TILSYNSRAPPORT
Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
Skånland kommune - Skånland skole
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ... 3
1. Innledning ... 4
2. Om tilsynet med Skånland kommune – Skånlans skole... 4
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 4
2.2 Tema for tilsynet... 4
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 5
3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 5
3.1 Rettslige krav ... 5
4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...11
4.1 Rettslige krav ...11
5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...15
5.1 Rettslige krav ...15
6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...17
6.1 Rettslige krav ...17
7. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd ...19
7.1 Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system 19 8. Frist for retting av brudd på regelverket ...19
9. Skoleeiers frist til å rette ...20
Sammendrag
Tema og formål
Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn:
Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
Forvaltningskompetanse
Skolebasert vurdering
Tema for tilsynet med Skånland kommune – Skånland skole var skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet var:
Skolens arbeid med opplæringen i fag
Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte
Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning
Vurdering ved behov for særskilt språkopplæring
Skoleeiers forsvarlige system knyttet til dette
Gjennomføring
Fylkesmannen åpnet 22.9.2016 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Skånland skole i Skånland kommune. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer.
Skoleeier, rektor og utvalgte lærere leverte egenvurderinger basert på
kontrollspørsmålene i tilsynet. Vi gjennomførte også en spørreundersøkelse blant elevene på 6. og 9. trinn. I tillegg gjennomførte vi intervju med fem elever fra 6. og fem elever fra 9. trinn samt elever som har opplæring i samisk fra 5.-10. trinn.
Det ble gjennomført stedlig tilsyn 23. og 24. november 2016.
Avdekkede lovbrudd, status på rapporten og veien videre.
Fylkesmannen konstaterte i foreløpig rapport lovbrudd og disse ble gjennomgått på sluttmøte 13.12.16. Kommunen og skolen fikk mulighet til å uttale seg om foreløpig tilsynsrapport innen 13.1.2017. Det ble gitt tilbakemelding om at kommunen eller skolen ikke hadde merknader til foreløpig tilsynsrapport.
1. Innledning
Fylkesmannen åpnet 22.9.16 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av
opplæringen i Skånland kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Skånland skole.
Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.
Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten.
I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 10.6.2017. Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Troms vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.
2. Om tilsynet med Skånland kommune – Skånland skole
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler
Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.
kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er
myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.
I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.
2.2 Tema for tilsynet
Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.
Hovedpunkter i tilsynet vil være:
Skolens arbeid med opplæringen i fag
Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte
Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning
Vurdering av behov for særskilt språkopplæring
1 http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/
Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene:
får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen
får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen
får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen
blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende
I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Skånland skole.
Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet
Tilsyn med Skånland kommune ble åpnet gjennom brev 22.9.16. Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.
Formøte ble gjennomført som telefonmøte 11.oktober. Deltakere fra Skånland var skolens ledelse og de lærerne som skulle intervjues.
Intervjuer av lærere, skolens ledelse og elever ble gjennomført 23. og 24.11.16
Sluttmøte ble gjennomført ved Skånland skole 13.12.2016.
Foreløpig rapport datert 21.12.2016.
Frist tilbakemelding foreløpig rapport 13.1.2017.
Utsendelse endelig tilsynsrapport med frist for retting av lovbrudd 3.3.17.
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju.
3. Skolens arbeid med opplæringen i fag
3.1 Rettslige krav
Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med
opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.
Rettslig krav 1
Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter
Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [§ 2-3 eller § 3-4] og forskrift til opplæringsloven [§ 1-1 eller § 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd.
Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [§ 2-3 eller § 3-4].
3.2 Fylkesmannens undersøkelser
Rektor viser i sin egenvurdering til at kompetansemålene er en naturlig del av alle lokale årsplaner. Skolen har lagt ved årsplaner for fagene samisk, mat- og helse og norsk som
er de tre fagene vi har valgt ut. Årsplanene viser at kompetansemålene fra LK 06 er tatt inn i planene. Skolens årsplaner følger ikke noen fast mal og det varierer fra fag til fag i forhold til om det er tatt med både kompetansemål fra LK 06 og lokale læringsmål. Noen av planene har i tillegg til kompetansemålene fra LK 06 også tatt inn lokale læringsmål.
Skolen har også arbeidsplaner for hver klasse som gjelder for to uker om gangen. I de vedlagte arbeidsplanene framgår det hvilke mål som skal danne grunnlag for
undervisningen de to ukene den gjelder for. Skolen viser også til at de har rutiner som sier at lærerne skal skrive kompetansemålene på tavla i klasserommet til hver økt eller samtale muntlig om målene ved oppstart av timen. Denne rutinen er nedfelt i
dokumentet «Skolens arbeid med opplæring i fag».
