Et viktig formål med lovforslaget er å gjøre diskri-mineringslovene mest mulig like både når det gjelder innhold, ordlyd og lovstruktur. Departe-mentet mener at ulike grunnlag i utgangspunktet bør ha samme diskrimineringsvern. Eventuelle ulikheter mellom reglene knyttet til de ulike dis-krimineringsgrunnlagene må derfor begrunnes særskilt.
Likere lover vil også gjøre det enklere å hånd-tere diskriminering på flere grunnlag. Hvis reglene er like for de ulike
diskrimineringsgrunn-lagene vil det i praksis ikke ha betydning for den enkeltes rettsstilling hvilken lov som påberopes.
Harmonisering av gjeldende diskriminerings-regler er et sentralt premiss for departementets forslag til ny diskrimineringslovgivning. Gjel-dende regler gir ulikt vern avhengig av hvilket diskrimineringsgrunnlag og hvilke samfunnsom-råder det er tale om. En del av disse ulikhetene kan det være vanskelig å se noen god begrun-nelse for. Videre er regler som i praksis fortolkes likt, i flere tilfeller likevel formulert ulikt.
Med harmonisering av reglene siktes det for det første til mål om mest mulig like regler med hensyn til reglenes innhold, med mindre tungtvei-ende hensyn taler for at vernet bør være ulikt. Det er også et formål å unngå hierarki mellom ulike diskrimineringsgrunnlag, der noen har sterkere vern enn andre.
Fravikes dette utgangspunktet ved særregler eller svakere vern for noen grunnlag, krever dette en særskilt begrunnelse. En slik særskilt begrun-nelse kan for eksempel være at det er tale om et samfunnsområde der det er behov for et særlig sterkt diskrimineringsvern, at en regel i en bestemt situasjon vil skape særlige rettssikker-hetsproblemer eller at det er tale om et diskrimi-neringsgrunnlag der det oftere enn det som er til-felle for andre grunnlag, vil være legitimt å for-skjellsbehandle.
For det andre siktes det til at bestemmelser som regulerer samme eller liknende forhold så langt som mulig bør formuleres mest mulig likt.
Det er et poeng i seg selv at lovene får mest mulig lik ordlyd og struktur. Dette vil øke gjenkjennelig-heten og gjøre det enklere å finne frem i lovene.
Mange av endringene vil derfor ikke endre inn-holdet, men kun være lovtekniske.
For det tredje vil det å gjøre lovene likere kunne gi større forståelse og kunnskap om diskri-minering og diskridiskri-mineringsrettslige problemstil-linger ved at regler, praksis og erfaringer knyttet til ett diskrimineringsgrunnlag blir overført til andre grunnlag. Det vil også kunne føre til en heving av nivået på diskrimineringsvernet for noen grunnlag som i dag har svakere vern enn andre grunnlag.
Lovtekniske harmoniseringer som ikke har materiell betydning er ikke drøftet i denne propo-sisjonen, men er kun kommentert i merknadene til de enkelte bestemmelsene i kapittel 20.
7.2 Mer språklig forståelige og tilgjengelige lovtekster
Departementets forslag til lovtekster er utarbeidet med et særlig henblikk på mer klart språk og mer tilgjengelige lovtekster for brukerne av diskrimi-neringslovene.
Klart språk vil ha særlig betydning fordi det er tale om lover som sikrer grunnleggende rettighe-ter for folk flest. De som blir utsatt for forskjellsbe-handling skal ha mulighet til å kunne få vite hvilke rettigheter de har. Klart språk er også viktig fordi både private personer, samt små og store virksom-heter kan bli trukket til ansvar ved brudd på lovene.
Arbeidet med lovforslaget har inngått i Forny-ings-, administrasjons- og kirkedepartementets prosjekt «Klart språk i staten».
7.3 Lovstruktur
Departementet legger i denne proposisjonen frem forslag om fire nye diskrimineringslover. Selv om innholdet i gjeldende diskrimineringslovgivning i hovedsak videreføres, vil endringene i ordlyden i dagens lover være så store at de formelt blir ved-tatt som nye lover. Slik vil den nye diskrimine-ringslovgivningen fremstå som mer helhetlig enn i dag.
Departementet foreslår kun mindre tilpasnin-ger til diskrimineringsbestemmelsene i arbeids-miljøloven kapittel 13, boliglovene og diskrimine-ringsombudsloven. Disse endringene er kommen-tert i merknadene til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget i kapittel 20.
