To måter å forstå hvorfor vi er der vi er:

Ser vi tilbake, kan vi fortelle to alternative historier som skiller seg fra hverandre på flere måter.

8

I Velstand, nytelse og IKT-forbruk

Norge er et samfunn preget av velstand og nytelse. Det preger og forklarer vår bruk av IKT og hvordan teknologien har påvirket samfunnsutviklingen. Uten en helhetlig plan har vi tatt i bruk IKT på nesten alle samfunnsområder. Dermed har vi blitt brukere av IKT snarere enn produsenter av IKT-løsninger og IKT-kompetanse. Sporene er tydelige: Få land forbruker mer IKT. Når det gjelder produksjon og innovasjon ligger vi lavt på internasjonale sammenligninger. Nordmenns teknologientusiasme er bygget på økonomisk velstand og vilje til å underholdes og nyte. Teknologifascinasjonen i befolkningen har satt spor i offentlig virksomhet og private bedrifter. Dermed har produktiviteten i offentlig og privat virksomhet økt. Bare i begrenset grad har vi klart å etablere en ny kompetansebasert IKT-virksomhet som følge av vår store evne og vilje til å forbruke IKT. Så langt har lykken smilt til oss: Et digitalisert og mobilt Norge har klart seg bra i den internasjonale konkurransen. Vårt forsprang i anvendelse er imidlertid i ferd med å bli spist opp.

Bekymringen

Ved inngangen til 1990-tallet var IKT-optimismen begrenset og bekymringen betydelig for at Norge kunne bli hektet av en internasjonal utvikling. Produksjon av hardware ble sett som et uttrykk for en nasjons evne til å lykkes i en ny verden. Sverige hadde Ericsson og Finland Nokia. Norge hadde ingen suksessfull historie bak seg i forsøkene på å komme inn på nye it-markeder. Debatten om IT Fornebu viste med all tydelighet en uklarhet omkring hvilke ”grep” som var nødvendige. Bak oss lå lite hyggelige it-skandaler i offentlig sektor. Ville vi klare overgangen fra en råvarebasert økonomi til det mange omtaler som en kunnskapsindustri? Ville norske forbrukere henge med i utbredelsen av nye løsninger – PCer, mobiltelefoni, nettverkskommunikasjon – som man nå så starten på?

Men, hva skjedde?

15 år senere er det norske samfunnet høyt oppe på utallige internasjonale sammenligninger. Vi har tatt i bruk teknologi i større grad enn de fleste andre nasjoner.

Dette har vi i stor grad kunnet gjøre fordi det norske samfunnet har vært preget av velstand og nytelse. Norge er et av verdens rikeste land, og vi liker å innrette oss bekvemt. Velstanden har satt oss i en unik samfunnsmessig posisjon. Den har gitt oss muligheten til å kjøpe og ta i bruk teknologi som behager oss. Den viktigste samfunnsmessige forutsetningen bak historien er vår vilje til å bruke penger på å kjøpe inn og investere i ny teknologi. Vi har gjort stor suksess som importør.

Og, den som har, skal få. Den sterke bruksviljen med hensyn til IKT-løsninger setter sitt preg på offentlig og privat virksomhet snarere på tross av enn på grunn av en helhetlig IKT-politikk. En langt på vei råvarebasert økonomisk vekst har gitt oss råd til å investere for å effektivisere eller for å underholdes mer. Vi satset på å utvikle en IKT-økonomi, men utviklet isteden en IKT-basert omdanning av eksisterende næringer og offentlig virksomhet.

Samfunnsmessige forutsetninger

At dette faktisk var mulig henger sammen med at en rekke særtrekk ved det norske samfunnet viste seg å gi gode betingelser for IKT-utviklingen. En høyt utdannet og

9

kompetent befolkning tar i bruk teknologi. Arbeidsstyrken er preget av høy utdanning, bred fagkompetanse, stor grad av likhet og nære sosiale relasjoner. Dette er et arbeidsliv som evner å utnytte ny teknologi. Nært samarbeid mellom ledelse og ansatte, og mellom konstruktive og sterke organisasjoner i arbeidslivet, har gitt mulighet for omstilling og innovasjon i større grad enn i mange andre land.