3.3 Fylkesmannens vurderinger
Både de vedlagte årsplanene og arbeidsplanene viser at innholdet i opplæringen tar utgangspunkt i kompetansemålene. Skolen sin dokumentasjon i form av årsplaner og toukers arbeidsplaner viser at opplæringen knyttes til kompetansemålene i de enkelte fag. Rektor gjennomfører også skolevandring og deltar i undervisningssituasjoner i klassene og hun vil på denne måten kunne se at det er kompetansemålene som danner grunnlaget for undervisningen.
3.4 Fylkesmannens konklusjon
Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget?
Rettslig krav 2
Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.
Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at
undervisningspersonalet formidler dette til elevene.
3.2 Fylkesmannens undersøkelser
Rektor viser i egenvurderingen til at skolen har som rutine at lærerne skal skrive målene på tavla eller samtale med elevene om målene ved oppstart av ny time eller ved nytt tema. Dette er nedfelt i dokumentet «Skolens arbeid med opplæring i fag»:
«Ved Skånland skole skal vi gjøre elevene kjent med kompetansemålene og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen via»:
- Årsplaner legges på fronter.
- Arbeidsplaner (14dagers planer) legges på fronter.
- Læringsmål for det enkelte emne/time og hva som blir vektlagt i undervisning og vurdering skrives på tavla/samtales i elevgruppa
- Muntlige samtaler i klassene/forberedelse til arbeid/prøver/gruppearbeid/fagdager etc.
Intervju med elever og lærere har bekreftet at dette er en praksis som er innarbeidet på skolen.
3.3 Fylkesmannens vurderinger
Vedlagte arbeidsplaner viser at målene er satt opp og disse kommer først i planen for alle fagene. Intervju med lærere og elever bekrefter at det føres opp kompetansemål på tavla eller at lærerne samtaler om kompetansemålene ved oppstart av timen. Elevene svarer i spørreskjema utelukkende positivt på om lærerne forklarer målene for
opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen. Intervjuene med elevene og lærerne bekrefter også at denne praksisen langt på vei gjennomføres. I intervjuene med elevene er det noen nyanser i forhold til i hvor stor grad lærerne informerer om hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen. Fylkesmannen oppfatter elevene dithen at de opplever en tydeligere forklaring på selve målene for opplæringen enn hva som blir vektlagt i lærernes vurdering. Det kom fram at ved prøver og innleveringer blir kriterier for måloppnåelse gjennomgått, men at det er noe mindre fokus på dette i det daglige.
Årsplanene for fagene inneholder vurderingskriterier og i skolens plandokument går det fram at lærerne skal informere elevene om hva som blir vektlagt i vurderingen.
3.4 Fylkesmannens konklusjon
Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.
Rettslig krav 3
Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.
Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.
opplæringsloven [§ 2-3 eller § 3-4] og forskrift til opplæringsloven [§ 1-1 eller § 1-3].
For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er
kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven § 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene.
3.2 Fylkesmannens undersøkelser
Skolen har lagt ved årsplaner for de tre fagene vi kontrollerer. Årsplanene for mat- og helse har en oppbygging der alle kompetansemålene etter hovedtrinnet er nummerert.
Planene viser videre til hvilke kompetansemål som til en hver tid danner grunnlag for undervisningen. Elevene har mat og helse på 6. og 9. tinn og årsplanene dekker alle målene på hovdetrinnet. For fagene norsk og samisk har vi fått årsplaner for de ulike trinn som inneholder kompetansemålene som skal gjennomgås dette året. Årsplanene skal være ferdig til angitt tid og legges ut på skolens digitale plattform. Rektor vil her
kunne se at årsplanene er ferdigstilt. I tillegg har skolen dette året utviklet et
koordineringsskjema for å sikre at alle kompetansemålene gjennomgås. Dette skjema er utarbeidet av faglærerne på hovedtrinnet og fordeler læreplanens kompetansemål på de ulike trinn i treårsbolker. Skjemaet brukes som et arbeidsdokument der det noteres ned dersom det er kompetansemål som ikke blir gjennomgått i løpet av året. Dette tas da videre med i planleggingen av neste skoleår og på denne måten skal skolen sikre at elevene har fått opplæring som dekker alle kompetansemålene. Fylkesmannen har gjennomgått tilsendte vedtak om spesialundervisning og IOP-ene og ser at de dekker kompetansemålene som gjelder for trinnet. I og med at ingen av vedtakene har avvik fra ordinær læreplan, er det målene for hovedtrinnet som gjelder også for diss elevene.
