Fylkesmannen i Telemark
Til Bamble kommune ved rådmannen
ENDELIG
TILSYNSRAPPORT
Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
Bamble kommune – Langesund ungdomsskole
16.mai 2017
1. Innledning ...5
2. Om tilsynet med Bamble kommune – Langesund ungdomsskole: ...5
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ...5
2.2 Tema for tilsynet ...5
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ...5
3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ...6
3.1 Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget ...6
3.2 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. ...7
3.3 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. ...8
3.4 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. ...9
3.5 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. ...10
3.6 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. ...12
4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...13
4.1 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. ...13
4.2 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. ...14
4.3 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. ...15
4.4 Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. ...17
4.5 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. ...18
4.6 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. ...20
5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...21
5.1 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. ...21
5.2 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. ...22
5.3 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. ...24
6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...25
6.1 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. ...25
6.2 Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. ...26
6.3 Fylkesmannens konklusjon: ...26
7. Frist for retting av brudd på regelverket ...27
8. Skoleeiers frist til å rette ...28
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...29
Sammendrag
Tema og formål
Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering.
Temaet for dette tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen.
Gjennomføring
Tilsyn med Bamble kommune ble åpnet gjennom brev 20.1.2017. Veiledning og formøte ble gjennomført 8.februar. Gjennomføringen av intervjuer ble avholdt 14.februar. Det ble avholdt sluttmøte 6.april. Frist for tilbakemelding etter
foreløpig rapport var 9.mai. Det kom ikke inn noen tilbakemeldinger på foreløpig rapport.
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, questback fra elevene og opplysninger fra intervju.
Frist for retting av brudd på regelverk
Fylkesmannen har i kapittel 4-5 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Bamble kommune en frist til å rette. Frist for retting er 1.oktober 2017.
Skoleeier må innen denne datoen sende inn en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet.
1. Innledning
Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler),
forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.
Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd.
Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.
I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 1. oktober. Dersom brudd på
regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Telemark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven
kapittel VI.
2. Om tilsynet med Bamble kommune – Langesund ungdomsskole:
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler
Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.
I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter som er brutt.
2.2 Tema for tilsynet
Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.
Hovedpunkter i tilsynet vil være:
Skolens arbeid med opplæringen i fag
Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte
Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning
1 https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/
Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet
Tilsyn med Bamble kommune ble åpnet gjennom brev av 20.januar 2017.
Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, questback fra elevene og opplysninger fra intervju.
3. Skolens arbeid med opplæringen i fag
3.1 Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget
Rettslige krav:
Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som
bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.
Undersøkelse:
Rektor og lærerne sier i egenvurderingsskjemaet og bekrefter i intervjuet at de sitter sammen i fagteam på tvers av teamene 8.-10. trinn og utarbeider lokale læreplaner. Lærerne fordeler kompetansemålene på trinnene. Rektor har lagt ut en mal for årsplan som de skal bruke og det gis en frist. Malen har kolonner for tid/periode, kompetansemål, tema, arbeidsmåter, vurderingsformer. Det settes av tid både ved oppstart av skoleåret og ved avslutning av skoleåret. Planene leveres til rektor for godkjenning. Dersom de ikke blir godkjent, får lærerne en tilbakemelding om det. Etter at de er klare, legges planene ut på Fronter og er tilgjengelige for elever og foreldre. Rektor sjekker at alle kompetansemålene er ivaretatt før hun muntlig godkjenner planene. Hun følger med på planene og målarkene underveis i året, og etterlyser målark for fag og tema der det mangler. Ved avslutning av skoleåret sjekker lærerne ut/guler ut hvilke kompetansemål som må videreføres og hva som er avsluttet.
Vurdering:
Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget slik at lærerne tilrettelegger og gjennomfører opplæringen etter LK06.
Opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene og er med å bidra til at de blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt.
Læreplanene forutsetter at skolen tilpasser kompetansemålene lokalt. Gjennom det lokale arbeidet med LK06 har skolen et handlingsrom for hva planen skal inneholde, og hvordan læringsarbeidet skal organiseres. De lokale målene skal
likevel bygge på de nasjonale, og være tydelige på hva eleven skal mestre ifølge kompetansemålene. Både avsatt tid til læreplanarbeid og mal for årsplan med rubrikk for kompetansemål, er en del av rektors system for å sikre at
opplæringens innhold knyttes til kompetansemålene i faget.
På Langesund ungdomsskole blir det lagt til rette for læreplanarbeid med avsatt tid til arbeidet og organisering på tvers av trinn. Rektor har lagt ut en mal for årsplaner som skal sikre at kompetansemålene blir ivaretatt. Denne malen blir brukt, men i litt ulike former. Hun kontrollerer og sikrer ved å gi lærerne en frist - at alle kompetansemålene er tatt med før planene blir godkjent. Lærerne evaluerer på slutten av skoleåret alle kompetansemålene. Slik sikres det at alle
målene videreføres eller avsluttes.
Konklusjon:
o Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget
3.2 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.
Rettslig krav:
Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.
