4 ALTERNATIVE TILTAK
4.2 Overordnede hensyn
4.2.1 Ønskede effekter - avgrensinger Den overordnende målsetningen for utvalgets arbeid er at tilskudd og egenbetaling skal kom-me studentene til gode. Utvalgets forslag skal sikre legitimitet for at midlene blir benyttet i tråd med dette målet. Reguleringene og tiltakene skal tilrettelegge for et effektivt og hensiktsmes-sig tilsyn, og myndighetenes forpliktelser som tilskuddsgivere og sektorforvaltere. Samtidig skal reguleringene ivareta både studentene og institusjonene.
En rekke hensyn som er relevante for sektoren er utelatt, fordi de ikke inngår i utvalgets man-dat. Utvalget vurderer ikke eventuelle politiske ønsker om å stimulere eller svekke omfanget av private høyskoler og fagskoler, men har opp-merksomhet på tiltak som kan styrke legitimite-ten til at midlene brukes i samsvar med målset-tingen. Utvalget vil likevel peke på tiltak som vil kunne ha som effekt at det private tilbudet styr-kes eller svekstyr-kes.
63
Motvirke muligheten til økonomiske disposisjoner i strid med kravet om at tilskudd og egen-betaling skal komme studentene til gode, herunder:
Ivareta studentenes interesser
- Tilrettelegge for institusjonenes arbeid med økt kvalitet i studietilbudet - Tilrettelegge for at studentene kan etterse at midlene kommer dem til gode - Tilrettelegge for kontinuitet i studentenes utdanning/utdanningsmuligheter Muligheter for overføring direkte fra drift:
- Motvirke overprising ved transaksjoner med nærstående
- Motvirke uberettiget lønn/godtgjørelser/styrehonorar til eier/eiers nærstående - Motvirke muligheten for ulovlig kryssubsidiering
- Motvirke muligheten til usikrede/overprisede lån eller garantier Mulighet for overføring via egenkapitaltransaksjoner/verdiutvikling:
- Motvirke muligheten for utdelinger som innebærer ekstrakompensasjon
- Motvirke uoversiktlige pengestrømmer (fusjon/fisjon, omklassifisering av egenkapital) - Motvirke muligheten for uberettiget fortjeneste ved salg eller avvikling
Tilrettelegge for tilsyn og kontroll
- Tilrettelegge for overholdelse av EØS-regler
- Tilgang til relevant og tilstrekkelig informasjon ved tilsyn
- Tilstrekkelig informasjon for å vurdere behov for økonomisk tilsyn - Økt effektivitet/selvregulering ved håndheving av reglene
Ivareta institusjonene – tilrettelegge for forutberegnelighet, effektiv og solid drift
- Forutsigbarhet med hensyn til rammene for bruk av egenbetaling og offentlig tilskudd - Tilrettelegge for kapitaltilgang og soliditet som grunnlag for effektiv drift
- Tilrettelegge for utvikling og innovasjon
- Økt legitimitet for sektoren med hensyn til regeletterlevelse
- Tilrettelegge for at institusjonene kan nyttiggjøre seg av effektivitets- og insentivfordeler
64 4.2.2 Dagens situasjon – nullalternativet Dagens regulering av hvordan tilskudd og egen-betaling kan brukes, er ulik for henholdsvis høy-skoler med tilskudd, høyhøy-skoler uten tilskudd og fagskoler. Omtalen av nullalternativet har regu-leringen for høyskoler med statstilskudd som referanseramme.46 Beskrivelsene her tar ut-gangspunkt i hensynene i tekstboksen ovenfor.
4.2.2.1 Ivareta studentenes interesser Det er i utgangspunktet positivt at private virk-somheter kan utnytte fleksibilitet, synergier og stordriftsfordeler. Samtidig utgjør de manglende reguleringer en risiko for at tilskudd og egenbe-taling blir kanalisert ut av driften, og dermed ikke kommer studentene til gode.