3.3 Fylkesmannens vurderinger
Skolen har gjort grep for å sikre at elevene får opplæring som dekker alle
kompetansemålene etter hovedtrinn. Rektor viser til at skolen våren 2016 hadde en klage på standpunktkarakter som viste at en ikke hadde god nok kontroll på om opplæringen samlet sette dekket alle kompetansemålene. Erfaringen fra denne klagen var en av årsakene til at skolen utarbeidet systemet med koordineringsskjema som skulle sikre at ikke noen av kompetansemålene ble utelatt i opplæringen. Gjennom skolens årsplanen og bruken av koordineringsskjema har rektor sikret at alle
kompetansemålene etter hovedtrinnet blir gjennomgått. Fylkesmannen ser at skolen her har gjort grep som vil sikre at alle kompetansemålene blir gjennomgått og rektor har en sentral rolle i dette arbeidet.
Skolen utarbeider IOP for alle elevene som har spesialundervisning. IOP-ene tar utgangspunkt i enkeltvedtaket om spesialundervisning og samordnes med klassens årsplaner. Ved gjennomgangen av de vedlagte IOP-ene ser vi at den dekker
kompetansemålene for trinnet og følger klassens årsplan.
3.4 Fylkesmannens konklusjon
Rektor sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.
Rettslig krav 4
Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.
Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.
3.2 Fylkesmannens undersøkelser
Fylkesmannen har fått oversendt 5 enkeltvedtak om spesialunderving der det også er vedlagt sakkyndig vurdering, IOP og årsrapport. Det er utarbeidet IOP til alle
enkeltvedtakene og rektor viser i sin egenvurdering til at skolen har rutiner for arbeidet med spesialundervisning som også omhandler IOP. Skolen har også utarbeidet ny mal for IOP dette skoleåret.
3.3 Fylkesmannens vurderinger
Skolen har i sin dokumentasjon vist at det utarbeides IOP for elevene som har vedtak om spesialundervisning. Både de vedlagte IOP ene og skolens rutiner viser at skolen
utarbeider IOP for alle elevene som har vedtak om spesialundervisning.
3.4 Fylkesmannens konklusjon
Skånland skole utarbeider IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning Rettslig krav 5
Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.
IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.
Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om
spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.
IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.
3.2 Fylkesmannens undersøkelser
Skolen har oversendt dokumentasjon for fem elever som har vedtak om
spesialundervisning. Det er lagt ved både sakkyndig vurdering og IOP for disse elevene. I alle de sakkyndige vurderinger konkluderer PPT med at eleven har behov for
spesialundervisning. De sakkyndige vurderingene konkluderer videre med at ved å gi elevene spesialundervisning vil de kunne følge kompetansemålene som gjelder for trinnet elevene går på. Vedtakene inneholder dermed ikke avvik fra læreplanens kompetansemål for noen av elevene og det er kompetansemålene etter hovedtrinnet som gjelder. Alle vedlagte IOP-ene viser at det er tatt utgangspunkt i de kompetansemålene som gjelder for hovedtrinnet.
3.3 Fylkesmannens vurderinger
I og med at det ikke foreligger noen avvik i vedtakene skal IOP-ene ta utgangspunkt i de kompetansemålene som gjelder for hovedtrinnet. Ved å gjennomgå IOP-ene finner Fylkesmannen at det er målene som gjelder for trinnet som danner grunnlag for opplæringen. I tillegg til kompetansemålene inneholder IOP-ene beskrivelse av arbeidsmåter/innhold, kompetansebeskrivelse og evaluering. IOP-ene virker
gjennomarbeidet og vår vurdering er at det er samsvarer mellom vedtaket og innholdet.
Siden ingen av vedtakene inneholde avvik fra LK06 er det ikke mulig å ta stilling til en synliggjøring av dette i OPP-ene, men vi oppfatter skolens rutiner for IOP såpas klare og innarbeidet at de ville fanget opp avvik fra LK06.
3.4 Fylkesmannens konklusjon
Innholdet i IOP-ene samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen.
Rettslig krav 6
IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.
Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.
opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for
opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller.
Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.