Undersøkelse:
I lærernes instruks står det at kompetansemålene i fagene skal gjøres kjent for elevene. I innsendt dokumentasjon og i intervjuene forteller lærerne at de setter opp mål for timen/perioden på tavla eller skriver det på målarket. Lærerne sier at de også gjennomgår de med elevene. Rektor har bestemt at lærerne skal legge ut målarkene på Fronter etter at de er godkjent. Det lages målark i alle fag og rektor etterlyser målark fra fagseksjonene. Rektor gjennomfører «Pedagogical Learning Walks»- skolevandring, der hun spør elevene om hva de skal lære denne timen og hvorfor de skal lære det.
Vurdering:
På Langesund ungdomsskole har lærerne klare instrukser som forteller dem om plikten til å gjøre elevene kjent med kompetansemålene i fagene. Dette forteller lærerne at de gjør på ulike måter ut fra hva som skal jobbes med og ut fra fagets egenart. I tillegg til å legge planene ut på Fronter forteller lærerne det muntlig til elevene eller har det på tavla. Ved at det blir utarbeidet kjennetegn for ulik
måloppnåelse og kjennetegn for de ulike karakterene, blir elevene kjent med mål og kriterier.
Rektor etterspør målark og gjennomfører skolevandring - der hun spør elevene om hva de skal lære denne timen og hvorfor de skal lære det. For Fylkesmannen så kan det se ut som om skolevandringen er en del av rektors internkontroll for å sikre elevenes rettigheter i tillegg til planer og lærerinstruks.
Konklusjon:
o Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av
kompetanse
3.3 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.
Rettslig krav:
Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er
kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens
opplæring dekker de individuelle målene.
Undersøkelse:
I innsendt egenvurderingsskjema og i intervjuet forteller rektor og lærere at rektor setter lærerne i grupper på tvers av trinn fra 8.-10.trinn. Lærerne får tid i oppstart og på slutten av skoleåret til å fordele alle kompetansemålene i
fagseksjonsmøtene. De sjekker ut at de målene som ikke er nådd på et lavere trinn eller som ikke er tatt med blir tatt med videre. Noen av målene går over tre år, mens andre avsluttes tidligere. I rektors egenvurdering sier hun at noen fag avsluttes på 9.trinn (musikk og mat og helse) og noen har vektlegging på 8. og 10.trinn (kunst og håndverk).
Vurderinger:
På Langesund ungdomsskole ivaretar rektor plikten til å sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet i fagene, ved å sette lærerne i faggrupper på tvers av trinn fra 8.-10.trinn. Ved denne organiseringen sannsynliggjør vi også at fagets progresjon blir ivaretatt. Lærerne får tid i
oppstart og på slutten av skoleåret til å fordele alle kompetansemålene og sjekke ut hvilke som skal videreføres. Rektor sikrer planene ved å etterspørre lærerne eller trinnene dersom noe mangler.
Konklusjon:
o Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet i faget og at det er progresjon mellom de ulike trinnene
3.4 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.
Rettslig krav:
Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.
Undersøkelse:
I aktivitetskalender for skoleåret 2016/17 står det 4. august, uke 32, at det skal være «mappegjennomgang: hvem skal ha IOP? (frist 15. september)». I uke 35 står det frist 30. august for enkeltvedtak: spesialundervisning og språklig
minoriteter. Det er svart «Ja» på spørsmål om «Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning?» i egenvurderingsskjema fra lærere og ledelsen. Det blir opplyst i intervju fra lærerne at det er en frist ved starten av skoleåret for utarbeidelse av IOP for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. I de elevsakene som gjelder enkeltvedtak om
spesialundervisning som Langesund ungdomsskole har sendt til Fylkesmannen, er det dokumentert IOP. Fem av seks IOP ’er ikke datert.
Vurdering:
Vi har vurdert at skolen har frister i aktivitetsplan om IOP. Det blir opplyst av lærere om at det blir satt frist for utarbeidelse av IOP, og det er utarbeidet IOP for samtlige av elevsaker som er sendt Fylkesmannen. Samlet vurderer vi at det er sannsynlig at alle elever som har vedtak om spesialundervisning har IOP.
Fylkesmannen vil kommentere at det er en fordel om frister knyttet til utarbeidelse av IOP tydeliggjøres i skriftlige planer, f.eks. i skolens aktivitetskalender. I aktivitetsplanen er det satt frist 15. sept. for
mappegjennomgang og det er uklart om dette gjelder frist for utarbeidelse av IOP.
Fem av seks IOP ‘er er ikke datert. Det er viktig at IOP ‘er dateres slik at lærere og foresatte vet hvilken versjon en har og hvem som gjelder. I veilederen om spesialundervisning står det at «En endring i IOP skal følge
saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak og foreldrene/eleven vil ha klagerett».
Konklusjon:
o Alle elever som har vedtak om spesialundervisning har IOP.
3.5 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det
gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.
Rettslig krav:
IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.
Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.
Undersøkelse:
I en av de sakkyndige tilrådningene står det: «Eleven kan følge
opplæringsmålene slik de er skissert i Læreplan for Kunnskapsløftet LK06, i den grad det er mulig. Men planer for spesielt skriftlige fag vil nok måtte avvike fra den tilsvarende fagplanen i LK06».