I lys av mangelfulle virkemidler for tilsyn har studentenes i dag svake forutsetninger for å et-terse at midlene kommer dem til gode. Det er kun institusjoner med tilskudd som rapporterer til DBH, og tilsvarende informasjon om virk-somheten er ikke tilgjengelig for institusjoner uten tilskudd. Ut over dette, er studentene av-hengig av informasjon fra tilsynsmyndighetene.
4.2.2.2 Motvirke muligheten for økonomiske disposisjoner i strid med det over-ordnende kravet
Dagens regulering av hvordan midlene skal benyttes er på et svært overordnet nivå, og kan nærmest oppfattes som en intensjonserklæring i lys av at kravet ikke støttes av andre virkemid-ler. Også forbudet mot utdeling for tilskuddsbe-rettigede institusjoner reiser avgrensningsspørs-mål.
Institusjonene har en rekke tilpasningsmulighe-ter for å kanalisere midler ut av driften som da-gens regulering ikke har tatt god nok høyde for.
Det gjelder både overprising av transaksjoner med nærstående, uberettiget lønn, usikrede lån og garantier, samt overføringer av midler via egenkapitaltransaksjoner. Reguleringene angri-per dermed i liten grad risikoen for økonomiske disposisjoner i strid med det overordnede formå-let, både overføringer direkte fra drift og overfø-ring via egenkapitaltransaksjoner. Dagens
46 Innholdet i reguleringen er det nærmere redegjort for i kapittel 2, jf. særlig kapittel 2.1.3 og 2.1.4.1.
sommelige reguleringer fører til svak legitimitet for at tilskudd og egenbetaling kommer studen-tene til gode. Det siktes med dette ikke til den faktiske tilstanden i sektoren, men at regelverket i seg selv ikke er egnet til å sikre at midlene blir brukt i tråd med kravene.
4.2.2.3 Tilrettelegge for tilsyn og kontroll De overordnede kravene innebærer at tilsyn blir svært skjønnsmessig, og lite effektivt både for institusjoner og tilsynsmyndighet. Tilsynsmyn-dighet har få holdepunkter for hvilken dokumen-tasjon som kan kreves fremlagt, og hvilke krite-rier ulike disposisjoner skal vurderes etter. Ulike reguleringer for institusjoner med og uten stats-tilskudd bidrar til ytterligere uklarheter. Dette gir svak legitimitet knyttet til om midlene kom-mer studentene til gode.
EØS-regelverket pålegger norske myndigheter å påse at det ikke finner sted ulovlig statsstøtte.
Dagens reguleringer er overordnede, og tilrette-legger ikke for at disse forpliktelsene kan følges opp på en effektiv måte.
4.2.2.4 Ivareta institusjonene
Lovverket gir institusjonene store frihetsgrader.
De uklare reglene gir institusjonene imidlertid liten grad av forutberegnelighet med tanke på å oppfylle kravene. Som pliktnorm er formule-ringen «komme studentene til gode» i seg selv lite egnet. Regelverket gir heller ikke gode hol-depunkter for hva det er institusjonene skal være i stand til å synliggjøre ved et eventuelt tilsyn og/eller kontroll, og forutberegneligheten er også her lav. Som allerede nevnt, vil utdelings-forbudet for institusjoner med tilskudd føre til at eier ikke får godtgjøring for investert egenkapi-tal, mens det er uklare rammer for i hvilken grad institusjoner uten tilskudd kan gjøre utdelinger.
De store frihetsgradene tilrettelegger for at insti-tusjonene kan nyttiggjøre seg av det private markedets effektivitets- og insentivfordeler.
Dette kan tilrettelegge for institusjonenes arbeid med innovasjon og utvikling. Risikoen for ube-rettigede uttak eller overføringer kan likevel svekke dette.
Legitimiteten til sektoren er ikke tjent med mangelfulle reguleringer og manglende tilsyn.
En effektiv kontroll med sektoren bidrar til å
65 styrke den allmenne tilliten til at midler og egenbetaling benyttes til studentenes beste.
4.2.3 Ytterpunkter – teoretiske regule-ringsalternativer
Teoretisk sett kan det tenkes to ytterpunkter for regulering av private fagskoler og høyskoler:
- Markedsalternativet: Myndighetenes inngrep er begrenset til kvalitetskontroll.
