Utdanningens relevans

Så langt har vi ikke undersøkt relevansen til fagbrevet for de som tar høyere utdanning. Er det for eksempel slik at de som har fagbrev innen elektrofag utdanner seg til elektroingeniør? Eller er det en tendens til at de som velger høyere utdanning beveger seg over mot andre fagområder enn der de har fagbrev?

I en tidligere rapport fra prosjektet om Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen fant vi at lærlingene i stor grad gikk videre til utdanningen innen samme fagfelt kort tid etter fagprøven. Med datagrunnlaget for denne rapporten har vi mulighet til å undersøke om det er slik at folk utdanner seg vekk fra

fagutdanninga etter noe tid. Vi vil igjen ta utgangspunkt i 2003-kohorten, og da spesielt butikkfaget (som ble erstattet av salgsfaget i 2006), industrimekanikerfaget, rørleggerfaget og

omsorgsarbeiderfaget (som ble erstattet av helsearbeiderfaget i 2006).

I 2003 tok 154 lærlinger fagprøve i butikkfaget, 250 i rørleggerfaget, 519 i omsorgsarbeiderfaget og 259 i industrimekanikerfaget.

Industrimekanikerfaget

Figur 4.19 Utdanningsforløp. 2003-korhoten Bare lærlinger. Industrimekanikerfaget N=259

For industrimekanikerne ser vi at det er en del som er i høyere utdanning, men det er noen flere som går på fagskole i årene etter fagprøven. I løpet av de ti årene etter at de tok fagprøven har 21 prosent av industrimekanikerne vært registrert som elev på en fagskole. Fagskolene for industrimekaniker er totalt dominert av tekniske fag. Bare 1 av de 54 som var registrert på fagskole gikk på en ikke-teknisk fagskole, og det var fagskoleutdanning i økonomi og ledelse. 17 prosent av lærlingene som tok fagprøve som industrimekanikere hadde vært innom høyere utdanning de første ti årene etter fagprøven. Dette var til en viss grad de samme som tok fagskole, 30 prosent av de som tok høyere utdanning tok også fagskole. De aller fleste som tok høyere utdanning, tok det i tekniske fag. Noen få tok likevel høyere utdanning i andre fag som statsvitenskap, u-landsstudier, barnevern, musikk, kulturfag mm.

Det er ellers viktig å merke seg at det er til dels store forskjeller mellom ulike kull. Om vi ser på 2007-kohorten hadde 16 prosent vært innom fagskole i løpet av de seks tellingene vi hadde data på for det kullet. Tilsvarende hadde 17 prosent vært innom høyere utdanning de første seks årene – det samme som 2003-kohorten rakk på ti år.

0%

5%

10%

15%

20%

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Annen vgs Påbygg Fagskole Høyere utd.

156

Butikkfaget

Figur 4.20 Utdanningsforløp. 2003-kohorten. Bare lærlinger. Butikkfaget N=154

Det er relativt få som tok fagprøve i butikkfaget i 2003, bare 154. Vi står derfor i fare for å få en kohort-bias her – det vil si at valgene til disse personene ikke nødvendigvis er overførbare til andre kull. Vi ser også at det er svært store variasjoner i hvor kandidatene er i utdanningsforløpet de første ti årene.

Det svært få som tar fagskoleutdanning blant de lærlingene som tok fagprøve i butikkfaget i 2003. De fleste som går over i utdanning tar høyere utdanning, men en del tar også andre videregående fag.

Andelen som tar andre videregående fag er høyere for butikkfagarbeiderne enn for industrimekanikerne.

Blant industrimekanikerne var det som vi har sett 21 prosent som tok fagskole på ett eller annet tidspunkt de første ti årene etter fagprøven. Blant butikkfagarbeiderne var det bare 3 prosent (fire personer) som tok fagskole. Blant disse var det faktisk også én som tok fagskole i tekniske fag.

Det var derimot flere som tok høyere utdanning enn fagskole, men ikke mange flere enn det var for industrimekanikerne. I alt var 19 prosent innom høyere utdanning på ett eller annet tidspunkt i løpet av de første ti årene etter fagprøven i butikkfaget. De fleste tok en bachelor i økonomi, administrasjon og ledelse. Dette er fag som må sies å være relevante fag for butikkfaget. Som vi har vært inne på, er andelen med høyere utdanning i varehandelen så lav at det kan være naturlig likevel å tro at de har forsvunnet over til andre bransjer.

