3.2.1 TIMS-DAGEN
Fire i TIMS-teamet har sin faste arbeidsplass ved familiesenteret i Fauske, mens to er lokalisert andre steder. Tirsdager er såkalt «TIMS-dager», da arbeider TIMS-teamet samlet, og møtes klokken halv ni på familiesenteret. Fra starten av var det kun tirsdager som var beregnet til TIMS-arbeid, men etter hvert ble også halve dagen på onsdager satt av til tverrfaglige møter i
21
barnehager. Arbeid i etterkant av møter eller saker og observasjon må imidlertid ofte gjøres på andre dager. TIMS-dagene starter med en gjennomgang av plan for dagen, hvilke møter man har hvor, hvem som skal dra hvor og når, og samtale omkring saker og tematikk som skal drøftes i de ulike møtene. Deretter setter teamet i gang med det utadrettede arbeidet. De drar ut til skoler og barnehager, eller tar imot folk på familiesenteret. Noen blir igjen på familiesenteret for å ta seg av kontorarbeidet. Avtalene er gjort på forhånd, og i lokalet som brukes (kontoret til familieveilederen), finnes sofa og gode stoler, og en plansje på veggen som viser timeplanen framover. Etter møtene går teamet gjennom hva som skjedde i møtene, hva som ble sagt, hva som skjer videre, og hvorvidt andre fagpersoner burde komme inn på banen i de ulike sakene. Noen tirsdager omtales som «å gå i ett», andre tirsdager er det mer rom for refleksjon. Nødvendigheten av å arbeide strukturert og utnytte tiden understrekes samtidig som det pekes på at det er viktig å få tid til å reflektere og «stoppe opp og se hva vi holder på med»:
«Vi har behov for å reflektere omkring råd og tiltak vi har anbefalt, at vi har et nett for å sikre kvaliteten på det vi gjør. Det er viktig at vi har noen å spille på lag med når vi kommer tilbake. Det handler også om å høre seg selv. Vi tenker ofte at dette må vi fikse. Men vi må ha fokus på at vi skal ikke være så snare på avtrekkeren, vi må bruke tiden. Har vi ikke nok team-tid i lag blir vi fort rene tiltaksarbeidere som bare ordner, og det er det vi vil bort fra. Folk skal få ordne opp selv. Vi skal ikke frata folk muligheter til å være i prosesser».
3.2.2 TIMS-MØTER
TIMS-teamet yter bistand til tre grupper: Barnehager, skoler og foreldre. I barnehagene tilbys inntil fire faste møter i året, hvor generell tematikk tas opp. I tillegg tar man møter etter behov.
Deltakere i TIMS-teamet og ansatte i barnehagene omtaler de faste møtene som «TIMS tverrfaglig team», mens andre møter går under betegnelsen «det ordinære TIMS-teamet». I møter som tas etter behov, kan det være generelle temaer som drøftes, eller konkrete saker.
De konkrete sakene kan drøftes med foreldrenes samtykke, helst også med foreldrenes tilstedeværen. Deltakere i TIMS-teamet forteller at de anbefaler at foreldrene er med helt fra starten av, men det er ikke alltid mulig eller hensiktsmessig, blir vi fortalt, selv om TIMS-teamet i utgangspunktet ønsker å snakke med folk, ikke om folk. Det kan dreie seg om saker hvor ansatte i barnehagene er usikre på om noe ikke er som det skal være hjemme, og ikke helt vet hvordan de skal gripe an problematikken, eller det kan være foreldre som ikke ønsker hjelp, eller mener de ikke trenger hjelp, mens barnehagen opplever de har en utfordring de trenger hjelp til å håndtere. Enkelte saker handler om den profesjonelle og den profesjonelles håndtering, og når det er snakk om veiledning av profesjonelle, vil det «ikke være riktig» å orientere foreldrene, blir vi fortalt. I skolene har TIMS-teamet kun møter etter behov. På samme måte som i barnehagene, kan man her ha møter enten med foreldrene til stede eller uten foreldrene, men med deres samtykke, eller saker kan drøftes anonymt. TIMS-teamet kan også ha møter med foreldre uten at skole eller barnehage nødvendigvis er der eller vet om at møtet holdes. Som regel er foreldrene blitt kanalisert inn i TIMS av barnehagen eller skolen.
