ENDELIG TILSYNSRAPPORT

(1)

1

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

ENDELIG

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Å snes kommune – Å snes ungdomsskole

Arkivkode: 2016/2016

Tidsrom: juni 2016 – desember 2016

Fylkesmannens tilsynsgruppe: Tor Reinemo, tilsynsleder Unni Dagfinrud, revisor Gjertrud Aas Moen, revisor

Kontaktpersoner: Lena M. Henriksen, spesialkonsulent oppvekst Tom Remi Eriksmoen, virksomhetsleder Åsnes ungdomsskole

(2)

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 6

2. Om tilsynet med Åsnes kommune – Åsnes ungdomsskole ... 6

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 6

2.2 Tema for tilsynet... 6

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 7

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 7

3.1 Rettslige krav ... 7

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 9

3.3 Fylkesmannens vurderinger ...11

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...13

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...14

4.1 Rettslige krav ...14

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...15

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...22

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...27

7. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd ...29

7.1 Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system ...29

8. Frist for retting av brudd på regelverket ...29

9. Skoleeiers frist til å rette ...31

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...32

(3)

3

Sammendrag

Tema og formål

Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

o skolens arbeid med opplæringen i fag

o underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

o underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning o vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

o får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

o får tilbakemeldinger og blir involvert i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

o får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

o blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan føre til at elevene ike får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

Gjennomføring

14.04.16: varsel om tilsyn med Åsnes kommune, med krav om innsendelse av foreløpig dokumentasjon

29.04.16: frist for innsendelse av foreløpig redegjørelse fra skolene 10.05.16. formøte med skoleeier og enhetsledere

13.06.16: varsel om tilsyn med Flisa skole, Jara skole og Åsnes ungdomsskole 01.10.16: frist for innsending av egenvurderingsskjema og dokumentasjon 03.11.15: åpningsmøte og intervju med skoleeier, skoleledelse og lærere ved

Åsnes ungdomsskole 09.12.16: foreløpig rapport

19.12.16: sluttmøte på Åsnes ungdomsskole 19.12.16: tilbakemelding på foreløpig rapport 17.01.17: endelig rapport

15.08.17: frist for retting av regelverksbrudd som er avdekket under tilsynet

Avdekkede brudd på regelverket

Fylkesmannen har konstatert 3 brudd på regelverket knyttet til følgende tre områder:

 Skolens arbeid med opplæring i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

(4)

4 Skolens arbeid med opplæring i fag

1. Åsnes kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Åsnes ungdomsskole oppfyller kravene til opplæringsloven § 2-3 jf. forskrift til

opplæringsloven §§ 1-1, 3-1 og 3-2. Åsnes kommune må se til at:

a. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til - hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse

b. Rektor ved Åsnes ungdomsskole sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget

Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

2. Åsnes kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Åsnes ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5 og forskrift til opplæringsloven §§ 3-1, 3-2, 3- 11, 3-12 og 3-13. Åsnes kommune må se til at:

a. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget.

b. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

c. Elevene fra og med 8. trinn får halvårsvurdering uten karakter - midt i opplæringsperioden i alle fag

- på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet

d. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen

- gir informasjon om elevens kompetanse i fagene

- gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

3. Åsnes kommune må sørge for at Åsnes ungdomsskole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf.

opplæringsloven § 2-8. Åsnes kommune må se til at:

a. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring.

Status på rapporten og veien videre

Fylkesmannen har i kapitlene 3, 4 og 6 konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten blir Åsnes kommune gitt frist til å rette regelverksbrudd, jf. kommuneloven § 60 d.

(5)

5

Frist for retting er 15.08.17. Åsnes kommune må innen denne datoen sende

Fylkesmannen en erklæring om at forholdet er rettet og komme med en redegjørelse for hvordan regelverksbruddene er rettet.

Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

(6)

6

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 13.06.16 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Åsnes kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Åsnes ungdomsskole.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 15.08.17. Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i

kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

2. Om tilsynet med Åsnes kommune – Åsnes ungdomsskole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

1 http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/

(7)

7

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Åsnes ungdomsskole.

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Åsnes kommune ble åpnet gjennom brev av 14.04.16. Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren

vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at

undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

(8)

8

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven § 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller.

Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

(9)

9 3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Åsnes ungdomsskole innførte skoleåret 2015/2016 ny mal for lokale læreplaner, som på skolen har betegnelsen fagplaner. I følge skolens rutiner skal denne malen benyttes i alle fag. Fylkesmannen har mottatt de etterspurte fagplanene, og de er bygd opp etter et fast system som gir informasjon om kompetansemål, læringsmål, innhold, prosess og vurderingsformer for en gitt læringsperiode. Malene er lagt ut på skolens

administrasjonssystem Fronter.

Skolen reviderer, eventuelt utarbeider, fagplanene årlig med frist 15.09. Skolens system tilsier at 1. kolonne skal inneholde kompetansemål hentet direkte fra LK06, og at denne kolonnen ikke skal endres når man reviderer planene bortsett fra eventuelle sentrale endringer i forhold til LK06.

Tilsendte fagplaner viser at dette systemet i hovedsak er fulgt opp, men vi har også mottatt eksempler på fagplaner hvor det kan være noe vanskeligere å se og dermed sikre at alle kompetansemålene i faget er dekket. Tilsynet har mottatt gjennomgående fagplan i engelsk for 8. – 10. trinn, og disse planene viser noe ulikt system. Fagplanen for 8. trinn viser til kompetansemål for alle de fire hovedområdene, mens fagplanen for 9. trinn kun viser til hovedområdet Kultur, samfunn og litteratur. Fagplanen for 10. trinn viser til hovedområdene Muntlig kommunikasjon og Kultur, samfunn og litteratur.