I det følgende gjøres det rede for strukturen i de fire nye lovene. Videre drøftes spørsmålet om henvisning fra arbeidsmiljøloven og boliglovene til diskrimineringslovene.
7.3.1 Diskrimineringslovene Fire diskrimineringslover
Departementet foreslår fire nye diskriminerings-lover:
– lov om likestilling mellom kjønnene (likestil-lingsloven)
– lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskriminerings-loven om etnisitet)
– lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og til-gjengelighetsloven)
– lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønns-utrykk (diskrimineringsloven om seksuell ori-entering)
Disse lovene skal erstatte gjeldende likestillings-lov, diskrimineringsloven, diskriminerings- og til-gjengelighetsloven samt arbeidsmiljølovens for-bud mot diskriminering på grunn av seksuell ori-entering.
Diskrimineringsbestemmelser i andre lover
I tillegg får vi, som i dag, regler om diskrimine-ringsforbud og håndheving i arbeidsmiljøloven, boliglovene og diskrimineringsombudsloven:
– arbeidsmiljøloven kapittel 13 (forbud mot dis-kriminering på grunn av alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, del-tidsansettelse og midlertidig ansettelse) – borettslagsloven, boligbyggelagsloven,
eier-seksjonsloven og husleieloven (forbud mot dis-kriminering reguleres også i boliglovene av informasjonshensyn)
– diskrimineringsombudsloven (regler om stillings- og diskrimineringsombudet og Like-stillings- og diskrimineringsnemnda, inkludert tilsyn og håndheving av diskrimineringsforbu-det)
7.3.2 Kapittelinndeling i diskrimineringslovene
Departementet foreslår at diskrimineringslovene så langt det er mulig deles inn i like kapitler.
Lovene er derfor i stor grad inndelt i de samme kapitler, men med noen individuelle forskjeller.
For eksempel vil det være et eget kapittel i diskri-minerings- og tilgjengelighetsloven om universell utforming og individuell tilrettelegging.
Forslag til kapittelinndeling er i samsvar med strukturen i Diskrimineringslovutvalgets forslag til en samlet diskrimineringslov, se NOU 2009: 14 kapittel 8.3 side 99.
Kapittel om formål og virkeområde
I dette kapittelet er det tatt inn generelle bestem-melser om formål (se denne proposisjonen
kapit-tel 11), saklig virkeområde (se denne proposisjo-nen kapittel 9) og geografisk virkeområde. I dette kapittelet tas det også inn eventuelle bestemmel-ser om innarbeiding av menneskerettighetskon-vensjoner.
Kapittel om forbud mot diskriminering
Kapittelet omhandler lovens sentrale bestemmelse om forbud mot diskriminering. Hovedregelen er at det er forbudt å diskriminere. Kapittelet omtaler også adgangen til lovlig forskjellsbehandling (se denne proposisjonen kapittel 12 hvor det foreslås likelydende bestemmelser av lovteknisk karakter i lovene om diskrimineringsforbud og lovlig for-skjellsbehandling). Kapittelet omhandler videre bestemmelser om positiv særbehandling, trakasse-ring, medvirkning, instruks og gjengjeldelse.
Kapittel om aktive likestillingstiltak
Likestillingsloven, diskrimineringsloven om etni-sitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har kapitler om aktive likestillingstiltak. Dette er bestemmelser om offentlige myndigheters plikt til å arbeide aktivt for å fremme likestilling i sin myn-dighetsutøvelse, tjenesteyting osv. Kapitlene om aktive likestillingstiltak omfatter også arbeidsli-vets organisasjoners aktivitetsplikt (se denne pro-posisjonen kapittel 15). Det er særlige bestemmel-ser om organisasjoners og utdanningsinstitusjo-ners plikt til å forebygge og hindre trakassering. I dette kapittelet i likestillingsloven finner vi også bestemmelser om kjønnsbalansert representasjon i offentlige utvalg og om at læremidler skal bygge på likestilling mellom kjønnene. Det foreslås også et kapittel om aktive likestillingstiltak i diskrimi-neringsloven om seksuell orientering.
