• No results found

2.6 To parallelle læringssystemer i bedriftsopplæringen – eller en helhetlig opplæring?

2.6.2 Mulige kvalitetsindikatorer

Dokumentasjonssystemene og bruken av dem kan gi oss sporer til kvalitetsindikatorer for

prosesskvalitet i bedriftsopplæringen. Indikatorene må fortelle mer enn AT det finnes prosedyrer og systemer som regulerer opplæringen. En ekspansiv, innovativ utvikling av bedriftsopplæringen forutsetter kvalitative data for eksempel om HVORDAN daglig arbeid i bedrift koples opp mot

læreplanene og sammenhengene gjøres synlige. Eller om hvordan det legges til rette for progresjon i utvikling av en helhetlig yrkeskompetanse gjennom tildeling av arbeidsoppdrag, vurderinger og tilbakemeldinger. Vi har også sett at kvaliteten påvirkes av flere ulike aktører både i og utenfor lærebedriftene, men vet for lite om aktørenes faglige kompetanse, fagopplæringskompetanse, pedagogisk kompetanse eller innovasjonskompetanse.

Et kvalitetsvurderingssystem bør ta høyde for en hybrid læringsarena. Lærlingundersøkelsen dekker noen av spørsmålene knyttet til arbeidskrav, læringskrav, veiledning/oppfølging og tilbakemeldinger sett fra lærlingenes side. Gjennom vår studie fikk vi kartlagt en hybrid læringsarena, men fra dataene vet vi for lite om effekten av aktiviteter på de ulike læringsarenaene og hvordan de eventuelt spiller på lag/virker motstridende.

Instruktørkompetanse står sentralt både i EQAVET s indikatorer (www.eqavet.eu/) og i

Utdanningsdirektoratets forslag til nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen (2013), men instruktørrollen og hvem som innehar den er mer uklart slik vi har sett i denne studien.

2.7 Referanser

Aarkrog, V. (2005) Learning in the workplace and the significance of school-based education: a study of learning in a Danish vocational education and training programme. International journal of lifelong education, 24, 2, 137-147.

Attwell G. & Pumilia P (2007) The New Pedagogy of Open Content: Bringing Together Production, Knowledge, Development, and Learning, Data Science Journal, 6,

Brockmann, M., Clarke, L. & Winch, C. (2010) The distinct nature of work-based VET in England: A reflection of employer interests? I F. Rauner & E. Smith (eds.) Rediscovering apprenticeship.

Research findings of the International Network on Innovative Apprenticeship (INAP). Dordrecht:

Springer.

Buland, T. & Havn, V. (2003) Underveis?: sluttrapport fra evalueringen av prosjektet "Alternative vurderings- og prøveformer i fagopplæringen". SINTEF, Institutt for industriell miljøforskning, rapport STF38 A03511

Collins, A., Brown, J. S. & Holum, A.(1991). Cognitive apprenticeship: Making thinking visible.

American Educator, 15, 3, 6-11, 38-46.

Dahl, T., Buland, T., Mordal, S. & Aaslid, B.E. (2012) På de samme stier som før: kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringen. Trondheim: SINTEF Rapport A23237

Dale, E.L. m fl (2011) Kunnskapsløftets intensjoner, forutsetninger og operasjonaliseringer. En analyse av en læreplanreform. Sluttrapport. Oslo: PFI/UiO

Davey, G. & A.Fuller (2013) Hybrid Qualifications, Institutional Expectations and Youth Transitions: A Case of Swimming with or Against the Tide. Sociological research online, 18, 1.

http://www.socresonline.org.uk/18/1/2.html>10.5153/sro.2876

Deichman-Sørensen, T. (2007) Mot en ny infrastruktur for læring og kontroll. Kvalitetsvurdering i fag- og yrkesopplæringen. Rapport fra evaluering av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i

grunnopplæringen. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. AFI-rapport 3/2007

Dweck, C.S. (1986) Motivational processes affecting learning. American psychologist, 41, 10, 1040-1048.

