En rapport i prosjektet IKT og samfunnsutvikling.

Inger Lise Skog Hansen, Jon Hippe, Bård Jordfald, Kjell Ove Kalhagen, Ola Nafstad, Rolf Røtnes, Marit Svensgaard

Ståstedet

Informasjonsteknologiens

betydning for samfunnsutviklingen

En rapport i prosjektet IKT og samfunnsutvikling.

Et fellesprosjekt mellom Econ Pöyry og Fafo

Inger Lise Skog Hansen, Jon Hippe, Bård Jordfald, Kjell Ove Kalhagen, Ola Nafstad, Rolf Røtnes, Marit Svensgaard

Ståstedet

Informasjonsteknologiens betydning for samfunnsutviklingen

Fafo-rapport 2008:35

En rapport i prosjektet IKT og samfunnsutvikling.

Et fellesprosjekt mellom Econ Pöyry og Fafo

© Fafo 2008

ISBN 978-82-7422-645-6 ISSN 0801-6143

3

Innhold

FORORD ... 5

1 STÅSTED 2007 ... 4

1.1 Problemstilling ... 4

1.2 Leserveiledning ... 4

1.3 Konklusjon: En etappe er fullført? ... 5

1.3.1 Vi vet (omtrent) hvor vi står… ... 5

1.3.2 Vi vet hva IKT har bidratt til… ... 5

1.3.3 Vi forstår også en del om hvorfor det har blitt slik… ... 6

1.3.4 Vi har nådd et nivå – hvor går det videre nå? ... 7

1.3.5 To måter å forstå hvorfor vi er der vi er: ... 7

2 OPPSPILL ... 13

2.1 Teknologisk utvikling ... 13

2.1.1 Fra stormaskiner til nettverk ... 13

2.1.2 Teknologinæring i endring ... 15

2.1.3 Parallellen til andre teknologiske revolusjoner ... 16

2.2 Politisk utvikling ... 21

2.2.1 Vekt på industriell utvikling ... 21

2.2.2 Datapolitikk og behov for standardisering ... 22

2.2.3 Nasjonal handlingsplan for IT ... 23

2.2.4 Brent barn... – IT-skandaler i offentlig sektor ... 24

3 POLITISKE UTVIKLINGSLINJER 1990–2007 ... 26

3.1 1990-tallet: IT blir et politisk tema ... 26

3.1.1 Bit for bit – første forsøk på et helhetlig dokument ... 27

3.1.2 Millenniumstrusselen ... 28

3.2 2000-tallet – e-Norge og overordnet IKT-politikk ... 28

3.2.1 De første egentlige planene: eNorge-planene ... 28

3.2.2 Bredbånd til alle? ... 30

3.2.3 Lite vekt på IKT-forskning ... 31

3.2.4 Underveisrapport eNorge i 2006 og stortingsmeldingen Eit informasjonssamfunn for alle ... 31

4 UTBREDELSE OG BRUK AV TEKNOLOGI I SAMFUNNET ... 34

4.1 Vår tilgang til teknologiplattformer ... 34

4.2 Hva bruker vi teknologien til? ... 35

4.2.1 Hva bruker vi Internett til? ... 35

4.2.2 Nettsamfunn som fenomen ... 39

4.3 IKT i skolen ... 40

4.3.1 Utbredelse av bredbånd og PCer i skolen ... 40

4.3.2 Bruk av digitale læringssystemer i skolen ... 42

4.3.3 Effekter av IKT på kvaliteten i undervisningen ... 43

4.4 IKT for funksjonshemmede og eldre brukere med spesielle behov .. 45

4.4.1 Universell utforming og IKT ... 46

4.4.2 Talesyntese og språkbank er viktige virkemidler ... 47

4.4.3 Den digitale generasjonskløften ... 48

4.5 IKT i arbeidslivet ... 49

4

4.5.1 Hvor mange bruker IKT i arbeidslivet? ... 49

4.5.2 Hvor godt behersker vi IKT i arbeidslivet? ... 52

4.5.3 Hva med de som ikke er med? ... 54

4.5.4 Endring av behov for arbeidskraft og kompetanse ... 54

5 IKT I ØKONOMIEN ... 56

5.1 Informasjonssektoren ... 56

5.1.1 Mangfoldig, liten og spesialisert sektor ... 56

5.1.2 Norges plass i den globale produksjonskjeden ... 57

5.1.3 Høy forskningsinnsats ... 58

5.2 Bruk av IKT i næringslivet ... 59

5.2.1 IKT i alle ledd av verdikjeden ... 59

5.2.2 Stor utbredelse og utstrakt bruk i norsk næringsliv ... 61

5.2.3 Høyt kompetansenivå ... 63

5.3 IKT og offentlig sektor ... 65

5.3.1 Betydelig gevinstpotensial ... 65

5.3.2 Variert intern bruk av IKT-systemer ... 65

5.3.3 Ulik grad av elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv .. 67

5.3.4 Norsk offentlig sektor langt framme ... 68

5.3.5 Bedre tjenester, liten grad av frigjøring av ressurser ... 69

5.4 IKT og produktivitetsvekst ... 70

5.4.1 IKT påvirker produktivitet på flere måter ... 70

5.4.2 IKT-sektoren har bidratt til produktivitetsvekst ... 71

5.4.3 Forskjellen i produktivitetsvekst mellom EU og USA øker ... 72

5.4.4 Høye IKT-investeringer i enkeltsektorer ... 72

REFERANSER ... 75

5

Forord

Prosjektet IKT og samfunnsutviklingen ble startet opp på slutten av 2006 og er et fellesprosjekt mellom Econ Pöyry og Fafo. Bak prosjektet står det en sterkt engasjert gruppe av oppdragsgivere. Først og fremst vil vi takke disse for at gjennomføring av prosjektet har vært mulig, og for deres engasjement underveis. De finansielle bidragsyterne er Abelia, DnB NOR, Det Norske Veritas (DNV), Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Innovasjon Norge, Microsoft Norge, Norges forskningsråd, Næringslivets Hovedorganisasjon og Telenor.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) preger i dag alle samfunnsområder, og kan betraktes som en grunnleggende infrastruktur i samfunnet og som en integrert del av nordmenns arbeids- og hverdagsliv. Mange har beskrevet den revolusjonerende teknologiske utviklingen og informasjonsteknologiens mange sider. Dette prosjektet handler ikke om teknologien i seg selv, men hvordan IKT påvirker samfunnsutviklingen. En målsetting ved prosjektet har vært å vise hvordan utviklingen avhenger av ulike valg, nasjonalt og internasjonalt. Det har vært en klar intensjon å synliggjøre politikkens rolle i relasjon til IKT.

Prosjektet har bestått av tre moduler. Modul 1 (denne rapporten) er en ståstedsanalyse som viser et bilde av hvordan IKT de siste 15 årene har vært med på å forme det samfunnet vi har i dag, hvordan Norge skiller seg fra andre land og hvilke egenskaper ved vårt samfunn som har gjort dette mulig. Modul 2 består av fem delstudier innenfor statlig tjenesteyting, privat tjenesteyting, utdanning, kommunal eldreomsorg og IKT og funksjonshemmede. Et viktig formål har vært å få en større forståelse for hva som har drevet utviklingen, hva som har fremmet eller hemmet bruk av IKT, og hva som er framtidige utfordringer innenfor de ulike områdene.

Modul 3 er hovedleveransen i prosjektet, hvor hensikten har vært å etablere framtidsbilder av hvordan IKT kan bidra til å forme det norske samfunnet de neste 15 årene. Disse framtidsbildene presenteres i en egen rapport, hvor de danner bakgrunn for en drøfting av hvilke politiske og strategiske utfordringer de ulike framtidsbildene reiser for myndigheter, næringsliv og samfunnsaktører for øvrig.

Prosjektet har vært drevet av en prosjektgruppe med forskere fra Econ Pöyry og Fafo.

De som har bidratt i prosessen er Hanne Bogen, Inger Lise Skog Hansen, Gudmund Hernes, Jon M. Hippe, Bård Jordfald, Espen Løken og Åsmund Arup Seip fra Fafo. Jon M. Hippe og Inger Lise Skog Hansen har delt prosjektlederansvaret ved Fafo. Fra Econ har Marit Svensgaard, Live Albriktsen, Rolf Røtnes, Kjell Ove Kalhagen, Gitte Haugness og Pia Dybvik Staalesen bidratt i prosessen. Ola Nafstad har hatt prosjektlederansvar ved Econ Pöyry.

Oslo, juni 2008

Ola Nafstad Jon M. Hippe

4

1 Ståsted 2007

Denne rapporten, ståstedsanalysen, dokumenterer første del av prosjektet IKT og samfunnsutvikling. Ståstedsanalysen inngår i en større helhet og har vært et levende dokument som har blitt revidert og videreutviklet underveis i prosjektet hvor vi blant annet har gjort ”dypdykk” i utvalgte enkeltsektorer.

