4.4 Fra fagbrev til videre utdanning
4.4.4 Overgang til høyere utdanning
I utgangspunktet gir ikke fagbrevet i seg selv rett til å komme inn på høyere utdanning. Det er derfor også relativt få som er i utdanning ett år etter avgitt fagprøve. Denne andelen ser likevel ut til å være stigende.
40 Helse og sosialfag-programmet skiftet høsten 2103 navn til helse- og oppvekstfag. Siden vi her jobber med tall fra før navneskiftet, beholder vi helse- og sosialfag
2%
4%
2%
10%
8%
3%
8%
11%
2%
4%
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
150
Figur 4.13 Overgang til høyere utdanning, første året etter fagprøven. Kohorter fra 2003 til 2012.
Andelen som er i utdanning første året etter fagprøven øker, men er fortsatt svært lav. Økningen har vært på 1,2 prosentpoeng. Siden utgangspunktet var så lavt betyr det likevel at veksten har vært stor, på 72 prosent over disse ti kullene.
En årsak til at andelen i utdanningen det første året øker kan være at antall elever med
dobbeltkompetanse ser ut til å være svakt økende de senere år, men dette gjelder uansett veldig få, omtrent en prosent av ungdomskullet (Vibe mfl. 2013).
De fleste som oppnår dobbeltkompetanse rett etter fagprøven får det gjennom ulike TAF-tilbud.41 Teknisk allmennfag (TAF) er et utdanningstilbud der elevene oppnår både yrkeskompetanse og studiekompetanse i løpet av fire år. Økningen kan også ha sammenheng med at flere høyskoler tilbyr opptak til studier for personer med fagbrev, den såkalte y-veien. Flere høyskoler og universitet tilbyr nå tilrettelagte plasser på ingeniørstudiet for personer med fagbrev. Dette gjelder likevel bare for noen fag. Økningen i andelen som begynner i høyere utdanning kan ikke bare forklares med endringer på tilbudssiden, men må trolig også ses i sammenheng med utviklingen i arbeidsmarkedet og en økt utdanningstilbøyelighet i befolkningen generelt.
For å få et tydeligere bilde på andelen som er i høyere utdanning vil det være interessant å se
nærmere på andelen som er i høyere utdanning i årene som følger etter fagprøven. En kan vente seg at andelen som er i høyere utdanning først øker sterkt, for så å avta noe etter hvert som de som er i høyere utdanning fullfører utdanningen. Årsaken til at andelen vil øke i årene etter fagprøven er at fleste som ønsker å gå videre til høyere utdanning må ta påbygg før de kan gå videre.
41 Se taf.no 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 %
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Figur 4.14 Andel i høyere utdanning. De som tok fagprøve i 2003. Bare lærlinger.
Rundt fire år etter fagprøven er andelen som tar høyere utdanning høyest, på i overkant av sju
prosent. Deretter synker andelen, men kurven avtar saktere enn veksten i de første årene. Dette er en type trend som vi også ser i de andre kohortene:
Figur 4.15 Overgang til høyere utdanning. Tre kohorter 2003, 2006 og 2010 kohorten.
For 2003 kohorten var andelen i høyere utdanning på topp fire år etter fagprøven, med sju prosent. I løpet av de ti årene etter fagbrevet, tok 15,5 prosent av lærlingene som tok fagbrev høyere utdanning i minst ett av årene. For kullet 2005-2006 var andelen som var i høyere utdanning på sitt høyeste etter fem år, med i overkant av åtte prosent i høyere utdanning. Har hadde 15,4 prosent vært innom høyere utdanning i løpet av de første sju årene etter fagprøven, det vil si det samme som 2003-kullet
oppnådde i løpet av ti år. Vi ser også at både andelen som er i utdanning første året, og de påfølgende tre årene, er stadig høyere i de tre kullene vi har sett på i figur 15.
For å undersøke hvilke utdanningsprogrammer som leverer flest faglærte til høyere utdanning, må vi se på andelen som er i utdanning to år etter fagprøven. Etter ett år vil de fleste ikke ha mulighet til å gå videre til høyere utdanning, siden det som oftest er et krav om studiekompetanse for å komme inn på høyere utdanning.
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
8%
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
8%
9%
år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 2002-2003 2005-2006 2009-2010
152
Figur 4.16 Overgang til høyere utdanning. To år etter fagprøven. Snitt Kohort 2010 og 2011 Interessant nok er det ikke en direkte sammenheng mellom andelen som begynner i høyere utdanning og andelen som tar påbygging til studiekompetanse året etter fagprøven. Dette er vist i figur 15.
Figur 4.17 Påbygg etter ett år, høyere utdanning etter to år. Snitt kohort 2010 og 2011.
Figuren viser noen forskjeller mellom utdanningsprogrammene. Rent intuitivt kunne en se for seg at det var en sterk sammenheng mellom andelen som er i påbygg det første året etter fagprøven og i høyere utdanning etter to år. Men vi ser at dette bare er tilfelle for design og håndverk og for service og samferdsel. For de tekniske fagene, og spesielt elektrofag, er det en større andel i høyere utdanning andre året, enn det en kunne forvente ut fra andelen som var i påbygg første året. Dette henger trolig sammen med flere ting. For det første vil det i disse fagene være flere elever med dobbeltkompetanse (for eksempel TAF-elever). For det andre er det etablert y-veier som rekrutterer søkere med fagbrev til ingeniørstudier (y-veien). For det tredje finnes det flere tekniske fagskoler som tilbyr forkurs som gir adgang til høyere utdanning.