Engeström, Y. & Toiviainen, H. (2010) Co –configurational design of learning instrumentalities: an activity-theoretical perspective. In S. Ludvigsen and R. Säljö (eds.), Learning across sites. New tools, infrastructures and practices, Oxford: Pergamon.

Friche, N (2010). Erhvervskolers evalueringspraksis. PhD avhandling. Aalborg Universitet, Institut for Uddannelse, Læring og Filosofi

Fuller, A. & Unwin, L. (2011). Apprenticeship as an evolving model of learning. Journal of Vocational Education and Training, 63:3, 261-266.

Fuller, A. et al (2012) Creating and using knowledge. An Analysis of the Differentiated Nature of Workplace Learning Environments, in D.W Livingstone and D .Guile (eds), The Knowledge Economy and Lifelong Learning: A Critical Reader, 191-206. Sense Publishers

Ghefaili, A. (2003) Cognitive Apprenticeship, technology, and the Contextualization of Learning Environments. Journal of Educational Computing, Design & Online learning 4

Grollmann & Rauner, F. (2007) Exploring innovative apprenticeship: Quality and costs Education+Training Vol. 49 No. 6, 2007 pp. 431-446

Hagen, A., Nadim, M. & Nyen, T. (2010) Fagopplæring på nye felt. En kartlegging av virksomhetenes holdninger til nye fag i tjenesteytende virksomhet. Oslo: Fafo-rapport 2010:12

Havn, V. Kvalsvik Teige, B.Buland,T., Tønseth,C., Finbak, L., Lian, R. og Hybertsen Lysø, I. (2009) Første delrapport for prosjektet Kunnskapsløftet – et løft også for fag- og yrkesopplæringen Trondheim: SINTEF rapport A8578.

Heinz, W.(2009) Vocational Identity and Flexible Work: A Contradicting or Constructive Relation? In F.

Rauner, E.Smidt, U.Hauschild & H.Zelloth(eds) Innovative Apprenticeships: Promoting Successful School-to-work Transitions Berlin. LIT Verlag, 35-47.

Höge, T. (2011) Perceived Flexibility Requirements at Work and the Entreployee-Work-Orientation:

Concept and Measurement. In Psychology of Everyday Activity, Vol. 4/No. 1

Høst, H., Skålholt, A., Nore, H., Tønder, A.H. (2012) Gjennomgående dokumentasjon, eller

opplæringsboka i ny form? Evaluering av forsøket med gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Oslo: NIFU. Rapport 16/2012

Jørgensen, C.H. (2009). Fag mellom arbejde, organisation og uddannelse – har fagene fremtiden bag sig? Tidsskrift for arbejdsliv, 11. årg. nr. 3, 13-31.

Kirpal, S. (2010) Trainers’ changing role and continuing learning in different VET systems: a

comparative perspective. In F. Rauner & E.Smith (eds) Rediscovering apprenticeship. Research findings of the International Network on Innovative Apprenticeship (INAP), Dordrecht: Springer.

Kvale, S. (2004) Praktikens evalueringsformer. I N. Warring, M. Smistrup & U. Eriksen (red).

Samfundsborger – Medarbejder. (s. 251-264) Odense: Erhvervsskolenes Forlag

Lahn, L.C. (2004) Dilemmas in the Development of E-Learning at Work. Journal of Workplace Learning, 16, 8, 466-478.

Nielsen, K. og S. Kvale red. (1999) Mesterlære – læring som social praksis. Kbh.: Hans Reitzels forlag

100

Nore, H. & Lahn, L.C. (2013) ”Vi gjør så godt vi kan” – lokale og faglige variasjoner i arbeid med innhold og vurdering i yrkesopplæring på Vg2. I H. Høst (red) Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen.