3.2 Fylkesmannens undersøkelser
Fylkesmannen har fått tilsendt og gjennomgått fem vedtak om spesialundervisning, herunder sakkyndig vurdering og IOP. Vi har også gjennomført intervju med faglærere og skolens ledelse. Som vist til tidligere i rapporten er det ikke noen av vedtakene som inneholder avvik fra LK06. Målene for opplæringen er derfor den samme som gjelder de andre elevene på trinnet. I forhold til samordning av spesialundervisning med den ordinære opplæringen var dette tema i intervjuene. Rektor sier i sin egenvurdering at Skånland skole i mange år hatt en muntlig rutine på at klassens plan ferdigstilles senest tirsdag i uka før den skal leveres ut. Det gjør at IOP-lærer har et par dager ekstra på å ta utgangspunkt i klassens plan og tilpasse IOP-opplæringen for kommende uke. Rektor viser også til at IOP-en samordnes mot klassens lokale årsplan. Skolen har høsten 2016 laget en skriftlig rutine for dette. Dette for å sikre at også nytilsatte tilegner seg skolens praksis. I intervju med faglærerne kom det frem at de samarbeidet med lærer som har spesialundervisningstimene med eleven.
3.3 Fylkesmannens vurderinger
Siden ingen av vedtakene angir avvik fra den ordinære læreplanen er det målene i LK06 som danner grunnlaget for IOP-ene. Alle de gjennomgåtte IOP-ene har med målene som gjelder for hovedtrinnet og de er også samordnet med klassens årsplan. Både
gjennomgang av alle vedtak, IOP-ene og intervjuene med faglærerne og rektor viser at det er en innarbeidet framgangsmåte for å se spesialundervisningen i sammenheng med klassens øvrige plan. Skolen har også gjort grep ved å utarbeide rutiner for dette
arbeidet og dermed sikre at også nye lærere kan praktisere samme ordning. Rektor sier at de vil følge samme prosedyre ved utarbeidelse av IOP for elever som etter sakkyndig vurdering vil ha avvik fra den ordinære læreplanen. Skolen har gode rutiner for
utarbeidelse av IOP og har også gjort grep i forhold til å utvikle ny mal for IOP.
Fylkesmannen legger derfor til grunn at skolens rutiner for å utarbeide IOP vil sikre at elever som i vedtak om spesialundervisning har avvik fra LK06 vil få en IOP som samsvarer med vedtaket.
3.4 Fylkesmannens konklusjon
Skånland skole sikrer at IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.
4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav
Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.
Rettslig krav 7
Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.
Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.
Rettslig krav 8
Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.
Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes
kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.
Rettslig krav 9
Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.
Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-2 og 3-11.
Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.
Rettslig krav 10
Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.
Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.
Rettslig krav 11
Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en
innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke
kompetansen sin.
Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til
opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.
Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig.
Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen.
Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften.
Rettslig krav 12
Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.
For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.
Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.
For rettslig krav 7 – 12 gir vi her en samlet beskrivelse av våre undersøkelser og vurderinger.
4.2 Fylkesmannens undersøkelser
Elevene på 6 og 9 trinn har svart på spørreskjema om underveisvurdering. I tillegg har elever fra 5. – 10. trinn som har opplæring i samisk også svart på spørreskjemaet.
Elevene svarer i hovedsak positivt på om de får kjennskap til målene for opplæringen og hva lærerne legger vekt på i opplæringen. I forhold til om de får vite hva de får til i faget og hva de må gjøre for å bli bedre svarer også flertallet ja, men her er det en større andel som svarer nei. Rektor viser i sin egenvurdering til at skolen i forbindelse med satsingen Ungdomstrinn i Utvikling bestemte seg for å satse på lesing i alle fag. Her har skolen via aksjoner i klasserom, basert på erfaringsutveksling i faggrupper, også hatt fokus på både kompetansemål og vurdering for læring.
På spørsmålet om elevene får være med å vurdere eget arbeid og hvordan de utvikler seg i fagene svarer flertallet av eleven nei. Når det gjelder halvårsvurderingen svarer elevene overveiende positivt på at de får tilbakemelding om hvor de står i faget og hva de må gjøre for å bli bedre.
Skolen har egen rutinebeskrivelse kalt «skolens arbeid med opplæring i fag». Her fremgår det at årsplanene og arbeidsplanene legges på fronter. Videre framgår det at læringsmål for den enkelte time og hva som blir vektlagt i vurderingen skal skrives på tavla eller samtales om i elevgruppa. Rutinene sier også at det i forkant av prøver, gruppearbeid, fagdager etc skal være muntlig samtale med klassen om mål og vurderingskriterier.
Intervju av faglærerne viser at de kjenner til disse rutinene og at de følger dem.
