Hvor mange søker læreplass og hvor mange får lærekontrakt

Ungdom som søker læreplass gjør dette ofte direkte til bedriften, men de fleste søker også via fylkeskommunen før første mars hvert år (Høst mfl. 2014). Det at de som søker læreplass søker og skaffer seg læreplass på ulike måter gjør at det ikke er noen lett måte å skaffe en god oversikt over antallet søkere, eller antallet som får læreplass relativt til antallet søkere.

Utdanningsdirektoratet samler inn tall på søkere via VIGO²⁰ samt de som skaffer seg læreplass selv, og publiserer hvert år tall på nye lærekontrakter.²¹ Disse tallene dekker perioden fra januar til

desember hvert år (altså ikke hele kalenderåret) og gir et korrekt bilde på antall nye lærekontrakter, selv om det er litt mer usikkerhet rundt antallet søkere (ibid.). Utdanningsdirektoratet operer med

«primærsøkere» i sin presentasjon av statistikken, det vil si søkere som har læreplass på førsteplass når de søker via VIGO. En søker som har søkt påbygg på førsteplass, men får læreplass, vil ikke være registrert som søker i tallene vi vil vise her. De som ikke har søkt læreplass gjennom VIGO, men likevel fått læreplass etter-registreres som søkere av direktoratet.²² Det at tallene fra direktoratet ikke dekker hele kalenderåret, samt begrensingene i antallet søkere vist til over, gjør at antallet nye lærekontrakter er noe høyere enn tallene vi viser til her.

I analysen vi gjør i kvalitetsprosjektet er hovedfokuset på de unge elevene, de som går mer eller mindre normert løp fra de er 16 år og ender opp med fagbrev når de er 20/21 år. Det er likevel viktig å huske på at lærlingordningen ikke er bare er et tilbud for unge. Om vi ser på det som tok fagprøve som lærlinger i 2012, var 34 prosent 22 år eller mer.²³ Det vil si at det er mange voksne som også er i læretid – læretida er ikke bare et ungdomstilbud. Selv om bedrifter som tar inn lærlinger med

ungdomsrett får større læretilskudd, er det likevel slik at voksne som søker læreplass hos bedrifter konkurrer med unge som kommer rett fra skolen. Med bakgrunn i en slik argumentasjon vil vi ta med alle som søkte læreplass, både med ungdomsrett og uten, i analysen som følger:

20 Database for videregående opplæring

21 http://www.udir.no/Tilstand/Analyser-og-statistikk/Fag--og-yrkesopplaring/

22 Dette kan gjøres enten ved at de etter-registreres i fylket, eller om det ikke gjøres legger direktoratet de til som søkere i statistikken vi presenterer her

23 Om vi ser på alle som tok fagprøve, også dem som tok fagprøve som praksiskandidater, var 58 prosent 22 år eller mer.

Tabell 1.3 Primærsøkere, alle rettigheter. Fått lærekontrakt per 1. 12. 2013. Fylke Primærsøkere Antall og andel som får læreplass

Østfold 1 322 636 48 %

Akershus 1 533 1 026 67 %

Oslo 1 593 1 228 77 %

Hedmark 885 541 61 %

Oppland 819 544 66 %

Buskerud 1 182 698 59 %

Vestfold 1 206 696 58 %

Telemark 939 598 64 %

Aust-Agder 589 362 61 %

Vest-Agder 1 139 745 65 %

Rogaland 3 010 2 424 81 %

Hordaland 2 440 1 806 74 %

Sogn og Fjordane 660 460 70 %

Møre og Romsdal 1 490 1 057 71 %

Sør-Trøndelag 1 635 1 146 70 %

Nord-Trøndelag 930 571 61 %

Nordland 1 489 949 64 %

Troms 992 657 66 %

Finnmark 474 300 63 %

Alle fylker 24 327 16 444 68 %

Andelen som får læreplass varierer mye mellom de ulike fylkene, fra 81 prosent i Rogaland, til 48 prosent i Østfold. Nord-Trøndelag og Telemark, som er de andre fylkene i tillegg til Rogaland vi ser på i dette prosjektet har henholdsvis 61 prosent og 64 prosent læreplassinnfrielse i 2013, om vi ser på søkere uansett rettigheter. Disse to fylkene ligger noe under landssnittet på 68 prosent.

Det er videre stor forskjell mellom utdanningsprogram, og spesielt mellom ulike lærefag. Vi kan se på utdanningsprogram først i denne analysen.