1.1 Problemstilling

Formålet med ståstedsanalysen er å gi et kvalifisert bilde av hvordan IKT de siste ti årene har vært med og formet det samfunnet vi har i dag, og hvilke egenskaper ved vårt samfunn som har gjort dette mulig.

Med IKT mener vi moderne teknologier for å samle inn, lagre, prosessere, overføre og presentere tekst, bilder, video og lyd.

Både begrepene informasjonsteknologi (IT) og informasjons- og

kommunikasjonsteknologi (IKT) brukes i rapporten. Det ble mer vanlig å benytte terminologien IKT fra slutten av 90-tallet på grunn av den omfattende utbredelsen av Internett, trådløs kommunikasjon og etter hvert bredbånd.

Vi vet at IKT har endret samfunnet på flere måter. IKT endrer ikke bare betingelsene for vare- og tjenesteproduksjon, men også hvordan økonomiske, sosiale og levekårsmessige forhold i samfunnet utvikler seg. I ståstedsanalysen ønsker vi å gi et bilde av hvordan og hvorfor IKT har vært en drivkraft i samfunnsutviklingen siden begynnelsen av 1990- tallet. Vi har tilnærmet oss dette ved blant annet å se på hvordan teknologiske revolusjoner kan endre samfunnet, hvilken politikk som er ført på relevante områder og hvordan politikken har utviklet seg, hvordan teknologien er tatt i bruk i dag, og ved å vurdere noen samfunnsmessige effekter teknologien har hatt i offentlig sektor, i næringsliv og i sosiale relasjoner.

Ståstedsanalysen dekker selvsagt ikke alle områder og alle fenomener relatert til IKT, men den forsøker å danne et overordnet bilde av utviklingen av IKT i det norske samfunnet, hva som har påvirket utviklingen og en forståelse av hvor vi er i dag. Neste del av prosjektet er dybdestudier innenfor seks ulike temaområder: funksjonshemmede, eldre, utdanning, offentlig sektor, privat tjenesteyting og industri. Disse studiene vil gi oss mer dyptgående kunnskap om hvordan IKT har blitt implementert på ulike områder, kritiske valg, hva som har hemmet eller fremmet utvikling og hva som er de viktigste utfordringene framover. Ståstedsanalysen og de seks dybdestudiene danner grunnlag for utarbeiding av framtidsscenarier om IKT og framtidige utfordringer for det norske samfunnet.

1.2 Leserveiledning

Rapporten er bygget opp som følger: Vi begynner i kapittel 2 med ”forhistorien” – der vi setter IKT inn i et historisk perspektiv, ser på IKT som parallell til andre teknologiske

5

revolusjoner og på IKT-politikken fram mot 1990. Deretter går vi i kapittel 3 igjennom IKT-politikken fra 1990 til i dag, før vi i kapittel 4 ser på hvordan IKT er utbredt og tatt i bruk i samfunnet i dag, med spesiell vekt på hva vi bruker IKT til, bruk i skolen, IKT for funksjonshemmede samt IKT i arbeidslivet. Kapittel 5 har vi kalt IKT i økonomien, og vi ser her på hvordan IKT har påvirket næringsliv og offentlig sektor, samt på hva teknologien har betydd for produktivitetsutviklingen.

1.3 Konklusjon: En etappe er fullført?

Ståstedanalysen ender opp med en begrunnet påstand om at første etappe av det norske samfunnets implementering av IKT er fullført med glans. Det kan imidlertid legges ulike forklaringsmodeller til grunn for å forstå disse resultatene. Den ene modellen tar utgangspunkt i at vi er et av verdens rikeste land og at velstanden har satt oss i en unik samfunnsmessig posisjon, herunder muligheten til å kjøpe og ta i bruk teknologi som behager oss, og vi liker å innrette oss bekvemt. Den andre modellen tar utgangspunkt i at vi har vist evne til å holde hodet kaldt. Norge har ikke hoppet på tilsynelatende tiltalende høyteknologiløsninger, men hatt evne til å vente og velge de beste løsningene.

Vi har ikke drevet fram produksjon av hardware og software, men har overlatt dette til Kina og India, som har billigere arbeidskraft, spesielt ingeniører.

1.3.1 Vi vet (omtrent) hvor vi står…

I en global sammenheng framstår Norge som et land langt framme på bruk av IKT.

Norge, sammen med andre rike land, særlig de nordiske landene, ligger langt framme med hensyn til anvendelse av IKT i arbeid og fritid. Vi har investert i mye utstyr, det er nytt og vi bruker mange penger på IKT.

I internasjonale sammenligninger av IKT-næringene, det vil si produksjon av IKT hardware og software, kommer Norge ut som en mer middelmådig nasjon. Naturlig nok har enkelte land spesialisert seg på IKT-produksjon. Norge har en liten IKT-sektor når vi sammenligner oss med våre naboland, Sverige, Finland og Danmark.

Selv om Norge ikke har en så stor IKT-produksjonssektor som våre naboland, har vi likevel noen små, men sterke og markerte aktører i den globale IKT-verdikjeden.

Eksempler på slike er miljøer rundt Fast, Opera, NACRE, CARDIAC, Norman, Nordic Semiconductor, Kongsberg Spacetec, m.fl. Det er også verd å merke seg at innenfor telekommunikasjonsområdet er Telenor på ikke stort mer enn et tiår omdannet fra et statlig forvaltningsorgan til en global aktør innen mobiltelefoni.

1.3.2 Vi vet hva IKT har bidratt til…

IKT har styrket globaliseringen av det norske samfunnet og internasjonalt samkvem mellom land, bedrifter og folk. Teknologien har bidratt til økt produktivitet og verdiskaping. Det er liten tvil om at den har bidratt mye, selv om det er vanskelig å fastlå presist hvor mye. IKT har styrket velferden og forbedret levekårene for mange.

Samtidig ser vi at det fortsatt er utfordringer knyttet til å inkludere alle i den digitale virkeligheten. Norge ligger høyt i anvendelse av IKT, men de ulikheter i bruk som finnes, er knyttet til tradisjonelle sosiale skillelinjer som geografi, inntekt, utdanning, funksjonsevne og alder. IKT preger i dag hele samfunnet, vårt hverdagsliv og arbeidsliv. Dette gjør selvsagt konsekvensene av digitale skillelinjer enda større. Har man ikke tilgjengelighet til den digitale verden, er man ekskludert fra viktige arenaer i

6

samfunnet. Særlige utfordringer er knyttet til å sikre at det velges og utvikles løsninger som ikke ekskluderer muligheten for deltakelse for personer med redusert funksjonsevne. Særlig store gevinster for verdiskaping og produktivitet oppstår når ny teknologi kobles til organisasjonsmessige endringer i foretak og samfunn. Vi kan observere mange eksempler på dette, både i næringslivet (varehandel, reiselivsnæringene, bank m.fl.) og i mange former for innovasjoner når det gjelder mellommenneskelige relasjoner.

IKT er tatt i bruk i nesten hele næringslivet, og gjennomsyrer nå de fleste næringer. Det er bygget opp sterke teknologimiljøer. Offentlig sektor har kommet langt. Flere etater, som for eksempel Skatteetaten, har utviklet tjenester i toppklasse. Generelt er det stor utbredelse av offentlige elektroniske tjenester i Norge.

Teknologien har betydd mye for endring av sosiale relasjoner i samfunnet gjennom de mulighetene som er skapt innen kommunikasjon, informasjonsutveksling og underholdning.

1.3.3 Vi forstår også en del om hvorfor det har blitt slik…

Egenskaper ved Norges befolkning, spesielt vårt høye velstands- og inntektsnivå og jevne inntektsfordeling i kombinasjon med et relativt høyt utdanningsnivå, har trolig bidratt til den raske utbredelsen og bruken av mange former for ny teknologi. Dette gjelder Norge, så vel som andre små, rike, og gjerne nordiske, land. Norge er kanskje også et folk av teknologientusiaster. Nordmenn liker å ta i bruk det nyeste, tidlig.

Geografi og næringsstruktur er andre forhold som har stimulert kreativitet når det gjelder bruk av teknologi innenfor ulike næringer. Store avstander og spesielle behov i enkelte næringer, som for eksempel oljenæringen, har stimulert utvikling av teknologi og skapt nisjer. De store lete- og produksjonskostnadene i Nordsjøen gjorde behovet for god seismikk spesielt stort i norsk oljenæring, og både norske og internasjonale firma utvikler slik programvare her i landet. Skipsfarten og aktiviteten i Nordsjøen førte også med seg behov for satellittkommunikasjon og navigasjonsutstyr og har vært en pådriver for produsenter og operatører på området.