Vi har også mottatt fagplan i matematikk for 8. trinn og norsk for 9. trinn. Her finner en at det i kolonnen for kompetansemål også kan være oppført læringsmål.

Seksjonsleder for faget har i oppgave å gjennomgå og kvalitetssikre fagplanene for 8. – 10. trinn. Intervju bekrefter at dette er et kjent system. Intervju viser også til at rutinebeskrivelsen gjennomgås årlig på planleggingsdagene.

De kommunale retningslinjene beskriver rutiner hvis elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. Her står det presisert at IOP må angi mål, innhold, arbeidsmåter, vurderingsformer og organisering. Tilsendt IOP viser at enkeltvedtaket blir fulgt opp når det gjelder tildelte ressurser og mål for opplæringen. I tillegg blir avvik fra ordinær læreplan konkretisert.

Med utgangspunkt i fagplanene blir det utarbeidet læringsplaner/arbeidsplaner i hvert enkelt fag. I skolens virksomhetsplan står det at skolen skal ha en felles standard for elevenes læringsplan i alle fag med fokus på konkrete mål brutt ned fra LK06.

Læringsplanene skal hente sitt grunnlag i fagplanene, hvor nettopp kompetansemålene skal være sikret.

Tilsendt dokumentasjon viser at læringsplaner og arbeidsplaner kan ha noe ulik utforming, men felles for begge maler er at de gir opplysninger om læringsmål, oppgaver/tema, vurderingsformer og frister. Læringsmålene er hentet fra kompetansemålene og læringsmålene i fagplanene.

(10)

10

I tillegg til læringsmålene på læringsplanene/arbeidsplanene skal faglærer kommunisere mål for en arbeidsøkt skriftlig eller muntlig overfor elevene ved oppstart av arbeidsøkten.

Dette står i skolens handlingsplan, og skolens ledelse har hatt klargjøring av mål overfor elevene som tema for skolevandring og i oppfølgende medarbeidersamtale.

Egenvurderings-skjemaene viser at elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen er et innarbeidet system i kollegiet, og gjennom intervju og samtaler er arbeidsformene for å klargjøre målene blitt beskrevet.

Felles nasjonalt tilsyn skal også etterse om rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Skolens virksomhetsplan viser at vurderingskriterier og felles plattform for hvordan man kan gi konkrete tilbakemeldinger og råd for forbedringer til elevene står som konkrete mål for skoleåret 2016/2017. Åsnes ungdomsskole arbeider også med dette temaet som del av satsingen Vurdering for læring og gjennom samarbeidet med Høgskolen i

Lillehammer (MOOC).

Læringsplanene ved Åsnes ungdomsskole har en kolonne om vurdering. Tilsendte eksempler på læringsplaner viser at denne ikke alltid er utfylt. På de planene hvor kolonnen er utfylt, viser eksemplene at informasjonen elevene får om vurdering, mer viser formen for vurdering (muntlig framlegg, skriftlig prøve, hjemmeoppgaver, aktivitet i timene) enn en gjennomgang av kompetansemål og læringsmål og kriterier for

måloppnåelse på disse.

Egenvurderinger og intervju viser at vurderingskriterier blir delt ut ved skoleårets

oppstart i enkeltfag, og vurderingskriterier blir ofte utdelt ved forberedelse til prøver eller tester, altså mer mot slutten av et gitt tema.

Vi ser også at enkeltlærere arbeider med å synliggjøre hva det legges vekt på i vurderingen ved oppstart av og underveis i et undervisningsopplegg. Imidlertid

kommer det fram gjennom egenvurderinger og intervju/samtale at dette arbeidet ikke er satt i system, og at kommunikasjon om vurdering som grunnlag for hva det legges vekt på, så langt er fag- og læreravhengig.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Åsnes ungdomsskole følger Rutinebeskrivelse spesialundervisning for Åsnes kommune.

Denne gir retningslinjer for saksbehandlingen som omhandler spesialundervisning:

Bekymring hos lærer eller foresatt starter prosess med kartlegging ut over de generelle kartleggingsrutinene. Kontaktlærer utarbeider pedagogisk rapport, som går via rektor til PPT. Det er innhentet samtykke fra foresatte.

PPT gjennomfører ytterligere undersøkelser og utarbeider sakkyndig vurdering. Rektor og spesialpedagogisk koordinator fatter vedtak med grunnlag i sakkyndig vurdering. IOP blir utarbeidet hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Det er

(11)

11

kontaktlærer i samarbeid med faglærer som utarbeider IOP med utgangspunkt i enkeltvedtak og sakkyndig vurdering. IOP blir godkjent av foresatte, og den skal oversendes rektor, som skal kontrollere og signere IOP sammen med faglærer, kontaktlærer og foresatte. Årsrapport blir utarbeidet årlig, og det er kontaktlærer og faglærer/spesialpedagog som utarbeider denne.

Det er rektor som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning, og han godkjenner også IOP. I tillegg utfører spesialpedagogisk koordinator de samme oppgavene som en kvalitetskontroll. Hun er også en samtale- og drøftingspartner for rektor når det gjelder spesialundervisning.

Egenvurderingsskjema og intervju viser at de kommunale retningslinjene for

spesialundervisning er kjent blant personalet, og den samme dokumentasjonen bekrefter at rutinene blir fulgt ved spesialpedagogiske vedtak.

