1.2.1 BAKGRUNN
TIMS-modellen er et resultat av regjeringens satsing på barn fra 0-6 år av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre som pågikk i tidsrommet 2007-2014. Hensikten med den satsningen var å finne gode modeller for helhetlig og systematisk oppfølging av barn i denne gruppen. I Fauske kommune er modellen utviklet videre for å kunne benyttes i arbeid utover denne målgruppen. Intensjonen er å komme inn på et tidlig tidspunkt før utfordringer får utviklet seg til komplekse problemer. Dette gjør TIMS ved å tilby dialog, støtte og veiledning til ansatte i skoler og barnehager, og til foreldre.
1.2.2 TIDLIG INNSATS SOM POLITISK MÅL
Som pekt på over, er TIMS ett av Fauske kommunes lavterskeltilbud som skal bidra til at barn og familier får hjelp så tidlig som mulig i et problemutviklingsforløp. En slik innretning på arbeidet med barn og unge er i tråd med føringer på nasjonalt nivå. Både innenfor folkehelsefeltet og innenfor oppvekstfeltet har tidlig innsats vært formulert som et sentralt mål i en rekke politiske dokumenter. Innenfor oppvekstfeltet ble dette i særlig grad betont i St. meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen.
11
Betegnelsen «tidlig innsats» har en dobbel betydning, det vil si at den brukes med referanse både til tidlig i barn og unges livsforløp og til tidlig intervensjon når problemer har oppstått:
Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen eller i voksen alder (St. meld. nr. 16 2006-2007:10).
Denne doble betydningen av «tidlig innsats» går også frem av Folkehelsemeldingen (Meld. St.
34, 2012 – 2013). I St. meld. 47 (2008-2009) Rett behandling - på rett sted - til rett tid (Samhandlingsreformen) er det imidlertid presisert at målet om «tidlig intervensjon» ikke må ligge til hinder for at de som har behov, får tilbud fra for eksempel spesialisthelsetjenesten.
Tidlig innsats bærer altså bud om at tilbud fra norske velferdstjenester skal være proaktive og forebyggende i stedet for å være reaktive og reparerende. Samtidig legges det mer vekt på kontekstuelle forhold enn på individuelle forhold i forståelsen av enkeltindividers vansker. Alle mennesker lever med bestemte risikofaktorer så vel som med bestemte beskyttelsesfaktorer, inklusive medfødte egenskaper. En risikofaktor kan defineres som «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden», mens en beskyttelsesfaktor kan defineres som «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling» (Nordahl et al. 2006). Tidlig innsats handler blant annet om hvordan beskyttelsesfaktorer kan bygges opp og hvordan risikofaktorer kan reduseres rundt barnet i oppveksten.
Gunnestad (2002) hevder at: «Foreldrene er, når de fungerer, den viktigste forebyggende kraft i barns liv. Å støtte foreldrene i sin foreldrerolle og å bygge opp om deres foreldrefunksjon vil i mange tilfeller være en effektiv måte å arbeide på» (Gunnestad 2002:328).
Foreldrestøttende tiltak inkluderer metoder og programmer som tilbys foreldre og som har som mål å fremme barns helse og psykososiale utvikling gjennom blant annet å endre samspill mellom foreldre og barn.
Tidlig innsats deles ofte inn i flere nivåer, det samme gjelder foreldrestøttende tiltak, det vil si i: universell foreldrestøtte, selektiv foreldrestøtte og indikativ foreldrestøtte. Universell foreldrestøtte er rådgivning og veiledning, og støtte gitt til alle foreldre i befolkningen. Selektiv foreldrestøtte er veiledning og støtte som gis til sårbare barn og foreldre eller «familier i risiko». Indikativ foreldrestøtte er hjelpetiltak og individuell støtte til barn og foreldre med etablerte problemer eller diagnoser som varer over tid både med tanke på individuell oppfølging og behandling.
1.2.3 MANDAT OG ARBEIDSOPPGAVER
I Fauske kommune er det besluttet at TIMS som samhandlingsmodell, skal gjelde for alle barn som av ulike årsaker befinner seg «i risiko», uavhengig av type utfordring og type problematikk. Modellen retter seg i hovedsak mot barn i alderen 0-12 år. Et tverrfaglig team (TIMS-teamet) har som oppgave å sikre refleksjon, se muligheter og sikre helhetlig innsats.