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%
2%
4%
2%
10%
7%
2%
7%
11%
2%
3% 5% 4%
8%
7%
13%
10%
5%
11%
5% 6%
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%
Påbygg etter ett år Høyere utd. Etter to år
For helse- og sosialfag ser vi derimot at andelen som er i høyere utdanning etter to år er en del lavere enn andelen som var i påbygg året før. Dette bekrefter funn vi gjorde i den forrige rapporten, der vi så at de elevene som valgte å gå videre til påbygg innen helsearbeiderfaget ikke nødvendigvis gikk videre til høyere utdanning, i alle fall ikke med en gang (Nyen m.fl. 2013). Den samme tendensen ser vi også til dels i restaurant- og matfag. Medier og kommunikasjon og naturbruk har på sin side en betydelig høyere andel i utdanning etter to år enn andelen som var i påbygg etter ett år. Dette har sammenheng med at elevene i disse programmene ofte har oppnådd studiekompetanse i tillegg til fagkompetanse.
For den første kohorten i vår analyse, 2003-kohorten, vet vi at av de 326 som tok påbygg første året etter utdanningen, så hadde 60 prosent fortsatt til høyere utdanning i løpet av de ni påfølgende årene.
Det vil si at førti prosent av de som tok påbygg rett etter fagbrevet ikke gikk videre til høyere
utdanning, selv om de hadde gått på påbygg. En skulle anta at de som tar påbygg etter fagbrev gjør det med et klart mål om å ta høyere utdanning, siden de forlater arbeidslivet og går tilbake til skolen.
Vi har dessverre ikke tall på om de som tok påbygg faktisk bestod. Det er omtrent 40 prosent som stryker blant de som tar påbygg rett etter Vg2.42 En kan anta at andelen som består blant de som tar påbygg etter fagprøven er noe høyere, men den høye strykandelen er trolig en del av forklaringen på at mange ikke går videre til høyere utdanning.
Vi har over sett hovedsakelig på andelen som i utdanning i enkeltår. Vi har ikke anledning til å sjekke andelene som fullfører høyere utdanning etter fagprøven, men vi kan se på andelen som på minst ett tidspunkt i løpet av en lengre tidsperiode var innom høyere utdanning etter fagprøven. Slik får vi en bedre indikator på andelen som går videre til høyere utdanning enn kun ved å se på enkeltår.
Figur 4.18 Tatt høyere utdanning på minst ett tidspunkt. Kohort 2003.
Figur 16 viser at det er flest lærlinger fra utdanningsprogrammet service og samferdsel (32 prosent) som på ett eller annet tidspunkt har vært innom høyere utdanning i de første ti årene etter fagprøven.
Deretter kommer en rekke program med omtrent 20 prosent som tar høyere utdanning. Det gjelder design og håndverk, elektrofag, helse- og sosialfag, naturbruk og restaurant- og matfag. De to programmene bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon, har de laveste andelene som har vært i høyere utdanning.
Utdanningsandelen følger på mange måter næringene som programmene leverer lærlinger til.
Unntaket er service og samferdsel. En kan på mange måter si at service og samferdsel ikke er koblet tydelig mot noen bransje. I den grad utdanningsprogrammet retter seg mot en spesiell bransje, er det
42 Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei 7%
17% 20% 20%
12%
17% 17%
32%
10%
16%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
154
varehandelen. Varehandelen er blant næringene i Norge med lavest utdanningsnivå (inkludert andel fagarbeidere) (Høst og Skålholt 2013). I bygg- og anleggsbransjen er andelen med høyere utdanning lav (ibid.). Vi ser også at andelen som er i høyere utdanning av lærlingene som kom fra bygg- og anleggsteknikk er lav, bare sju prosent. Dette henger selvsagt sammen med arbeidsmarkedet og mulighetene for karrierer som fagarbeider, se Høst og Skålholt (2013) for en diskusjon av disse mekanismene. Det henger trolig også sammen med at det er et godt utbygd fagskoletilbud i disse næringene. Fagskole er et alternativ til høyere utdanning om du ønsker mer kompetanse i bygg- og anleggsfagene og industrien.
Tilbøyeligheten til å velge høyere utdanning henger klart sammen med hvilket utdanningsprogram du går på, men det er også klart at det henger sammen med karakternivå. Eksempelvis er karakternivået blant de som har tatt fagbrev innen elektro høyere enn blant dem som har tatt fagbrev innen bygg og anlegg. Vi har også vist tidligere at de med høyere karakterer i større grad velger påbygg. De med høyere karakternivå fra ungdomsskolen velger også i større grad høyere utdanning (se vedlegg). Selv når vi kontrollerer for karakterer, alder og kjønn er det likevel en selvstendig effekt av
utdanningsprogram. Blant de som tok fagprøve i 2010, var det en signifikant større sannsynlighet for at de fra elektro var i høyere utdanning tre år etter fagprøven enn for de med fagbrev innen bygg og anlegg. Det samme gjaldt helse- og sosialfag og service og samferdsel – også her er det en signifikant større sannsynlighet for å ta høyere utdanning, uavhengig av karakterer, alder og kjønn.