Årsplaner og eksempel på arbeidsplaner er lagt ved som dokumentasjon. I forhold til involvering av eleven i vurdering av eget læringsarbeid erkjenner lærerne i intervju at de ikke i stor nok grad får dette til. Dette stemmer også med det som kommer fram i
intervju med elevene.
I forhold til halvårsvurdering viser skolen til at det gjennomføres elevsamtaler to ganger per år i tillegg til to utviklingssamtaler der både elev og foreldre deltar. I forkant av utviklingssamtalen skriver faglærer halvårsvurdering for sine elever og dette legges in i Visma. Kontaktlærer har dermed opplysninger om alle elevene som kan formidles på elev- og utviklingssamtalene. Dette framgår også av skolens rutiner for arbeid med fag.
Både intervjuene med elevene og faglærerne bekrefter at denne rutinen gjennomføres.
Elevene på ungdomstrinnet får i tillegg til terminkarakterene en skriftlig tilbakemelding om hvor de står i fagene og hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. Dette skjer i tilknytning til at elevene får sine terminkarakterer midt i og ved slutten av
opplæringsåret.
4.3 Fylkesmannens vurderinger
Skolens rutiner er klar på at lærerne skal utarbeide årsplaner som videre legges ut på fronter. Det samme skal arbeidsplanene som gjelder for to uker om gangen. Vedlagte årsplaner og arbeidsplaner viser at de inneholder mål for opplæringa. Elevene kjente godt til arbeidsplanene og at den inneholdt mål for hvert av fagene. De bekreftet også at lærerne enten skrev målene på tavla eller gjennomgikk dette muntlig i forkant av timen.
Fylkesmannen mener denne praksisen er innarbeidet på skolen og at elevene får veiledning om målene for opplæringen. Det er noe mer usikker praksis i forhold til veiledningen om hva som vektlegges i vurderingen av elevene. Skolens rutiner beskriver at også dette skal gjennomgås enten på tavla eller muntlig. I intervju med elevene kom det fram at de var mer usikker på dette punktet enn i forhold til målene for selve
opplæringen. Lærerne viste i intervju til at det ved prøver og innleveringer ble gjennomgått hva som var vurderingskriteriene og dermed hva som ville bli vektlagt i vurderingen av faget. Elevene svarer derimot positivt på at de får vite hva læreren legger vekt på når arbeidet blir vurdert. Skolen jobber med vurdering for læring som del av UIU og har fokus på hvordan de skal veilede elevene om mål og hva som vektlegges i
vurderingen i faget. Fylkesmannen ser at skolen har en innarbeidet praksis som skal sikre at elevene får veiledning i hva som vektlegges i vurderingen i faget selv om det er mindre tydelig enn veiledningen om målene for opplæringen. Skolen kan derfor med fordel gjennomgå sin praksis for å sikre at alle lærerne praktiserer dette mer likt.
Skolens rutinebeskrivelse for arbeid med fag inneholder ikke noen om hvordan
underveisvurderingen skal gi elevene tilbakemelding om hva de mestrer i fagene eller hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Elevene gir i intervju uttrykk for at de ved prøver og innleveringer får tilbakemelding om hva de mestrer, men at dette skjer i liten grad i den daglige undervisningen. I intervju med faglærerne kommer det fram at noen prøver å gi tilbakemelding muntlig underveis i undervisningen, men at det ikke er noen systematikk på dette. Dette gjelder også tilbakemelding om hva elevene må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Selv om skolen har fokus på vurdering som en del av UIU, mener fylkesmannen at skolens underveisvurdering ikke gir elevene tilstrekkelig
tilbakemelding om hva de mestrer i fagene og hva de må gjøre for å øke kompetansen i de ulike fagene. En tilbakemelding på prøver og innleveringer er ikke tilstrekkelig til sikre lovens krav om løpende underveisvurdering i der eleven får tilbakemelding om hva han/hun mester og hva som skal til for å øke kompetansen.
Elevene gir både i svarene på spørreskjema og i intervju uttrykk for at de i liten grad er med på å vurdere eget læringsarbeid. Lærerne bekrefter i intervjuene at dette er et område de ikke opplever å være god nok på. Rektor sier at dette er noe det jobbes med i personalet og at skolen tar dette på alvor. På bakgrunn av de tilbakemeldinger som gis av både elever og lærerne mener Fylkesmannen at skolen ikke i tilstrekkelig grad involverer elevene i vurdering av egen læring.
Skolens beskrevne rutiner for halvårsvurdering bekreftes av både elevene og lærerne.