Politiske beslutninger har også hatt en betydning, om enn ikke alltid som intendert. I etterkrigsperioden ble det satset sterkt på oppbygning av noen tunge teknologiske kompetansemiljøer, og disse miljøene har hatt og har fortsatt betydning for IKT- innovasjon i Norge. Den sosiale dimensjon i IKT-politikken knyttet til geografisk og sosial tilgjenglighet har vært vektlagt. Vi har satset mye, blant annet på infrastruktur og tilgjengelighet. Dette har gitt mange resultater, mens tidligere tiders teknologisatsinger ofte mislyktes. Derimot har trolig prioritering av IKT som verktøy for utvikling av offentlig sektor og stor frihet for de offentlige etatene, bidratt til at flere etater har kommet langt i å utvikle og ta i bruk gode løsninger. Offentlig sektor som en stor etterspørrer av IKT-løsninger, har selvsagt også bidratt til utvikling av IKT-næringen.

De siste årene har politikken dreid fra et teknologifokus til samfunnsfokus, der bruk og tilgjengelighet prioriteres. Mens politikken tidligere var preget av hensyn til intern effektivisering, samt en teknologioptimisme på vegne av samfunnet, er den i dag preget av å skulle bidra til en effektivitetsfremmende offentlig sektor, inkludering av alle grupper samt å sikre en infrastruktur.

7

1.3.4 Vi har nådd et nivå – hvor går det videre nå?

Vår påstand er at vi nærmer oss mål i første etappe av det norske samfunnets utvikling som IKT-nasjon. Så langt er den fullført med glans. Norge er blant verdens fremste nasjoner med hensyn til å ta i bruk og dra nytte av moderne IKT.

Selv om første etappe så langt er fullført med glans, er det imidlertid ikke gitt at neste etappe vil gå like bra. Det er grunn til å spørre: Hva bringer neste etappe?

Vår hypotese er at IKT som samfunnsendrende kraft for Norge står ved et veiskille.

Hvor samfunnet vil gå videre nå, vet vi ikke. Hvor vi vil komme til å gå videre, avhenger av hvorfor vi er kommet dit vi er. Vi ser to forskjellige måter å forstå dette på:

1.3.5 To måter å forstå hvorfor vi er der vi er:

Ser vi tilbake, kan vi fortelle to alternative historier som skiller seg fra hverandre på flere måter.

8

I Velstand, nytelse og IKT-forbruk

Norge er et samfunn preget av velstand og nytelse. Det preger og forklarer vår bruk av IKT og hvordan teknologien har påvirket samfunnsutviklingen. Uten en helhetlig plan har vi tatt i bruk IKT på nesten alle samfunnsområder. Dermed har vi blitt brukere av IKT snarere enn produsenter av IKT-løsninger og IKT-kompetanse. Sporene er tydelige: Få land forbruker mer IKT. Når det gjelder produksjon og innovasjon ligger vi lavt på internasjonale sammenligninger. Nordmenns teknologientusiasme er bygget på økonomisk velstand og vilje til å underholdes og nyte. Teknologifascinasjonen i befolkningen har satt spor i offentlig virksomhet og private bedrifter. Dermed har produktiviteten i offentlig og privat virksomhet økt. Bare i begrenset grad har vi klart å etablere en ny kompetansebasert IKT-virksomhet som følge av vår store evne og vilje til å forbruke IKT. Så langt har lykken smilt til oss: Et digitalisert og mobilt Norge har klart seg bra i den internasjonale konkurransen. Vårt forsprang i anvendelse er imidlertid i ferd med å bli spist opp.

Bekymringen

Ved inngangen til 1990-tallet var IKT-optimismen begrenset og bekymringen betydelig for at Norge kunne bli hektet av en internasjonal utvikling. Produksjon av hardware ble sett som et uttrykk for en nasjons evne til å lykkes i en ny verden. Sverige hadde Ericsson og Finland Nokia. Norge hadde ingen suksessfull historie bak seg i forsøkene på å komme inn på nye it-markeder. Debatten om IT Fornebu viste med all tydelighet en uklarhet omkring hvilke ”grep” som var nødvendige. Bak oss lå lite hyggelige it- skandaler i offentlig sektor. Ville vi klare overgangen fra en råvarebasert økonomi til det mange omtaler som en kunnskapsindustri? Ville norske forbrukere henge med i utbredelsen av nye løsninger – PCer, mobiltelefoni, nettverkskommunikasjon – som man nå så starten på?

Men, hva skjedde?

15 år senere er det norske samfunnet høyt oppe på utallige internasjonale sammenligninger. Vi har tatt i bruk teknologi i større grad enn de fleste andre nasjoner.

Dette har vi i stor grad kunnet gjøre fordi det norske samfunnet har vært preget av velstand og nytelse. Norge er et av verdens rikeste land, og vi liker å innrette oss bekvemt. Velstanden har satt oss i en unik samfunnsmessig posisjon. Den har gitt oss muligheten til å kjøpe og ta i bruk teknologi som behager oss. Den viktigste samfunnsmessige forutsetningen bak historien er vår vilje til å bruke penger på å kjøpe inn og investere i ny teknologi. Vi har gjort stor suksess som importør.

Og, den som har, skal få. Den sterke bruksviljen med hensyn til IKT-løsninger setter sitt preg på offentlig og privat virksomhet snarere på tross av enn på grunn av en helhetlig IKT-politikk. En langt på vei råvarebasert økonomisk vekst har gitt oss råd til å investere for å effektivisere eller for å underholdes mer. Vi satset på å utvikle en IKT- økonomi, men utviklet isteden en IKT-basert omdanning av eksisterende næringer og offentlig virksomhet.

Samfunnsmessige forutsetninger

At dette faktisk var mulig henger sammen med at en rekke særtrekk ved det norske samfunnet viste seg å gi gode betingelser for IKT-utviklingen. En høyt utdannet og

9

kompetent befolkning tar i bruk teknologi. Arbeidsstyrken er preget av høy utdanning, bred fagkompetanse, stor grad av likhet og nære sosiale relasjoner. Dette er et arbeidsliv som evner å utnytte ny teknologi. Nært samarbeid mellom ledelse og ansatte, og mellom konstruktive og sterke organisasjoner i arbeidslivet, har gitt mulighet for omstilling og innovasjon i større grad enn i mange andre land.

Og, en sterk etterspørselsdrevet IKT-utvikling gir grobunn for framvekst av nye IKT- virksomheter innen software, konsulenttjenester og innholdsproduksjon. Ikke som en bevisst strategi, men som en ikke intendert bieffekt av kjennetegn ved det norske samfunnet.

Politiske grep?

Denne første IKT-etappen er derfor langt fra et uttrykk for en politikk som lyktes. Tvert imot mislyktes vi i å skape en egen norsk IKT-industri. Selv om vi lå foran Sverige og Finland i utviklingen av mobilteknologi på mange områder, klarte vi aldri å kommersialisere blant annet produksjon av håndsett (mobiltelefoner). Offentlig politikk har langt på vei vært feilslått i sine forsøk på å tilrettelegge for innovasjon og produksjon eller standardisering og nye løsninger. Det var først når etatene selv fikk velge sine løsninger at politikken ga resultater for innbyggere og for underleverandører som nettopp ikke er norske selskaper. Offentlig sektor har blitt ledende på flere felter, men har ikke lagt grunnlag for en betydelig næringsutvikling.

Næringslivets rolle

Som landets forbrukere har næringslivet, godt hjulpet av en vekstperiode og gunstige råvarepriser, evnet å innovere og utvikle eksisterende virksomhet. Dette er historien om digitalisering og teknologi som forbedrer og utvikler eksisterende produksjon.

Banktjenester over nettet, oljeplattformer som kan driftes via e-drift, nye funn som kan høstes, prosessindustri som effektiviseres. Teknologiomstillingen i næringslivet blir godt hjulpet av et velorganisert arbeidsliv som evner å håndtere omstilling og lønnsdannelse. Vi klarer en ny omdreining i globaliseringen, og IKT spiller en rolle.

Likevel, Norge utviklet ikke først og fremst en ny IKT-industri, men utviklet IKT for eksisterende industri. Slik har Norge kunnet oppvise en av de sterkeste produktivitetsvekstene i verden. Vi har utviklet et høyt kunnskapsinnhold i de fleste tradisjonelle næringene.

Innbyggernes atferd

Innbyggernes atferd har vært preget av statusjag. Vi ønsker det nyeste og beste: Den nyeste telefonen, den kraftigste PCen og den beste teknologien. Bruksverdien er mindre viktig enn verdien som statusobjekt. Og viktige pådrivere var, i tillegg til statusjag og sosialt press, ringetoner, porno, spill og fotball. Det går raskere å kommunisere, og sosiale relasjoner endres. I større grad enn å fjerne barrierer for inklusjon i arbeids- og samfunnsliv, eller å bedre omsorgstjenester, har IKT så langt gitt underholdning og nytelse.

Her ligger også framtidens utfordring: Andre land kommer etter i bruk. Vi må omstille og innovere. Vi må hindre nye digitale skiller å sette seg, og bygge ned gamle skiller med nye IKT-løsninger. Det handler både om økonomi og om levekår og livskvalitet.

10

II Sent, men godt!

