Transaksjoner med nærstående og internhandel

Det finnes en rekke virkemidler for å regulere at transaksjoner med nærstående skjer på markeds-vilkår. Vurderingen av hvor inngripende tiltak som er påkrevd, vil blant annet måtte basere seg på hvordan man vurderer risikoen knyttet til handel med nærstående og internhandel utgjør.

Restriksjoner på handel med nærstående vil være inngripende, og vil også reise en del av de samme avgrensningsproblemene som er nevnt under omtalen av mulig krav om organisatorisk utskilling av akkreditert aktivitet. Dersom han-del med nærstående og internhanhan-del anses som en kritisk risiko for at midlene ikke kommer studentene til gode, kan det vurderes strengere restriksjoner for denne typen transaksjoner. Ek-sempler er at det må søkes til tilsynsmyndighet før slike avtaler inngås, stilles særskilte doku-mentasjonskrav, eller begrensinger eller forbud mot slik handel. Begrensninger på disse transak-sjonene vil være inngripende og legger sterke premisser for hvordan et selskap kan innrette driften sin, og bør derfor kun benyttes dersom risikoen er betydelig.

4.3.3.1 Selskapslovgivingens krav skal gjelde fullt ut for institusjonene Selskapslovgivningen inneholder enkelte virke-midler som skal forhindre risiko for at slike transaksjoner skjer på andre enn markedsmessi-ge vilkår. Et tiltak vil kunne være å pålegmarkedsmessi-ge institusjonene at deler av selskapslovgivningens krav skal følges, også for de organisasjonsfor-mene som i dag ikke er omfattet av selskapslov-givningen.⁴⁷

Selskapslovgivningen er innrettet for forret-ningsaktører. Privat akkreditert utdanningsvirk-somhet er derimot underlagt sektorpolitiske mål.

I lys av sektorens egenart og en vurdering av risikoen, vil det måtte vurderes om det skal

47 I kapittel 4.3.7.2 omtales også alternativet om å pålegge krav til selskapsform.

70 føres også øvrige og strengere tiltak og krav rettet mot transaksjoner med nærstående.

4.3.3.2 Særlig opplysnings og dokumenta-sjonsplikt

Et virkemiddel er å pålegge institusjonene en særskilt opplysnings- og dokumentasjonsplikt ved transaksjoner og handel med nærstående, ut over de kravene som finnes i skatte- og sel-skapslovgivningen. En slik plikt vil bidra til å sannsynliggjøre at internhandelen har et rimelig omfang og bidra til transparens ved slike trans-aksjoner, noe som kan begrense skjulte overfø-ringer. Kravet vil være en naturlig forlengelse av et eventuelt krav om regnskapsmessig skille og eget regnskapsoppsett. Ut fra dagens sparsom-melige regulering, vil et slikt tiltak ha positiv effekt både på risikoen for at midlene ikke kommer studentene til gode, og for å tilretteleg-ge for et effektivt tilsyn. Samtidig vil det kreve mer ressurser av institusjonene, i form av rap-porterings- og dokumentasjonsplikter.

4.3.3.3 Mulighet til dokumentinnsyn hos nærstående

Et ytterligere tiltak vil innebære å også innføre hjemmel til dokumentinnsyn i den nærstående bedriften som institusjonen handler med. I lys av den risikoen slik handel utgjør, vil dette ikke nødvendigvis utgjøre et urimelig inngrep i den nærstående virksomheten, også i lys av de even-tuelle forbindelsene virksomhetene har. Samti-dig er det muligheter for at en slik hjemmel er juridisk problematisk. De nærstående selskapene er selvstendige rettsubjekt og deres virksomhet er ikke underlagt universitets- og høyskoleloven eller fagskoleloven. Et spørsmål er om hjemme-len kan medføre et for stort inngrep i disse virk-somhetene.

4.3.3.4 Meldeplikt

Et annet tiltak vil være å pålegge institusjonene meldeplikt ved handel med nærstående eller internhandel. Dette vil være et krav som stilles på forhånd, før handelen gjennomføres. Varian-ter av dette kan være å kreve at bedriftene i den forbindelse synliggjør at den fastsatte prisen skjer til markedsvilkår, altså en form for om-vendt bevisbyrde. Begge disse tiltakene vil kun-ne motvirke urimelig høye priser. En positiv effekt vil være at det foreligger dokumentasjon som kan benyttes ved et tilsyn, og at det kan

virke strukturerende på gjennomføringen av handelen/prisfastsettelsen. Videre kan det synes rimelig at sannsynliggjøringen av prisfastsettel-sen legges til virksomhetene, og ikke til tilsyns-myndighetene.

4.3.3.5 Fastsette hvilke tjenester institu-sjonen selv må tilby

Et tiltak er å begrense institusjonenes mulighet til å kjøpe visse tjenester. Reguleringen vil stille krav til at institusjonene ikke har anledning til å anskaffe visse tjenester som må anses som kjer-netjenestene for en utdanningsbedrift. Dette vil kunne være selve undervisningstjenestene, samt det administrative apparatet til institusjonen. En slik regulering vil kreve at institusjonene selv har disse grunnleggende funksjonene i sitt sel-skap.

Det synes umiddelbart urimelig strengt å kreve at for eksempel eiendom, utstyr og materialer skal inkluderes i selskapet som eiendeler, og dermed ikke være gjenstand for anskaffelser.

Dette vil for eksempel kunne legge for tunge økonomiske byrder på små selskaper, og frata institusjonene friheten til å innrette sin drift ef-fektivt.