Utover dette skal konkurranse mellom aktørene sørge for effektiv ressursbruk som gjør at tilgjengelige midler kommer studentene til gode.
- Totalreguleringsalternativet: Alle sider av driften reguleres.
I en prinsipiell kartlegging av hvordan sektoren kan reguleres, hører disse ytterpunktene med.
Alternativene utgjør ikke praktisk gjennomfør-bare løsninger ut fra øvrige forutsetninger. Al-ternativene beskrives derfor kun som en referan-seramme.
4.2.4 Markedsalternativet
Kjernen i markedsalternativet er at konkurranse mellom aktørene skal sikre effektiv ressursbruk slik at midlene kommer studentene til gode.
NOKUTs kvalitetstilsyn skal motvirke at insti-tusjonene reduserer kvaliteten.
Dersom NOKUT måler kvaliteten til å være tilfredsstillende, innebærer alternativet at dette er tilstrekkelig til å si at midlene har kommet studentene til gode. For tilskudd vil det likevel foreligge krav i samsvar med økonomiregelver-ket, og EØS-reglene gjelder. Ut over dagens regulering, som blant annet innebærer full frihet til organisering og beregning av egenbetaling, vil alternativet kunne innebære:
- institusjonene kan fritt ta utbytte av alle inntektsmidler, men med mulighet for at tilskuddsbrev kan fastsette begrensninger - ingen sektorlovgivning som regulerer
krav til bruk av tilskudd og egenbetaling - ingen særskilte dokumentasjonskrav og
rapporteringsplikter
- fravær av økonomisk tilsyn og kontroll med institusjonenes økonomi
4.2.4.1 Ivareta studentenes interesser Alternativet vil kunne ha en negativ effekt på studentenes rettigheter og beskyttelse. Egen-betaling kan i dag fastsettes uten hensyn til de faktiske kostnadene en studieplass utgjør, i mot-setning til for eksempel offentlig støttede barne-hagetjenester som er regulert med maksimalpris.
Konkurranse kan føre til at aktører med sterk posisjon i sitt markedssegment kan ha mulighet til å få urimelige høye utdelinger.
Utdanning er ikke en vanlig forbruksvare. Stu-dentene investerer tid og penger i en utdanning som skal legge grunnlaget for en lang periode som yrkesaktiv. Forholdet mellom utdannings-institusjon (leverandør) og student (kunde) er, på samme måte som i en rekke alminnelige forbru-kerforhold, ikke jevnbyrdig. Institusjonen er den sterke part med hensyn til informasjon om ut-danningstilbudet og makt i relasjon til ne. I lys av den store investeringen på studente-nes hånd, vil studenter ofte være i en mer sårbar posisjon enn forbrukere i andre markeder, og har derfor et behov for ytterligere beskyttelse.
4.2.4.2 Motvirke muligheten for økono-miske disposisjoner i strid med det overordnende kravet
I fravær av regulering som begrenser muligheten til å foreta økonomiske disposisjoner i strid med målsetningen, er alternativet avhengig av at det er reell konkurranse i utdanningsmarkedet. Mar-kedet er en god regulator dersom det ikke fore-ligger noen form for markedssvikt. Utdan-ningsmarkedet inneholder likevel en rekke for-hold som gjør at det ikke fullt ut er et markeds-basert system. Hvordan konkurransen fungerer i samspillet mellom offentlig og private tilbydere, og der noen private får offentlige tilskudd og andre ikke, er komplisert. Sektoren er et regulert område underlagt politiske føringer, og er slik sett ikke underlagt markedets frie mekanismer.
For private aktører kan dette representere be-grensninger, eksempelvis på å ta høy egenbeta-ling i konkurranse med gratisprinsippet, og store muligheter, eksempelvis til å ta høy egenbeta-ling for populære utdanninger der kapasiteten i det offentlige er lav.