De kommunale retningslinjene beskriver rutiner hvis elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. Her står det presisert at IOP må angi mål, innhold, arbeidsmåter, vurderingsformer og organisering. I fag hvor det skal gis avvik fra læreplanmål, må dette presiseres spesielt. Egenvurderinger og intervju bekrefter at dette systemet blir fulgt. Tilsendt IOP viser at enkeltvedtaket blir fulgt opp når det gjelder tildelte ressurser og mål for opplæringen. I tillegg blir avvik fra ordinær læreplan konkretisert. Det er kontaktlærer som har hovedansvaret for IOP i samarbeid med faglærer og

spesialpedagog.

Rutinebeskrivelsen gir videre retningslinjer for at IOP skal være samordnet med den ordinære tilpassede opplæringen i klassene. Ved avvik fra ordinær læreplan, skal dette begrunnes. Det blir utarbeidet egen læringsplan for det spesialpedagogiske opplegget ved store avvik fra ordinær undervisning. Tilsendte enkeltvedtak, IOP og læringsplan bekrefter dette i tillegg til egenvurderinger og intervju.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

Fylkesmannens vurderinger vil følge oppsettet for de rettslige kravene som er nevnt under pkt. 3.1.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Læringsmålene i fagplanene er knyttet til kompetansemål fra LK06, og tilsendt

dokumentasjon og intervju viser at faglærerne benytter skolens mal i arbeidet med fagplanene. Læringsplanene/arbeidsplanene blir utarbeidet i forlengelse av fagplanene og inneholder informasjon om læringsmål og tema, knyttet til kompetansemålene i fagplanene. System for dette arbeidet er beskrevet i rutinebeskrivelse for vurdering.

Fagplaner og læringsplaner/arbeidsplaner blir lagt ut på skolens administrasjonssystem Fronter.

Det er Fylkesmannens vurdering, med grunnlag i tilsendt skriftlig dokumentasjon og intervju, at rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i fag.

(12)

12

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Fylkesmannen har fått tilsendt dokumentasjon som viser at læringsplaner og

arbeidsplaner tar utgangspunkt i kompetansemålene og læringsmålene i LK06. Systemet for dette arbeidet står omtalt i virksomhetsplanen for Åsnes ungdomsskole, og

egenvurdering og intervju viser at systemet er innarbeidet blant skolens personale.

Skolens ledelse har hatt klargjøring av mål for opplæringen som tema for skolevandring, med oppfølgende medarbeidersamtale.

Med grunnlag i tilsendt skriftlig dokumentasjon og intervju/samtale er det Fylkesmannens vurdering at rektor ved Åsnes ungdomsskole sikrer at

undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen

Skolens virksomhetsplan viser at vurderingskriterier og kommunikasjon med elevene om grunnlaget for vurdering står som konkrete mål for skoleåret 2016/2017. Likeledes har skolens læringsplaner en kolonne som skal sikre dette arbeidet overfor elevene.

Imidlertid viser læringsplanene at målene fra skolens handlingsplan om grunnlaget for vurdering ikke alltid er fulgt opp. Vi har mottatt læringsplaner hvor hverken

vurderingsform eller vurderingsgrunnlag er kommunisert, mens det på andre planer i stor grad blir gitt informasjon om vurderingsform. Tilsendt dokumentasjon og intervju viser også at vurderingskriterier kan være delt ut ved oppstarten av et skoleår eller ved avslutningen av et tema, som forberedelse til prøver eller avsluttende arbeid. Imidlertid kommer det fram gjennom skriftlig dokumentasjon og intervju/samtale at dette arbeidet ikke er innarbeidet, og at det så langt er fag- og læreravhengig.

Det er Fylkesmannens vurdering at rektor har gitt føringer for arbeidet med å sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse, men systemet/føringene er ikke innarbeidet i kollegiet. Tilsynet har ikke mottatt dokumentasjon som viser på hvilken måte rektor følger opp dette arbeidet ut over føringene gitt i skolens handlingsplan og gjennom skolens og Åsnes kommunes arbeid med satsningsområdet Vurdering for læring og MOOC.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Vi har mottatt fagplaner og læringsplaner fra de etterspurte fagene, og de fleste fagene følger systemet som står omtalt i skolens virksomhetsplan, og som blir bekreftet i innsendte egenvurderingsskjema. Imidlertid finner man noe avvik fra dette i fagene engelsk, matematikk og norsk. I fagplanen i engelsk ser vi at på 9. trinn er ett hovedområde det eneste som står oppført, mens en på 10. trinn finner at det samme hovedområdet har det vesentligste av undervisningstiden, men hvor det også blir vist til et par kompetansemål innenfor et annet hovedområde. Fylkesmannen forstår at mange kompetansemål vil bli tatt opp som del av opplæringen innen Kultur, samfunn og

litteratur. Imidlertid kan det gjennom denne løsningen bli noe vanskeligere å se og sikre at alle kompetansemålene på hovedtrinnet er ivaretatt. Når det gjelder fagplanene for matematikk og norsk, finner vi læringsmål eller en kombinasjon av læringsmål og kompetansemål.

Slik planene nå foreligger, er det Fylkesmannens vurdering at planenes utforming vanskeliggjør en sikring av om kompetansemålene samlet sett er ivaretatt gjennom

(13)

13

fagplanene til tross for at seksjonsleder med sin fagkompetanse skal sikre at planene ivaretar kravet. I tillegg er de nevnte planene ikke utformet etter skolens retningslinjer for fagplanene.