Siden det er relativt få som tok fagprøve i butikkfaget i 2003, vil vi i enda større grad enn for industrimekanikerne være noe sårbar for forskjeller mellom ulike kull. Om vi sjekker overgang til utdanning i andre kohorter, får vi likevel det samme hovedbildet. Svært få går videre til fagskole, for 2007 kullet var det bare 1 prosent som hadde tatt fagskole de første seks årene etter fagprøven.

Samtidig hadde 19 prosent tatt høyere utdanning i løpet av de første seks årene. Dette er altså samme andel som hadde rukket å være innom høyere utdanning de første ti årene for 2003-kohorten.

Butikkfaget ble med Kunnskapsløftet erstattet med Salgsfaget, 0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

14%

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Annen vgs Påbygg Fagskole Høyere utd.

Rørleggerfaget

Figur 4.21 Utdanningsforløp. 2003-kohorten. Bare lærlinger. Rørleggerfaget N=250

Rørleggerfaget har en utdanningsprofil som ligner mer på industrimekanikeren, med et langt større innslag av fagskole enn for butikkfaget – 16 prosent av rørleggerne var på ett eller annet tidspunkt innom fagskole i løpet av de første ti årene etter fagprøven. Som for industrimekanikerne, var det hovedsakelig innen relevante fag de tok fagskole, da spesielt innen klima, energi og miljø, men også mesterbrev og annen utdanning på tekniske fagskoler. Også som for industrimekanikeren, finner vi ikke samme topp i andelen som går til fagskole etter åtte år (2010) for andre kull.

Relativt få tok høyere utdanning, og langt færre enn for industrimekanikerne, blant de 7 prosentene som tok høyere utdanning var utdanningsvalget mer blandet. Noen gikk videre mot ingeniørfag, andre studerte fag som spansk og historie eller de tok allmennlærerutdanning.

I kohorten fra 2003 var det få som tok høyere utdanning, bare 7 prosent. Dette endrer seg likevel ikke mye fra kull til kull. I 2007-kohorten var det også 7 prosent som hadde vært innom høyere utdanning de første seks årene. Selv om det vil stige noe i de neste fire årene, ser vi at tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning holder seg lav for rørleggerfaget. Andelen som tar fagskole holder seg på samme måte høyt – 19 prosent hadde vært innom fagskole i løpet av de første seks årene etter fagprøven for kohorten, med andre ord hadde 3 prosentpoeng flere tatt fagskole i løpet av seks år for 2007-kohorten sammenlignet med ti år for 2003-2007-kohorten.

0%

1%

2%

3%

4%

5%

6%

7%

8%

9%

10%

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Annen vgs Påbygg Fagskole Høyere utd.

158

Omsorgsarbeiderfaget

Figur 4.22 Utdanningsforløp. 2003-kohorten. Bare lærlinger. Omsorgsarbeiderfaget.

N=519

Omsorgsarbeideren har en profil som ligner mer på butikkfagarbeiderne. En betydelig andel, 16 prosent tar høyskoleutdanning. Dette er likevel noe lavere enn for butikkfagarbeiderne, der 18 prosent tok høyere utdanning. De fleste omsorgsarbeiderne som tar høyere utdanning tar dette innen helse- og sosialfag, spesielt sjukepleie – 41 prosent av dem som tok høyere utdanning studerte sjukepleie.

Relativt få tar fagskole blant omsorgsarbeiderne, bare 4 prosent i løpet av de første ti årene.

Om vi sammenligner med 2007-kohorten er det det noen flere som tok fagskole, der tok seks prosent fagskole de første seks årene. Færre, derimot, ser ut til å ta høyere utdanning i denne kohorten, 12 prosent hadde vært innom høyere utdanning de første seks årene etter fagprøven.

Omsorgsarbeiderfaget var et fag som kom med Reform 94, og som forsvant med Kunnskapsløftet.

Faget fikk aldri det gjennomslaget man håpet på, hjelpepleierutdanningen holdt sin dominante posisjon også etter innføringen av omsorgsarbeiderfaget (Høst 2006). Man kan derfor ikke si noe om overgangen til høyere utdanning vil være lignende for helsearbeiderfaget, som kom i stedet for omsorgsarbeiderfaget og hjelpepleierutdanningen. Siden det er først i 2011 at vi har nok

helsefagarbeidere til å gjøre analyser på overgangen til høyere utdanning, kan vi ikke si noe mer med de data vi har tilgang til i dag om overgangen til høyere utdanning over tid vil gå opp eller ned med det nye faget.