Teamets viktigste oppgave er å sikre at barn i Fauske har en trygg og god oppvekst, men teamet har flere funksjoner, og kan koble til andre faggrupper og tjenester ved behov.
12
TIMS-teamet gir veiledning til ansatte i skoler og barnehager, og arbeider inn mot familien eller klasse og barnehage i enkeltsaker. I samhandlingsplanen for Fauske kommune 2014-19 går det frem at formålet med TIMS-Fauske skal være å fremme undring og refleksjon, oppdage barn «i risiko», tidlig intervensjon (oppdage tidlig, håndtere tidlig), trygge ansatte i å handle, kompetanseheving, kvalitetssikring og systematisert innsats (Fauske kommune 2014).
Samhandlingsplanen omtaler TIMS-Fauske som grunnrammen for hvordan foreldrestøtte-arbeidet skal finne sin vei fra generelle tiltak til indikerte tiltak, via arbeid i tråd med følgende handlingssirkel:
Figur 1 TIMS-Handlingssirkel. Kilde: Fauske kommune 20141
Denne handlingssirkelen omtales som en del av «bekymringssikringen», som skal ligge til grunn for all intervensjon, og gjelde hele oppvekstområdet. Den skal også sikre felles praksis i saker hvor det er grunnlag for «undring rundt barn og unge», og involvering av voksne som står barnet eller ungdommen nær, som foreldre, og av hjelpeinstanser som skal sikre at barnet får oppfølging ut fra sitt behov (Fauske kommune 2014:24).
I kommunens omtale av satsningen legges det vekt på at det ikke skal være noen terskel med tanke på hva slags undringer eller bekymringer som kan tas opp med TIMS-teamet (se
1 http://www.fauske.kommune.no/kapittel-2-tims-handlingssirkel-generell-fremgangsmaate-i-barnehage-og-skole.5937896-400917.html
13
Holmstrøm 2017). Følgende eksempler på temaer som kan være grunnlag for felles drøfting, trekkes frem:
kommunikasjon og samspill
mestring av foreldrerollen
utfordringer i samlivet
barn med utfordringer
psykisk uhelse hos foreldre
TIMS-teamet arbeider på to hovedarenaer. Den ene arenaen er TIMS-møtet. I denne typen møter vil barn og familier som er fanget opp av noen, kunne få hjelp til å vurdere aktuelle bekymringer eller problemer, og, om nødvendig, få hjelp til å løse aktuelle problemer. TIMS-møter fordrer at ansatte ute i feltet, eller foreldre selv, ber om hjelp eller assistanse. Den andre arenaen er faste møter i barnehagene med alle eller noen deltakere fra TIMS-teamet. I disse møtene bidrar teamet blant annet med betraktninger utenfra rundt fenomener, enten det dreier seg om undringer, bekymringer eller utfordringer, som ansatte i barnehagen står overfor. Dette kan føye til nye perspektiver eller forsterke eller svekke barnehageansattes oppfatninger rundt det de står overfor. TIMS-teamet kan bidra til at ansatte trygges i arbeidet sitt gjennom blant annet å bekrefte det som allerede er gjort eller er planlagt. Samlet sett har imidlertid teamet et bredt spekter av oppgaver og ansvarsområder (se Holmstrøm 2017):
Bistå samtlige 10 barnehager i kommunen i individ-, gruppe- og systemrettet arbeid
Bistå samtlige seks kommunale skoler i individ-, gruppe- og systemrettet arbeid
Bistå familiesenteret (helsestasjon) og andre i individ-, gruppe- og systemrettet arbeid
Arbeide med teamutvikling
Holde seg faglig oppdatert
Forberede og evaluere TIMS-møter
Fungere som tiltak (foreldreveiledning, rådgivning, observatører, støttesamtaler, osv.)