I to av de andre enkeltsakene går det tydelig fram fra tilrådningen i sakkyndig vurdering at er avvik fra kompetansemål i LK06. Det er ikke tydelig i sakkyndig vurdering i hvilke fag og hvilke kompetansemål det tilrådes avvik fra LK06.
Eksempler på dette er: «Planer for enkeltfag avviker fra den tilsvarende
fagplanen i LK06. Noen av kompetansemålene kan være identiske med målene i planen. Mange av kompetansemålene kan trolig hentes fra lavere årstrinn enn det eleven går i, og dybden i kompetansemålene vil være tilpasset elevens funksjonsnivå. Noen kompetansemål utformes lokalt ved skolen.» og: «Eleven kan ikke følge opplæringsmålene slik de er skissert i Læreplan for
Kunnskapsløftet LK06. xxx (elevens navn) har behov for spesialundervisning,
med et særlig fokus på de tyngste teorifagene. Xxx har behov for tempo- og nivådifferensiering. I de øvrige fagene har han behov for god tilrettelegging.»
Følgende tekst står i fem av sju enkeltvedtak: «Skolen har lagt følgende til grunn for vedtaket:
- PP- tjenestens tilrådning - Opplæringsloven §5-1
- Prinsippet om tilpasset opplæring - Ressurssituasjonen ved skolen»
I de to andre enkeltvedtakene er punktet om «ressurssituasjonen ved skolen»
tatt ut, der står det i stedet «Evaluering av tilbudet på Havhesten» og
«Erfaringer fra skoleåret 2015-16».
Det er ikke synliggjort i enkeltvedtak eller IOP hvilke fag og hvilke mål i LK06 det er avvik fra.
Skolen har mal for IOP med eksempler på utfylling. Denne har felt for innfylling på «Hovedmål for opplæringen», kolonne for «Delmål» og
«Organisering/metode».
I egenvurderingsskjema skriver skolen at «avvikene fra kompetansemålene spesifiseres ikke alltid i IOP og ikke i vedtakene», videre skriver skolen «det er samsvar mellom enkeltvedtak og IOP-ene. Avvik fra LK06 presiseres ikke i noen av dokumentene».
I intervju med lærere blir det opplyst om at de noen ganger har behov for å teste elever og bli mer kjent med elevene før de lager mål for opplæringen i IOP.
Vurdering:
Det er Pedagogisk – Psykologisk tjeneste som er kommunens sakkyndige instans og som skal utrede elevens behov.
Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige tilrådningen og skal angi elevens opplæringstilbud klart og tydelig. Eventuelle avvik fra
tilrådningen må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilket innhold, omfang og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen.
Sakkyndig vurdering er, etter oppl. § 5-3 første setning, utgangspunktet for enkeltvedtaket. Vi ser av eksemplene nevnt under pkt. 3.5 at PP-tjenesten er vage i formuleringene når det gjelder avvik; det står ikke hvilke fag det er avvik i. Rektor har ut fra sakkyndig vurdering ikke tilstrekkelige opplysninger til å fatte et tydelig vedtak. Det kan ikke overlates til lærerne å definere avvik. Vi har hørt i intervju med lærere at skolen har en praksis der lærerne finner ut av
hvilke kompetansemål eleven skal ha eller ikke ha, og om eleven skal ha avvik.
Dette er det ikke anledning til å gjøre. Det er enkeltvedtaket som er det
gjeldende for innholdet i spesialundervisningen og det er PP-tjenesten som skal utrede og tilrå hvilke vansker og behov eleven har.
Konklusjon:
o Innholdet i IOP-en samsvarer ikke med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjør ikke eventuelle avvik fra LK06.
3.6 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.
Rettslig krav:
Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller.
Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.
Undersøkelse:
Det er to elevsaker fra skolen der elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. I disse elevsakene har IOP egne mål for opplæringen i alle fag.
Skolen skriver følgende i egenvurderingsskjemaet: «Elever med IOP jobber i det samme klasserommet som sin klasse. Dersom de tas ut er det kun for korte perioder av gangen, f.eks. 20 min. for å gjennomgå noe. Disse elevene jobber med den samme planen og temaene som klassen har, men da med mål fra IOP- en som er på deres nivå.»
I intervju blir det opplyst fra lærere og ledelse at elever med IOP følger klassens planer med enklere måloppnåelse. Det hender at elever blir tatt ut i kortere perioder av en time for å få spesialundervisning.
Vurdering:
Fylkesmannen ser av enkeltsakene at de elevene som har avvik fra ordinære læreplaner har egne mål for opplæringen.
Skolen benytter i stor grad inkluderende spesialundervisning i klassen. Elevene som har enkeltvedtak om spesialundervisning er sammen med klassen, men jobber mot enklere mål enn de andre elevene.
Fylkesmannen finner det sannsynlig ut fra de sakene vi har sett, at IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære
læreplaner. Vi vurderer også at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en blir samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.
Konklusjon:
o IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner.
o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer.
4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte
4.1 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.
Rettslige krav:
Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til
opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører
opplæringen og må kommunisere dette til elevene.
Undersøkelse:
I de fagene som Fylkesmannen har undersøkt blir kompetansemålene skrevet på tavla, på målark, på Fronter og muntlig ellers i timene. Elevene blir presentert for målene og forklart hva som kjennetegner kompetansen i idretten, sjangeren eller oppgaven.