Fokus på skoleopplæringen. Oslo: NIFU, Fafo, HiOA og UiB

Nyen,T., Næss, T., Skålholt, A. & Tønder, A.H (2011) På veien til fagbrev. Analyser av Lærlingundersøkelsen. Oslo: Fafo-rapport 2011:28

Onstenk, J. (2010) Coaching and collaborative work-based learning in Dutch VET: The “TEAMstages’

Project”. I Rauner, F. & E. Smith (eds.) Rediscovering apprenticeship. Research findings of the International Network on Innovative Apprenticeship (INAP). Dordrecht: Springer

Rauner, F., Wittig, W. & L. Deitmer (2010) Plural administration in dual systems in selected European countries. I Rauner, F. & E. Smith (eds.) Rediscovering apprenticeship. Research findings of the International Network on Innovative Apprenticeship (INAP). Dordrecht: Springer.

Skule, S & Reichborn, A. (2000) Lærende arbeid. En kartlegging av lærevilkår i norsk arbeidsliv. Oslo:

Fafo-rapport 333

Stefani, L., Mason, R. & C. Pegler (2007) The educational potential of e-portfolios. Supporting personal development and reflective learning. London: Routledge.

Tangaard, L. (2007) Learning at trade vocational school and learning at work: boundary crossing in apprentices’ everyday life. Journal of education and work, 20, 5, 453-466

Veugelers, W. and O’Hair,M.J. (2005).Networking for learning and change. In W. Veugelers and M.J.

O’Hair (eds), Network Learning for educational change, pp. 211-221. London: Open University Press

Wendelborg, C., Thorshaug, K. & Paulsen, V (2013) Lærlingundersøkelsen 2013. En analyse av bruk, gjennomføring og resultat av Lærlingundersøkelsen. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning, Rapport

Wenger, E. (1998) Communities of practice: learning, meaning, and identity. Cambridge: Cambridge University Press

Zitter, I. and A. Hoeve (2012), “Hybrid Learning Environments: Merging Learning and Work Processes to Facilitate Knowledge Integration and Transitions”, OECD Education Working Papers, No. 81, OECD Publishing. http://dx.doi.org/10.1787/5k97785xwdvf-en

3 Opplæringskontorenes rolle i kvalitetsarbeidet

Håkon Høst og Svein Michelsen

3.1 Introduksjon

Et kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen skal være en del av et helhetlig nasjonalt system for grunnopplæringen. Samtidig skal denne delen av kvalitetsvurderingssystemet tilpasses særegenhetene ved opplæring i bedrift.

Fylkeskommunene er formelt ansvarlig for videregående opplæring innenfor sitt virkeområde. De er også ansvarlige for godkjenning av lærebedrifter og for oppfølging av opplæringen disse gir. Lovverket skiller bare mellom fylkeskommunen og lærebedriftene. Mellom disse finner vi imidlertid en annen institusjon, opplæringskontorene, som ikke har en klart definert rolle i fag- og

yrkesopplæringssystemet. Opplæringskontorene har vokst i størrelse og status og representerer i dag 70-80 prosent av alle lærebedriftene. De har i utgangspunktet ikke vært tiltenkt en særskilt rolle i kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen, hvor man i offentlige dokumenter ikke omtaler at de har noen annen oppgave enn ordinære lærebedrifter. I denne rapporten ser vi nærmere på hvilken rolle opplæringskontorene spiller i det lokale kvalitetsarbeidet. Hvordan forholder de seg til introduksjonen av tiltak og instrumenter knyttet til kvalitet, og hva slags rolle ser opplæringskontorene ut til å kunne få i forhold til et kvalitetsvurderingssystem?

Kapitlet bygger i stor grad videre på det som tidligere er skrevet om kvalitetsvurderingssystemet og Iokalt kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen (Michelsen og Høst 2013). Kapitlet er organisert i fem deler. Første del beskriver bakgrunnen for å fokusere opplæringskontorene. Del to risser opp et perspektiv, mens del tre trekker opp forskningsdesignet. Del fire består av empirisk materiale som tematisere opplæringskontorene og hvordan de arbeider i tre ulike fylker, men del fem trekker noen konklusjoner om opplæringskontorenes rolle i lokalt kvalitetsarbeid.

3.2 Bakgrunn