Og, en sterk etterspørselsdrevet utvikling gir grobunn for framvekst av nye IKT-virksomheter innen software, konsulenttjenester og innholdsproduksjon. Ikke som en bevisst strategi, men som en ikke intendert bieffekt av kjennetegn ved det norske samfunnet.

Politiske grep?

Denne første IKT-etappen er derfor langt fra et uttrykk for en politikk som lyktes. Tvert imot mislyktes vi i å skape en egen norsk IKT-industri. Selv om vi lå foran Sverige og Finland i utviklingen av mobilteknologi på mange områder, klarte vi aldri å kommersialisere blant annet produksjon av håndsett (mobiltelefoner). Offentlig politikk har langt på vei vært feilslått i sine forsøk på å tilrettelegge for innovasjon og produksjon eller standardisering og nye løsninger. Det var først når etatene selv fikk velge sine løsninger at politikken ga resultater for innbyggere og for underleverandører som nettopp ikke er norske selskaper. Offentlig sektor har blitt ledende på flere felter, men har ikke lagt grunnlag for en betydelig næringsutvikling.

Næringslivets rolle

Som landets forbrukere har næringslivet, godt hjulpet av en vekstperiode og gunstige råvarepriser, evnet å innovere og utvikle eksisterende virksomhet. Dette er historien om digitalisering og teknologi som forbedrer og utvikler eksisterende produksjon.

Banktjenester over nettet, oljeplattformer som kan driftes via e-drift, nye funn som kan høstes, prosessindustri som effektiviseres. Teknologiomstillingen i næringslivet blir godt hjulpet av et velorganisert arbeidsliv som evner å håndtere omstilling og lønnsdannelse. Vi klarer en ny omdreining i globaliseringen, og IKT spiller en rolle.

Likevel, Norge utviklet ikke først og fremst en ny IKT-industri, men utviklet IKT for eksisterende industri. Slik har Norge kunnet oppvise en av de sterkeste produktivitetsvekstene i verden. Vi har utviklet et høyt kunnskapsinnhold i de fleste tradisjonelle næringene.

Innbyggernes atferd

Innbyggernes atferd har vært preget av statusjag. Vi ønsker det nyeste og beste: Den nyeste telefonen, den kraftigste PCen og den beste teknologien. Bruksverdien er mindre viktig enn verdien som statusobjekt. Og viktige pådrivere var, i tillegg til statusjag og sosialt press, ringetoner, porno, spill og fotball. Det går raskere å kommunisere, og sosiale relasjoner endres. I større grad enn å fjerne barrierer for inklusjon i arbeids- og samfunnsliv, eller å bedre omsorgstjenester, har IKT så langt gitt underholdning og nytelse.

Her ligger også framtidens utfordring: Andre land kommer etter i bruk. Vi må omstille og innovere. Vi må hindre nye digitale skiller å sette seg, og bygge ned gamle skiller med nye IKT-løsninger. Det handler både om økonomi og om levekår og livskvalitet.

10

II Sent, men godt!

Det norske samfunnet har tatt i bruk IKT på nesten alle samfunnsområder. Vi har gjort valg som har brakt landet i fremste rekke i å utnytte nye teknologiske muligheter. Vi har vist evne til å holde hodet kaldt: Nordmenns teknologientusiasme har drevet fram nye virksomheter, kompetanse og omstillingsevne. Vi har latt teknologien jobbe for oss:

offentlig virksomhet er effektivisert, og private bedrifter har systematisk utnyttet teknologiske muligheter i en stadig mer globalisert økonomi. Dermed har vi ”kommet sent, men godt”. Nettopp vår evne til å vente har gjort at vi ikke har hoppet på tilsynelatende tiltalende høyteknologiløsninger, men valgt de beste løsningene. Vi har ikke drevet fram produksjon av hardware, men overlatt dette til Kina og India, som gjør det billigere enn oss. Ved å øke produktiviteten i eksisterende offentlig og privat virksomhet, konkurrerer vi på områder en høykostøkonomi kan konkurrere på. De siste 15 årenes utvikling gir et digitalisert og mobilt Norge gode muligheter til å delta i en ny omdreining i IKT-drevet globalisering. Men, jo mer IKT-skruen dreies om, jo sterkere er utfordringene for å sikre fortsatt utvikling og hindre framvoksende digitale skiller i å bli uoverstigelige barrierer for mange.

