Møte 2

Dette TIMS-møtet ble avholdt på familiesenteret, og handlet om en mobbesak. Til møtet hadde TIMS-teamet invitert lederen for Konfliktrådet i Salten. Representanter for skolen skal

31

legge fram problemstillingene, og møtedeltakerne skal finne ut om dette er en sak konfliktrådet kan anvendes i. Til sammen er det åtte personer til stede: To fra skolen, to helsesøstre, to fra TIMS-teamet, koordinator for TIMS og konfliktrådslederen.

Møtet innledes med at koordinator for TIMS forteller at det dreier seg om en mobbesak i ungdomsskolen. Deretter gir hun konfliktrådslederen ordet. Konfliktrådslederen forteller litt om hvordan konfliktrådet arbeider, at møter i konfliktrådet er frivillig, og at alle involverte må samtykke. Konfliktrådsmøter fasiliteres av en megler som stiller spørsmål og får partene i dialog, om hva har skjedd, hvordan har du det i dag, hvordan ønsker du det skal være i framtiden. De samme spørsmålene stilles til alle. Tanken er at saken tilhører de personene som er berørt, og megleren har en upartisk rolle. Eventuelle løsninger er noe partene samsnakker seg fram til, forklarer hun.

Konfliktrådslederen sier det ofte er mange involverte, og at de må vurdere hvor mange som skal være til stede på konfliktrådsmøtet. Tanken er, sier hun, å rette opp hendelsen, at noe blir litt bedre, og at man finner ut hvordan man skal forholde seg til hverandre neste gang man møtes. Det er gjerne to meglere til stede i konfliktrådssaker. Vergene sitter litt på sidelinjen i konfliktrådsmøter, forklarer hun videre, og sier det er basert på troen på at ungdommen selv skal få sette ord på sine erfaringer, men vergene får også snakket. Møtene kan munne ut i en avtale, eventuelt muntlig, som handler om hva som skal til for at ting skal bli bedre. Det avholdes også ofte oppfølgingsmøte, for å se hvordan det har gått. Om nødvendig kan skole og barnevern være med på møtet som profesjonelle instanser. Konfliktrådet holder formøter med alle som skal være med på møtet, en og en. Konfliktrådslederen sier at disse formøtene nesten er viktigere enn møtet der alle møtes. De hører på fortellinger om saken fra de ulike personenes perspektiv, og rollene man har på møtet forklares.

Etter at konfliktrådslederen har presentert hvordan konfliktrådet arbeider, stilles det spørsmål fra de andre møtedeltakerne om hvor lang tid det vil ta før et konfliktrådsmøte kan avholdes.

Konfliktrådslederen sier det avhenger litt av hvor mange som er involvert i saken, og konfliktrådets kapasitet. Det kan imidlertid gå ganske radig, formøtene kan de sette i gang med ganske raskt, og møtet der alle er til stede, kan avholdes en uke etter formøtene. I en sak som denne, estimerer konfliktrådslederen to til fire uker fra arbeidet starter opp til konfliktrådsmøtet kan holdes.

TIMS-koordinator instruerer deltakerne om ikke å bruke fornavn når skolerepresentantene legger fram saken. Skolen forteller at det dreier seg om en jente som er blitt frosset ut av en jentegjeng, og de har kommet med stygge påstander om henne. Skolen snakket med jentene, og påstandene de hadde kommet med syntes å smuldre bort i samtale med dem: Det var hele tiden «noen som har hørt noe fra andre». Jenta som mobbes er livredd for «å bli tatt» på skoleveien.

Skolen: En av jentene i jentegjengen er liksom «sjefen», og driver med splitt og hersk.

Disse jentene er en «united wall». Jenta er livredd for å bli tatt på skoleveien. Moren hennes ønsker noe skal skje, fordi det er alvorlige anklager. Foreldrene sier at hun gjør ting som gjør det vanskelig for seg selv, men at hun ikke har gjort disse tingene.

