3.5 T RE EKSEMPLER PÅ TIMS- MØTER
3.5.3 Møte 3
Dette TIMS-møtet ble holdt på familiesenteret, det er foreldre som har tatt kontakt for å få bistand. Begge foreldrene er til stede, og de har minstemann med, en liten baby. Problemene handler imidlertid sønnen på fire år. Fra TIMS er tre personer representert, familieveileder fra barneverntjenesten, psykiatrisk sykepleier og helsesøster. En av representantene fra TIMS introduserer personene fra teamet, og det understrekes at personen fra barneverntjenesten er der i egenskap av å være familieveileder. Ordet gis deretter til foreldrene, og mor begynner å legge fram problemstillingen:
Mor: Han har et sinne uten like. For et års tid siden begynte han også å tisse seg ut, etter å ha vært tørr i 1 ½ år. Han har tvangstanker, det har også andre sagt. Han er manisk om hvordan han skal ha klærne på seg. Om han ikke får det som han vil, mister han helt … Han går i blokkeringsmodus før vi får snakket med ham. Sitter vottene helt perfekt, klærne må være malt på ham. Dyner og sengetøy må være strøkent. Han våkner om natta om dyna er skeiv, og så må vi ordne det. Han våkner om natta og skriker fordi han ikke finner en sokk, han har klærne med seg i senga om natta. Og gardinene må være opp eller ned... Han har også en manisk besettelse med lekene sine. De skal ligge akkurat SLIK. Ligger de annerledes om morgenen fordi han har sovet, skriker og bærer han seg. Vi prøver å ta lekene fra ham. Men da klikker han helt. Vi forklarer at han må ha lekene et annet sted, han ramler jo ut av senga bare for at lekene skal ha det perfekt.
TIMS: Hvorfor tror dere han vil ha lekene der?
34
Far: Han vil ha selskap. Han har ikke voldsom sjalusi med lillebror, men lillebror ligger i krybba i stua, og han reagerer på at han må legge seg før lillebror. Han vil jeg skal ligge sammen med ham, han vil ha selskap. Mamma er der når jeg er på jobb, men han klorer seg fast og er hysterisk når jeg drar på jobb. Han var redd for tyver, og jeg foreslo at han kunne ha med seg leker i senga. Men han sa, «men de er jo ikke levende».
Mor: Han tisser seg ut mer og mer. Det eskalerte etter jul. Vi begynte med tisselaken i senga, og i sommer begynte han med bleier igjen. Det er en kamp uten like. Når jeg tar på bleien med makt, sier han «jeg tar den av når jeg kommer opp». Han tisser seg ut hver natt nå, og våkner og vil bytte bleie. Han har også hatt noe vi tror er nattskrekkopplevelser, han vræler som om noen tar livet av ham. Men når vi stormer opp, sover han. Vi har prøvd å bære ham på do, og når han våkner midt i do-turen skjønner han ikke hva han gjør der.
Far: Han kan ha øynene åpne, men sover.
Mor: Han går ikke så godt overens med jevnaldrende. Han eksploderer om han ikke får det som han vil, han må være sjefen. Han klikker når noen leker «feil» med lekene hans, og herser med søskenbarnet sitt. Alt må være på hans premisser. Han vil aldri leke med meg, fordi jeg ikke går med på det, jeg forklarer at jeg har ikke alltid lyst å gjøre det du vil.
TIMS: Er det forskjell på dere to, gjør han forskjell på dere?
Far: Ja
Mor: Han vil aldri ha meg som trøst, bare pappa. Han finner hele tiden nye ting å skrike over.
Far spør hva de skal gjøre med den mulige nattskrekken, og TIMS svarer at det er viktig å roe ned. De fortsetter med å spørre hvor ofte det skjer, og far sier det skjer hver natt, mer eller mindre.
TIMS: Vi må finne litteratur og forske på om det er nattskrekk.
Mor: Han roper, men har øynene åpne.
TIMS: Det høres ut som nattskrekk.
Mor: Oldemoren hans er død, og hver dag sier han at han savner oldemor. Han bruker ordet i alle situasjoner, og manipulerer. Han kan også si det om natta.
TIMS: Hadde han et nært forhold til oldemor?
Mor: Vi var på besøk hos henne, men man skulle ikke tro det er sånn.
Far: Han vil ikke pusse tenner, «savner oldemor».
35
TIMS: Barn på fire har ikke så mye forståelse av døden, så det er litt meningsløst å snakke med ham om det.
Mor: Vi har en bok om døden, men den er for barn fra åtte år.