Bekymringen

Ved inngangen til 1990 tallet var IKT-optimismen begrenset og bekymringen betydelig for at Norge kunne bli hektet av en internasjonal utvikling. Produksjon av hardware ble sett som et uttrykk for en nasjons evne til å lykkes i en ny verden. Sverige hadde Ericsson og Finland Nokia. Norge hadde ingen suksessfull historie bak seg i forsøkene på å komme inn på nye it-markeder. Debatten om IT Fornebu vist med all tydelighet en uklarhet omkring hvilke ”grep” som var nødvendige. Bak oss lå lite hyggelige it-skandaler i offentlig sektor. Ville vi klare overgangen fra en råvarebasert økonomi til det mange omtaler som en kunnskapsindustri? Ville norske forbrukere henge med i utbredelsen av nye løsninger – PCer, mobiltelefoni, nettverkskommunikasjon – som man nå så starten på?

Men, hva skjedde?

15 år senere er det norske samfunnet høyt oppe på utallige internasjonale sammenligninger. Vi har tatt i bruk teknologi i større grad enn de fleste andre nasjoner.

Den første etappen i utviklingen som IKT-nasjon er fullført bedre enn mange hadde turt å håpe på. Tilbakeholdenhet og realisme er de viktigste samfunnsmessige forutsetningene bak den vellykkede IKT-historien. Det har ikke ligget i den norske kulturen å gå raskt fram på nye felter, vi har ventet og sett – og høstet av andres erfaringer – før vi selv har valgt vår vei.

Historien bak er en fascinerende kombinasjon, hvor viktige valg i politikk og næringsliv har gitt gode resultater under gitte samfunnsmessige betingelser i det mange omtaler som den norske modellen. Det hele er smurt med en betydelig økonomisk vekst. Vi kunne ta oss råd til å investere for å effektivisere eller for å underholdes mer. Dette ga et samfunnsmessig trollbrygg som ingen hadde hele oppskriften på i forkant, men som likevel viste seg å virke bra.

11

Samfunnsmessige forutsetninger

En rekke særtrekk ved det norske samfunnet viste seg sannsynligvis i større grad å være forutsetninger for IKT-utviklingen enn til hinder for den. En høyt utdannet og kompetent befolkning som også har en åpenbar teknologifascinasjon og modernitet, er ikke vanskelig å be: den tar del i forbruket av teknologi. Nye løsninger kan effektivt prøves ut i det norske markedet. I tillegg til denne åpenbare etterspørselsdrevede endringen er en arbeidsstyrke preget av høy utdanning, bred fagkompetanse, stor grad av likhet og nære sosiale relasjoner særtrekk ved et arbeidsliv som evner å utnytte ny teknologi. Nært samarbeid mellom ledelse og ansatte, og mellom konstruktive og sterke organisasjoner i arbeidslivet, har gitt mulighet for omstilling og innovasjon i større grad enn i mange andre land.

Og, vi kunne trekke på fortidens satsinger: Norge utviklet tidlig sterke IKT-relaterte kompetansemiljøer. Vi bygde opp noen få sterke IKT-miljøer, blant annet rundt Televerket og Forsvaret. Disse miljøene sørget for at vi stod godt rustet til å gå videre da tiden var inne. Dette la grunnlaget for avansert og målrettet innfasing av IKT.

Politiske grep?

Den første IKT-etappen er ikke et resultat av en overordnet politisk IKT-plan, eller politikkens seier over markedet. Tvert imot ble mange forsøk på å skape en IKT-industri via offentlige virkemidler skrinlagt. Likevel har offentlig politikk vært en viktig drivkraft, fordi offentlig sektor har satset på fornying. Selv om den overordnede politikken har vært preget at forsiktighet, har en desentral styring der etatene selv fikk velge sine løsninger, vist seg å gi resultater. På den måten fikk vi fram gode løsninger der det var viktig, og potensial for det – som på skattesiden, moms, avgifter og på næringslivets innrapporteringer. Vi har turt å satse på utvalgte områder. Offentlig politikk har vektlagt digital inkludering ved å koble det tradisjonelle perspektivet om sosial likhet til IKT-samfunnet. Slik har offentlig sektor blitt innovatør og ledende på flere felter. Sammen med en moderne befolkning har dette styrket etterspørselsdrevet omstilling og vekst i IKT-samfunnet.