Elevene svarer utelukkende positivt på at de får tilbakemelding om hvor de står i faget når de har elevsamtale og utviklingssamtale. Rutinene ved at faglærerne legger inn vurdering av hver elev i Visma er dokumentert og det er vist i praksis hvordan dette kommer til uttrykk i eget vurderingsskjema for hver elev. Elevene på ungdomstrinnet får i tillegg til terminkarakter en skriftlig tilbakemelding som del av halvårsvurderingen. Ved å legge til grunn skolens dokumentasjon og det som framkommer i spørreskjema og intervju, konkluderer Fylkesmannen med at skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer elevene en halvårsvurderingen som er i tråd med lovkravene.
4.4 Fylkesmannens konklusjon
Skånland skole gir elevene veiledning om hvilke kompetansemål fra LK06/mål i IOP som opplæringen er knyttet til. Elevene får også veiledning om hva som vektlegges i
vurderingen. Elevene får fra og med 8. årstrinn halvårsvurdering midt i
opplæringsperioden som gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og hvordan de kan øke kompetansen sin.
Skånland skole oppfyller ikke lovkravet om at elevene skal får veiledning om hva de mestrer i fagene og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget. Skolen sørger heller ikke for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.
5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning
5.1 Rettslige krav
Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med
underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.
Rettslig krav 13
Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Rettslig krav 14
Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter,
vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.
Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.
Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.
Rettslig krav 15
Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.
I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter
opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på
spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.
Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger
spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven
§ 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning.
For rettslig krav 13 – 15 gir vi her en samlet beskrivelse av våre undersøkelser og vurderinger.
5.2 Fylkesmannens undersøkelser
Skolen har utarbeidet en rutinebeskrivelse som de kaller: «Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og IOP. Denne rutinen skal sikre at lærerne systematisk vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen og inneholder rutiner for å kartlegge elevens kompetanse. Det fremgår av rutinene at faglærer skal gjennomføre og vurdere;
Carlstens leseprøve, nasjonale prøver, pålagte kartleggingsprøver, individuelle tester på klassenivå og bruk av læringsstøttende tester/øvetester for grupper.
Dersom faglærer og kontaktlæter ser behov for det, henvender de seg til
administrasjonen for å avklare om dette er en elev som har behov for tilpasset opplæring eller IOP. Rutinene beskriver videre hva som skal skje i form av videre kartlegging og vurdering av tiltak. Det går fram av rutinene at en skal vurdere både arbeidsmåter, vurderingspraksis og klassemiljøet.
Rektor sier i sin egenvurdering at skolen over flere år har hatt en rutine på hvordan de sikret elevene tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Rutinen har imidlertid bare vært muntlig og de har fra høsten 2016 skriftliggjort denne. Rektor viser til at en slik skriftlig rutine gjør at alle lærere lettere kan sette seg inn i hvordan de kan sikre at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Lærerne sier i intervju at de gjennomfører de kartleggingene som kommer fram i skolens rutiner. De viser også til at dersom de er i tvil om at eleven har manglende utbytte tas dette videre til avdelingsleder som har et koordineringsansvar for arbeidet med
spesialundervisning. Skolen har ikke noe spesialpedagogisk ressursteam som
gjennomgår resultatet fra de ulike kartleggingene og det er opp til faglærer å vurdere om det skal tas videre eller ikke. Faglærerne sier i intervjuene at de diskuterer med
kontaktlærer om de skal gå videre til avdelingsleder og be om mer kartlegging. I skolens rutiner kommer det fram at administrasjonen benytter kartleggeren.no i fagene norsk, engelsk og matematikk. Det kommer også fram i intervju at det ikke finnes gode
kartleggingsverktøy i samisk og at kun elever med samisk som førstespråk gjennomfører nasjonale prøver. Ut over nasjonale prøver for elever med samisk som førstespråk har ikke skolen kartleggingsverktøy for å vurdere elevenes utbytte av opplæringen.
Faglærerne i samisk sier de vurderer eleven i den daglige undervisningen og
gjennomfører noe egenproduserte prøver og tester for å finne ut elevens kompetanse.