Elevene sier i questbacken og samtalen at de vet hva de skal gjøre i det enkelte fag. Elevene sier også at læreren forteller hva som timen skal handle om.
Skolen bruker et digitalt verktøy med skrift eller tale-meldinger som kalles
«Showbie» i norskfaget.
Vurdering:
På Langesund ungdomsskole brukes målark for de ulike temaene i flere fag.
Elevene sier i samtalen at det bidrar til at de vet hva de skal gjøre.
Lærerne forteller elevene i oppstarten av et tema eller en time hva som er målet.
Da sikrer lærerne at elevene vet hva de skal jobbe med, eller hvilket mål det skal arbeides med.
Den direkte gjennomgangen eller kommunikasjonen på «Showbie» sikrer
kjennskapen til mål for oppgaven bedre enn om elevene på egenhånd skal hente de fra Fronter.
Konklusjon:
o Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til
4.2 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.
Rettslige krav:
Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for
vurderingen til elevene.
Undersøkelse:
I de fagene som Fylkesmannen har undersøkt har vi sett ulike målark i
norskfaget, engelskfaget og kroppsøvingsfaget, og arbeidsplaner som omhandler mange fag. Det er også sendt inn vurderingskriterier i for eksempel norsk
muntlig og skriftlig, samfunnsfag og fremmedspråk. Det er sendt inn skjema for måloppnåelse i engelsk skriftlig og kjennetegn for måloppnåelse i hvordan en blant annet skriver novelle. Lærerne skriver i egenvurderingsskjemaet at «I norsk har vi målark for de ulike sjangertypene, slik at elevene vet hvordan de klarer denne sjangeren». Lærerne i norsk bruker et verktøy som kalles
«Showbie» der det legges vekt på en dialog med eleven om hvordan de skal løse oppgavene best mulig.
Det er laget skjema for kjennetegn for de ulike karakterene i flere fag. I kroppsøvingsfaget har vi fått tilsendt kjennetegn for måloppnåelse, og i intervjuet sier læreren at det legges ut målark på Fronter.
Elevene sier i intervjuet at læreren forteller dem muntlig at de skal være aktive, og at det legges vekt på innsats og deltakelse. Som hjelp til å vite
kjennetegnene, nevner elevene målark som de jobber med og vurderingsskjema som legges ut på Fronter.
Vurdering:
Målarkene, vurderingskriteriene og bruk av «Showbie» opplever elevene som bra for å forstå hva det legges vekt på når de blir vurdert.
I engelskfaget sier elevene at læreren gjennomgår målarkene og forklarer utdypende hva det legges vekt på. I norskfaget forklarer elevene at de får ark med mål på den ene siden og hva som skal til for å få gode karakterer på den andre siden.
Elevene sier at lærerne forteller dem hva det legges vekt på gjennom blant annet målark og samtaler. I kroppsøving kunne elevene ønsket at det hadde blitt mer tydelig om hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene.
Konklusjon:
o Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget
4.3 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.
Rettslige krav:
Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.
Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf.
forskriften § 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.
Undersøkelse:
Skolen har sendt inn ulik dokumentasjon for arbeid med mål og kriterier i flere fag. Lærerne sier under intervjuet at de gir tilbakemeldinger i timen, etter
presentasjoner, innleveringer og prøver. Rektor sier i egenvurderingsskjemaet at de ofte tar det opp: «Dette er et stadig tilbakevennende tema på
personalmøtene våre som omhandler pedagogisk utvikling», og viser til elevsamtalen, utviklingssamtalen og respektprogrammet.
I norsk bruker lærerne «Showbie» der elevene får tilbakemeldinger på hva de mestrer og veiledning i veien videre.
Elevene får ulike former for tilbakemeldinger avhengig av fagene. I noen av fagene får elevene vite hva som gjelder for alle elever – i fagets kjennetegn for
måloppnåelse. De kjennetegnene ligger i Fronter, og elevene har av noen lærere blitt oppfordret til å gå inn der for å kommentere eget arbeid. I samtalen med elevene kommer det frem at ikke alle elevene er klar over dette. I andre fag får elevene en melding om hva de konkret må gjøre for å øke kompetansen. I samtale med elevene var de i noen fag usikre på hva hver enkelt må gjøre for bli bedre.
En av lærerne sa under intervjuet at han syns det var krevende å gi en tilbakemelding til hver enkelt elev på grunn av store klasser, og at elevene kunne etterspørre dersom de ønsket en individuell tilbakemelding.
Vurdering:
I de fagene Fylkesmannen har undersøkt på Langesund ungdomsskole får elevene litt ulik tilbakemelding på hva de mestrer og hva de må gjøre for å øke kompetansen. Elevene sier under intervjuet at dette er ulikt fra fag til fag. I noen av fagene får elevene tydelige tilbakemeldinger, mens andre ganger får de ingen «hint».