Næringslivets rolle

Den første fasen i IKT-samfunnets utvikling førte ikke til rasering av gammel, ofte råvarebasert industri med påfølgende vekst i den nye kompetanseindustrien. I Norge kan en heller si at vi hadde mange eksisterende virksomheter som evnet å utnytte IKT til å innovere og utvikle sin virksomhet. IKT ble ikke en norsk variant av historien om Nokia som la ned sin tradisjonelle produksjon og gikk over til å satse alt på en liten, men framtidsrettet produksjon av mobiltelefoni. Tvert imot er det heller langt på vei historien om digitalisering og teknologi som forbedrer og utvikler eksisterende produksjon.

Banktjenester over nettet, oljeplattformer som kan driftes via e-drift, nye funn som kan høstes, prosessindustri som effektiviseres, gamle avishus som utnytter internettets muligheter. Norge utviklet ikke først og fremst en ny IKT-industri, men utviklet IKT for eksisterende industri. Næringslivet har utviklet IKT-kompetanse på bred basis, og har evnet å ta i bruk teknologien for å avhjelpe mangel på arbeidskraft og å øke produktiviteten. Slik har Norge kunnet oppvise en av de sterkeste produktivitetsvekstene i verden. Vi har utviklet et høyt kunnskapsinnhold i nesten alle de tradisjonelle næringene.

12

Innbyggernes atferd

Historien om stadig økende forbruk av IKT er drevet fram av befolkningen selv. Det norske samfunnet har bidratt til å skape en svært bred sosial tilgjengelighet til IKT.

Dermed er ikke bare arbeidsdagen for mange nordmenn grunnleggende endret av IKT.

Vi opplever også en hverdag og ei fritid i rask endring. Det går raskere å kommunisere, sosiale relasjoner utvikles og vedlikeholdes på nye måter. Nye tjenester gir nytt innhold, det er lettere å bruke banktjenester og bestille billetter eller bøker, og vi lar oss underholde og oppleve digitalt innhold på stadig nye måter.

Norge kan stå foran en neste etappe i anvendelsen av teknologi. Nye løsninger i en veltrent brukerbefolkning kan fjerne barrierer for inklusjon i arbeids- og samfunnsliv, eller bedre omsorgstjenester.

Her ligger også framtidens utfordring: Andre land kommer etter i bruk. Vi må fortsatt omstille og innovere. Vi må hindre nye digitale skiller i å sette seg, og bygge ned gamle skiller med nye IKT-løsninger. Vi må videreføre og bli bedre på nettopp det vi har vært gode på: Å bruke IKT for å styrke vår økonomi, befolkningens deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, levekår og livskvalitet.

13

2 Oppspill

”Sjelden har endringer gått raskere og hatt større betydning”. Det vil være den klassiske måten å begynne en historie om informasjons- og kommunikasjonsteknologi på.

Følelsen av å leve i en nærmest unik periode i menneskehetens utvikling er imidlertid ikke av ny dato. Mange ville benytte de samme ordene for å beskrive tiden da biler og fly ga nye transportmuligheter og når elektrisiteten kom til bygda, for ikke å snakke om telegrafen og telefonen, eller kombinasjoner av teknologier som elektrisitet og telefon som åpnet for større sentraler og nett. Utsagnet er et uttrykk for den kraften teknologisk utvikling har på enkeltmenneskers liv, sosiale relasjoner, organisasjoners virkemåter og derigjennom på innretningen av vårt samfunn. Det interessante spørsmålet er dermed ikke så mye om teknologi endrer, men hvordan dette skjer.

Formålet med dette kapitlet er å sette informasjons- og kommunikasjonsteknologien inn i et overordnet historisk perspektiv både når det gjelder teknologisk og politisk utvikling.