5.3 Fylkesmannens vurderinger
Skolens har laget rutiner som skal sikre at lærerne vurderer om elevene har utbytta av opplæringen. Intervjuene med faglærerne viser at det gjennomføres kartlegging i de fagene der det er utarbeidet verktøy for dette. Resultatet fra nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver blir vurdert og lærerne bekrefter at de tar dette videre til skolens ledelse dersom de er i tvil om eleven har utbytte av opplæringen. Etter vår vurdering har skolen her en innarbeidet framgangsmåte for de fagene der det er
utarbeidet gode verktøy for å kartlegge elevenes utbytte. Vi er derimot i tvil om skolens rutiner fanger opp alle fag, herunder samisk. Det kommer fram at det her mangler verktøy for å kartlegge og vurdere elevenes utbytte og det kommer ikke fram at det er
gjort grep for å kompensere for manglende nasjonale verktøy på området. Samisk er et viktig språkfag som krever mye av elevene, og det er vil kunne få store konsekvenser dersom en elev ikke har utbytte av opplæringen og videre vil ha rett til
spesialundervisning i faget. Det kom frem i intervju at det overhodet ikke har vært fokusert på at elever kunne ha spesialundervisning i samisk og i skolens mal for IOP er heller ikke samisk tatt med.
Etter Fylkesmannen sin vurdering har skolen laget rutiner som vil kunne sikre at det gjennom underveisvurderingen blir gjort en vurdering av elevens utbytte av
opplæringen, men at dette ikke er innarbeidet for alle fag. Dette vil videre gjelde for vurderinger av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Siden rutinene for vurdering av utbytte ikke er godt nok innarbeidet for alle fag, vil heller ikke en vurdering av tiltak i form av endrede arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø bli
gjennomført i alle fag for å bedre elevenes utbytte av opplæringen.
Lærerne viste i intervju at de kjente til skolens rutiner med å melde fra til skolens ledelse dersom de mener at elever har manglende utbytte av opplæringen. Ved å følge skolens beskrevne rutiner vil dette medføre at det meldes fra om behov for spesialundervisning.
Vi vil imidlertid også her presisere at en slik rutine må gjelde alle fag og at det for ett av fagene ikke er en forståelse for at det her vil kunne utløse en rett til spesialundervisning ved manglende utbytte av opplæringen. Vi mener derfor at skolens rutine ikke fanger opp alle fag, og at det dermed ikke er en innarbeidet framgangsmåte at alle faglærere melder fra til rektor om behov for spesialundervisning.
5.4 Fylkesmannens konklusjon
Skånland skole har ikke en innarbeidet praksis som sikrer at lovkravene 13, 14 og 15 oppfylles.
6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav
Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.
Rettslig krav 16
Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk.
For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære
opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [§ 2-8 eller § 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.
Skoleeier har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for
morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette.
Rettslig krav 17
Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.
Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [§ 2-8 eller § 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.
For rettslig krav 16 og 17 gir vi her en samlet beskrivelse av våre undersøkelser og vurderinger.
6.2 Fylkesmannens undersøkelser
Rektor viser i sin egenvurdering til at Skånland skole fra høst 2016 har laget skjema for å
"fange opp" elever som har annet morsmål, på en god måte. Skolen har derfor laget en rutinebeskrivelse for hvordan vi møter elevene, og hvem som gjør hva. Rektor sier videre at det også er laget et skjema som skolen bruker i første møte med eleven og foresatte.
Skolen benytter Udir sitt kartleggingsverktøy i arbeidet med elevene. Fylkesmannen har mottatt skolens rutinebeskrivelse for vurdering av behov for særskilt språkopplæring. I skolens rutiner vises det til at det skal vurderes om eleven også har behov for tospråklig fagopplæring (i rutinene kalt faghjelp i andre fag) og morsmålsopplæring. Rektor sier i intervju at de har kartlagt behov for tospråklig fagopplæring, men at denne kun
gjennomføres på engelsk siden det ikke er mulig å skaffe noen som behersker elevens morsmål. Fylkesmannen vil her presisere at dersom en elev vurderes til å ha rett til tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring må kommunen aktiv forsøke å skaffe den kompetansen som kreves for å innfri elevens rettigheter.
Rektor sier de også benytter Udir sitt kartleggingsverktøy underveis i opplæringen for å vurdere om eleven kan følge klassens opplæring. Av vedtakene går det fram at retten til særskilt språkopplæring gjelder fram til ny kartlegging og nytt vedtak er fattet.