66

Tabell 1.4 Primærsøkere, alle rettigheter. 1. 12. 2013. Utdanningsprogram Primærsøkere Antall og andel som får læreplass

Bygg- og anleggsteknikk 4 191 3 083 74 %

Design og håndverk 1 332 961 72 %

Elektrofag 3 799 2 816 74 %

Helse- og oppvekstfag 4 201 2 714 65 %

Medier og kommunikasjon 145 55 38 %

Naturbruk 634 396 62 %

Restaurant- og matfag 1 542 1 018 66 %

Service og samferdsel 3 038 1 705 56 %

Teknikk og industriell prod. 5 445 3 696 68 %

Alle program 24 327 16 444 68 %

Læreplassinnfrielsen i bygg- og anleggsteknikk er høyest – der fikk 74 prosent av alle som søkte innvilget læreplass, lavest er det i medier og kommunikasjon med 38 prosent. Der er det likevel så få som både søker og får læreplass i medier og kommunikasjon at det lett kan gi litt spesielle utslag for dette programmet. I teknikk- og industriell produksjon får 68 prosent av alle som søker læreplass lærekontrakt, det samme som snittet i alle utdanningsprogram. I service og samferdsel får derimot en del færre læreplass, 56 prosent.

I kvalitetsprosjektet ser vi spesielt på rørleggerfaget i bygg- og anleggsteknikk, salgsfaget i service og samferdsel og industrimekaniker i teknikk og industriell produksjon. Også mellom disse tre fagene er det store ulikheter.

Siden vi i dette prosjektet intervjuer de som har gått tilnærmet normert løp, det vil si først to år på skole og så to år i lære, tar vi også med andelen med ungdomsrett – det vil si ungdom som er i ett ordinært videregående løp når vi skal se på andelen som får læreplass i de enkelte fag.

Tabell 1.5 Primærsøkere, alle rettigheter og ungdomsrett. 1. 12. 2013. Utvalgte fag.

Får lærekontrakt Antall lære-kontrakter i alt

Fag: Andel alle Andel ungdom

Rørleggerfaget 79 % 75 % 520

Salgsfaget 47 % 44 % 351

Industrimekanikerfaget 59 % 60 % 518

Alle fag 68 % 67 % 16 444

I rørleggerfaget får nesten 80 prosent av alle som søker og tre av fire med ungdomsrett, lærekontrakt.

I salgsfaget, derimot, er det bare 44 prosent av dem med ungdomsrett som får kontrakt. Dette er litt færre enn andelen av alle som søkte (47 prosent). I industrimekanikerfaget får seks av ti læreplass uansett om vi ser på alle som søkte eller de med ungdomsrett.²⁴

Årsaken til den svært ulike læreplassinfrielsen kan være mange, men en grunn kan være at disse tre fagene rekrutteres til bransjer med ulike fagarbeiderandeler, og hvor lærlingene spiller ulike roller som rekrutteringskanal til arbeidsstokken. I bygg- og anleggsbransjen er det relativt vanlig med

fagutdanning, og mange unge, og eldre, rekrutteres inn i bransjen via læretida. I bransjen «VVS-arbeid», har 48 prosent av de ansatte fagutdanning, og lærlingene utgjør omtrent seks prosent av alle

24 Innfrielsesandelen blant de som fikk læreplass uten voksenrett er nok noe skjev, siden de i hovedsak er de som faktisk får plass som blir registrert som søkere

ansatte. I varehandelen, derimot, er det svært få ansatte som har fagutdanning og enda færre er lærlinger. I detaljhandelen har 12 prosent fagutdanning og lærlingene utgjør bare 0,5 prosent av de sysselsatte. Industrimekanikerfaget er et fag som leverer til mange ulike industribransjer, men i mekanisk industri²⁵, hvor de fleste ender opp, er det en fagarbeiderandel på 37 prosent og 2,5 prosent av de ansatte er lærlinger (Høst og Skålholt 2013).

Dette betyr at det er svært ulike arbeidsmarkeder lærlinger i disse tre fagene rekrutteres inn i. Fra VVS-bransjen, hvor det å ha fagbrev er svært viktig for å få ansettelse, spesielt som ung, til varehandelen hvor de som er lærlinger vil oppleve at mange ansatte i samme bransje og bedrift er omtrent i samme alder, bare uten fagkompetanse.