Utdanningstjenestene er lite ensartet. Mange studietilbud blir gitt ved bare en eller noen få institusjoner, og selv der samme tilbud blir gitt
66 mange steder kan institusjonene differensiere med hensyn til undervisningsformer eller fag-kombinasjoner. Lokalisering bidrar ytterligere til differensiering. Den høye produktdifferensie-ringen kan gi muligheter for overprising av egenbetalingen, dvs. at egenbetalingen oversti-ger kostnadene og en rimelig fortjeneste.
Den alminnelige selskapslovgivningen er bereg-net på kommersielle bedrifter, og tilrettelegger for å ta høye priser i markedet for tjenester og varer. Selskapslovgivningen alene er ikke til-strekkelig til å sikre at egenbetaling kommer studentene til gode. Rene kommersielle aktører vil kunne ha et økonomisk motiv til å senke kvaliteten til et minimum, og alternativet vil forutsette et langt sterkere NOKUT enn i dag for å sikre at kvalitetskravene overholdes. Etter statens økonomiregelverk skal det som hovedre-gel skje en utlysing av offentlige tilskudd, slik at det også denne finansieringsmåten tilrettelegger for konkurranse mellom private tilbydere. Ut-over kravet til utlysing er tilskuddsregelverket imidlertid i liten grad innrettet mot konkurranse.
Det viktigste unntaket fra konkurranse følger av at kravet til utlysning ikke gjelder for tilskudd som øremerkes fra Stortinget. På utdanningsom-rådet nevnes tilskuddsmottakerne i Prop. 1 S, slik at premisset for Stortingets budsjettvedtak er at bevilgningen skal gå til de navngitte insti-tusjonene.
Fraværet av konkurranse om offentlige midler kan kompenseres ved større krav til kontroll med bruken av midlene. Det statlige økonomire-gelverket krever at departementet fører kontroll med at midlene blir brukt i tråd med formålet.
Dette er i seg selv til hinder for en løsning hvor kvalitet alene kan tjene som en indikator på at offentlig tilskudd kommer studentene til gode.
Alternativet kan gi mulighet for overkompensa-sjon for tilskuddet, dvs. at tilskuddet overstiger kostnadene (og en eventuell rimelig fortjeneste).
Reglene for tilskuddsforvaltningen og EØS-regler vil dempe dette.
Fraværet av økonomisk tilsyn gjør at det ikke er tilstrekkelig grunnlag til å skape legitimitet for at midlene er benyttet i tråd med kravet.
4.2.4.3 Ivareta institusjonene
Institusjonene vil i stor grad kunne nyttiggjøre seg fordelene som det private markedet medfø-rer. Frie økonomiske insentiver i denne sektoren kan likevel gi uheldige utslag, ved at markedet kan tiltrekke seg flere aktører som primært dri-ves av et ønske om muligheten til å foreta utde-linger av et overskudd. For høye utdeutde-linger kan i slike tilfeller skje på bekostning av ressurser til studentene og kvaliteten i undervisningen. Vide-re vil fravær av Vide-reguleringer av økonomiforvalt-ningen gi sterke insentiver til flere private aktø-rer, både seriøse og useriøse. Etablering av use-riøse aktører vil svekke omdømme og tillit til sektoren.
4.2.5 Totalreguleringsalternativet Alternativet innebærer regulering av alle sider knyttet til tilskudd og egenbetaling. Hovedinn-holdet vil være å stille krav om at all høyskole- og fagskoleutdanning skal drives av stiftelser, supplert med krav om at stiftelsen ikke kan ha annen aktivitet enn akkreditert utdanningsvirk-somhet og forbud mot utdelinger for alle institu-sjoner.
4.2.5.1 Motvirke muligheten for økonomiske disposisjoner i strid med det overord-nende kravet
Alternativet vil i sterk grad motvirke muligheten for at institusjoner kan foreta økonomiske dispo-sisjoner i strid med målsetningen. Stiftelsesfor-men vil motvirke direkte utdeling i form av delinger til eiere, men en stiftelse kan gjøre ut-delinger til bestemte formål i samsvar med stif-telsens vedtekter. Risiko for utføring av verdier gjennom for eksempel internhandel er også til stede. Det kreves reguleringer som tar høyde for dette. Stiftelser er selveiende og har dermed ikke eiere, og selskapsformen er derfor ikke innrettet for å skape avkastning for eierne. Totalregule-ringsalternativet avskjærer alle former for utde-ling, også de som er tillatt etter stiftelseslovens regler.