Det norske samfunnet har tatt i bruk IKT på nesten alle samfunnsområder. Vi har gjort valg som har brakt landet i fremste rekke i å utnytte nye teknologiske muligheter. Vi har vist evne til å holde hodet kaldt: Nordmenns teknologientusiasme har drevet fram nye virksomheter, kompetanse og omstillingsevne. Vi har latt teknologien jobbe for oss:

offentlig virksomhet er effektivisert, og private bedrifter har systematisk utnyttet teknologiske muligheter i en stadig mer globalisert økonomi. Dermed har vi ”kommet sent, men godt”. Nettopp vår evne til å vente har gjort at vi ikke har hoppet på tilsynelatende tiltalende høyteknologiløsninger, men valgt de beste løsningene. Vi har ikke drevet fram produksjon av hardware, men overlatt dette til Kina og India, som gjør det billigere enn oss. Ved å øke produktiviteten i eksisterende offentlig og privat virksomhet, konkurrerer vi på områder en høykostøkonomi kan konkurrere på. De siste 15 årenes utvikling gir et digitalisert og mobilt Norge gode muligheter til å delta i en ny omdreining i IKT-drevet globalisering. Men, jo mer IKT-skruen dreies om, jo sterkere er utfordringene for å sikre fortsatt utvikling og hindre framvoksende digitale skiller i å bli uoverstigelige barrierer for mange.

Bekymringen

Ved inngangen til 1990 tallet var IKT-optimismen begrenset og bekymringen betydelig for at Norge kunne bli hektet av en internasjonal utvikling. Produksjon av hardware ble sett som et uttrykk for en nasjons evne til å lykkes i en ny verden. Sverige hadde Ericsson og Finland Nokia. Norge hadde ingen suksessfull historie bak seg i forsøkene på å komme inn på nye it-markeder. Debatten om IT Fornebu vist med all tydelighet en uklarhet omkring hvilke ”grep” som var nødvendige. Bak oss lå lite hyggelige it- skandaler i offentlig sektor. Ville vi klare overgangen fra en råvarebasert økonomi til det mange omtaler som en kunnskapsindustri? Ville norske forbrukere henge med i utbredelsen av nye løsninger – PCer, mobiltelefoni, nettverkskommunikasjon – som man nå så starten på?

Men, hva skjedde?

15 år senere er det norske samfunnet høyt oppe på utallige internasjonale sammenligninger. Vi har tatt i bruk teknologi i større grad enn de fleste andre nasjoner.

Den første etappen i utviklingen som IKT-nasjon er fullført bedre enn mange hadde turt å håpe på. Tilbakeholdenhet og realisme er de viktigste samfunnsmessige forutsetningene bak den vellykkede IKT-historien. Det har ikke ligget i den norske kulturen å gå raskt fram på nye felter, vi har ventet og sett – og høstet av andres erfaringer – før vi selv har valgt vår vei.

Historien bak er en fascinerende kombinasjon, hvor viktige valg i politikk og næringsliv har gitt gode resultater under gitte samfunnsmessige betingelser i det mange omtaler som den norske modellen. Det hele er smurt med en betydelig økonomisk vekst. Vi kunne ta oss råd til å investere for å effektivisere eller for å underholdes mer. Dette ga et samfunnsmessig trollbrygg som ingen hadde hele oppskriften på i forkant, men som likevel viste seg å virke bra.

11

Samfunnsmessige forutsetninger

En rekke særtrekk ved det norske samfunnet viste seg sannsynligvis i større grad å være forutsetninger for IKT-utviklingen enn til hinder for den. En høyt utdannet og kompetent befolkning som også har en åpenbar teknologifascinasjon og modernitet, er ikke vanskelig å be: den tar del i forbruket av teknologi. Nye løsninger kan effektivt prøves ut i det norske markedet. I tillegg til denne åpenbare etterspørselsdrevede endringen er en arbeidsstyrke preget av høy utdanning, bred fagkompetanse, stor grad av likhet og nære sosiale relasjoner særtrekk ved et arbeidsliv som evner å utnytte ny teknologi. Nært samarbeid mellom ledelse og ansatte, og mellom konstruktive og sterke organisasjoner i arbeidslivet, har gitt mulighet for omstilling og innovasjon i større grad enn i mange andre land.

Og, vi kunne trekke på fortidens satsinger: Norge utviklet tidlig sterke IKT-relaterte kompetansemiljøer. Vi bygde opp noen få sterke IKT-miljøer, blant annet rundt Televerket og Forsvaret. Disse miljøene sørget for at vi stod godt rustet til å gå videre da tiden var inne. Dette la grunnlaget for avansert og målrettet innfasing av IKT.

Politiske grep?

Den første IKT-etappen er ikke et resultat av en overordnet politisk IKT-plan, eller politikkens seier over markedet. Tvert imot ble mange forsøk på å skape en IKT- industri via offentlige virkemidler skrinlagt. Likevel har offentlig politikk vært en viktig drivkraft, fordi offentlig sektor har satset på fornying. Selv om den overordnede politikken har vært preget at forsiktighet, har en desentral styring der etatene selv fikk velge sine løsninger, vist seg å gi resultater. På den måten fikk vi fram gode løsninger der det var viktig, og potensial for det – som på skattesiden, moms, avgifter og på næringslivets innrapporteringer. Vi har turt å satse på utvalgte områder. Offentlig politikk har vektlagt digital inkludering ved å koble det tradisjonelle perspektivet om sosial likhet til IKT-samfunnet. Slik har offentlig sektor blitt innovatør og ledende på flere felter. Sammen med en moderne befolkning har dette styrket etterspørselsdrevet omstilling og vekst i IKT-samfunnet.

Næringslivets rolle

Den første fasen i IKT-samfunnets utvikling førte ikke til rasering av gammel, ofte råvarebasert industri med påfølgende vekst i den nye kompetanseindustrien. I Norge kan en heller si at vi hadde mange eksisterende virksomheter som evnet å utnytte IKT til å innovere og utvikle sin virksomhet. IKT ble ikke en norsk variant av historien om Nokia som la ned sin tradisjonelle produksjon og gikk over til å satse alt på en liten, men framtidsrettet produksjon av mobiltelefoni. Tvert imot er det heller langt på vei historien om digitalisering og teknologi som forbedrer og utvikler eksisterende produksjon.

Banktjenester over nettet, oljeplattformer som kan driftes via e-drift, nye funn som kan høstes, prosessindustri som effektiviseres, gamle avishus som utnytter internettets muligheter. Norge utviklet ikke først og fremst en ny IKT-industri, men utviklet IKT for eksisterende industri. Næringslivet har utviklet IKT-kompetanse på bred basis, og har evnet å ta i bruk teknologien for å avhjelpe mangel på arbeidskraft og å øke produktiviteten. Slik har Norge kunnet oppvise en av de sterkeste produktivitetsvekstene i verden. Vi har utviklet et høyt kunnskapsinnhold i nesten alle de tradisjonelle næringene.

12

Innbyggernes atferd

Historien om stadig økende forbruk av IKT er drevet fram av befolkningen selv. Det norske samfunnet har bidratt til å skape en svært bred sosial tilgjengelighet til IKT.

Dermed er ikke bare arbeidsdagen for mange nordmenn grunnleggende endret av IKT.

Vi opplever også en hverdag og ei fritid i rask endring. Det går raskere å kommunisere, sosiale relasjoner utvikles og vedlikeholdes på nye måter. Nye tjenester gir nytt innhold, det er lettere å bruke banktjenester og bestille billetter eller bøker, og vi lar oss underholde og oppleve digitalt innhold på stadig nye måter.

Norge kan stå foran en neste etappe i anvendelsen av teknologi. Nye løsninger i en veltrent brukerbefolkning kan fjerne barrierer for inklusjon i arbeids- og samfunnsliv, eller bedre omsorgstjenester.

Her ligger også framtidens utfordring: Andre land kommer etter i bruk. Vi må fortsatt omstille og innovere. Vi må hindre nye digitale skiller i å sette seg, og bygge ned gamle skiller med nye IKT-løsninger. Vi må videreføre og bli bedre på nettopp det vi har vært gode på: Å bruke IKT for å styrke vår økonomi, befolkningens deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, levekår og livskvalitet.

13

2 Oppspill

”Sjelden har endringer gått raskere og hatt større betydning”. Det vil være den klassiske måten å begynne en historie om informasjons- og kommunikasjonsteknologi på.

Følelsen av å leve i en nærmest unik periode i menneskehetens utvikling er imidlertid ikke av ny dato. Mange ville benytte de samme ordene for å beskrive tiden da biler og fly ga nye transportmuligheter og når elektrisiteten kom til bygda, for ikke å snakke om telegrafen og telefonen, eller kombinasjoner av teknologier som elektrisitet og telefon som åpnet for større sentraler og nett. Utsagnet er et uttrykk for den kraften teknologisk utvikling har på enkeltmenneskers liv, sosiale relasjoner, organisasjoners virkemåter og derigjennom på innretningen av vårt samfunn. Det interessante spørsmålet er dermed ikke så mye om teknologi endrer, men hvordan dette skjer.