Til de faste møtene i barnehagene blir vi fortalt at hele teamet på fire, som har ansvar for barnehagene, drar. De ønsker å stille med stor bredde for å kunne møte det mangfold av temaer som kan dukke opp. Når det gjelder møtene som holdes etter behov, velges to, tre personer fra TIMS-teamet ut fra hva slags type kompetanse man tenker de ulike sakene
22
trenger. I begynnelsen var imidlertid alle i TIMS-teamet med på alle møtene. Argumenter for at teamet ble splittet var todelt. På den ene siden kunne foreldre oppleve det som overveldende at så mange var til stede, mens på den ander siden reagerte enkelte profesjonelle på ressursbruken.
Temaer og saker er meldt inn før TIMS-møtet avholdes, men i løpet av selve møtet kan andre temaer dukke opp. Konkrete saker kan også bli tatt opp spontant på møtene. Det betyr at TIMS-teamet må praktisere kunsten å håndtere det uforutsette, for da får man ikke forberedt seg slik man ellers prøver å gjøre. Når det gjelder de faste møtene som TIMS har i barnehagene, blir vi fortalt at av og til har TIMS lurt på om møtet skal kanselleres, fordi barnehagene kan streve med å finne tema som skal drøftes. Erfaringer som formidles, er imidlertid at «den tiden de sitter i lag med oss, opplever vi at det skjer noe». Der det kan se ut som om en barnehage ikke har noe å snakke om, viser det seg at de har både viktige tema og saker på hjertet. Selve møtet gir en mulighet til å få det fram. «Det er bare så viktig for å få opp ting», sier en av TIMS-deltakerne. Man har derfor prioritert å avholde de faste møtene uansett, man kansellerer ikke på grunn av tilsynelatende mangel på saker og tema. For mangelen er nettopp det – tilsynelatende – blir vi fortalt. «Og vi vil gjerne tidlig inn, vi er opptatt av å diskutere før det blir stor sak».
3.2.3 OBSERVASJON
TIMS-teamet tilbyr også observasjon. De kan komme til skoler og barnehager og tilbringe tid for å observere barna i samhandlingssituasjoner. Når de observerer kan de være til stede litt
«anonymt» i perioder, og mer deltakende i andre perioder, blir vi fortalt. Ungene henvender seg ofte til den som observerer, og da blir dialog og samhandling naturlig. Deltakere i TIMS-teamet kan også komme på hjemmebesøk til familier, og er fleksible hva angår tidspunkt.
Noen saker handler for eksempel om barn som ikke vil legge seg, og da kan noen fra TIMS komme i leggetiden for å få en bedre forståelse av hva som skjer. En forelder sier det opplevdes «som å ha kjentfolk på besøk».
3.2.4 OPPFØLGING AV SAKER
Hvor lenge TIMS-teamet er inne i de ulike sakene, varierer. Her har praksis også endret seg over tid. I begynnelsen ble det kun holdt ett møte, hvor foreldre, skole og barnehage fikk ulike oppgaver å arbeide med. Etter hvert begynte man å ha minst ett fast oppfølgingsmøte. I noen saker behøver de som søker bistand, bare å få støtte og bekreftelse på at det de gjør er bra, eller at noe kan gjøres litt annerledes, uten behov for videre assistanse fra verken TIMS eller andre instanser. I andre saker kan det være behov for både observasjon og «grundigere veiledning over tid». I saker hvor TIMS-teamet ser at den bistanden de kan gi ikke er nok, sørger de for at folk får hjelp på andre måter. Eksempler på instanser det kan henvises, til er BUP, PPT, tiltaksråd3, NAV og barneverntjenesten. Helsesøster kan også «kobles på», og TIMS-møtet kan kombineres med andre møteformer, som Familiemøte: «Vi sier at der ikke vi kan hjelpe, vil vi sette i kontakt med noen som kan».
