Norsk næringsliv er i økende grad preget av en globalisert økonomi både med hensyn til markeder, teknologi, kapital og kompetanse. Dette gir utfordringer, men også bedre muligheter for norske bedrifter.
5.2.1 IKT i alle ledd av verdikjeden
Mesteparten av verdiskapingen skjer nå innenfor tjenesteytende næringer, og omfanget av privat tjenesteproduksjon er dobbelt så stort som offentlig tjenesteproduksjon. Den omfattende forbedringen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi de siste femten årene har endret både organisering, leveringsmåter og ytelser på en måte som har skapt stor dynamikk i internasjonalt næringsliv. IKT griper inn i alle næringssektorer fra fôring i oppdrettsnæringen, via automatisering i industrien, til drastiske endringer i vidt forskjellige næringer som varehandel, bank og forsikring. IKT-utviklingen har på kort tid gjort det mulig for spesielt kunnskapsintensive forretningstjenester å få til økt utbredelse, kunnskapsdeling og arbeidsdeling over lange avstander.
Tabellen nedenfor illustrerer hvordan IKT kan benyttes i en virksomhets aktiviteter.
60
Tabell 5.1 Eksempler på IKT-anvendelser i verdikjeden Støtteaktiviteter
Infrastruktur Styringsaktiviteter, ledelsesinformasjonssystemer, planleggingsmodeller
Menneskelige ressurser Personalplanlegging, datastøttet opplæring, belønningssystemer Teknologiutvikling Patentdatabaser, datastøttet prosesstyring
Anskaffelser On-line bestilling, markedsanalysesystemer, elektronisk betaling Primæraktiviteter
Inngående logistikk On-line varemottak, automatisert lagerhold, on-line bestilling fra underleverandør
Drift/produksjon Robotisering, datastyrt produksjon
Utgående logistikk Elektronisk ordrebehandling, datastyrt distribusjon Markedsføring/salg Telemarketing, e-handel
Service Fjerndiagnose av utstyr, datastyring av servicebiler
Kilde: ECON-notat 2003-031
IKT benyttes i dag til effektivisering i alle ledd av verdikjeden. I en produksjonsprosess har den hurtige informasjonsflyten ved on-line bestilling fra underleverandører og ordre fra kunder åpnet for just-in-time leveranser i begge ender. Videre kan automatisering av produksjonsprosessene legge til rette for høyere utnyttelse av innsatsfaktorene. For en dagligvarebutikk kan for eksempel strekkoderegistreringer i kassaapparatene lagres, og når lagerbeholdningen er redusert til et valgt nivå, kan bestilling av varer sendes ut automatisk. Brusbiler kan til enhver tid være oppdatert på varebeholdningen i brusautomater i et bestemt område. Lignende eksempler kan en finne i de fleste bransjer og enkeltbedrifter innenfor både vare- og tjenesteproduksjon.
Bruk av IKT er også av stor betydning innen forskning og utvikling. Framveksten av teknologi som kan foreta kompliserte beregninger og håndtere store datamengder raskt og nøyaktig, har åpnet nye muligheter innen FoU. Utviklingen innen andre teknologi-områder, som for eksempel bioteknoloigi og moderne materialteknologi, ville sannsynligvis ikke vært mulig uten bruk av raske og sterke datamaskiner. Tilsvarende er det vanskelig å tenke seg at for eksempel oljevirksomheten i Nordsjøen kunne vært bygd ut uten IKT. Oljedirektoratet påpeker at dersom petroleumsnæringen i løpet av de neste tre årene investerer 25 milliarder kroner i eDrift, eller integrerte operasjoner, er inntjeningspotensialet om lag 250 milliarder kroner de neste ti årene. Det store inntjeningspotensialet ligger i økt produksjon, økte reserver, reduserte driftskostnader og reduserte borekostnader. 15
OECD16 påpeker at de store gevinstene knyttet til næringslivets investeringer i IKT oppstår ved komplementære investeringer i opplæring av ansatte, endrede forretnings-modeller og organisasjonsendringer:
In interpreting ICT use in enterprises, it is important to remember that productivity gains typically follow not from ICT use itself but from concerted
15 Oljedirektoratet, april 2006.
16 OECD (2004): ICT Diffusion to business: Country Report: Norway.
61
application of technology, upgrading of skills, appropriate organisational forms, and, crucially, management that orchestrates change processes”.
