I denne studien har vi fulgt arbeidet i og erfaringer med TIMS over ett helt år, og over en periode hvor det har skjedd flere endringer. Noen erfaringer og oppfatninger som kom frem tidlig i studien, kan derfor være mindre relevant i dag. I læringsøyemed er det imidlertid viktig
109
å få fram prosesser som skjer underveis. Derfor har vi i rapporten lagt vekt på å få med erfaringer fra alle faser av studien.
TIMS-teamet har tydeligvis funnet en arbeidsform som fungerer godt for de personene TIMS er ment å bistå, og det er grunn til å fortsette dette arbeidet. Nettopp derfor har vi tatt opp noen av utfordringene TIMS står overfor, slik at de kan adresseres i videreføringen av modellen. TIMS har vært gjennom en prøveperiode hvor arbeidsmåter har vært forsøkt ut og justert etter erfaringer som teamet har gjort seg både med tanke på faglige tilnærminger og ressursbruk. En klarere definisjon og avgrensning av arbeidsoppgaver er imidlertid nødvendig på grunn av at bruken av tilbudet har økt og tilbudet derfor kan stå i fare for å sprenge ressursrammen. I en slik avgrensningsprosess kan det vurderes om TIMS burde tilby møter på de laveste trinnene i barneskolen tilsvarende tverrfaglige møter i barnehagene som et tillegg til eller i stedet for andre oppgaver. En annen type avklaring som synes å være påkrevd ifølge informasjon som kommer frem i studien, er TIMS-tilbudets mulige overlapp med andre tilbud fra tjenester i Fauske kommune. En slik avklaring er viktig ikke bare med tanke på ressursbruk, men også for å hindre pulverisering av ansvar. TIMS-arbeid reguleres ikke av et lovverk, det vil si at teamet har ikke et lovfestet ansvar for å følge opp saker. Dermed kan det bli uklart hvem som har ansvar for å følge opp saker som TIMS-teamet har vært involvert i. Her er det viktig å hindre at noe glipper slik at barn som har problemer, ikke får nødvendig hjelp. Det er også viktig for dem som har behov for bistand, at de vet hvilken instans i kommunen de skal henvende seg til med hvilke typer saker. Informasjon om dette burde være en oppgave for Fauske kommune å formidle.
TIMS innebærer arbeid både på systemnivå og på individnivå. Kompetanseutvikling blant ansatte i blant annet barnehager kan sees på som innsats på systemnivå. En betydelig del av arbeidet som kan defineres som systemrettet, dreier seg imidlertid om arbeid med enkeltindivider i form av at konteksten og omgivelsene rundt barnet eller ungdommen som har problemer, trekkes inn i vurderingen. Systemrettet forebyggende arbeid som for eksempel arbeid med stedet og boområder for å forbedre oppvekstmiljø, er mindre fremtredende i TIMS. Slikt arbeid ville ha krevd mer ressurser enn det teamet har til rådighet per i dag. Om TIMS-arbeidet som prioriteres i dag, kommer inn tidlig nok i et problemforløp og om effekten av arbeidet varer ved, det vil si om rett tjeneste settes inn i rett tid, må studeres over et lengre tidsperspektiv enn det vi har hatt anledning til i denne studien.
Det er flere strukturelle forhold som har hatt betydning for at TIMS-Fauske fungerer så godt som modellen gjør. Blant de viktigste er at TIMS rår over en fast ressurs og har et fast team som samles til fast tid. Dette igjen har betydning både for å lykkes med tverrfaglig samarbeid og med tidlig innsats. Med fast ukentlig møtetid unngår en for eksempel forsinkelser som følge av at alle aktuelle i teamet må rydde plass til saken innimellom alle andre oppgaver som hører med til hovedstillingen. Arenaer for dialog og refleksjon, og tilstrekkelig tid og ressurser til dette er også betydningsfullt. Dialogen har ikke bare vært viktig for oppbygningen av TIMS som en velfungerende enhet, den er også nødvendig for at den skal videreføres. Travle arbeidsdager og begrenset samvær med andre i teamet kan hemme tverrfaglig samarbeid.
Det er imidlertid også viktig at tilbudet bygges opp etter en modell som kan fungere uavhengig av de personene som er der per i dag, og som er svært dedikert i det arbeidet de gjør.
110
REFERANSER
Abbott, A. (1988): The system of professions: An essay on the division of expert labor.
Chicago: University of Chicago Press.
Andrews, T. (2002): Tvetydige ideologier og motstridende krav. En studie av endringer i den norske helsestasjonsvirksomheten. Doktorgradsavhandling. Sosiologisk institutt. Bergen:
Universitetet i Bergen.
Andrew, T. og Wærness, K. (2011): Deprofessionalization of a female occupation. Challenges for the Sociology of Professions. Current Sociology Vol. 59 (1): 42-58.
Baklien, B. (2004): Følgeforskning. Sosiologi i dag 34 (4).
Baklien, B. og Skatvedt, A. (2013): Forventning og forvirring - følgeforskningens rotete roller.
I: Halvorsen, Anne m.fl. (red).: Evaluering: tradisjoner, praksis, mangfold. Bergen:
Fagbokforlaget
Difi (2014): Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning. Difi-rapport 2014:07.
Oslo: direktoratet for forvaltning og IKT.
Dreyfus, H.L., Rabinow, P. (1982): Michel Foucault: Beyond Structuralism·and Hermeneutics.
Chicago: The University of Chicago Press
Eide, A. K. (2008): The Gaze. Unfolding Realms of Enquiry. Dr. polit. avhanding. Bergen:
Universitetet i Bergen
Eide, A.K. (2012): Life stories: beyond construction. I: Journal of Critical Realism, 11(2):139–
162.