Åsnes kommunes rutiner for spesialundervisning gir retningslinjer for kartlegging ved bekymring fra foresatte eller faglærer, utarbeidelse av spesialpedagogisk rapport, kartlegging og utarbeidelse av sakkyndig vurdering fra PPT, samt utarbeidelse av enkeltvedtak, IOP og årsrapporter. Det er rektor, som i samarbeid med

spesialpedagogisk koordinator, fatter enkeltvedtak om spesialundervisning, og han godkjenner også IOP og kan se koblingen mellom sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Spesialpedagogisk koordinator er samtale- og drøftingspartner for rektor når det gjelder spesialundervisning og kvalitetssikrer vedtak og rapporter. Det er

Fylkesmannens vurdering at rektor gjennom sine systemer sikrer at opplæringene samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP, og dette blir bekreftet gjennom

egenvurderinger og intervju.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

IOP blir utarbeidet hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. IOP blir utarbeidet av kontaktlærer i samarbeid med faglærer og spesialpedagog. Den blir godkjent av foresatte og signert av rektor, faglærer, kontaktlærer og foresatte. Dette sikrer kobling mellom enkeltvedtak og innholdet i IOP.

I Åsnes kommunes rutiner for spesialundervisning står det spesifisert at IOP skal angi mål, innhold, arbeidsmåter, vurderingsformer og organisering. I tillegg skal det komme fram i IOP om det skal gis avvik fra læreplanmål og klassens plan. Samordning skjer videre gjennom samarbeid mellom kontaktlærer, faglærer og spesialpedagog.

Systemene som er beskrevet ovenfor, blir underbygget gjennom egenvurdering, intervju, Åsnes kommunes retningslinjer for spesialundervisning, samt tilsendte eksempler på sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP og årsplaner.

Det er Fylkesmannens vurdering at Åsnes ungdomsskole årlig utarbeider IOP for elever som har vedtak om spesialundervisning, at IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innhold og organisering i opplæringen, og eventuelle avvik fra LK06, ordinære læreplaner eller klassens plan blir synliggjort i IOP. Det er videre Fylkesmannens vurdering at IOP er samordnet med den ordinære opplæringen ved at kontaktlærer har ansvaret for å samordne dette i samarbeid med spesialpedagog og faglærer.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Åsnes ungdomsskole har system hvor rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i det enkelte fag, jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-3, og Åsnes ungdomsskole har system som sikrer at

(14)

14

elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen er ivaretatt, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-1 og 3-11.

Det er videre Fylkesmannens konklusjon at alle elever som har vedtak om

spesialundervisning, årlig får utarbeidet IOP. Åsnes ungdomsskole har rutiner for at innholdet i IOP er i samsvar med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og IOP synliggjør eventuelle avvik fra LK06 eller ordinære læreplaner. Tilsendt

dokumentasjon viser også system for samordning mellom IOP og ordinær opplæring, jf.

opplæringsloven § 5-5.

Det er Fylkesmannens konklusjon at Åsnes ungdomsskole ikke har innarbeidet en

fremgangsmåte som gjør at rektor følger opp og sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 og 3-1, og opplæringsloven §§ 2-3 og 5-5, og Åsnes ungdomsskole har ikke innarbeidet et system som sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse, jf. opplæringsloven §§ 3-1 og 3-2.

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-2 og 3-11.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig

(15)

15

og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen.

Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Åsnes ungdomsskole har utarbeidet Rutinebeskrivelse for underveis- og sluttvurdering.

Rutinen blir gjennomgått årlig. Her finner en generell informasjon om vurderingsarbeid med utgangspunkt i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Det blir blant annet vist til at

(16)

16

det skal være kjent for elevene hva som er målene for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og sammenheng mellom kompetansemål og vurdering.

I følge instruksen skal følgende vurderingsmetoder brukes i underveisvurderingen:

o muntlige tilbakemeldinger underveis i timen

o muntlige tilbakemeldinger på arbeider som er gjort på skolen eller hjemme o faglærer skal legge til rette for at eleven får muligheter til egenvurdering i faget o skriftlige kommentarer og eventuelle karakterer på arbeider som er levert inn

eller presentert for vurdering. Tilbakemeldingen skal si noe om kvaliteten på det som er levert, og gi råd om hva som konkret kan gjøre arbeidet bedre

o skriftlig underveisvurdering fra faglærer i forbindelse med utviklingssamtaler o elevsamtale med kontaktlærer minimum to ganger per år

o utviklingssamtaler med kontaktlærer minimum to ganger per år

o halvårsvurdering med karakter, som deles ut til jul og til sommerferie

I Virksomhetsplan Åsnes ungdomsskole skoleåret 2016/2017 finner en blant annet konkrete mål for skoleåret 2016/2017:

o Det skal bli utviklet en felles standard for vurderingskriterier som gjelder for alle fag ved skolen.

o Det skal bli utviklet en felles plattform for hvordan man kan gi konkrete tilbakemeldinger og råd for forbedring for elevene.

o Elevene skal alltid få vurderingskriterier slik at det er kjent hva som forventes av dem.

o Elevene skal ha et aktivt forhold til mål og vurderingskriterier gjennom læringsplanen.

o Elevene skal oppleve at lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene.

o Elevene skal oppleve at lærerne forklarer hva som blir vektlagt når skolearbeidet skal vurderes.

o Elevene skal oppleve at lærerne snakker med dem om hvordan man kan bli bedre og gjennom dette lære mer.

o Elevene skal ofte få tilbakemeldinger fra lærerne om hvordan de kan bli bedre.

Lærerne er pålagt å ha mål for timen eller for flere arbeidsøkter i form av nedbrutte kompetansemål. Dette har vært tema for skolevandring ved skolens ledelse og senere tema på medarbeiderundersøkelser.

Elevene får utdelt læringsplaner/arbeidsplaner i enkeltfag. Planene gjelder som oftest for en periode på 2 – 4 uker, men vi har fått tilsendt læringsplaner som også går over 6 uker. Alle læringsplanene/arbeidsplanene inneholder læringsmål for perioden, og enkelte planer viser også sammenheng mellom kompetansemål og nedbrutte læringsmål.

