9.3.1 Alle samfunnsområder
Departementet foreslår at alle diskrimineringslo-vene – likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering – i utgangspunktet skal gjelde på alle samfunns-områder.
Dette er en videreføring av gjeldende rett når det gjelder vernet mot diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn og nedsatt funk-sjonsevne.
Vernet mot diskriminering på grunn av seksu-ell orientering blir utvidet, se kapittel 16.
9.3.2 Personlige forhold
Unntak for familieliv og andre rent personlige forhold Departementet har vurdert om diskrimineringslo-ven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelig-hetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering skal gjelde i personlige forhold (dvs.
familie- og vennskapsforhold og samvær med andre i forbindelse med privatlivet).
Departementet mener at det ikke er kommet nye momenter som gir grunnlag for å endre gjel-dende regler i diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven om unntak fra virkeområdet for familieliv og person-lige forhold. Departementet viser til begrunnel-sen i forarbeidene til disse lovene (Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) kapittel 9.2.8.1 side 75, Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) kapittel 9.3.7.1 side 82).
Diskrimineringsloven om seksuell orientering bør ha samme innretning som diskrimineringslo-ven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjenge-lighetsloven.
Departementet understreker at unntakene ikke skal legitimere diskriminering og trakasse-ring som skjer innen den enkelte familie eller ven-nekrets. Departementet viser til at familieliv og andre personlige forhold potensielt kan være en arena for diskriminering og trakassering. Dette gjelder særlig i forhold der makt er ulikt fordelt, som i enkelte ekteskap, eller mellom foreldre og barn. Det kan dreie seg om områder der
for-skjellsbehandling har stor betydning i den enkel-tes liv. Dette gjelder ikke bare overgrep, men også mange andre av dagliglivets små og store disposi-sjoner, for eksempel foreldres økonomiske bistand til barnas utdanning. Forskjellsbehand-ling i private forhold kan virke urettferdig og få urimelige følger for den som utsettes for det.
En rekke lover regulerer den private sfære og gir de som forskjellsbehandles rettsbeskyttelse.
Dette dreier seg derfor ikke om noe «rettstomt»
rom der det er fritt frem for dårlig behandling.
Vold, tvang og andre grove krenkelser faller uten-for hva diskrimineringslovgivningen skal regu-lere. Dette reguleres av annen lovgivning, som straffeloven, barnevernloven mv. Et annet eksem-pel på regulering i andre lover er barneloven som regulerer omsorg, foreldreansvar, barnefordeling og samværsrett etter samlivsbrudd. Det offentlige skal etter barnevernloven ivareta barns interesser overfor foreldre. Arveloven angir regler om plikt-delsarv mv. til ektefelle og livsarvinger.
Et diskrimineringsforbud i andre personlige forhold utenfor familielivet, ville også omfattet dagligdagse og private handlinger styrt av følelser og kanskje ubevisste motiver, for eksempel valg av venner eller medlemskap i bridgeklubben.
Departementet mener at lovgiver bør være var-som med å gripe inn i slike personlige relasjoner ved å la diskrimineringsforbudet komme til anven-delse. Noen personlige konflikter er ikke egnet til å løses gjennom rettsregler og domstolsbehand-ling. Individets rett til privatliv er dessuten vernet i flere internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, jf. særlig EMK artikkel 8.
Departementet legger særlig vekt på at hånd-heving og bevisføring er vanskelig på familieli-vets/privatlivets område. Ofte vil det være vanske-lig å avdekke diskriminering innen familien eller andre rent personlige livsforhold. Det vil også være svært vanskelig å håndheve et diskrimine-ringsforbud i den private sfære. Særlig vil det være vanskelig å påvise årsakssammenheng mel-lom et diskrimineringsgrunnlag og forskjellsbe-handlingen, for eksempel når barn i en familie behandles ulikt. Disse rettssikkerhetsproblemene forsterkes av at diskrimineringslovene har regler om oppreisningsansvar som kun er betinget av vanlig uaktsomhet og regler som legger mer av bevisbyrden på den som påstås å ha diskriminert.
Departementet mener at det ikke er hensikts-messig å vedta nye forbud som ikke kan håndhe-ves. Departementet anser det ikke som ønskelig med lovregler som har en rent symbolsk funksjon.