Eide, A.K., og Strømsvik, C. L. (2015): Å snakke med, ikke til eller om: en studie av
familiemøte i Fauske kommune. NF-arbeidsnotat nr. 1019/2015. Bodø: Nordlandsforskning AS
Fabritius, M.K., Andrews, T. og Strømsvik, C. L (2017): Fra Perm til PAD. Følgeforskning av DigiPro-Helse, et innovasjonsprosjekt i Salten. NF-Rapport. 6 /2017. Bodø:
Nordlandsforskning AS.
Fauske kommune (2014): Samhandlingsplan for oppvekst i Fauske 2014-2019.
Fejes, A., og Dahlstedt, M. (2013): The confessing society. Foucault, confession and practices of lifelong learning. New York: Routledge
Fimreite, A.L, Flo, Y. og Selle, P. (2017): Når sektorbåndene slites. Utfordringer for den norske velferdsmodellen. Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol 48 (2): 165-196.
111
Foucault, M., og Gordon, C. (ed.) (1980): Power/Knowledge: Selected Interviews and Other Writings, 1972-1977. New York: Pantheon press
Gunnestad, A. (2002): Resiliens som tilnærming i arbeid med barn som trenger særskilt hjelp.
I; Sjøvik, P. (red.). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. Oslo:
Universitetsforlaget.
Helse– og omsorgsdepartementet (2015): Regjeringens handlingsplan for oppfølging av Helse-Omsorg21-strategien. Forskning og innovasjon i helse og omsorg (2015-2018). Oslo: Det Kongelige helse- og omsorgsdepartement.
Hoffstad, H. (2012): Håndtering av «wicked problems» i kommunal planlegging. Lokal oversettelse av målsettingene om bærekraftig utvikling og bedre folkehelse i ulike planleggingspraksiser. NIBR-rapport. Oslo: NIBR.
Holmstrøm, L. (2017): TIMS-teamet. Rapportering for perioden september 2016 – september 2017.
Juritzen, T. I. (2017): Frihet og selvstyring. NAVs dialogmøter som styringsteknologi. I: Kritiske perspektiver i helsefagene: Utdanning, yrkespraksis og forskning. Oslo: Cappelen Damm KS (2015): Definisjon på innovasjon. http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-
velferd/laringsnettverk/Barn-og-unge/verktoy-og-metoder-for-a-sikre-god-samhandling/innovasjon/
Meld. St. 19 (2014-2015): Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
Meld. St. 34 (2012-2013): Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
Nordahl, T., Gravrok, Ø., Knudsmoen, H., Larsen, T.M.B. & Rørnes, K. (2006). Forebyggende innsatser i skolen. Rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Riessman, C.K. (1993): Narrative analysis. Newbury Park, California: Sage
Rose, N. (1999): Governing the soul. The shaping of the private self. London: Free association books.
Rose, N (1999): Powers of freedom. Reframing political thought. Cambridge: Cambridge University Press.
Ruud Knutsen, I. (2017): Selvstyring eller overstyring ved behandling av sykelig overvekt. I:
Kritiske perspektiver i helsefagene: utdanning, yrkespraksis og forskning. Oslo: Cappelen Damm
112
San Martin-Rodriguez, L., Beaulieu, M-D., D’Amour, D. og Ferrada-Videla, M. (2005): The determinants of successful collaboration: A review of theoretical and empirical studies. I:
Journal of Interprofessional Care (May 2005). Supplement 1: 132-147 (K)
Scott, J. (2008): Modes of power and the re-conceptualization of elites. I: The sociological review, Volume 56, Issue Supplement s1, s.25–43
Silverman, D. (2000): Doing Qualitative Research. Sage: London.
St. meld. nr. 7 (2008 – 2009): Et nyskapende og bærekraftig Norge. Oslo: Det Kongelige næringsdepartement.
St. meld. nr. 47 (2008-2009): Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Samhandlingsreformen.
Oslo: Det Kongelige helse og omsorgsdepartement.
St.meld. nr. 16. (2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Oslo: Det Kongelige kunnskapsdepartement.
Sørensen, E. og Torfing, J. (2011a): “Enhancing Collaborative Innovation in the Public Sector”.
Administration & Society. 43 (8).
Sørensen, E. og Torfing, J. (red) (2011b): Samarbejdsdrevet innovation – i den offentlige sektor. København: Jurist – og økonomforbundets Forlag
NF rapport nr.: 15/2017
Postboks 1490 Tlf: +47 75 41 18 10 N-8049 Bodø nf@nforsk.no
Norge www.nordlandsforskning.no
Fra undring til endring
Ann Kristin Eide Therese Andrews
Clara Luckner Strømsvik NF rapport nr.: 15/2017
ISBN (trykt) nr: 978-82-7321-730-1 ISBN (pdf) nr: 978-82-7321-731-8 ISSN nr: 0805-4460
Fra undring til endring
Evaluering av TIMS-teamet i Fauske kommune
Denne rapporten presenterer en evaluering av TIMS-teamet i Fauske kommune. TIMS står for
«tidlig intervensjon – målrettet samhandling», og er en modell som inngår i Fauskes satsning på foreldrestøtte. Ved bruk av kvalitative metoder har vi fanget opp erfaringer fra et bredt spekter av personer som er involvert i, eller berørt av, satsningen. Ut fra erfaringer foreldre, skoler og barne-hager formidler, er det liten tvil om at tilbudet fra TIMS-teamet er verdifullt i kommunen. Innsats fra dette teamet muliggjør både rask og riktig hjelp til personer som bistås. De viktigste oppgavene videre er å koordinere ulike tilbud innenfor dette feltet i Fauske kommune, å avklare hvilke saker som hører hjemme hvor, og å tydeliggjøre hvilke typer saker og problemstillinger som TIMS-teamet i kommunen skal arbeide med.