Sammenhengen mellom skolens fagplaner og læringsplanene kan variere i tydelighet, blant annet ved ulike begrep på læringsmål fra fagplan til læringsplan.

Læringsmålene blir gjennomgått ved oppstart av en periode, og gjerne også ved oppstart av timene. Det sistnevnte kan være fag- og læreravhengig.

(17)

17

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Lærerne må kommunisere dette overfor elevene.

Skolens læringsplaner/arbeidsplaner har kolonne for vurdering. Her finner man eksempler på vurderingsformer og hvilke arbeider og aktiviteter som skal bli vurdert.

Eksempler kan være «muntlig aktivitet», «muntlig framlegg», «skriftlig prøve»,

«hjemmeoppgaver» e.l. Ved oppstart av læringsøkter blir læringsmål og vurdering gjennomgått som del av elevenes forberedelse til arbeidet i en periode, men vi får

opplyst at denne gjennomgangen viser hva som er de viktigste læringsmålene for temaet mer enn kriterier for måloppnåelse for gjeldende tema.

Faglærerne har i sitt vurderingsarbeid utarbeidet kriterier for fag. Egenvurdering, intervju og samtale viser at elevene har fått utdelt vurderingskriterier i ett fag ved begynnelsen av skoleåret. I tillegg blir vurderingskriterier ofte gjennomgått i forkant av større prøver og ved muntlige framlegg, skriftlige innleveringer og tentamener, altså mot avslutningen av et tema. Det står nedfelt i skolens rutinebeskrivelse for vurdering at elevene skal ha skriftlige tilbakemeldinger på større elevarbeider, og dette er en tydelig innarbeidet praksis ved skolen. Imidlertid viser egenvurdering og intervju at skolen foreløpig ikke har innarbeidet rutine for å utarbeide vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Dette står nedfelt i skolens virksomhetsplan og også i plan for arbeidet med Vurdering for læring.

Egenvurdering og samtale i samarbeid med læringspartner er oppført som

vurderingsform. Intervju og samtale viser at system med læringspartner er innført eller blir utprøvd særlig på ett trinn.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i

opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Vi har innledningsvis i pkt. 4.2 vist til retningslinjene for vurderingsarbeidet som er gitt i skolens rutiner for underveis- og sluttvurdering og i skolens handlingsplan. Egen- vurderinger, intervju og samtaler viser at fortløpende tilbakemeldinger og veiledning blir gitt om elevenes mestring og hva som må gjøres for å øke kompetansen, men

tilbakemeldingene er fag- og læreravhengig mer enn at de tar utgangspunkt i de

retningslinjene som er gitt. Tilbakemeldingene og veiledningen overfor elevene blir i stor grad knyttet til større arbeider, innleveringer eller prøver. Her får elevene alltid

tilbakemeldinger, skriftlig eller muntlig.

(18)

18

Involvering av elevenes vurdering av eget arbeid er nevnt som et eget avsnitt i skolens rutinebeskrivelse for vurdering. Her blir det vist til vurderingsforskriften, og

rutinebeskrivelsen konkretiserer muntlige og skriftlige vurderingsformer som forventes gjennomført på Åsnes ungdomsskole. Egenvurderinger og intervju viser at lærerne mener de involverer elevene i underveisvurderingen, men de fleste er samtidig klar over at dette ikke er innarbeidet, og at arbeidet kan variere fag og lærere imellom.

Spørreskjema og samtaler bekrefter dette. Det skal også nevnes at tilsynet har fått eksempler på gjennomført elevinvolvering, blant annet ved at elevene er med på å utarbeide vurderingskriterier på ulike arbeider, vurdering av eget arbeid gjennom en periode og fagsamtale/vurdering av læringspartner.

Åsnes ungdomsskole har utarbeidet Rutinebeskrivelse for gjennomføring av elev- og utviklingssamtale, gjeldende fra 01.08.16. Rutinebeskrivelsen viser til at det skal gjennomføres to utviklingssamtaler per år, og samtalene skal inneholde tre tema:

1. elevens psykososiale miljø 2. elevens faglige utvikling generelt

3. faglig utvikling i hvert fag, med fagkommentarer fra faglærer

Den faglige utviklingen nevnt under punkt 3 skal bestå av to deler:

o tilbakemeldinger til elev og foresatte om hva som mestres i faget

o fremovermelding til elev og foresatte om hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse i faget

Tilsendt dokumentasjon og intervju/samtaler bekrefter at det blir gitt både sosiale og faglige tilbakemeldinger på utviklingssamtalene. I den faglige delen av

utviklingssamtalen blir det gjennom samtale og intervju bekreftet at det blir tatt opp hva man som elev får til i faget, og hva man bør gjøre videre for å bli bedre i faget. Tilsendte eksempler på skriftlige tilbakemeldinger til elevene viser imidlertid at kommentarene i enkelte fag kan være noe generelle, eksempelvis «god oversikt og forståelse i faget»,

«må være mer aktiv», «svar på spørsmål, delta i diskusjoner og spør!» I andre tilbakemeldinger blir det gitt konkret svar på elevens måloppnåelse, også gjennom karakter, og med konkrete kompetansemål det må arbeides med for å heve

måloppnåelsen.

Åsnes kommunes Rutinebeskrivelse for underveis- og sluttvurdering har eget årshjul for vurderingsarbeid. Denne viser blant annet tidspunkt for gjennomgang av rutine-

beskrivelsen blant personalet, ferdigstillelse av fagplaner, dato for elev- og

utviklingssamtaler og datoer for utdeling av terminkarakter. Her fremkommer det at utviklingssamtaler skal gjennomføres innen begynnelsen av desember og innen slutten av april, og at terminkarakterer skal bli delt ut ca. 20.12 og 20.06. Det er skolens plangruppe som fastsetter tidspunktene.