På «Showbie» skriver norsklæreren tilbakemeldinger til elevene underveis i prosessen slik at elevene får være tett på eget læringsløp. I engelskfaget sier elevene at de får klare tilbakemeldinger på hva de gjør bra og hva de kan gjøre bedre. Læreren kan gi en tilbakemelding på uttale, hastighet eller andre konkrete beskrivelser. Dette er tilbakemeldinger som bidrar til å øke egen kompetanse i faget.
I kroppsøvingsfaget er elevene mer usikre på om det gis tilbakemeldinger som sier noe om hva de mestrer eller hvordan de skal øke kompetansen. Elevene får høre at de må være aktive og prøve, og de må vise god innsats.
Underveisvurderingen skjer mest i full klasse. Denne situasjonen er det noe lærer bekrefter i intervjuet, og forklarer det blant annet med at det er så store klasser.
Det gis tilbakemeldinger i de fagene vi har undersøkt, men det er ulik praksis om den tilbakemedlingen er så klar at elevene vet hva de skal gjøre for å øke
kompetansen sin. Det er også en praksis i noen fag der elevene får ansvar for å innhente opplysninger om egen kompetanse, og har et valg på om de vil
kommentere det i Fronter.
Vi ser mye god praksis på tilbakemeldinger, men ser at det er noen hindringer som gjør at elevene ikke får tilstrekkelig veiledning til hva som skal til for å øke kompetansen i faget.
Konklusjon:
o Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene
o Lærerne veileder ikke elevene i tilstrekkelig grad i alle fag om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse
4.4 Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.
Rettslige krav:
Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av
underveisvurderingen.
Undersøkelse:
I den innsendte dokumentasjonen er det ulike planer og målark som lærerne i fagseksjonene har laget. Lærerne forteller om ulike måter som de samtaler med elevene på, blant annet «Showbie» i norskfaget. I blant annet norskfaget og engelskfaget beskriver lærerne at de har en prosess der elevene får tilbake utkast for å skrive videre på oppgaven. I samtale med lærerne og elevene forteller de at det av og til blir brukt kameratvurdering. I kroppsøvingsfaget får elevene i oppgave å legge opp en time der de andre elevene i etterkant skal vurdere den.
Elevene sier i samtalen at de syns at de er blitt mer involvert i eget
læringsarbeid etter jul, og at det er ganske lik praksis på skolens lærere. De forteller at de enkelte ganger får bestemme vurderingskriterier. Lærerne forteller at de i noen fag lar elevene vurdere seg selv etter gitte kriterier, og at både lærer og elev fyller ut det samme vurderingsskjemaet. Lærerne forteller under intervjuet at de ber elevene si ifra dersom de ønsker å delta i vurderingsarbeidet, men at det er få elever som gjør det.
Vurdering:
Å involvere elever og lærlinger er et gjennomgående prinsipp i all
underveisvurdering. I arbeidet med læreplanen, mål, kjennetegn og kriterier, bør de involveres slik at de får en forståelse for hvor de skal og hva som forventes av dem. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling.
Å vurdere egen kompetanse handler om at elevene skal vite hva de får til i faget sett opp mot kompetansemålene i læreplanene – ikke opp mot
arbeidsmål/ferdighetsmål.
Lærerne må sørge for at elevene får en mulighet for det i ulike vurderingssituasjoner. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.
Elevene sier i samtalen at de kunne ønsket å være mer involvert, og vært med på å vurdere hverandre. I engelskfaget bekrefter elever og lærere under intervjuet at elevene ikke utarbeider kriterier. Elevene får vurdere hverandre muntlig noen ganger etter oppsatte kriterier. Det kan se ut som det ikke er noen innarbeidet praksis på skolen med bruk av hverandrevurdering eller å delta i å lage vurderingskriterier, som en del av underveisvurderingen.
I flere av fagene sier lærerne at det legges opp til elevmedvirkning. Lærerne legger for eksempel kriterier ut på Fronter, men sier at det ikke er så mange elever som går inn der. Eller at elevene blir bedt om å si ifra dersom de ønsker å delta i vurderingsarbeidet.
På Langesund ungdomsskole kan ikke Fylkesmannen se at det legges nok til rette for at elevene får være med i vurderingen av eget arbeid og
læringsprosess. Det er læreren sitt ansvar for å lage situasjoner der elevene får medvirkning og involvering i løpet av læringsprosessen.
Det kan se ut som om deler av praksis er rettet mot elevens eget initiativ eller å vurdere et ferdig produkt. Da vil ikke dette være med å fremme elevens faglige utvikling, men mer konstatere en gitt karakter eller faglig ferdighet.
Vi har også forstått at antall elever i klassen setter en begrensning på elevinvolveringen i blant annet kroppsøvingsfaget.
Elevene sier blant annet at de kan merke en økning i involvering, og den trenden håper vi fortsetter.
Konklusjon:
o Lærerne sørger ikke i tilstrekkelig grad å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid i hele læringsløpet
4.5 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.
Rettslige krav:
Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.
Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt
krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.
Undersøkelse:
Langesund ungdomsskole har en skriftlig halvårsvurdering i de fleste fagene, og legger den i tilknytning til skole-hjem-samtale. Skolen har brukt ulike maler. Den halvårsvurderingen som blir gitt uten karakter gis hvert halvår. Halvårsvurdering uten karakter gis i oktober/mars og med karakter i januar/juni.