Formålet med dette kapitlet er å sette informasjons- og kommunikasjonsteknologien inn i et overordnet historisk perspektiv både når det gjelder teknologisk og politisk utvikling.

2.1 Teknologisk utvikling

Det finnes en rekke historiske eksempler på store teknologiske endringer. Flere økonomer har trukket en parallell mellom IKTs inntog og innføringen av andre bredt anvendbare teknologier slik som dampmaskinen, dynamoen og elektrisiteten. Et trekk som kjennetegner disse ”teknologiske revolusjonene” er at de utspant seg i et samspill med store organisatoriske endringer i arbeidslivet og bidro til en bred internasjonal endringsprosess. Langt på vei kan det se ut til at teknologiske skift henger nært sammen med globalisering. Teknologier krysser landegrenser, og med teknologien kommer standardisering og nye organisasjonsformer. Samspill mellom innføringen av ny teknologi og organisatoriske endringer, er kostnadskrevende og tar tid. Avkastningen ligger i økt framtidig produktivitet av arbeidskraft og andre ressurser.

I dette delkapitlet er målet å se IKT i et historisk perspektiv. Vi vil se på hvordan det vi i dag kaller IKT har utviklet seg. Vi vil også diskutere om denne typen teknologiske endringer kan finne sine historiske paralleller. Vi tror at en sammenligning med andre teknologiske revolusjoner – som elektrisiteten – kan bidra til å øke forståelsen av mekanismer og samfunnsmessige virkninger av teknologisk endring. Vår ambisjon er ikke å lage en detaljert teknologisk beskrivelse, men å trekke ut sentrale kjennetegn ved teknologien og dens samfunnsmessige rolle som et utgangspunkt for dette prosjektets ambisjon om å forstå forholdet mellom teknologi og samfunnmessig endring.

2.1.1 Fra stormaskiner til nettverk

Utbredelsen av det som i dag kalles IKT, har gått gradvis gjennom de siste 40–50 årene.

I løpet av 1950- og 1960-tallet gjorde elektronisk databehandling det mulig på minutter å foreta kalkulasjoner som det tidligere tok uker, måneder og år å gjennomføre. Data- teknologi var i begynnelsen ensbetydende med store maskiner som ikke kommuniserte seg imellom. Utviklingen ble brutt i 1970-årene av teknologi som muliggjorde at flere kunne bruke samme maskin samtidig gjennom terminaler, og et konsept for organisering av maskinbruken som ble kalt tidsdeling.

14

Denne utviklingen har også preget norsk IKT-historie: Norsk Datas suksess med minimaskin kom på det tidspunktet hvor maskiner og tidsdeling overtok den posisjonen som stormaskiner tidligere hadde hatt. I 1972 ble mikroprosessoren kommersielt introdusert. Prisene på mikroprosessorer har siden den gang falt betydelig, til tross for at prosessorene har blitt stadig raskere. Fra 1980-årene flyttet datamaskinene seg gradvis over til den enkelte bruker i form av PCer som etter hvert fikk økende datakraft. Det ble også vanligere å koble datamaskiner sammen i nettverk. PC-utviklingen undergravde Norsk Datas og andre minimaskiners posisjon, og la grunnlaget for utviklingen av mikromaskiner som Mycron og TikiData. Figur 2.1 illustrerer ulike stadier i IKT- utviklingen.

Figur 2.1 Ulike stadier i IKT-utviklingen

1960 1970 1980 1990 2000 2010(?) 2020(?)

Stormaskiner

og minimaskiner Server/klient

PC-sentrisk Nettverks-

styrt Brukerstyrt

Lukkede systemer

De facto-

standarder De jure Internett- standarder

Informasjons- og transaksjons- standarder

Gjengitt etter Arild Haraldsen: 50 år – og bare begynnelsen Cappelen Akademisk Forlag 2003. Kilde: Dave Moschella Customer driven IT, HBP 2003.

PCer i nettverk gjorde det mulig å dele mer informasjon både fordi flere var koblet sammen i nett og fordi mer kunne sendes i nettene, for å si det svært forenklet. Internt i bedrifter gjorde lokalnett det mulig å dele filer og printere. I telenettet medførte digitalisering og større båndbredde nye muligheter for utveksling av tunge data- behandlingsapplikasjoner som e-post. Mye av IT- og kommunikasjonsteknologien hadde sine forløpere, men teknologiene modnet i en digitalisert verden.

Langt på vei kan vi si at tre hovedtrender preget informasjons- og kommunikasjons- teknologien på 90-tallet:

• Digitalisering av prosesser – de fleste vil her tenke på tekstbehandling

• Sammenkobling i nett – telenett, mobilnett, www m.v.

• Konvergens – distribusjon og innhold i nye koblinger

Den enkeltfaktoren med kanskje størst betydning for de siste års utvikling, er etter alle solemerker utviklingen av Internett. Internett har åpnet for sammenkobling og kommunikasjonsmuligheter som få ville ha kunnet beskrive på en adekvat måte for 15–

20 år siden.

Konvergens er dels preget av at vi tar i bruk teknikker og verktøy fra ett område på nye områder og dels av at eksisterende informasjon, kanaler og verktøy får nye og bredere anvendelser. TV-bilder kan sendes over Internett og over mobiltelefon. IP-telefoni (bredbåndstelefoni) presser priser i fastnettet, og mange surfer på Internett over

15

mobilnettet. Vi har fått digitalt innhold i mange kanaler. Vi kan dermed få tilgang til mer innhold der vi til enhver tid måtte befinne oss.

Fenomener som digitalisering, sammenkobling og konvergens har utviklet seg gradvis.

Selv om det ikke er mulig å tidfeste nøyaktig viktige endringspunkter for denne typen glidende endringsprosesser, vil mange koble IKT-revolusjonen til Internett i 1991. Vi kan dermed si at 90-tallet og de første årene på 2000-tallet representerer en av flere særlig tunge teknologiske endringsperioder.

Mekanismene for en slik endringsprosess kan være mange. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil man ofte koble introduksjonen av ny teknologi til framvekst i kjerne- bransjer, altså i bransjene som utviklet teknologien. For IKTs del var dette universiteter, forskningsinstitusjoner og forsvarsindustrien. Deretter ble teknologien tatt i bruk i elektronikkindustrien og i bransjer der elektronikk utgjorde store deler av investerings- kostnaden, som for eksempel tele- og mediesektorene, før teknologien nådde nærings- livet for øvrig. Framveksten av teknologisk endring er dermed ikke rent markedsstyrt, men koblet til politiske mål og myndigheters mer eller mindre rasjonelle ambisjoner om å realisere militære, forskningmessige eller andre nasjonale mål. I så måte er de historiske parallellene mange, teknologi har alltid vært nyttig i de herskendes hender – enten det er stigbøylen som muliggjorde effektiv krigføring til hest eller teknikker som gjorde artilleri lettere og kanoner flyttbare. Svenske stormaktsambisjoner var for eksempel nært knyttet til et teknologisk forsprang nettopp på dette området.

2.1.2 Teknologinæring i endring

I 1980 var dataindustrien karakterisert ved stor grad av vertikal integrasjon. Den enkelte produsent tilbød kunden et komplett tilbud, som inkluderte alt fra datamaskin til programvare. Kunden hadde ikke selv muligheten til å kombinere ulike løsninger, for eksempel kjøpe datamaskinen fra én produsent og programvaren fra en annen. Hvis kunden først hadde tatt et valg, var en som kunde innelåst hos denne produsenten. Bytte av produsent ville da kreve høye kostnader. Følgelig var det konkurranse om å vinne markedet. I Norge var produsenten Norsk Data et klassisk eksempel på vertikal integrasjon. Var du først kunde hos Norsk Data, hadde du små muligheter for å kunne kommunisere (teknologisk) med andre. I Figur 2.2 har vi illustrert dette.

Figur 2.2 Dataindustrien i 1980 og 1995

Kilde: Figuren er bygget på Bresnahan, T. (2002): The Right Remedy, Working Paper 233, Stanford University

1995 1980

16

Teknologisk utvikling har imidlertid påvirket mulighetene og konkurranseforholdene i markedet og endret næringen. Som figuren viser ble situasjonen i næringen en annen utover på 90-tallet. Fra å være dominert av vertikalt integrerte aktører utviklet næringen seg til å bli ”lagdelt”. I hvert lag kunne kunden etter hvert velge mellom alternative produkter fra ulike produsenter, og det er dette som karakteriserer markedet i dag. For eksempel kan vi først velge en datamaskin, og deretter hvilken programvare vi vil benytte på denne datamaskinen. Ingen selskaper kontrollerer hele kjeden fra databrikke til ulike programmer. Utviklingen har gjort at vi får framvekst av temporære monopoler.