Planlagt utviklingssamtale har oppstart for 8. trinn etter høstferien i uke 41, altså midten av oktober, deretter følger 9. og 10. trinn. De siste utviklingssamtalene for 10. trinn blir avsluttet ved begynnelsen av desember. Halvårsvurderingen med karakter blir delt ut ca. 20.12. Utviklingssamtalene mot slutten av opplæringsåret følger samme system og blir gjennomført innen slutten av april, mens terminkarakterer og sluttvurdering blir delt ut ved skoleårets slutt, ca. 20.06.

(19)

19

I tillegg til utviklingssamtalene, viser egenvurderinger at alle elevene får skriftlige

tilbakemeldinger på semesterprøver og tentamener mot avslutningen av semestrene, og noen får også muntlige tilbakemeldinger i tillegg. Mange av elevene gjennomfører en fagsamtale med faglærer og/eller kontaktlærer mot slutten av vårsemesteret. Samtidig viser egenvurderingene og intervju at skolen ikke kan vise til en enhetlig praksis som sikrer at alle trinn ved Åsnes ungdomsskoles får halvårsvurdering uten og med karakter innenfor en tidsramme som sikrer at vurderingsgrunnlaget er likt.

I rutiner for underveis- og sluttvurdering står det at det minst én gang i semesteret skal bli gjennomført forberedt elevsamtale. I egenvurderinger og gjennom intervju og

samtale får vi bekreftet at faglærere kan ha kortere fagsamtaler med en elev i klasserom eller utenfor i løpet av en læringsøkt, men vi har ikke funnet en innarbeidet praksis som sikrer alle elevene en samtale om sin utvikling når det gjelder kompetansemålene. Ett trinn har pålagt seg selv å ha fagsamtaler med elevene mot slutten av hvert semester.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

I Åsnes kommunes Rutinebeskrivelse spesialundervisning finner en retningslinjer for årsrapporter nevnt under punkt 6. Her står det at spesialpedagog og kontaktlærer skal utarbeide årsrapport på bakgrunn av læringsmål i IOP og klassens mål i samarbeid med faglærere slik at rapporten skal gi en helhetlig vurdering av opplæringstilbudet. Faglærer og kontaktlærer vurderer hvordan målene i IOP er nådd, og årsrapporten kontrolleres av spesialpedagogisk koordinator og rektor. Tilsendte årsrapporter samt egenvurderinger og intervju bekrefter at dette systemet er kjent og gjennomført.

Fylkesmannens vurderinger vil følge oppsettet for de rettslige kravene som er nevnt under pkt. 4.1.

Intervju og samtaler, samt egenvurderingene viser at elevene får utdelt

læringsplaner/arbeidsplaner i enkeltfag som inneholder læringsmål for perioden, og noen av planene viser også sammenheng mellom kompetansemål og nedbrutte læringsmål.

Læringsmålene blir gjennomgått ved oppstart av en periode, og gjerne også ved oppstart av timene. Gjennomgangen kan være fag- og læreravhengig.

Klare målformuleringer og gjennomgang av disse overfor elevene har vært en klar målsetning på Åsnes ungdomsskole, og skolens ledelse har fulgt opp dette gjennom skolevandring og senere tema på medarbeiderundersøkelsene.

Det er Fylkesmannens vurdering at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP som opplæringen er knyttet til.

(20)

20

Ved gjennomgang av læringsmålene blir vurdering av gjeldende tema gjennomgått, men mer i form av hva som er de viktigste læringsmålene i det temaet det undervises i.

Tilsynet har ikke fått dokumentert en innarbeidet rutine for utarbeiding av

vurderingskriterier og systematisk gjennomgang av disse underveis i opplæringen.

Tilsendt skriftlig dokumentasjon og intervju/samtaler viser at grunnlaget for vurdering ofte blir gjennomgått mot avslutningen av et tema og i forkant av blant annet større prøver, tester, fremføringer, innleveringer og tentamener.

Det er Fylkesmannens vurdering at Åsnes ungdomsskole ikke har en innarbeidet rutine eller fremgangsmåte som gjør at elevene skal kjenne til hva som vektlegges i

vurderingen av hans eller hennes kompetanse, hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon.

Med grunnlag i innsendte skriftlige rutiner og gjennom egenvurderinger, intervju og samtaler kommer det fram at lærerne gir fortløpende tilbakemeldinger om hva elevene mestrer, og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Dette oppleves som fag- og læreravhengig mer enn hva retningslinjene i grunnlagsdokumentene skulle tilsi, og intervju viser at det kan ta noe mer tid før retningslinjer for vurdering og skolens handlingsplan er innarbeidet. Tilbakemeldinger gjennom egenvurderinger og intervju viser en mye tydeligere praksis når det gjelder tilbakemeldinger og veiledning overfor elevene knyttet til større arbeider, innleveringer eller prøver mot avslutningen av et tema. Her får elevene alltid tilbakemeldinger, skriftlig eller muntlig.

Til tross for at tilbakemeldingene kan være fag- og læreravhengige, er det

Fylkesmannens vurdering at faglærerne ved Åsnes ungdomsskole ivaretar kravet om at underveisvurderingen gir elevene informasjon om hva de mestrer, og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Rutinebeskrivelse for undervegs- og sluttvurdering ved Åsnes ungdomsskole har et eget avsnitt som omhandler egenvurdering og elevinvolvering med konkrete eksempler på hvordan elevene skal bli involvert for å vurdere egen kompetanse. Gjennom tilsendte egenvurderinger og intervju blir det vist til at faglærerne mener de involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid, og det blir også vist til konkrete eksempler på dette arbeidet. Samtidig blir det gitt uttrykk for at arbeidet med elevenes egenvurdering og involvering i eget læringsarbeid ikke er innarbeidet som en felles eller enhetlig

arbeidsform ved skolen. Dette blir også bekreftet gjennom spørreskjema og samtaler.