At kjernevirksomheten skal ligge i selskapet, kan medføre redusert handel med nærstående.

Videre vil det kunne føre til klarere regnskaps-messige skiller, og mindre behov for kostnads-fordeling internt i selskapet. Samtidig vil det legge relativt store begrensinger på hvordan institusjonene kan organisere sin drift. Regule-ringen tar kun sikte på kjerneelementene i ut-danningsvirksomheten, og det er derfor usikkert hvor inngripende et slikt krav eventuelt er.

4.3.4 Overføring av midler mellom akkre-diterte utdanninger og studieår 4.3.4.1 Overføring av midler mellom

ut-danninger Tilskudd

Det er i lovgivningen eller tilskuddsbrev ingen krav til disponering av tilskudd mellom utdan-ninger ved en institusjon. Orientering om for-slag til statsbudsjettet for universiteter og høy-skoler, det såkalte blått hefte, inneholder visse

71 presiseringer av hvilke utdanninger midlene skal anvendes til, men tilsvarende orientering er ikke utarbeidet for fagskoler.

Et alternativ er å utarbeide en liknende oriente-ring gjeldende for fagskoler som mottar offent-lig tilskudd. Et annet alternativ er å innføre regu-leringer i lovgivningen eller i tilskuddsbrevet om krav til disponering av tilskudd mellom ut-danninger ved en institusjon.

Egenbetaling

Når det gjelder egenbetalingen, både for institu-sjoner med og uten tilskudd, er det ingen føring-er i regelvføring-erket ellføring-er tilskuddsbrev om hvordan dette kan benyttes mellom ulike utdanninger.

Det vil kunne være en mulighet for at egenbeta-ling, som er betalt inn av en student ved en be-stemt utdanning, disponeres mellom utdanninger ved institusjonen.

Spørsmålet er hvorvidt institusjonene kan benyt-te egenbetalingen til å finansiere andre utdan-ninger ved institusjonen enn den utdanningen studenten, som har betalt til institusjonen, er opptatt ved.

Et alternativ er at dette presiseres i lovgivning-en. I og med at universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven anvender ordlyden ”komme studentene til gode” (vår understrekning), tilsier dette at midlene kan brukes på den samlede studentgruppen ved institusjonen, også på tvers av utdanninger. En annen presisering og tolk-ning kan være at ”komme studentene til gode” i denne sammenheng menes studentene ved den konkrete utdanningen.

4.3.4.2 Overføring av midler mellom år Tilskudd

For private høyskoler som mottar statstilskudd fremgår det av forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 4-2: «Det er anled-ning til å se universitetets eller høyskolens virk-somhet som helhet over tid og overføre over-skudd fra et år til et annet, men på en slik måte at tilskudd kommer studentene til gode». Tilsva-rende bestemmelse finnes ikke i fagskoleloven.

Kunnskapsdepartementets tilskuddsbrev til høy-skolene og faghøy-skolene inneholder ikke regule-ringer om tilskudd kan overføres fra et år til et

annet år. Heller ikke Orientering om forslag til statsbudsjettet for universiteter og høyskoler har klare føringer på dette.

Spørsmålet er om det bør være en mulighet til å overføre tilskudd mellom år. Dette bør ses i sammenheng med spørsmålet om utdeling, se kapittel 4.3.5.

Ved mulighet til å overføre et overskudd mellom ulike studieår, vil føringene i «Orientering om forslag til statsbudsjettet for universiteter og høyskoler» tilsi at overførte midler fra et studie-år til det neste, også skal benyttes til den samme utdanningen. Tilsvarende føringer er ikke omtalt for fagskoler som mottar tilskudd fra Kunn-skapsdepartementet.

Et alternativ er at dette reguleres i lovgivning eller tilskuddsbrev. Det er et alternativ å knytte dokumentasjonskrav til at midlene overføres og benyttes i tråd med regelverket. Dokumenta-sjonskrav må ses i sammenheng med øvrige alternativer for regulering av den økonomiske virksomheten, se kapittel 4.3.7.

Egenbetaling

Det kan være en mulighet for at private høysko-ler og fagskohøysko-ler overfører egenbetaling fra ett år til et annet. Det er i universitets- og høyskolelo-ven og fagskolelohøyskolelo-ven ikke fastsatt hvorvidt egenbetaling kan overføres fra et år til et annet år.

Et alternativ er at det reguleres i lovgivning at egenbetaling skal komme studentene til gode det året egenbetalinger er innbetalt. Dette er hoved-regelen på privatskolelovens område, se økono-miforskrift til privatskoleloven § 5. Eventuelt kan dette suppleres med regler som gir adgang til en viss overføring av midler til påfølgende år samt overføring til investeringsfond, jf. også privatskoleloven. Alternativt kan det gis regler som gir institusjonene en større valgfrihet, for eksempel at midler fra egenbetaling skal benyt-tes innen et nærmere bestemt antall år.

Begrenset regulering vil gi eier av institusjonen fleksibilitet til å benytte midlene til det som til enhver tid anses mest effektivt, herunder anled-ning til å bygge reserver som kan sikre virksom-hetens drift også i vanskeligere tider – både til fordel for eiere og studenter. Beskjeden

regule-72 ring kan på den annen side medføre at det ikke blir dekkende å si at tilskudd og egenbetaling kommer studentene til gode innenfor en rimelig tidshorisont. Det kan også være en fare for at midlene benyttes til en uhensiktsmessig egenka-pitaloppbygging, noe som kan gi eier stor fortje-neste ved avvikling. Stor kapitaloppbygging kan også medføre for lite ressurser til løpende un-dervisning.