6.3 Fylkesmannens vurderinger
Skolens vedlagte rutiner, intervju og oversendt vedtak viser at elever med annet
morsmål enn norsk og samisk kartlegges i forhold til norskferdigheter. I rutinene framgår det at det også skal vurderes om eleven har behov for tospråklig fagopplæring og
morsmålsopplæring. I intervju kommer det fram at den tospråklige fagopplæringen gjennomføres på engelsk siden det ikke er mulig å skaffe noen som kan elevenes morsmål. Dette forutsetter at elevene det gjelder forstår engelsk og vil i praksis kun gjelde et fåtall elever. Det er viktig at skolen aktiv forsøker å skaffe egnet personelle til å gjennomføre tospråklig fagopplæring. Dersom dette er umulig skal skolen legge til rette slik at elevene kan ha best mulig utbytte av opplæringen. Både skolens og kommunens redegjørelse og rutiner på området viser at det blir gjort vurderinger om eleven som får særskilt språkopplæring også har rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring.
6.4 Fylkesmannens konklusjon
Skånland skole oppfyller rettslige krav 16 og 17.
7. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd 7.1 Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system
Vi har vurdert å utvide tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om kravene i regelverket er oppfylt, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Dette gikk frem av vårt varselbrev. Til å vurdere dette har vi lagt til grunn skoleeiers og skolens egenvurdering, intervju på skolen og dokumenter og funn i tilsynet.
Samlet sett vurderer vi at informasjon fra disse kildene ikke tilsier en utvidelse av tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system innenfor det temaet tilsynet omfatter. Vi viser da spesielt til:
Det er i egenvurderingen beskrevet hvordan skoleeier skaffer seg kunnskap om hvordan skolen jobber med opplæring i fag, herunder lokalt læreplanarbeid, underveisvurdering og elevenes utbytte av opplæringen. Skoleeier har møter med rektorene hver måned og skolens resultater på blant annet nasjonale prøver, kartleggingsprøver og
Elevundersøkelsen blir tatt opp på disse møtene. Skoleeier viser til at de gjennomgår skolenes resultater og at de setter i gang utviklingstiltak på bakgrunn av det som kommer fram. Dette skjer i samarbeid med rektorene i det månedlige rektormøtet. Det vises videre til at skoleeier som en del av kvalitetsvurderingssystemet har rutiner for hvordan avvik håndteres. Avvikene følges opp i forhold til skolene og det rapporteres videre til rådmannen. I egenvurderingen vises det også til at kommunens politikerne har et stort engasjement i forhold til oppvekstområdet og etterspør skolenes resultater.
Tilstandsrapporten legges fram for kommunestyret og det gjennomføres også en egen fagdag i kommunestyret med tema oppvekst og skole.
Vi understreker at denne informasjonen ikke er et godt nok grunnlag til å vurdere om skoleeiers system oppfyller alle kravene i regelverket. Vi kan derfor på et senere
tidspunkt gjennomføre tilsyn med om skoleeier har et forsvarlig system innenfor temaet i dette tilsynet eller på andre områder. Dette kan bli aktuelt dersom vi får nye
opplysninger fra andre kilder eller gjennom andre tilsyn.
8. Frist for retting av brudd på regelverket
Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 5 konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten gis Skånland kommune frist til å rette brudd på regelverket, jf. kommuneloven
§ 60 d.
Frist for retting er 10.6.2017. Skoleeier må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet.
Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.
Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:
Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte
1. Skånland kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Skånland skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5 og forskrift til opplæringsloven §§ 3-1, 3-2, 3- 11, 3-12 og 3-13.
Skånland kommune må i denne forbindelse se til at:
a. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene.
b. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget.
c. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.
Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning
2. Skånland kommune må sørge for at Skånland skole sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven §§
1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven § 3-11.
Skånland kommune må i denne forbindelse se til at:
a. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
b. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av
- arbeidsmåter - vurderingspraksis - læringsmiljøet
c. Skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller hvor det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
d. Skolen haren innarbeidet fremgangsmåte for
- å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning - at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor
9. Skoleeiers frist til å rette
Som nevnt i kapittelet ovenfor er skoleeier gitt frist for å rette de brudd på regelverket som er konstatert i denne rapporten.
Frist for tilbakemelding er 10.6.2017.
Skoleeier har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.
Dato: 3.3.2017
Eivind Bratsberg Elise Steffensen
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlag
Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:
I tillegg har vi mottatt eksempler på vedtak om spesialundervisning, inkludert sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan (IOP), samt eksempel på vedtak om særskilt språkopplæring.
Det ble gjennomført intervjuer under stedlig tilsyn 23. og 24.11.2016.
Det ble gjennomført intervjuer med rektor, utvalgte faglærere på 6. og 9. trinn og med lærer som underviser i samisk på samtlige trinn. Det ble også gjennomført intervju med utvalgte elever fra 6.og 9. trinn, samt elever som har opplæring i samisk fra 5.-10. trinn.