Kapittel om universell utforming og individuell tilrettelegging
Bestemmelser om universell utforming og om individuell tilrettelegging i barnehager, skoler og visse offentlige tjenester for personer med funks-jonsnedsettelse, er tatt inn i et eget kapittel i dis-kriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Kapittel om supplerende regler i arbeidsforhold I dette kapittelet er det tatt inn bestemmelser som enten presiserer de alminnelige reglene om dis-krimineringsforbudet i arbeidsforhold eller som
kun gjelder i arbeidsforhold. En bestemmelse pre-siserer at det alminnelige diskrimineringsforbu-det gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, som ansettelser, lønn, arbeidsvilkår, oppsigelser osv.
En bestemmelse i likestillingsloven gjelder retten til lik lønn mellom kvinner og menn (se denne proposisjonen kapittel 17). Offentlige og private arbeidsgiveres aktivitetsplikt overfor sine egne ansatte er regulert i en egen bestemmelse. Kapit-telet har også eventuelle bestemmelser om adgan-gen til å innhente opplysninger i en ansettelses-prosess. Andre bestemmelser gir rett til informa-sjon om andre søkere og om lønnsforhold (se denne proposisjonen kapittel 18). Videre er det i dette kapittelet i diskriminerings- og tilgjengelig-hetsloven en bestemmelse om arbeidstakeres rett til individuell tilrettelegging.
Kapittel om håndheving, bevisbyrde og reaksjoner I dette kapittelet finner vi bestemmelser om Like-stillings- og diskrimineringsombudets og Likestil-lings- og diskrimineringsnemndas håndheving av loven, med en henvisning til diskrimineringsom-budsloven. I likestillingsloven er det tatt inn en bestemmelse om begrensning i håndhevingsmyn-digheten i personlige forhold. Videre har kapitte-let en bestemmelse om delt bevisbyrde og en bestemmelse med særregler om erstatning og oppreisning ved brudd på loven, se denne proposi-sjonens kapittel 14.
7.3.3 Henvisninger til diskrimineringslovene i andre lover
Departementet foreslår at diskrimineringsreglene knyttet til hvert grunnlag samles i egne lover som gjelder alle sektorer, se nærmere i denne proposi-sjonen kapittel 9.
Departementet har vurdert om det bør tas inn henvisninger til diskrimineringslovene i arbeids-miljøloven, boliglovene og eventuelt annen sektor-lovgivning. Slike henvisninger er tatt inn i arbeids-miljøloven § 13-1 og i boliglovene. Diskrimine-ringslovutvalget behandler dette spørsmålet i NOU 2009: 14 kapittel 8.2 side 98.
Departementet mener at slike henvisninger i utgangspunktet er overflødige. Diskriminerings-lovenes regler vil gjelde på alle sektorer uavhen-gig av slike henvisninger. Henvisningene har der-for kun betydning som inder-formasjon. Det vil dessu-ten være vanskelig å peke ut hvilke lover som skal ha en slik henvisning.
Henvisningene til diskrimineringslovene i arbeidsmiljøloven videreføres
Arbeidslivet står likevel i en særstilling. Arbeids-miljøloven er den sentrale loven som gjelder i ansettelsesforhold. Det er denne loven det først og fremst slås opp i for å få kunnskap om rettighe-ter og plikrettighe-ter i ansettelsesforhold. Lovene får et eget kapittel som gjelder ansettelsesforhold. I til-legg tas det inn en henvisning til diskriminerings-lovene i arbeidsmiljøloven.
Tilpasninger i diskrimineringsbestemmelsene i boliglovene
Bustadbyggjelagslova, burettslagslova, eiersek-sjonsloven og husleieloven har forbud mot at det ved utleie av bolig legges vekt på kjønn, etnisitet mv., religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering.
Departementet foreslår lovtekniske tilpasnin-ger i diskrimineringsbestemmelsene i boliglovene på grunn av den nye diskrimineringsloven om seksuell orientering og endringene i diskrimine-ringsloven om etnisitet. Diskrimineringsbestem-melsene i boliglovene har bare informasjonsverdi, siden diskrimineringslovene også skal gjelde boligforhold.
7.3.4 Regler for arbeidslivet
Departementet har vurdert om det er behov for egne lover eller regler for visse sektorer. I dag er det egne lover for kjønn, etnisitet mv. og nedsatt funksjonsevne. Disse lovene gjelder i utgangs-punktet alle samfunnsområder, inkludert arbeids-livet. Øvrige diskrimineringsgrunnlag gjelder kun arbeidslivet og er regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 13.
Diskrimineringslovutvalget behandler dette spørsmålet i NOU 2009: 14 kapittel 8.2 side 98.