Departementets vurdering er at det ikke er en generell plikt etter menneskerettighetene til å ha
lovfestede diskrimineringsforbud som gjelder i personlige forhold. Noen konvensjoner, slik som for eksempel FNs kvinnediskrimineringskonven-sjon og FNs konvenkvinnediskrimineringskonven-sjon om sivile og politiske ret-tigheter, gir en plikt til tiltak også i personlige for-hold. Staten har imidlertid frihet i valget av tiltak.
Departementet viser her til at det på disse områ-dene er en rekke andre og mer hensiktsmessige lover og tiltak som er satt i verk.
Departementet kjenner ikke til andre land hvor diskrimineringslovning gjelder og eventuelt håndheves i personlige forhold.
Ingen endringer i likestillingsloven
Departementet ønsker imidlertid ikke å inn-skrenke likestillingslovens virkeområde i forhold til dagens regler og foreslår ingen endringer i disse reglene. Likestillingslovens diskriminerings-forbud vil dermed fortsatt omfatte familielivet og personlige forhold, men skal, som i dag, ikke håndheves av ombudet, nemnda eller domstolene.
Unntakenes rekkevidde
Departementet foreslår at unntakene i alle lovene får samme ordlyd, og endres til «familieliv og andre rent personlige forhold». Dette innebærer ingen endringer i gjeldende rett.
Med familieliv og andre rent personlige for-hold siktes det først og fremst til det som foregår i familien, for eksempel mellom ektefeller og sam-boere, eller mellom foreldre og barn – i forbin-delse med barneoppdragelse og forsørgelse, pri-vate avtaler om samvær med barn, fordeling av bo etter samlivsbrudd mv. Videre kan det være tale om forfordeling i forbindelse med gaver, utlån mv.
eller testamentariske disposisjoner. Det er imid-lertid viktig å være klar over at slike forhold ofte vil være regulert av andre lover enn diskrimine-ringslovgivningen, se ovenfor. Et eksempel når det gjelder andre rent personlige forhold er valg av kjæreste eller ektefelle. Valg av privat omgangskrets og det som foregår mellom venner og i selskapelig samvær vil også være rent person-lige forhold. Foreninger og klubber som har en personlig karakter kan for eksempel være et pokerlag, en lesesirkel eller en venninneklubb.
Utleie av hybel eller liknende tilknyttet egen bolig vil som utgangspunkt omfattes av loven, selv om utleier ikke er et utleiefirma, men en privatper-son. Derimot er valg av leietaker til et rom i en lei-lighet der utleier selv bor, av personlig karakter.
Ansettelsesforhold kan derimot ikke regnes som et privat forhold, selv om det er tale om
anset-telse av familiemedlemmer. Dette er i samsvar med alminnelige arbeidsrettslige regler.
10 Diskrimineringsgrunnlag
Departementet redegjør i dette kapittelet for hvilke grunnlag som foreslås omfattet av diskrimi-neringslovgivningen. Et diskrimineringsgrunnlag er et kjennetegn forbundet med en person som brukes som grunnlag for å behandle en person forskjellig fra andre personer i en tilsvarende situ-asjon. Diskrimineringsgrunnlagets funksjon i lov-givningen er å angi et forhold som i utgangspunk-tet ikke kan begrunne dårligere behandling av mennesker. Forskjellsbehandling foretatt på et slikt grunnlag vil være rettsstridig dersom det ikke kan godtgjøres at forskjellsbehandlingen er saklig.
Departementet mener at dagens diskrimine-ringsgrunnlag kjønn, etnisitet (herunder nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk), reli-gion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, deltidsansettelse og midlertidig ansettelse bør videreføres.
Departementet foreslår i tillegg at kjønnsiden-titet og kjønnsuttrykk blir nye lovfestede diskrimi-neringsgrunnlag.
Lovenes diskrimineringsgrunnlag skal være uttømmende, dvs. at diskrimineringsvernet fort-satt bare skal gjelde forskjellsbehandling som kan knyttes til diskrimineringsgrunnlagene som er angitt i lovteksten.
Departementet foreslår i tillegg visse niske endringer og språklige endringer i lovtek-stene, som ikke endrer innholdet.
Diskrimineringslovutvalget behandler ulike diskrimineringsgrunnlag i NOU 2009: 14 kapittel 12 og 13, side 120 flg.