Det er Fylkesmannens vurdering ut fra tilsendt skriftlig dokumentasjon og gjennom intervju og samtaler, at skolens rutinebeskrivelse gir retningslinjer for arbeidet. Dette dokumentet ble revidert 01.09.16, men retningslinjene som er beskrevet, er foreløpig ikke innarbeidet ved skolen.

(21)

21

Åsnes ungdomsskole gjennomfører to utviklingssamtaler i året. I utviklingssamtalene blir det gitt informasjon om elevens kompetanse i fagene, og hvordan de skal øke sin

kompetanse. Imidlertid er det Fylkesmannens vurdering at en del av tilbakemeldingene er noe generelle og i varierende grad viser til elevens kompetanse og mål eller tiltak for å heve egen kompetansen

For enkelte trinn er det stort tidsspenn mellom utviklingssamtalene og

halvårsvurderingen med karakter (fra midten av oktober – ca. 20.12 og mars/april – ca.

20.06.) I tillegg til utviklingssamtalene får elevene ved Åsnes ungdomsskole skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger på større prøver og heldagsprøver i samme periode, men det er ikke innarbeidet en enhetlig praksis som viser halvårsvurderinger uten karakter i alle fag ut over utviklingssamtalene. Det er Fylkesmannens vurdering at Åsnes ungdomsskoles ikke har innarbeidet en praksis som sikrer at halvårsvurdering uten og med karakter blir gjennomført innenfor en tidsramme som sikrer at

vurderingsgrunnlaget er likt.

I rutiner for underveis- og sluttvurdering står det at det minst én gang i semesteret skal bli gjennomført forberedt elevsamtale. Vi har mottatt dokumentasjon som tilsier at enkelte lærere kan ha kortere fagsamtaler med elevene, men det er Fylkesmannens vurdering at det ikke er innarbeidet praksis for gjennomføring av forberedte elevsamtaler to ganger per år.

Det er Fylkesmannens vurdering ut fra tilsendte rutine for spesialundervisning,

årsrapporter samt egenvurderinger og intervju at Åsnes ungdomsskole har innarbeidet en fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling fra målene i IOP.

Det er Fylkesmannens konklusjon at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP som opplæringen er knyttet til, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1.

(22)

22

Det er Fylkesmannens konklusjon at Åsnes ungdomsskole ikke har innarbeidet en

enhetlig praksis som gjør at elevene skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1.

Det er Fylkesmannens konklusjon at til tross for at tilbakemeldinger og veiledning overfor elevene ofte blir knyttet til større arbeider, innleveringer eller prøver, gjennomfører faglærerne en fortløpende og systematisk underveisvurdering, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-11.

Det er Fylkesmannens konklusjon at Åsnes ungdomsskole har et skriftlig system for hvordan elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid, men dette systemet er ikke innarbeidet praksis blant alle faglærerne, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12.

Det er Fylkesmannens konklusjon at Åsnes ungdomsskole ikke har en enhetlig praksis som sikrer halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsperioden og mot slutten av opplæringsåret, og som sikrer at tidspunktet for halvårsvurdering uten og med karakter er så nært at halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler den samme

kompetansen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-13.

Det er Fylkesmannens konklusjon at Åsnes ungdomsskole har innarbeidet en

fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling fra målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

(23)

23

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter,

vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning.

5.2 Fylkesmannens undersøkelser

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Åsnes kommune har utarbeidet to rutinebeskrivelser som gir retningslinjer for

kartleggingsarbeid og metoder for å sikre en systematisk og løpende vurdering av om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Kartleggingsrutiner i Åsnes-skolene gir oversikt over tester som skal benyttes på de ulike trinnene i skolene i Åsnes. Rutinene er utarbeidet av PPT for Grue og Åsnes og gir

oversikt over et minimum av hva som skal gjennomføres av tester og prøver på den enkelte skole. Planen definerer kartlegging som alle prøver, tester og andre hjelpemidler som skal brukes på alle elever for å gi læreren, eleven og foreldrene et best mulig

grunnlag for tilpasset opplæring, og at kartleggingen må sees på som en naturlig del av lærerens arbeid med elevenes læringsarbeid. Resultatene fra kartleggingsprøvene skal danne basis for samtaler mellom skolen og PPT der skolen ber om råd i forhold til hvordan man best kan tilrettelegge undervisningen for eleven, og hvor man kan drøfte

(24)

24

ulike tiltak som skal settes inn, eksempelvis ytterligere kartlegging som grunnlag for vurdering av spesialpedagogiske opplegg.

Nasjonale prøver står som en del av kartleggingssystemet i Åsnes kommune, og resultatene herfra brukes av lærerne til å planlegge nivå og undervisningsopplegg, i tillegg til resultater på tester, prøver og fortløpende vurdering av elevens måloppnåelse.