Departementet mener at det er mest hensikts-messig å samle alle diskrimineringsreglene for de ulike sektorene som gjelder de enkelte grunnla-gene i egne lover, slik det er i dag. Dette bidrar til mer enhetlige regler og lik praktisering uavhen-gig av diskrimineringsgrunnlag.
Det er dessuten vanskelig å identifisere hvilke sektorer som skal reguleres særskilt og hvilke lover slike regler eventuelt skal plasseres i. Perso-ner kan oppleve og faktisk utsettes for diskrimine-ring på alle samfunnsområder og det er flere sek-torer som er viktige for å oppnå like muligheter uavhengig av diskrimineringsgrunnlag. Dette gjelder for eksempel utdanningssektoren. Like
muligheter til utdanning er for eksempel av stor betydning for likestilling mellom kvinner og menn, og for personer med nedsatt funksjonsevne til å få seg lønnet arbeid. Helse- og boligsektoren er eksempler på områder der det er viktig å bekjempe diskriminering.
Departementet viser til at arbeidslivet er et område som særlig er regulert i nasjonal og inter-nasjonal diskrimineringsrett. Retten til arbeid er en menneskerett, og arbeidslivet er en spesielt viktig arena for likestilling og ikke-diskriminering.
Lønnet arbeid er avgjørende for samfunnsdelta-kelse, forsørgelse og selvrealisering i vårt sam-funn. Videre har vi i dagens lovgivning mer detal-jerte og til en viss grad også mer vidtrekkende diskrimineringsregler. Dette skyldes ikke minst at EU-rettslige regler tradisjonelt har dreid seg om arbeidslivet. Det er ikke før i de siste årene etter ny EU-traktat (Amsterdamtraktaten fra 1999) at vi har fått EU-rettslige diskrimineringsregler som også gjelder utenfor arbeidsforhold. Det er imid-lertid per i dag bare reglene om kjønnsdiskrimine-ring i arbeidslivet som er EØS-relevante og even-tuelt bindende for Norge.
Departementet mener derfor at det er et sær-lig behov for å samle reglene i hver diskrimine-ringslov som særlig gjelder arbeidslivet, slik at disse blir lett tilgjengelige for arbeidsgivere og arbeidstakere. Departementet foreslår derfor et eget kapittel i hver lov med bestemmelser som presiserer de generelle reglene med sikte på arbeidsforhold og bestemmelser som kun gjelder i arbeidsforhold. Reglene i dette kapittelet kom-mer i tillegg til de generelle reglene i loven for øvrig, som også skal gjelde i arbeidsforhold. I til-legg foreslår departementet at det fortsatt skal være henvisninger til diskrimineringslovene i arbeidsmiljøloven. Dette er i samsvar med Diskri-mineringslovutvalgets forslag. Forslaget fikk støtte i høringen.
Alternativet kunne vært en egen lov om diskri-minering i arbeidslivet eller å samle reglene om diskriminering i arbeidsforhold i arbeidsmiljølo-ven. Departementet mener imidlertid at det ikke er grunn til å gå bort fra dagens løsning med å samle alle diskrimineringsreglene knyttet til hvert sitt diskrimineringsgrunnlag i egne lover som gjelder i arbeidslivet så vel som på andre områder.
Kun grunnlag som ikke er regulert i egne lover på denne måten skal fortsatt bli regulert i arbeidsmiljøloven. Dette gjelder diskriminering på grunn av alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, deltidsansettelse og midlertidig ansettelse, se nærmere i denne propo-sisjonen kapittel 10.
Sjømannsloven har i dag regler som tilsvarer arbeidsmiljøloven kapittel 13, fordi arbeidsmiljølo-ven i motsetning til de andre
diskrimineringslo-vene ikke gjelder sjømenn. Departementet fore-slår at det gjøres endringer i sjømannsloven som tilsvarer endringene i arbeidsmiljøloven.
8 Vern for juridiske personer
Departementet har vurdert om juridiske personer skal være vernet av diskrimineringslovene, slik reglene er i dag for diskrimineringsgrunnlagene etnisitet, religion og livssyn. Departementet gjør ingen endringer i diskrimineringsloven om etnisi-tet, men foreslår at kun fysiske personer skal være vernet etter de øvrige diskrimineringslo-vene.
Diskrimineringslovutvalget behandler vern for juridiske personer i NOU 2009: 14 kapittel 11 side 113.