Dette medfører en reell trussel om at en kan blir erstattet, og at et bedre produkt overtar hegemoniet.

Endringer i markedsdynamikk er en kontinuerlig politisk økonomisk prosess. Politisk i den forstand at produsenter blir gjenstand for offentlig regulering og rettslige kjennelser når det gjelder markedsmakt. Økonomisk eller markedsmessig i den forstand at teknologiutviklingen og markedet i seg selv endrer framtidig markedsdynamikk.

Eksemplene på en slik dynamikk kan være inntreden i markedet av aktører som for eksempel Google, Skype, Facebook og YouTube. Slike nye forretningsmodeller er basert på å generere Internett-trafikk gjennom å tilby ulike former for tjenester gratis (søk, nedlastning av fri programvare, telefoni, video, e-post, chatting, videotelefoni) som igjen genererer inntekter fra annonsering. Slike nye modeller utfordrer tradisjonelle aktører som Microsoft på den ene siden i programvaremarkedet, og på den andre siden tradisjonelle aktører i mediemarkedet som Schibsted. Samtidig beveger tradisjonelle aktører seg inn i nye markeder, slik Microsoft gjør med MSN, og Schibsted med Sesam og Finn.

En annen teknologisk endring er etablering av såkalt tjenesteorientert arkitektur og felles standarder som gjør det relativt enkelt for små selskaper å bygge tjenester og applikasjoner på toppen av en felles "infrastruktur". Dette kan åpne for utvikling av IKT-industri på enkeltområder og i enkeltland på en ganske annen måte enn man så for seg for bare få år siden.

Utviklingen forsterkes av framveksten av konvergensen mellom ulike typer nett.

Konvergens undergraver tidligere nettmonopoler fordi alt innhold kan transporteres gjennom alternative nett. Utviklingen av IP-baserte nett bidrar til å skape nye typer tjenester der innovasjonen flyttes til sluttbrukeren i større grad.

Utviklingen i markedsdynamikken er gjort mulig av bred internettdekning, økt kapasitet i Internett og dermed mulighet for overføring av omfattende innhold. Gamle strukturer brytes ned raskere enn tidligere, og det er ikke nødvendigvis "economy of scale or scope" som teller lenger, men "economy of speed". For en liten kunnskapsnasjon som Norge kan dette gi økte muligheter. Høy utdanning, rask adapsjon og spredning av nye tjenester gjør at vi raskt kan ta tak i de nye mulighetene som oppstår. Morgendagens IKT-marked har med andre ord plass for ”latecomers”, og Norge kan være bra posisjonert i denne kunnskapsøkonomien der teknologiene, ideene og kunnskapene spres hurtigere enn tidligere. På den andre siden er dette en utvikling som åpner den globale markedsplassen, og hvor våre komparative fortrinn er få. Vinneren er de som utvikler løsninger som dekker brukerbehov på en ny og bedre måte enn tidligere.

2.1.3 Parallellen til andre teknologiske revolusjoner

Som vi har belyst, endrer IKT våre liv og våre markeder. Langt på vei må det være mulig å snakke om en teknologisk revolusjon der produktivkreftene endres, for å låne et

17

begrep av Marx. Mens Marx så vannkraften og spinnemaskinene i Manchester endre folks liv og arbeid, er kanskje elektrisiteten en sterkere parallell til IKT-teknologien.

Nøyaktig 100 år før vi tidfestet IKT-revolusjonen, endret elektrisiteten, med glødelampens opprinnelse i 1881, ”alt”. Elektrisiteten har hatt en enorm betydning for samfunnets økonomiske utvikling og velferd de siste 100 årene. Vår påstand er at IKT med framveksten av Internett vil få en lignende betydning: IKT er grunnleggende samfunnskritisk infrastruktur og noe alle tar for gitt. Dermed kan historien om elektrisiteten være et nyttig referansepunkt for en debatt om IKT-teknologiens samfunnsmessige virkninger.

Figur 2.3 er ment å illustrere hvordan IKT, på linje med elektrisiteten, går fra sin spede begynnelse med en tidlig fase med standardisering og produksjon, til en mellomfase preget av innovasjoner og utvikling av nye anvendelsesområder, til en mer moden fase hvor infrastrukturen er samfunnskritisk – vi klarer oss ikke uten. De samfunnsmessige konsekvensene av teknologien tiltar nærmest eksponensielt, og teknologien veves inn i alle sider av økonomi og samfunnsforhold. Sett i forhold til elektrisiteten, kan vi illustrere dette poenget med at elektronisk industri vokser fram (produksjon av lamper), men mest av alt endrer elektrisitet produksjonen i all annen industri.

Figur 2.3 Utviklingstrekk, elektrisitet vs IKT

1881

1991 2020

1936

Siemens kjøleskap på 60 L, 1936-modell

•1936:Kreativiteten i

utvikling av nye strømbaserte apparater ”kjenner ingen grenser”.

•Elektronisk industri vokser i alle land

•1881:

Glødelampens gjennombrudd

•1991:

internett

1897 2007

•2007:Softwarekreativiteten

”kjenner ingen grenser”

Virkninger på økonomisk vekst

Elektrisitet:

IKT:

Vi får en utvikling med distinkt ulike kjennetegn for teknologiprodusentene og de samfunnsmessige ringvirkninger. For å gi en illustrasjon på hvordan vi kan tenke rundt IKT og samfunnsmessig endringsdynamikk, har vi sammenlignet elektrisitet og IKT.

Tabell 2.1 oppsummerer tre utbredelsesfaser for elektrisitet og IKT; tidlig fase, mellomfase og en moden fase.

18

Tabell 2.1 Sammenligning ulike faser, elektrisitet og IKT

Elektrisitet IKT

Tidlig fase

-Bedre arbeidsforhold -Elektrisitet erstatter damp -Masseproduksjon og standardisering

-Framvekst av ulike tekniske apparater

-Rasjonaliserer og styrer produksjonene

-Roboter erstatter menneskekraft -Nær produksjonsnivået – erstatter laveste ledelse

-Masseproduksjon og standardisering

Mellomfase

-Elektrisitet etableres som grunnleggende infrastruktur -Reduserer produksjons- kostnadene overalt

-Massive prosessinnovasjoner (kraftkrevende industri)

-Stor kreativitet i å utvikle stadig nye anvendelser

(produktinnovasjoner)

-Internett etableres som en grunnleggende infrastruktur -Reduserer produksjons- og transaksjonskostnadene overalt -Massive prosessinnovasjoner (bedre styring internt og mellom bedrifter, bedre logistikk, e-handel (B2B) ) -Stor kreativitet i å utvikle stadig nye anvendelser, produktinnovasjoner (nettaviser, digitale bilder, spill) -Store og økende nettverkseffekter

Moden fase

-Sårbarhet for avbrudd (klarer oss ikke uten)

-Kritisk infrastruktur som brukes til alt

-Fordelene er åpenbare for alle, elektriske produkter over alt -Kreativiteten er normalisert -Elektronisk industri rasjonaliseres og reduseres i betydning

-Sårbarhet ift IKT blir mer framtredende

-Kritisk infrastruktur som brukes til alt. Brukergrensesnitt forenkles -Fordelene er åpenbare for alle, IKT over alt og i alt

-Kreativiteten er normalisert -IKT-industri rasjonaliseres og reduseres i betydning

Tidlig fase for elektrisiteten refererer seg i vår analyse fra perioden 1881 med oppfinnelsen av glødelampen og fram til 1936. Perioden er kjennetegnet ved at forholdene i fabrikklokalene forbedres, med lys og varme. Videre går elektrisitet over til å erstatte damp. Perioden er også kjennetegnet ved at det foregår omfattende arbeid nasjonalt og internasjonalt med å etablere elektriske standarder. Dette muliggjør masseproduksjon og framvekst av ulike tekniske apparater. Bedre arbeidsmiljøforhold og nytt utstyr øker produktiviteten i industrien i denne fasen.

Tidlig fase for IKT refererer til perioden fra 1960-tallet og fram til Internetts inntreden i begynnelsen av 1990-årene. Perioden er som omtalt ovenfor i begynnelsen kjennetegnet av store maskiner som fungerte i lukkede proprietære systemer. Datakraften økes særlig etter 1980-årene og PCer kobles sammen i nettverk. IKT bidrar i denne perioden til å rasjonalisere og styre produksjonen i industrien. Produksjonslinjene effektiviseres ved hjelp av datamaskiner. Roboter erstatter menneskekraft. Et annet kjennetegn ved perioden er standardisering og masseproduksjon av IKT-utstyr.

Mellomfase for elektrisiteten refererer til perioden fra 1936 til om lag 1965. I denne perioden etableres elektrisitet som en grunnleggende infrastruktur. Elektrisitet bidrar til å redusere produksjonskostnadene overalt. Det er også stor kreativitet, og perioden er kjennetegnet ved omfattende produktinnovasjoner. Vi får massive prosessinnovasjoner, spesielt i kraftkrevende industri. Videre er perioden kjennetegnet ved stor utbredelse av

19

både lamper og apparater for koking og oppvarming. Det er interessant at man var svært opptatt av å måle hvor mange apparater man produserte og hvem som produserte dem.