Alternativet innebærer at det ikke vil være mulig å gjøre utdelinger fra de midlene som er tilført utdanningsvirksomheten. Risikoen for at midle-ne til utdanningsdrift blandes sammen med and-re midler foand-rebygges gjennom krav om at stiftel-sen ikke kan ha annen aktivitet enn den
akkredi-67 tert virksomheten. Den strenge reguleringen rammer dermed inn tilskudd og egenbetaling på en måte som minimerer risikoen for at midlene kan brukes til andre formål enn utdanning. Dette vil gi meget stor legitimitet for bruk av tilskudd og egenbetalingen.
4.2.5.2 Tilrettelegge for tilsyn og kontroll Det vil være gode forutsetninger for å foreta kontroll og tilsyn. Klar strukturell regulering med hensyn til foretaksform og begrensning av tillatt virksomhet innenfor samme rettssubjekt gir lite rom for tilpasninger, slik at det er lett å håndheve at virksomhetene oppfyller kravene.
Hovedgrepet om at foretaket skal være stiftelse kan kontrolleres mot foretaksregisteret. Eventu-elle utdelinger vil framgå av stiftelsens regn-skap, og myndighetene kan dermed bruke det offentlige regnskapet til å kontrollere at utde-lingsforbudet overholdes. Forbudet mot at stif-telsen kan drive annen virksomhet enn akkredi-tert virksomhet vil ikke på samme måte kunne håndheves gjennom kontroll mot offentlige re-gistre eller dokumenter.
Tilsynet med dette kravet kan derfor bli noe mer krevende. Alternativet forutsetter at kontroll med institusjonene bygges ut, og krever dermed større ressurser fra det offentlige. Hvor det er grunnlag for å opprette tilsyn vil det være gode forutsetninger for at institusjonene kan frem-skaffe relevant dokumentasjon.
4.2.5.3 Ivareta studentenes interesser Studentene vil ha godt grunnlag for å vurdere om midlene kommer dem til gode, i lys av det gode grunnlaget for å føre kontroll og tilsyn.
Ettersom tilsynet i stor grad bygger på offentlig registre og dokumenter, vil studentene ha tilgang til de samme opplysningene som myndighetene har. I den grad reguleringen fører til mindre utnyttelse av synergier og stordriftfordeler, og dermed mindre effektiv drift, kan den i verste fall føre til svekket handlingsrom som kan ram-me kvaliteten.
Vurderingen ovenfor bygger på at reguleringsal-ternativet ikke påvirker det private tilbudet av høyskole- og fagskoleutdanning. Som nevnt under avsnittet om virkninger for institusjonene nedenfor, må det påregnes at reguleringen fører
til færre private aktører og dermed færre private utdanningstilbud. Dersom denne reduksjonen ikke erstattes av tilsvarende tilbud i offentlig regi, vil studentenes valgmuligheter bli redusert.
4.2.5.4 Ivareta institusjonene
Institusjoner som er stiftelser i dag, vil trolig lett kunne tilpasse seg en slik regulering. Forbudet mot å drive annen virksomhet vil imidlertid også disse aktørene kunne oppleve som inngripende.
Reguleringen kan redusere mulighetene for å utnytte synergier og stordriftsfordeler, og kan være med på å gjøre driften mindre effektiv.
Reguleringsalternativet innebærer at institusjo-ner som ikke er stiftelser, må endre foretaks-form.
En stiftelse er per definisjon en formuesverdi som er stilt til rådighet for et bestemt formål, og der oppretteren gir fra seg rådigheten over for-muen. Eiere som ønsker at nåværende utdan-ningsvirksomhet skal føres videre i et tenkt nytt reguleringsregime, må dermed donere en formu-esverdi til formålet. Reguleringen vil derfor være svært inngripende overfor eiere av foretak som driver akkreditert utdanningsvirksomhet.
Alternativet vil med stor sannsynlighet føre til klart færre private aktører enn i dag.