Uttømmende liste

Departementet har vurdert om diskriminerings-grunnlagene i diskrimineringslovgivningen bør angis uttømmende som i dag, eller om listen over diskrimineringsgrunnlag bør suppleres med en samlekategori i hver enkelt lov.

Formålet med en samlekategori vil være å utvide diskrimineringsvernet. En samlekategori vil bety at grunnlag som ikke er uttrykkelig nevnt i lovene etter omstendighetene likevel vil kunne påberope seg diskrimineringsvernet.

En samlekategori kan sies å gi et mer fleksi-belt regelverk ved at en slipper å trekke et skarpt skille mellom de som skal ha vern og de som ikke skal ha et vern, men heller ved å ta stilling fra sak til sak når spørsmålet kommer opp.

En samlekategori kan gi vern for personer som er særlig utsatt, som i dag ikke har et vern eller som det kan være uklart om har et vern.

Hvem som utsettes for diskriminering og på hvilke grunnlag er kulturelt og historisk betinget.

En uttømmende liste over diskrimineringsgrunn-lag kan derfor hevdes ikke å være så egnet til å treffe mulige fremtidige grunnlag for diskrimine-ring. Det kan videre hevdes at det heller ikke er mulig å komme frem til en liste over diskrimine-ringsgrunnlag som er dekkende i den forstand at den treffer alle de som i dag er mest utsatt for usaklig forskjellsbehandling.

Menneskerettighetene er ikke i veien for at noen grunnlag kun har et basisvern etter mennes-kerettighetskonvensjoner inntatt i menneskeretts-loven, mens vernet for bestemte grunnlag er gjort mer effektivt gjennom diskrimineringslovene og reglene i disse om bevisbyrde, håndheving osv.

Menneskerettighetene er dermed ikke i veien for at diskrimineringslovene har uttømmende lister over diskrimineringsgrunnlag, slik vi har i dag.

Departementet mener at diskrimineringslo-vene fortsatt bør angi diskrimineringsgrunnla-gene uttømmende. En samlekategori slik Diskri-mineringslovutvalget foreslår passer dårlig inn i en lovmodell med særlover, i motsetning til en samlet lov slik utvalget foreslo. Det er likevel ikke slike lovtekniske hensyn som har vært utslagsgi-vende for departementet.

Departementet har, som mange av høringsin-stansene, særlig lagt vekt på at en samlekategori vil føre til en uklar rettstilstand, og dermed uforut-sigbarhet og svak rettssikkerhet for arbeidsgivere og andre som kan trekkes til ansvar. Det vil være vanskelig å kunne vite hva som omfattes av diskri-mineringsvernet. Dette må leses ut av forarbeider eller av domstolspraksis. I tillegg kan en ikke for-utsi hvordan domstolene i fremtiden vil bedømme en sak hvis det er tale om et grunnlag som ikke tidligere har vært prøvet. Det blir dermed vanske-ligere å forebygge belastende påstander om at en har diskriminert og å forhindre eventuelle erstat-ningskrav.

Denne uforutsigbarheten vil også gjøre det vanskelig for de som utsettes for forskjellsbehand-ling å vite om det er tale om ulovlig diskriminering slik at de kan påberope seg diskrimineringsver-net. Svak forutberegnelighet kan føre til flere (unødige) tvister og vanskeliggjøre ombudets håndhevingsoppgave.

Loven kan bli mindre effektiv både ved at enkeltpersoner lar være å ta opp saker om dis-kriminering fordi de er usikre på om diskrimine-ringsvernet gjelder, eller ved at man får et stort antall saker som avvises fordi enkeltpersoner har en for vid oppfatning av hva som er diskrimi-nering. Et stort antall saker som avvises kan igjen føre til svekket tillit til loven fordi det kan være vanskelig for de som mener seg diskrimi-nert å forstå bakgrunnen for hvorfor en sak blir avvist.

Det er en fare for at en samlekategori kan ta fokus bort fra de grunnlagene som det er bred enighet om at bør ha et vern. De lovfestede diskri-mineringsgrunnlagene gir et signal til virksomhe-ter, arbeidsgivere og håndhevingsmyndigheter om hvilke grunnlag som de særlig bør rette sin oppmerksomhet mot. Grunnlag som er uttrykke-lig nevnt i loven gir også et signal om likeverd og anerkjennelse til personer som er særlig utsatte for diskriminering. Et diskrimineringsforbud med en samlekategori, vil i utgangspunktet gi et poten-sielt vidtrekkende forbud og vil ikke på samme måte peke ut hvem samfunnet ønsker å bedre stil-lingen for.

Uforutsigbarheten og svekket fokus på de grunnlagene der det er særlig behov for vern, kan svekke diskrimineringslovgivningens effektivitet som virkemiddel for å fremme likestilling.

Departementet mener at det først og fremst bør være en politisk oppgave for lovgiver, og ikke for ombudet, nemnda og domstolene, å bestemme hvem som skal ha et diskrimineringsvern. Avgjø-relsen av hvilke omstendigheter som skal kunne påberopes som diskriminering og dermed som grunnlag for å pålegge plikter, er etter departe-mentets syn et spørsmål av utpreget politisk karakter. Slike avgjørelser bør treffes først og fremst av lovgiveren. En samlekategori vil i utgangspunktet overlate avgjørelsen til håndhe-vingsorganene og domstolene. Eventuelle nye dis-krimineringsgrunnlag bør heller som i dag inklu-deres i lovgivningen etter at behovet har vært vur-dert politisk.

Som mange av høringsinstansene har pekt på, vil Diskrimineringslovutvalgets lovforslag gi et sva-kere diskrimineringsvern for grunnlag under sam-lekategorien enn for andre grunnlag fordi reglene

om bevisbyrde, erstatning og aktivitetsplikt etter forslaget ikke skal gjelde i disse tilfellene. Departe-mentet mener det vil være uheldig om en på denne måten får et svakere diskrimineringsforbud for noen grunnlag. Løsningen kan også skape vanske-lige tolkningsspørsmål, der en risikerer at de lov-festede grunnlagene likevel fortolkes utvidende for å komme under det sterkere vernet.

Departementet mener at det er et bedre alter-nativ å ta de grunnlagene som man ønsker å gi et vern inn i loven og på denne måten gi dem et

tyde-lig og fullstendig vern, samt å fortolke de opplis-tede grunnlagene vidt som i dag.

Departementets forslag

Departementet foreslår at diskrimineringsgrunn-lagene i diskrimineringslovgivningen angis uttøm-mende som i dag. Departementet foreslår med andre ord at de lovfestede diskrimineringsgrunn-lagene ikke suppleres av en samlekategori.

11 Lovenes formål

Departementet foreslår at diskrimineringslovenes formål skal være å fremme likestilling. Dette for-klares i lovteksten som likeverd, like muligheter og rettigheter samt tilgjengelighet og tilretteleg-ging. Departementet foreslår at det fortsatt skal stå i likestillingsloven at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling og at det fortsatt skal stå i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at loven skal bidra til å bygge ned funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Det foreslås ingen endringer i arbeidsmiljølovens formålsbe-stemmelse.

Diskrimineringslovutvalget behandler lovens formål i NOU 2009: 14 kapittel 9.