I egenvurderingsskjemaet skriver skoleledelsen at «Det er kontaktlæreres ansvar å få en uttalelse skrevet inn i skjemaet fra alle faglærerne til elevene».
Vurdering:
Halvårsvurdering skal gis hvert halvår gjennom hele grunnopplæringen. På trinn med karakter, skal halvårsvurderingen gjennomføres midt i opplæringsperioden på hvert trinn, og ved slutten av opplæringsåret for fag som ikke blir avsluttet.
Fag som ikke blir avsluttet, er fag der opplæringen strekker seg over flere år før det blir satt standpunktkarakter.
Halvårsvurdering med karakter kan gis litt etter at halvårsvurderingen uten karakter er gjennomført, men ikke senere enn at det er direkte samsvar mellom vurderingen med og uten karakter. En halvårsvurdering skal angi hvilken
kompetanse man kan forvente på ulike tidspunkt i opplæringen.
Langesund ungdomsskole har valgt en skriftlig mal for halvårsvurdering uten karakter. De har også bestemt at halvårsvurderingen er knyttet til skole-hjem- samtalen som gjennomføres to ganger i året. Det er vanligvis helt i tråd med lovkravet, men halvårsvurderingen ved Langesund ungdomsskole med og uten karakter ses ikke i sammenheng. Avstanden mellom når vurderingen uten karakter og med karakter - har ikke samsvar etter intensjonen.
Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal gjennomføres av alle lærerne ved skolen. Fylkesmannen kan ikke se at alle fag (samfunnsfag, fremmedspråk og kroppsøving) er vurdert i det innsendte eksemplet for
halvårsvurdering uten karakter.
Langesund ungdomsskole bruker en skriftlig mal for halvårsvurdering uten
karakter, men det er ikke alle fag som blir fylt ut. Dette ansvaret har rektor, selv om hun har sagt at kontaktlærer skal sørge for at faglærerne gjør det.
Halvårsvurderingen skal gi informasjon om kompetanse i faget og en veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin fremover. Halvårsvurderingen skal ha et innhold som virker motiverende for eleven. Dette er vanskelig å se ut fra den som er sendt inn.
Innholdet i den innsendte halvårsvurderingen sier ikke noe om hva de mestrer eller hva det er forventet at de skal mestre om et halvt år. Det er ikke en god
nok vurdering av om eleven er på rett vei og om det er noe som må justeres – veien videre, som er et lovkrav i halvårsvurderingen.
Fylkesmannen vurderer derfor at kravet til halvårsvurdering ikke er oppfylt.
Konklusjon:
o Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse i alle fag og gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Avstanden mellom når vurderingen uten karakter og med karakter gis har ikke samsvar etter intensjonen.
4.6 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at
årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.
Rettslige krav:
For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf.
opplæringsloven § 5-5.
Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.
Undersøkelse:
Skolen har sendt seks elevsaker med enkeltvedtak om spesialundervisning. For tre av disse ligger det ved en pedagogisk rapport fra skolen. Pedagogisk rapport er et vedlegg til søknad om inntak etter fortrinn eller etter individuell behandling.
De pedagogiske rapportene er datert 14.02.17.
Tre elevsaker er dokumentert med årsrapport – spesialundervisning; to av disse har dato 10.05.16 og inneholder vurdering i faget matematikk. Den siste har dato 25.05.16 og inneholder vurdering i fagene matematikk og norsk.
Aktivitetskalenderen inneholder ingen frist for årsrapporten. Lærere opplyser i intervju at rektor gir frist for årsrapport i personalmøte.
I egenvurderingsskjema svarer ledelsen «Årsrapporten er formulert slik at denne vurderinga kommer fram. IOP -er og årsrapporter journalføres og sendes til meg for gjennomsyn med frist på aktivitetskalenderen.»
Vurdering:
I den årlige rapporten skal skolen gi en oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven med bakgrunn i målene i IOP.
Denne årsrapporten kommer i tillegg til halvårsvurderingene som alle elever har krav på, også elever med spesialundervisning.
Fylkesmannen sin vurdering er at pedagogiske rapporter skrevet i februar ikke ivaretar elevens rett til årsrapport for hele skoleåret. Rapportene inneholder ikke oversikt over den opplæringen eleven har fått i fag og vurdering av utviklingen til elevene med bakgrunn av målene som er satt opp i IOP.
Krav til årsrapport er at den skal inneholde oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven med bakgrunn i målene i IOP.
To årsrapporter er skrevet med vurdering i ett fag; matematikk og en årsrapport har vurdering i to fag; matematikk og norsk. I IOP ‘ene til disse elevene står det også mål i andre fag som ikke er vurdert i årsrapporten.
Fylkesmannen kan ikke se frist for årsrapport i aktivitetsplanen. Lærere sier at rektor setter frist for utarbeidelse av årsplan, men det ble ikke sagt når denne fristen er.
En samlet vurdering fra Fylkesmannen er at skolen ikke har innarbeidet
fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.
Konklusjon:
o Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten
inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP.