Figuren nedenfor viser utbredelsen av ulike elektriske apparater. Den viser dels den raske veksten, men like interessant er nettopp at det ble meningsløst å måle antall elektriske apparater ettersom de ble en selvfølge. En parallell kan være målingen av antall mobilabonnenter som dels har det samme forløpet, og som dels vil kunne bli en stadig mindre viktig variabel for å måle ulike samfunns IKT-modning.

Figur 2.4 Utbredelsen av ulike elektriske apparater

0 200000 400000 600000 800000 1000000 1200000 1400000 1600000 1800000

1899 1909

1919

192 9

1939

1949

1959

196 9 Abonnenter

Lamper

Apparater for koking, oppvarming osv.

Antall

Kilde: SSB Historisk statistikk. http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/aarbok/tab-2000-10-25-01.html.

Bearbeidet av Econ Pöyry

Mellomfasen for IKT refererer til perioden fra 1990 og fram til 2015. Fra sin spede begynnelse med oppringt Internett til kommersiell introduksjon av bredbånd i 1999, blir Internett (som elektrisiteten) etter hvert en integrert del av samfunnet. På samme måte som elektrisiteten har en mellomfase med stor utbredelse og adapsjon av elektriske apparater, observerer vi utover 1990-tallet en betydelig utbredelse av mobiltelefoni, Internett basert på ISDN, bredbånd (fra 1999), PDAer med mer. Dette er selvsagt knyttet til at prisene på produktene faller og at ulike IKT-løsninger gradvis blir allemannseie.

20

Figur 2.5 Adapsjon av mobiltelefoner

NMT

GSM

2002 mobil>

fasttelefon Antall mobiltelefonabonnementer i Norge

174 992

4 966 327

0 500000 1000000 1500000 2000000 2500000 3000000 3500000 4000000 4500000 5000000

197 0

198 0

199 0

1992 199

4 199

6 199

8 2000

2002 200

4 2006

(3 kv)

Kilde: Post- og teletilsynet: Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2007.

I motsetning til elektrisiteten som i hovedsak bidro til å redusere produksjons- kostnadene, bidrar Internett til i tillegg å redusere transaksjonskostnadene. IKT bidrar både til prosessinnovasjoner gjennom bedre systemer for logistikk og bruk av e-handel, men også produktinnovasjoner, som for eksempel nettbaserte reisebestillinger, nettbankløsninger med mer.

Reduserte transaksjonskostnader mellom virksomheter og innad i virksomheter med- fører at evnen til å utvikle organisasjoner og til å ta i bruk den sosiale kapitalen som finnes i organisasjoner er avgjørende. Nettopp evnen til å omstille og utvikle organisasjoner trekkes stadig oftere fram som et særtrekk ved norsk økonomi i debatten om ”en norsk modell”. Ikke minst et nært samarbeid mellom ansatte og ledelse, og mellom de ansattes organisasjoner og arbeidsgiversiden, står sentralt i denne prosessen.

I praksis betyr det evne til å håndtere implementerting av IKT-løsninger i organisasjoner på en bedre måte enn i land hvor relasjonene mellom ansatte og ledelse er svakere og partsforholdet i arbeidsmarkedet dårligere utviklet. IKT er med andre ord nært koblet til den norske modellens mikrodynamikk.

Mot slutten av mellomfasen regner vi med at næringslivet vil høste større gevinster gjennom integrering av IKT i sine forretningsprosesser. Dette er tidkrevende prosesser, der investeringer i IKT må kompletteres med etablering av nye forretningsmodeller og organisasjonsmessige tilpasninger. En studie fra OECD¹ viser at for hver krone som investeres i IKT, kreves det gjerne 8–9 kroner i organisasjonsutvikling for å hente ut gevinstene. I tillegg vil det i denne fasen fortsatt skje en betydelig utvikling særlig når det gjelder hardware, men også software.

1 OECD (2003) Seizing the Benefits of ICT in a Digital Economy

21

Moden fase for elektrisiteten refererer til perioden fra 1965. Teknologien er blitt samfunnskritisk, den brukes til alt over alt. Samfunnet blir sårbare for strømbrudd.

Videre er perioden kjennetegnet ved at kreativiteten i utviklingen av nye elektriske produkter avtar, elektronisk industri rasjonaliseres og reduseres i betydning.

Kreativiteten i utviklingen normaliseres. Ikke minst er fascinasjonen av å måle utbredelsen av elektrisk utstyr mindre.

En moden fase for IKT vil kunne opptre fra 2015. Årstallet er i denne sammenheng mer en illustrasjon enn et forsøk på en nøyaktig forutsigelse. Med den raske endringstakten, er det svært vanskelig å spå om IKT-framtiden. Sammenligningen med elektrisiteten er en måte å vise hvordan en slik moden fase kan arte seg. I den grad parallellen er relevant, vil IKT på dette stadiet ikke bare være over alt, men i alt. Mulighetene for å sende informasjon, oppdatere informasjon, sikre posisjoneringsdata og gjøre avanserte kalkulasjoner vil kunne være en integrert del i mange produkter, enten det er en seng eller et kjøleskap. At kjøleskapet bestiller melk i en butikk eller at sengen sender blodtrykksmålinger til primærlegen, kan bli en selvfølgelig side ved produktene. Evnen til å lagre store mengder data og å transportere dem, er en selvfølgelig infrastruktur. Det er mulig at IKT-kreativiteten er mindre i en viss forstand, men kreativiteten og evnen til å samarbeide, kommunisere og organisere mennesker i organisasjoner og virksomheter er en stadig mer kritisk kompetanse.

1990 – IKT for de få

- Under 15 prosent har PC. Forbeholdt store bedrifter i offentlig og privat sektor.

Forsvaret, universiteter og høgskoler.

- En Mac Classic koster om lag 12 000 kr / ca. 8 prosent av disponibel årsinntekt.

- 1 av 20 har mobiltelefon.

- Telefax = hurtigpost

- E-post i ulike nett, men problemer med samspill - Internett for akademia

- Datarom i skolen, men meget lav PC-tetthet.

- 30 prosent har tilgang til kabel-TV, 7 prosent til parabol.

2.2 Politisk utvikling

Som vi har sett, starter ikke norsk IT-historie i 1990. Når vi når 1990, har norsk datateknologi både hatt sin storhetstid og nedgangtid. På samme måte som teknologien og næringen har utviklet seg, har data- eller IKT-politikken gått gjennom ulike faser.

2.2.1 Vekt på industriell utvikling

Bak oss ligger en etterkrigsepoke med sterkt statlig engasjement for oppbygning av norsk næringsliv. Sentralt i denne strategien sto næringslivsrettet forskning, som skulle utvikle kompetanse og kommersialiseres over i norske databedrifter med internasjonale muligheter (Haraldsen 2003). Resultatet var sterke kompetansemiljøer innenfor datateknologi, blant annet ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Televerkets Forskningsinstitutt, Norsk Regnesentral, og etter hvert Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, NTH og SINTEF i Trondheim. Disse sterke kompetansemiljøene var utgangspunkt for mye teknologisk utvikling, men miljøene hadde også

22

ringvirkninger for oppbygning av dataindustri og utvikling i samfunnet for øvrig. Norge var med på førstelaget internasjonalt. Det første objektiviserte programmeringsspråket, Simula, ble utviklet på 60-tallet ved miljøet på Norsk Regnesentral. Norge var det første landet som ble tilknyttet forløperen til Internett, Arpanet, gjennom NORSAR i 1973.

Det var også med utgangspunkt i Televerkets Forskningsinstitutt at grunnlaget for GSM-standarden ble utviklet på 80-tallet.

I perioden fram til 1980-tallet var den politiske dagsordenen med hensyn til data stort sett knyttet til industriell utvikling. Det var en politisk målsetning å stimulere norsk dataindustri, og det handlet om næringsutvikling. Data i seg selv var ikke et politisk tema. Fram til 80-årene betydde innsatsen innenfor datateknologi derfor først og fremst en ambisjon om å produsere maskiner og teknologi. Norsk Data ble sterkt støttet nasjonalt gjennom offentlig innkjøp, forskningsmidler og utviklingskontrakter, men lyktes også internasjonalt (Steine 1992). I 1986 var Norsk Data verdens tredje mest lønnsomme databedrift, bare overgått av Cray og Microsoft. Året etter hadde Norsk Data høyere markedsverdi på børsen enn Norsk Hydro (Haraldsen 2003). Få år etter er det slutt på eventyret, både for Norsk Data og flere av de andre norske selskapene som hadde utviklet seg innenfor dataindustri. Norsk Data² i likhet med Tandberg, Mycron og Tiki Data³ ble rammet av økonomisk nedgangstid. Dette som følge av at de ikke klarte å holde tritt i den teknologiske utviklingen med overgang fra maskin til PC, og hvor vekten var flyttet fra maskiner til programvareløsninger og applikasjoner, jamfør omtale tidligere i kapitlet.