3 «Benyttes i tilfeller av kompleks problematikk eller ved behov for langsiktig oppfølging. Avdelingsledere for barneverntjenesten, familiesenteret og PP-tjenesten er faste deltakere i tiltaksrådet, og har blant annet mandat til å sette inn tiltak som hører inn under den samlede enheten»
(http://www.fauske.kommune.no/tiltaksbank.401182.no.html - sist besøkt 27.nov.2017)
23 3.2.5 DOKUMENTASJON OG STAFETTLOGG
TIMS-teamet er opptatt av at sakene tilhører den/de personene de yter bistand til, enten det er skoler, barnehager og/eller foreldre. Med denne ideologien i bakhodet, foretok TIMS i begynnelsen ingen journalføring eller arkivering av saker, og de skrev ikke referat. Men, «det fungerte dårlig, vi husket jo ikke, det ble bare rot». En person i TIMS-teamet kan fortelle at dette med dokumentasjon «var litt kinkig i forhold til hvor dette hører hjemme rent organisatorisk». Noen i TIMS-teamet er helsepersonell og har plikt til å dokumentere det de gjør. Det de nå har valgt å gjøre, er at TIMS bruker journalsystemet til helsestasjonen. Vi blir fortalt at man spør foreldrene, «Høres det greit ut?» Å ha dokumentasjon på hva man har gjort pekes på som viktig:
«Om noen år kommer en familie og sier de har ikke fått noe hjelp. Det er ikke holdbart.
Det kan også være vi blir bedt om opplysninger til barneverntjenesten. Vi er offentlig ansatte, vi må vite hva vi gjør».
TIMS har også utviklet en handlingsveileder, og vi blir fortalt at de har mer verktøy å arbeide med nå enn i begynnelsen. I løpet av evalueringen tok TIMS også i bruk noe som omtales som Stafettloggen. Dette er en elektronisk loggbok som opprettes med foreldrenes samtykke, og her beskrives tiltak og samarbeidspartnere, avtaler som gjøres, og områder og mål som skal være i fokus.4 Både foreldre og profesjonelle kan skrive inn i Stafettloggen, oppdatere hverandre og ha fortløpende dialog.
3.2.6 MED KONTEKSTMODELLEN I BAKHODET
I 2017 hadde TIMS-teamet et ønske om å benytte seg av den såkalte kontekstmodellen. Denne modellen bygger på en forståelse av at problemer ikke kan forklares som egenskaper ved individet, og at søkelyset derfor må rettes inn mot sammenhengene den uønskede atferden finner sted innen. Tiltak kan settes inn overfor barnet, de voksne rundt barnet, og relasjonene mellom dem (Holland 2015). Kontekstmodellen gir verktøy til visuell framstilling av problem, tiltak og mål. Atferden deles opp i flere nivåer: atferd man bør ha nulltoleranse for; atferd som kan være normal, men som i perioder intensiveres, og krever tiltak slik at det ikke utvikler seg til et problem; og «normalt slitsom atferd». Holland viser hvordan kontekstmodellen gir et grunnlag for å prioritere hvilken atferd man ønsker å arbeide målrettet med. Hovedmål for arbeidet bestemmes og defineres så konkret at man kan svare «ja» eller «nei» på hvorvidt målet er nådd eller ei. Man gjør en systemanalyse: hvilke faktorer opprettholder atferden?
Det gjøres deretter en prioritering av hvilke opprettholdende faktorer det skal arbeide med, og det bestemmes delmål som beskriver skrittene mot hovedmålet. Hvorvidt målene nås evalueres i etterkant, og veien videre bestemmes (Holland 2015).
Praksisene kontekstmodellen innebærer, viste seg imidlertid ikke å være så lett å iverksette med de rammebetingelsene TIMS-teamet arbeider innen. Arbeidet TIMS-teamet gjør, baserer seg imidlertid på de samme forståelsene som kontekstmodellen bygger på. TIMS har også beholdt noen elementer fra kontekstmodellen, noe som også manifesterer seg fysisk, i form av en trekant i papp som viser de tre ulike nivåene av problematferd. Denne brukes flittig på TIMS-møtene.
4 https://www.fauske.kommune.no/stafettlogg.6004575-399799.html , https://www.visma.no/unique/sampro/stafettloggen/
24
En person i TIMS-teamet kan fortelle at både arbeidet og arbeidsformene fremdeles er i utvikling:
«Vi er ikke ferdig med det enda, det å jobbe oss i lag som team, hvordan gripe ting an rent organisatorisk. Hvordan lede møtene, hvordan gjøre det. De praktiske tingene for å få det til å flyte har vi brukt en del tid på».