I tillegg er elevenes utbytte av opplæringen fast tema på teammøter, og ett teammøte per måned er satt av til besøk av helsesøster og sosiallærer. Her har man en felles gjennomgang av elevene på trinnet, og spesielt de elevene man mener har ekstra utfordringer, sosialt og faglig. Parallelt med dette gir flere egenvurderinger

tilbakemelding på at vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen blir gjort fortløpende med grunnlag i at dette er kjernen av en lærers arbeid. Imidlertid gir egenmeldingsskjemaer også informasjon om at arbeidet kan være fag- og

læreravhengig mer enn at skolen har en enhetlig praksis som grunnlag for vurdering

I Rutinebekrivelse for undervegs- og sluttvurdering finner en under pkt. 2.0 at det skal kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt, at den skal være løpende og

systematisk, og at underveisvurderingen skal brukes som grunnlag for å vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det blir vist til Rutinebeskrivelse spesialundervisning for Åsnes ungdomsskole hvis man mener at tilfredsstillende utbytte ikke er til stede. Denne beskrivelsen viser til at ulike tiltak skal ha vært utprøvd av kontaktlærer/faglærer på skolen før man går i dialog med foresatte og gjennomfører eventuelle tilleggstester eller andre kartleggingsformer hvis en kontaktlærer eller faglærer vurderer at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har

tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for

spesialundervisning til rektor.

Åsnes ungdomsskoles Rutinebeskrivelse spesialundervisning er tidligere omtalt og referert. Her blir det vist til at hvis man avdekker at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen vurdere arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø og gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Teamene er viktige arenaer i arbeidet med disse vurderingene. Hvis nye tiltak ikke fører til økt

læringsresultat, innhenter skolen skriftlig samtykke fra foreldre/foresatte til drøfting med skolens PPT-kontakt og rektor. Det er kontaktlærer og/eller faglærer som har ansvaret for å drive dette arbeidet videre.

Rutinen for spesialundervisning gir en systematisk oversikt over de ulike fasene i arbeidet med å vurdere spesialpedagogiske tiltak, i samarbeid med PPT, for ytterligere kartlegging og utredninger for å vurdere behovet for spesialundervisning.

Egenvurderinger og intervju viser at rutinebeskrivelsen for spesialundervisning er kjent og innarbeidet. Planen blir gjennomgått hvert år, og rektor blir kontaktet før eventuell kontakt med PPT.

(25)

25

Kartleggingsrutiner i Åsnes-skolene gir oversikt over et minimum av hva som skal gjennomføres av tester og prøver på den enkelte skole. Resultatene fra

kartleggingsprøvene skal danne basis for samtaler og analyse der skolen ber om råd i forhold til hvordan man best kan tilrettelegge undervisningen for elevene, og hvor man kan drøfte ulike tiltak som skal settes inn ved vurdering av spesialpedagogiske opplegg.

Resultatene fra nasjonale prøver brukes av lærerne til å vurdere elevenes utbytte og planlegge nivå og undervisningsopplegg. I tillegg benyttes resultater på tester, prøver og fortløpende undervisning. Elevenes utbytte av opplæringen er fast tema på

teammøter, og på ett teammøte per måned har man en felles gjennom av elevene på trinnet, og spesielt de elevene man mener har ekstra utfordringer, sosialt og faglig.

I Rutinebekrivelse for undervegs- og sluttvurdering står det omtalt at det skal kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt, at den skal være løpende og systematisk, og at underveisvurderingen skal brukes som grunnlag for å vurdere om eleven har

tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Egenvurderinger gir tilbakemelding på at vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen blir gjort med grunnlag i arbeid på team, ut fra

kartleggingsprøver og med grunnlag i at dette er kjernen av en lærers arbeid. Flere egenvurderinger viser imidlertid at faglærere ikke kan se at skolen har en innarbeidet og enhetlig praksis for den systematiske og fortløpende vurderingen, men at arbeidet likevel blir gjort.

Det er Fylkesmannens vurdering at Åsnes ungdomsskole har et innarbeidet kartleggingssystem og har samarbeidsfora som skal avdekke elevenes utbytte av opplæringen. Skolens rutinebeskrivelse for undervegs- og sluttvurdering viser en klar forventning til at lærerne skal gjennomføre systematisk og fortløpende

underveisvurdering, og egenvurderinger og intervju viser at til tross for at en ikke finner en enhetlig praksis, arbeider lærerne aktivt med å vurdere at elevene har tilfredsstillende utbytte.

Åsnes ungdomsskole har sendt inn Rutinebeskrivelse spesialundervisning,

Kartleggingsrutiner i Åsnes-skolene, Rutinebeskrivelse for undervegs- og sluttvurdering og Arbeidsinstruks spesialpedagogisk koordinator. Åsnes ungdomsskoles systematiske arbeid for å sikre vurdering av arbeidsformer, vurderingspraksis og læringsmiljø er

(26)

26

beskrevet i disse dokumentene, og de viser også en systematisk oversikt over arbeidet som blir gjort ved skolen for å vurdere behov for tiltak innen tilpasset opplæring eller spesialpedagogiske tiltak.

Med grunnlag i tilsendt skriftlig dokumentasjon, egenvurderinger og intervju er det Fylkesmannens vurdering at Åsnes ungdomsskole har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og melde dette til rektor.

Åsnes ungdomsskole har et innarbeidet kartleggingssystem som skal avdekke elevenes utbytte av opplæringen. Skolen har også utarbeidet en rutinebeskrivelse for undervegs- og sluttvurdering som viser en klar forventning til at lærerne skal gjennomføre

systematisk underveisvurdering. Til tross for at vi ikke kan finne dokumentasjon som viser en enhetlig fremgangsmåte for den systematiske og løpende vurderingen av om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gir egenvurderinger og intervju klare indikasjoner på at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er Fylkesmannens konklusjon at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11 og opplæringsloven §§ 5-1 og 5- 4.

Det er Fylkesmannens konklusjon at Åsnes ungdomsskole har en innarbeidet

fremgangsmåte for å vurdere arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og melde dette til rektor, jf. opplæringsloven §§ 1-3, 5-1 og 5-4 og forskrift til opplæringsloven § 3-11.