5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning
5.1 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Rettslige krav:
Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til
opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Undersøkelse:
Skolen skriver i egenvurderingsskjema at de har kartleggingsprøver, norsk leseprøve i 8. «Carlsten», matematikk-kartlegging med den forrige nasjonale prøven for 8, kapittelprøver, fastlagte heldagsprøver og nasjonale prøver. Det står videre at det er tema på de ukentlige teammøtene om eleven har
tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Referater sendes ledelsen. Det opplyses av ledelsen at bruk av målark og vurderingskriterier i fagene sikrer også dette.
Skolen har plan for nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Om
gjennomføring henviser planen til informasjon på Utdanningsdirektoratet sine sider. Her står det at gjennomføringsuker for nasjonale prøver er i september for engelsk på 8. trinn, lesing og regning på 8.og 9.trinn. I skolens
aktivitetskalender er nasjonale prøver satt opp.
I agenda for teammøtene på trinn står det punkt om «IOP-er må følges og elever som trenger mye tilpasning får egen plan» og et eget punkt om «nye elevsaker en trenger å drøfte».
I «instruks for lærere ved Langesund ungdomsskole» står det at læreren plikter å melde fra til teamleder dersom en elev ikke har utbytte av undervisninga. Det står videre at teamleder tar dette til kompetanseteamet.
I intervju med lærere har vi fått høre at de karlegginger og prøvene skolen har, er innarbeidet hos lærere og at lærere følger opp med elevsamtaler ved behov.
Vurdering:
I underveisvurderingen skal læreren vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen gjennom hele opplæringen, på alle årstrinn.
Fylkesmannen vurderer at skolen har en rekke prøver og kartlegginger for å vurdere om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen og at disse er innarbeidet på skolen. Vi finner det sannsynlig at skolen har en har en
innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Konklusjon:
Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
5.2 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at
arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Basert på
vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.
Rettslige krav:
Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere
og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf.
opplæringsloven § 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og
innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.
Undersøkelse:
I agenda for teammøtene står det punkt om elevsaker en trenger å drøfte.
Skolen har sosial læreplan. Der står det at kompetanseteamet består av rektor, sosiallærer, miljøarbeider, helsesøster og teamlederne. Teamet behandler saker som omhandler den enkelte elev og skolemiljøet. Alle kan melde saker som angår skolemiljøet og enkeltelever til kompetanseteamet.
I virksomhetsplan for skolen står det under kolonnen «måling» flere prøver;
nasjonale prøver, prøver, prøver i 8. og 9.
I intervjuene ble beskrevet hva som ble gjort for elever som ikke får
tilfredsstillende utbygge av opplæringen. Lærere informerte at de prøver ut tilpasset opplæring i klasserommet, gjerne med enklere oppgaver. De har også samtaler med elever for å tilpasse opplæringen Hvis ikke dette gir eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen melder lærer saken til
kompetanseteamet.
I «instruks for lærere ved Langesund ungdomsskole» står det at «læreren skal undervise og planlegge sin undervisning etter opplæringslovas intensjoner og etter Kunnskapsløftets kompetansemål for fagene. Det er særlig viktig å være oppmerksom på bestemmelsene i Opplæringslova § 5 om elevenes rett til tilpassa opplæring». Det står videre at læreren plikter å melde fra til teamleder dersom en elev ikke har utbytte av undervisninga. Det står videre at teamleder tar dette til kompetanseteamet.
Lærere informerer i egenvurderingsskjema at de har tilpasset opplæring i fagene.
Når vi spør om eksempler på tiltak i intervju opplyses det om at dette gjerne er enklere og færre oppgaver til elevene. Lærerne er opptatt av å snakke med elevene om dette.
I tilmeldingsskjema til Pedagogisk Psykologisk tjeneste står det plass til å fylle ut
«Tiltak som er prøvd ut- tidsperiode og omfang» og «evaluering av tiltak».
Vurdering:
Det er et krav at skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter,
vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og
innarbeidet. Faglig sterke elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer, har ikke
rett til å få spesialundervisning. Deres behov skal ivaretas gjennom tilpasset opplæring.
Skolen har etter det Fylkesmannen kan se, ingen felles retningslinjer som systematisk ivaretar vurderingen av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø for den enkelte elev som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
I PP-tjenestens tilmeldingsskjema er disse elementene heller ikke nevnt.
Punktet om «Tiltak som er prøvd ut- tidsperiode og omfang» er med i skjemaet, men er ikke tilrettelagt for redegjørelse av vurdering og utprøving av de nevnte systemiske punktene som kontrollspørsmålet viser til.
I de tilfeller skolen mistenker at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, plikter skolen å vurdere om den kan gjøre noen endringer eller sette inn tiltak innenfor den ordinære opplæringen. Skolen plikter å sørge for at tiltakene blir satt i verk snarest.
Fylkesmannen ser at skolen setter inn tiltak innenfor den ordinære opplæringen.
Det nevnes i intervju noen eksempler på dette. Fremgangsmåten virker kjent gjennom plikter for lærer i lærerinstruksen og i skjema for tilmelding til PPT.