Politisk hadde det også skjedd et skifte. Den politiske viljen til å gripe inn i markedet og stimulere norsk næringsliv var mindre. Staten skulle sikre rammebetingelser, men i mindre grad være en aktiv pådriver for næringsutvikling. 1980-tallet er preget av markedsliberalisme og næringsnøytralitet. Markedet skulle ordne opp selv, og den politiske viljen til å forfordele norske bedrifter ved offentlig innkjøp og kontrakter var betydelig mindre.

En mindre aktiv stat var ikke ensbetydende med en passivisert stat. I 1987 gikk Industridepartementet aktivt inn for støtte til IT-sentre i distriktene gjennom FUNN- prosjektet, som også var en støtteaksjon for Norsk Data. FUNN-prosjektet ble støttet av Distriktenes utbyggingsfond og var basert på bruk av minimaskiner fra Norsk Data.

2.2.2 Datapolitikk og behov for standardisering

Elgsaas-utvalgets utredning fra 1978 (NOU 1978:48) Desentralisering og effektivisering av offentlig databehandling, var på mange måter det første anslaget til å tydeliggjøre behovet for en offentlig datapolitikk. Utvalget mente det var nødvendig å utvikle en datapolitikk blant annet for å bidra til å skape konkurransedyktige data- produkter, men også for å sikre standarder for sikker og effektiv utveksling av data og informasjon mellom ulike offentlige systemer. Departementet fulgte imidlertid ikke opp utredningens anbefalinger. Datapolitikk ga liten mening, og det var heller ikke politisk vilje til å målrette arbeidet med å ta i bruk standarder.

2 I 1992 var Norsk Datas historie slutt, splittet opp og overtatt av Telenor, Siemens og Nixdorf.

3 Mycron gikk konkurs, Tandberg skiftet kurs fra arbeidsstasjoner til datalagringsteknologi, og Tiki Data med skoledatamaskinen ga opp egenprodusert teknologi og levde av programvaren.

23

Ti år senere var det umulig å se bort fra behovet for standarder. Det var blitt et problem at forvaltningen framsto som små øyer med egne dataløsninger og manglende mulighet til kommunikasjon. Vi fikk en statlig satsing kalt ”Nasjonal Infrastruktur for Offentlig Forvaltning”. I 1991 ble det vedtatt en egen forvaltningsstandard, NOSIP⁴, og AAD fikk hjemmel til å pålegge statsforvaltningen å bruke standardprodukter. Initiativet var godt tenkt, men fikk aldri stor effekt. Internett slo igjennom med egen Internett Protokoll (IP) og gjorde NOSIP uaktuell. Standard ble definert et helt annet sted enn i standardiseringskomiteen. Revideringer ble gjort, men det ble aldri lagt sterk nok makt bak kravet om standardisering til at det fikk stor effekt. På dette tidspunkt var standardisering begrunnet i behov for bedre kommunikasjon og datautveksling internt i forvaltningen, ikke ut fra mulighetene til kommunikasjon ut til borgerne. Standarder for bedre kommunikasjon innen forvaltningen er et tema også i dag, men også kravet om åpne standarder for å bedre kommunikasjonen mellom borgerne og forvaltningen.

2.2.3 Nasjonal handlingsplan for IT

I 1987 kommer den første nasjonale IKT-planen – Nasjonal handlingsplan for Informasjonsteknologi (1987 – 1990). Planen la vekt på oppbygging av en norsk maskinvareindustri og at norsk industri generelt skulle ta i bruk teknologien. Også utdanning, grunnforskning og det å ta teknologien i bruk i offentlig sektor var temaer.

Forventningene til hva den nye teknologien skulle bety for sysselsetting og verdiskaping var enorm. Initiativtakere til en bred nasjonal satsing var ikke politikere, men i stor grad aktører innenfor forsknings- og utdanningsinstitusjonene i allianse med den norske IT- industrien. De fikk stor makt i definering av strategi, fordi de hadde kjennskap til den nye revolusjonerende teknologien. Politikere generelt var usikre på hva den nye teknologien egentlig representerte og hvilke politiske grep som var mulig å ta.

Satsingens betydning for norske arbeidsplasser ble oversolgt. I tidlige dokumenter fra norsk IT-industri lovte man at en satsing ville føre til 60 000 nye arbeidsplasser (Buland 1996). Forventningene gjenspeiler seg i en stortingsmelding fra Næringsdepartementet i 1988 hvor det står: ”IT-industrien skal oppnå en årlig omsetningsøkning i faste kroner på 15 pst og en eksportvarevekst på 20 pst” (St.meld. nr 53 (1988–89)). IT-planens ambisjoner om å skape mange nye arbeidsplasser, ble ikke oppfylt. Tvert imot førte sammenbruddet i Norsk Data til at antall arbeidsplasser innenfor IKT gikk ned (St.meld.

nr 17 (2006–2007)).

Planen ble aldri en overordnet nasjonal handlingsplan med valg av retning, prioriteringer, målsettinger og virkemidler. I stor grad var planen en samling av alle allerede eksisterende prosjekter og tiltak. Samtidig ble det brukt betydelige midler blant annet på stimulering av forskning og utvikling, og på oppbygning av infrastruktur og utdanningskapasitet. Utdanning var et av feltene med resultater, men dette skyldes kanskje like mye gjennomarbeidede sektorplaner som den nasjonale IT-planen. Sektor- planer ble også vanlig etter handlingsplanen.

Den nasjonale handlingsplanen klarte aldri å mobilisere et sterkt politisk engasjement for den nye informasjonsteknologien. Ved inngangen til 90-tallet var IT fortsatt ikke et felt med gjenstand for stor oppmerksomhet på høyt politisk nivå.

4 I en Kongelig resolusjon av 6.12.1991 fikk AAD hjemmel til å kunne pålegge statsforvaltningen å bruke standardprodukter i løsninger for datautveksling mellom sine edb-systemer. Vedtaket trådte kraft fra 1992. En valgte en norsk OSI-profil – NOSIP, og vedtaket ble kalt NOSIP-pålegget.

24

Tabell 2.2 Prioritering av forskningspolitiske innsatsområder 1989 (mill kr)

Informasjonsteknologi 635

Materialteknologi 75

Offshoreteknologi 134

Havbruk 107

Bioteknologi 85

Sum 1036

Kilde: Næringsdepartementet (St.meld. nr 53 (1988–89)

2.2.4 Brent barn... – IT-skandaler i offentlig sektor

I overgangen til 90-tallet er det to offentlige IT-satsinger som får store konsekvenser for politikernes framtidige vilje til å investere i IT-prosjekter i lang tid framover; WINIX og Tress (Halvorsen 2003).

WINIX var et prosjekt under Kirke-, utdanning og forskningsdepartementet, lansert i stortingsmeldingen Datateknologi i skolen (St.meld. nr 39 (1983–84)), og konkretisert i Nasjonal handlingsplan for informasjonsteknologi. Utgangspunktet var mangel på pedagogisk programvare for skoleverket, og departementet gikk aktivt inn som aktør for utvikling av programvare for undervisning og læring. Prosjektet startet på slutten av 80- tallet og ble ledet fra Datasekretariatet i KUF; i 1991 ble WINIX etablert som et stats- aksjeselskap. To år senere ble det hele avviklet med store tap, få resultater, granskning av Riksrevisjonen og avdekking av manglende styring, budsjettoverskridelser og ukultur.

TRESS var et prosjekt under Rikstrygdeverket. Prosjektet løp fra 1989 til det ble stoppet i 1995. Prosjektet skulle utvikle et felles system for hele trygde-Norge. Det ble valgt å utvikle et system basert på en delt dataløsning mellom Norsk Data og IBM.

Utviklingsprosjektet mislyktes, hadde store forsinkelser og da det til slutt ble stoppet i 1995, hadde det kostet staten flere hundre millioner kroner i tap. Prosjektet har gått inn i historien som en datakatastrofe, og fikk følger med åpne høringer i Stortinget og sterk kritikk også av departementets oppfølging. Det ble blant annet vist til at en SINTEF- rapport i 1992 varslet at prosjektet var ute av kontroll, men rapporten ble holdt tilbake fra Stortinget. ⁵

5 Innstilling S.nr. 190 (1995–1996). http://www.stortinget.no/inns/1995/199596-190-005.html

25

1990 – hvor var politikerne?

- IT ikke et tema på den politiske dagsorden.

- Ingen overordnet IT-politikk, sektoransvar og liten koordinering.

- Skepsis til statlig intervenering i markedet.

- Rammebetingelser og næringsnøytralitet.

- Likevel statlige utviklingsprosjekter som Winix og Tress.

- Stortinget åpner for konkurranse om infrastruktur innenfor TV og tele.