TIMS: Det å få søsken er en stor forandring i livet hans
Mor: Ja, vi tror det er sjalusi, men hvordan skal vi håndtere det TIMS: Det er vanskelige følelser i kroppen.
Her stiller TIMS spørsmål om det er noe positivt å si om gutten. Far sier han er veldig grei også.
Mor: Han har begynt å stikke av i huset, han klikker hysterisk, løper rundt, vi måtte låse gjesterommet fordi vi får ikke tak i ham under senga der.
TIMS: Hvem av barna legger seg først når det er leggetid?
Far: Lillebror.
Foreldrene forteller at han kan se på tv. Han er ikke interessert i kos, og blir sint når tv ’n slås av.
TIMS: Er han forberedt på at tv ‘n skal slås av?
Mor: Far er flink til å forberede. Det gikk åtte måneder før han var alene i barnehagen, fordi vi ville gi gradvis tilvenning.
TIMS: Det høres ut som en som reagerer på forandringer
Mor: Han springer, herjer, full rulle hele dagen. Det blir aldri for mye for ham, han trekker seg aldri unna for å ta pause.
TIMS: Ser dere at han trenger å ta pause?
Mor: Skriker når ting ikke er som han vil de skal være, om vi tar ham bort fra situasjonen. Han vil ikke ta pause.
TIMS: Det er få fireåringer som greier å kjenne det selv når de trenger å ta pause.
Mor: Han er i barnehagen hele dagen, og så klikker han før han skal legge seg, han er trøtt og sliten.
TIMS: Går det noen ganger bra?
Far: Han kan se tv og slappe av.
36
Mor: Han kan begynne å krangle på badet, vil ikke gre håret. Og han fikk en eksplosjon da vi spurte om vi skulle klippe håret.
TIMS: Blir det for vanskelig for ham å ta et slikt valg?
Mor: Det kan hende.
TIMS: For noen unger blir det for mange valg.
Mor: Vi gir alternativ, en eller to stykker.
TIMS: Jeg får et bilde av en gutt som vil ha kontroll, men trenger noen voksne som gjør det for ham.
Mor: Om vi serverer brødskive uten å spørre, er det NEI.
TIMS: Hvordan gjør dere det?
Mor: Vi kan spørre, vil du ha det eller det.
TIMS: Det valget greier han å ta?
TIMS: Men hva tenker dere når jeg sier det er for mange valg?
Mor: Det er kanskje for mange valg i forhold til klær. Jeg veileder med klær, ut fra hva som hører sammen, det er ikke alle typer klær som er praktisk i barnehagen
TIMS: Det er noe med hvilke kamper som er verdt å ta, også
Mor: Vi fikk tips om å mjuke opp, og om å tulle mer. Far hører ikke sytingen, han bare gjør det. Jeg prøver som far nå, men syns det er vanskelig å tulle bort situasjoner. Han får det som han vil alltid. At vi skal måtte avlede i hytt og gevær, det skal være så unødvendig! At vi må gjøre så mange ting for å få det til hver dag, jeg har ikke overskuddet.
TIMS: Det er en vond situasjon for alle.
TIMS: Det kan være viktig å samkjøre foreldrene.
Mor: Men tidligere fikk vi høre at det var bra å være forskjellig, for å finne ut hva som funker (her er mor nesten på gråten)
TIMS: Trenger han å ha alle de tingene i senga?
Mor: Vi tok vekk alle lekene unntatt den han er mest glad i. Da var det «hvor er lekene».. (det siste sies med sutrende stemme)
37
TIMS: Det med leker i senga er en uting, han får ikke sove godt Mor: «Hvorfor det …» (med sutrende stemme, siterer sønnen) TIMS: Fordi mor bestemmer det!
Foreldrene forteller at sønnen ikke har disse problemene i barnehagen, og TIMS kommenterer at i barnehagen «er det ikke vits å protestere …» Mor og far har litt dialog seg imellom, mor sier det er problematisk når han har bestemt at sønnen ikke skal se tv, og så spør far, «skulle han se på tv?» TIMS sier: «han kjenner dere som forskjellige personer», og fortsetter:
TIMS: Jeg skjønner at det er en vanskelig situasjon, men dere kan gjøre noe med det om dere vil.
Mor: Selvfølgelig vil jeg det. Jeg er så lei av hele ungen, voldsomme eksplosjoner for mindre og mindre ting …
TIMS: Det blir en slitsom dag.
Far: Når og hvordan skal vi ta bort lekene?