32

Skolen er veldig bekymret for hva de andre kan gjøre mot den ene jenta, også hva som kan bli lagt ut på nettet for offentligheten. Konfliktrådslederen spør om vergene til jentene i gjengen vet om det som skjer. Det er viktig for henne å vite, for dersom konfliktrådet skal ta fatt i saken, må de kontakte alle partene, og det kan være problematisk dersom partene ikke vet om saken. Skolen sier at alle er klar over saken. En annen ting er at foreldrene til disse jentene allerede er i forsvarsposisjon, de er ofte blitt kontaktet av skolen på grunn av problematisk atferd hos jentene sine, og foreldrene er lei av det, forteller skolen. Jentegruppa er litt splittet internt, men mot skolen er de en «united wall». Deltakerne på TIMS-møtet snakker litt om hvordan man kan «komme i posisjon» overfor jentene, at foreldrene kan være tjent med at skolen står litt utenfor, siden relasjonen til skolen allerede er spent. Skolen sier at situasjonen har eskalert veldig, at man er usikre på hva som har skjedd, det eneste man vet med sikkerhet er at det brukes «brutale ord». Skolerepresentanten i TIMS-teamet sier at rektor må opprette mobbesak. Representantene for skolen vet ikke hvorfor det ikke er gjort allerede, «det skjer mye på skolen».

Konfliktrådsleder: det er fint å diskutere dette her, støtte hverandre, og finne veien videre. Om vi skal komme i posisjon, er det vi gjør viktig. Selv om dere er dyktige, så vil noen tenke at dere er partiske.

Samtalen beveger seg til hvordan de konkret skal gå fram videre. En representant for TIMS spør om det er den spesifikke situasjonen med jenta som mobbes de skal ta tak i, eller er det situasjonen i jentegruppa? Det pekes på at det er to ulike vinkler som krever ulike framgangs-måter. Dersom de tar tak i saken som mobbesak, må vergene kontaktes først. Deltakerne er enige om at konfliktrådet bør kontakte dem. Ei av jentene i gruppen har vært mobbet selv, det er mange sår, saken er kompleks, sier en av representantene fra skolen. En representant for TIMS sier at det kanskje skal jobbes både opp mot situasjonen i jentegruppen og i mobbesaken, og at man må tenke samtidighet.

Skolen: Sosiale media kan være veldig ødeleggende i denne situasjonen, hva gjør kommentarene med folk? De har så mye i bagasjen, de har ingen tillit til at vi vil dem vel. Målet vårt er at de skal ha det trygt på skolen. Det er skadeskutte barn. Ting er ikke blitt tatt tak i fra tidligere saker.

Konfliktrådsleder: Skal vi ta tak i problematikken som mobbesak eller situasjonen i jentegruppa? De blir jo syke av oppførselen sin. Mobbesaken kan være innfallsport, vi kan begynne med den saken, men at dere er med på veien.

Deltakerne på TIMS-møtet snakker videre om hvordan de skal informere foreldrene. En representant fra TIMS understreker betydningen av at de er i lag om dette, og at foreldrene må få informasjon. Om skolen beklager at de ikke har grepet fatt i dette tidligere, kan det ha en dempende effekt, og man kan si det handler om jentenes forhold til skolen. Foreldrene trenger også å bli ivaretatt, sier denne representanten for TIMS.

En TIMS-representant foreslår at ungdomsklubben eller helsestasjonen kan rapportere inn saken, for å få et mer nøytralt utgangspunkt. Videre, at skolen kan si at dette er komplisert, at det er viktig å ivareta alle, og at det derfor kan være lurt å bruke konfliktrådet.

Konfliktrådslederen deler ut informasjon om konfliktrådet til deltakerne på TIMS-møtet, og

33

sier til helsesøster at «det er viktig at dere er med hele veien, at det blir en rød tråd». Hun understreker at verken helsesøster eller barnevern skal si «fortrolige ting» i forbindelse med eller på selve konfliktrådsmøtet, «dere skal bare være til støtte». Hun fortsetter med å si at rolleavklaring er viktig i forkant av konfliktrådsmøtet, og at deltakerne får vite hvem som skal være med på møtet.

Konfliktrådsleder: det er en balanse, vi trenger ikke vite alt. Det handler om å finne ut hvordan vi vil ha det på skolen.

TIMS-representant: Skal vi begynne å nøste opp dette nå, først, er dette en konfliktrådssak?

Konfliktrådsleder: JA!

TIMS-representanten spør også de andre, «er vi enige om at det er en konfliktrådssak?», og alle samtykker. Konfliktrådslederen sier at hun må ha navn og samtykke fra de det gjelder, slik at hun kan kontakte dem. Helsesøster kommer tilbake til dette med sosiale media, at foreldrene må få beskjed om å si til jentene at sosiale media ikke skal brukes i anledning saken.

Dernest drøftes det hvorvidt konfliktrådet skal vente til skolen starter med å arbeide med saken, dette møtet avholdes nemlig like før sommerferien. Deltakerne er enige om at to måneder er lenge å vente.