En samlet vurdering sannsynliggjør at skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
I «instruks for lærere ved Langesund ungdomsskole» står det står det «Det er særlig viktig å være oppmerksom på bestemmelsene i Opplæringslova § 5 om elevenes rett til tilpassa opplæring». Fylkesmannen ønsker å presisere at opplæringslovens kapittel 5 handler om spesialundervisning. Det er
opplæringslova § 1-3 som setter rammene for tilpassa opplæring hos den enkelte elev og tidlig innsats. Bestemmelsen har til hensikt å omfatte alle elever,
uavhengig av faglig nivå, inkludert elever med stort læringspotensial.
Konklusjon:
Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at
arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
5.3 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.
Rettslige krav:
I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at
behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning.
Undersøkelse:
Skolen har kompetanseteam der alle kan melde saker om enkeltelever. Lærere uttaler i intervju at «alle vet at det er kompetanseteamet det skal meldes til der det må vurderes om eleven har behov for spesialundervisning». Her er rektor med. Skolen har tilmeldingsskjema til pedagogisk-psykologisk tjeneste.
Vurdering:
Det systematiske arbeidet i kompetanseteamet bidrar til å sikre vurderingen av om elevene har behov for spesialundervisning. Ut fra det vi har sett er dette en godt innarbeidet på skolen. Rektor deltar i dette teamet og vet om behov for spesialundervisning.
Fylkesmannen vurderer ut fra dette at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikrer at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.
Konklusjon:
Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.
6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring
6.1 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Rettslige krav:
Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette.
6.2 Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.
Rettslige krav:
Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om
eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.
Undersøkelse og vurdering:
Bamble kommune har skriftlige rutiner for hvordan skolen skal ta imot
minoritetsspråklige elever. Når det kommer flerspråklige elever til kommunen tas det kontakt med innføringstjenesten. Det settes opp en velkomstsamtale der eleven og foresatte får informasjon om tilbudet i kommunen, samt at eleven kartlegges. Det er innføringstjenesten sammen med nærskolen som skal innkalle til dette møtet. Der kartlegges elevenes nåværende ferdigheter i både skriftlig og muntlig norsk. I tillegg skaffer kommunen seg informasjon om tidligere
skolegang, uformell kompetanse som eleven kan ha tilegnet seg utenfor skolen og arbeidsvaner og studieteknikk. Det er sendt med skjema som heter
«Førstegangskartlegging ved ankomst» som viser denne fremgangsmåten.
Kommunen har en innføringsavdeling for nyankomne minoritetsspråklige grunnskoleelever, som heter Paletten. Det er også rutiner for hvordan skolene skal jobbe der elevene ikke ønsker å gå på det særskilte innføringstilbudet. I den skriftlige rutinen som kommunen har laget, fremgår det at også tospråklig
fagopplæring og morsmålsundervisning skal vurderes. Det kommer frem av
vedtakene om særskilt språkopplæring at dette blir vurdert og gitt.
Rektor opplyser at elevene ferdigheter i norsk kartlegges årlig i Vokal.
6.3 Fylkesmannens konklusjon:
Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. Skolen har også innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Elever med vedtak om særskilt språkopplæring får kartlagt sine
norskferdigheter underveis i opplæringen.
7. Frist for retting av brudd på regelverket
Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Bamble kommune frist til å rette brudd på regelverket, jf.
kommuneloven § 60 d.
Frist for retting er 1.oktober. Skoleeier må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet.
Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.
Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:
1. Bamble kommune må sørge for at arbeidet med enkeltvedtak og individuelle opplæringsplaner ved Langesund ungdomsskole er i samsvar med
opplæringsloven §§ 5-1, 5-3 og 5-5. Det betyr at skolen må se til at:
a. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06
3. Bamble kommune må sørge for at de individuelle underveisvurderingen ved Langesund ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-11, 3-12, 3-13 Bamble kommune må sørge for at Langesund ungdomsskole har et system som sikrer og kontrollerer at:
b. lærerne sørger for at elevene under opplæringsprosessen får
tilbakemeldinger både på både hva de mestrer i fagene og hva de kan gjøre for å øke sin kompetanse, gjennom bruk av blant annet jevnlige underveisvurderinger muntlig eller skriftlig
c. lærerne legger til rette for og sørger for at elevene medvirker i
vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling d. skolen gjennomfører halvårsvurdering i alle fag både med og uten
karakter til tider som er i tråd med lovverket
e. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.
4. Bamble kommune må sørge for at arbeidet med å sikre at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven
§§ 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven § 3-11. Det betyr at skolen må se til at:
a. skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø
8. Skoleeiers frist til å rette:
Som nevnt i kapittelet ovenfor er skoleeier gitt frist for å rette bruddene på regelverket som er konstatert i denne rapporten.
Det er mulig å ta kontakt med leder av tilsynet ved spørsmål om rettingen og fristen som er satt.
Frist for tilbakemelding er 1.oktober 2017.
Skoleeier har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.
Skien, 16.mai 2017
Berit Aarnes Helga Lilleland Liv Tone Gundersen
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Innsendte planer fra skolen
Innsendte egenvurderingsskjema i RefLex Questback av elevene i 8. 9. og 10.trinn
Det ble avholdt intervjuer med:
Ledergruppe: rektor og undervisningsinspektører Lærere på 8. og 9.trinn
Elever fra elevrådet