Journalføring (inkludert å skrive referat fra møter)
Utvikle TIMS-elementer (verktøykasse, handlingsveileder, handlingssirkel, tiltaksbank/
oversikt)
1.2.4 ORGANISERING OG FORANKRING
TIMS er underlagt en styringsgruppe fra Oppvekst og kultur. Styringsgruppen består av enhetsledere fra barnehage, skole, kultur og barn og familie. I tillegg inngår folkehelserådgiver og foreldrestøttekoordinator. Fauskes kommunalsjef for Oppvekst/Kultur leder styrings-gruppen i samarbeid med folkehelserådgiver. Styringsstyrings-gruppen er premissleverandør for TIMS-teamet og beslutter hva TIMS-teamet skal arbeide med og oppnå. Hver enhetsleder har ansvar for å orientere sin enhet (via avdelingsledere eventuelt i plenum) om de beslutninger som tas i styringsgruppen. Kommunens foreldrestøttekoordinator er både deltaker i TIMS-teamet og medlem av styringsgruppen, og utgjør dermed en direkte kobling mellom disse (Fauske kommune 2014, Holmstrøm 2017).
Styringsgruppen for TIMS skal arbeide for en sammenhengende og helhetlig tjeneste til barn, unge og familier. Arbeidet skal være innovativt og langsiktig. Alle nye prosjekter innen samhandlingsområdet skal godkjennes av styringsgruppen. Styringsgruppen skal ha oversikt
14
over positive og negative faktorer som kan virke inn på helsen til barn/unge og familier i Fauske kommune. Påvirkningsfaktorene omfatter helsefremmende og forebyggende faktorer så vel som risikofaktorer.
TIMS-teamet består av ansatte hentet fra samhandlingsområdet Oppvekst/Kultur, og organisasjonskartet går frem av figuren nedenfor.
Figur 2 Organisatorisk plassering av TIMS. Kilde: Fauske kommune (2014)2
Fauskes forelderstøttekoordinator koordinerer TIMS-teamet. Stillingen er plassert direkte under leder for barne- og familieenheten. Teamet består ellers av helsesøster, psykiatrisk sykepleier, familieveileder og PP-rådgiver. I tillegg bidrar skole med en ansatt, for tiden skolefaglig rådgiver som er plassert i linje under leder for enhet skole (se tabell 1).
Tabell 1 Deltakere i TIMS-teamet Kilde: Holmstrøm (2017)
Stilling Tjeneste Enhet
Psykiatrisk sykepleier Familiesenteret Barne- og familie
Familieveileder Barneverntjeneste/Familiesenteret Barne- og familie
PP-rådgiver PPT Barne- og familie
Helsesøster Familiesenteret Barne- og familie
Foreldrestøttekoordinator Barne- og familie
Skolefaglig rådgiver Skole
1.2.5 RESSURSER OG RESSURSFORDELING
Ett av formålene med TIMS er å bistå alle kommunens barnehager og skoler, og andre i samhandlingsfeltet, på samtlige nivå (individ, gruppe, system) ut fra en vedtatt modell. Da TIMS-Fauske ble etablert i 2014/15 besluttet styringsgruppen at TIMS-teamet skulle sette av én arbeidsdag i uken til dette arbeidet, og at tjenestene som er involvert, skulle avgi like mye ressurser. Det vil si at én person fra hver av tjenestene skulle bruke 20 prosent av sin stilling til TIMS-arbeid. Da TIMS-teamet overtok arbeidet som tverrfaglige team hadde hatt i barnehagene, ble det for knapt med ressursene som hadde vært til rådighet frem til da. Det
2http://www.fauske.kommune.no/getfile.php/2809343.1292.rxwrudtbrv/Samhandlingsplan+-+endelig.pdf
15
ble derfor bestemt at fire av fagpersonene i teamet som arbeider mest med barnehagene, skulle øke stillingsandelen til TIMS-arbeid fra 20 prosent til 30 prosent (se tabell 2).
Tabell 2 Ressurser avgitt til TIMS etter type stilling. Prosent. Kilde: Holmstrøm (2017)
Stillingskategori 2015-2016 2017
Familieveileder 20 30
Helsesøster 20 30
Spesialpedagog 20 30
Psykiatrisk sykepleier 20 30
Skolefaglig rådgiver 20 20
Foreldrestøttekoordinator 20 20
Koordinatoren for TIMS har underveis i prosessen fått i oppdrag å være «fullverdig» deltaker i teamet og delta i tiltaksarbeid, i motsetning til fra starten av da funksjonen i hovedsak var en koordinator-/sekretærrolle. Dette innebærer at vedkommende både deltar i teamet og koordinerer arbeidet rundt teamet (Holmstrøm 2017).