TIMS: Dere må forklare først, at mamma og pappa er enige om at det ikke er plass til alle lekene i senga. Ikke gi for mange valg.
Mor tar fram mobilen sin, for hun vil vise en video av en av de vanskelige situasjonene hun beskriver. Far føyer til mens mor åpner mobilen, «så dere ikke tror vi er gale …». Vi som forskere sitter i bakgrunnen og kan ikke se videoen, men vi hører hylene som ikke vil gi seg.
TIMS: Det er ikke vits i å forklare noe til ham der, det bare trigger med Mor: Vi bar ham til kontoret for time-out.
TIMS: Hva ville skjedd om dere bare var gode med ham der?
Mor: «Vil ikke, vil ikke!» (siterer sønnen med sutrende stemme). Vi har sett «Nanny»
på tv...
TIMS: Ikke se på «Nanny» på tv! I den situasjonen er han ikke mottakelig. Han har gått i vranglås. Det verste er å bli sint på ham da. La det gå over av seg selv. Om dere prøver å snakke med ham om det, vil han bare oppleve det som et nederlag, vanskelig og flaut.
Mor: Men da får vi aldri snakket med ham om det
TIMS: Av og til er vi foreldre for opptatt av å prate om det.. Han opplever at han ikke får til noe, og så skal dere snakke med ham om det etterpå, og det blir bare enda et nederlag
Mor: Jeg prater ikke når jeg er sint, da tar vi time-out på kontoret.
38 TIMS: Nok en kamp …
Mor: Han ødelegger ting. Skal vi aldri snakke med ham om det? Det er vanskelig å filtrere hvilke kamper vi skal ta.
TIMS: Han må ikke få lov til å ødelegge ting
Mor: Vi truet med å ta bort døra hans når han slamret med døra.
Mor forteller om alt de har forklart til sønnen, hvordan de har forberedt ham på lillebror, og etter hvert kommenterer hun selv til sine egne utlegninger: Kanskje vi har gjort det for mye ..
TIMS: Det er ingen fasitsvar
Far: Men vi skal gi ham nærhet når det er slik TIMS: Ja, ta en pause med ham.
Far: Men han vil ikke vi skal se på ham.
TIMS: Bare vær der. Han trenger fang og trøst. Han har ikke annet reaksjonsmønster, og klarer ikke komme ut av sporet. Dere må få ham ut av sportet. Prøv å skrive ned det positive med han, det blir mye fokus på det negative.
Mor: Vi roste ham da han sa fra om at lillebror hadde fått noe rundt halsen.
TIMS: Bruker dere belønning?
Far: Han får klistremerker når han går på do.
Tiden er snart ute, og TIMS sier de må snakkes igjen, for «her er det mange ting». Dette trengs det tid til, man kan ikke starte med alt. De foreslår at foreldrene kan begynne med lekene i senga, og prøve det til neste møte. Det er viktig at både mamma og pappa har bestemt det, forklarer TIMS, og at det ikke framstår som straff, men at foreldrene gjør det fordi det er bra for ham. TIMS sier at de skal arbeide tett på, og foreslår å møtes hver uke framover.
Mor: «Hvorfor, hvorfor …» (siterer sønnen med sytestemme, trolig som svaret hun forestiller seg de vil få når de tar bort lekene)
Far: Fordi vi har bestemt det.
Det gjøres en ny avtale om en uke. Mor avslutter med å si at det var godt å få snakke om det til noen som ikke kjente sønnen. Mange folk blander seg bort i det, sier hun, «har dere prøvd det og det …» - og de har prøvd alt. Hun understreker at dette møtet satte hun virkelig pris på.
39
4 FORELDRES ERFARINGER
Foreldres erfaringer med TIMS har vi analysert og presentert på to forskjellige måter. Kapitlet åpner med gjengivelse av to intervju hvor det som berettes, presenteres i den rekkefølgen tematikk ble tatt opp. Vi har valgt å fremstille disse intervjuene sammenhengende, fordi det gir et større innblikk i nettopp – sammenhenger. Dernest beveger vi oss til de resterende intervjuene med foreldre, og systematiserer det som ble fortalt ut fra tema. På denne måten får vi tydeliggjort hvilke temaer som gikk igjen i intervjuene, og får fram hvordan foreldre gjør seg forskjellige – men også like – refleksjoner om de samme temaene. Vi har tatt med mange sitater fordi foreldrenes betraktninger er rikholdige og mangefasetterte, og kan dermed gi leserne grunnlag for refleksjoner som går utover det vi trekker med oss videre i analysen.