5.2.2 Stor utbredelse og utstrakt bruk i norsk næringsliv
Norsk næringsliv har historisk sett vært flinke til å adaptere og ta i bruk IKT på flere områder. EU17 har undersøkt i hvilken grad næringslivet i de ulike landene er modne til å høste gevinster av IKT. Undersøkelsen har utviklet indikatorer og analysert i hvilken grad næringslivet har investert i og tatt i bruk IKT-utstyr og løsninger. Videre har undersøkelsen sett på i hvilken grad næringslivet anvender teknologien. Tabell 5.2 angir indikatorer for bruk og adapsjon som er benyttet i undersøkelsen.
Tabell 5.2 Indikatorer for næringslivets bruk og adapsjon av IKT Indikatorer for bruk: Indikatorer for adapsjon:
Andelen bedrifter som har kjøpt produkter / tjenester via Internett og hvor disse utgjør mer enn 1% av samlet kjøp
Andelen bedrifter som bruker Internett
Andelen bedrifter som har mottatt ordrer via Internett og hvor disse utgjør mer enn 1% av samlet salg
Andelen bedrifter med egen hjemmeside
Andelen bedrifter med IKT-systemer for å håndtere ordre eller kjøp som er automatisk knyttet sammen med interne IKT-systemer
Andelen bedrifter som har minst to utrustninger for sikkerhet
Andelen bedrifter med IKT-systemer som er automatisk knyttet sammen med systemene til leverandører eller kunder
Andelen ansatte som bruker PC i jobbsammenheng
Andelen bedrifter med Internett-aksess og som bruker Internett for å gjennomføre bank- og finansielle tjenester
Andelen bedrifter med bredbåndstilknytning
Andelen bedrifter som har solgt produkter til andre bedrifter via spesialiserte
e-markedsplasser
Andelen bedrifter med LAN og som bruker Intranet og Extranet
Kilde: European Commission, Directorate-General for Enterprise and industry.
I Figur 5.3 har vi vist hvordan landene i analysen plasserer seg.
17 EU, The 2005 European e-Readiness Business Index, november 2005
62
Figur 5.3 Næringslivets forutsetninger for å ta i bruk IKT effektivt
EU E-Business Readiness Index 2005
EU25
0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80 ICT Adoption
ICT Use
Kilde: European Commission, Directorate-General for Enterprise and industry.
Norsk næringsliv er blant de fremste i Europa til å investere i IKT-utstyr og ta teknologien i bruk. Land som Finland, Sverige, Danmark og Nederland ligger imidlertid foran oss.
Når det gjelder indikatorer for adapsjon, plasserer norsk næringsliv seg høyt oppe på utbredelsen av bredbånd, andelen av ansatte som benytter PC i arbeidet og andelen bedrifter med egen hjemmeside. Norge plasserer seg mer moderat når det gjelder investering i sikkerhetsløsninger og bruk av Internett.
Når det gjelder indikatorer for bruk, plasserer Norge seg langt fremme når det gjelder å ta i bruk markedsplasser for e-handel, men også bruk av e-handel generelt. Norsk næringsliv plasserer seg imidlertid midt på treet når det gjelder andelen bedrifter som har systemer for å håndtere ordre eller kjøp som er automatisk knyttet sammen med interne IKT-systemer og IKT-systemer automatisk knyttet sammen med systemene til leverandører eller kunder.
God tilgjengelighet og avanserte norske offentlige tjenester gjør at norske bedrifter i stor utstrekning anvender Internett som kanal for samhandling med myndighetene. Figur 5.4 viser at det i Europa kun er i Danmark og Finland at næringslivet er flinkere å anvende Internett i dialog med myndighetene.
63
Figur 5.4 Andelen bedrifter som benyttet Internett til samhandling med myndighetene
Kilde: Eurostat
5.2.3 Høyt kompetansenivå
Både for et land og for de fleste virksomheter er arbeidskraften den viktigste ressursen.
Arbeidsstyrkens kunnskaper og kompetanse er avgjørende for vårt velstandsnivå og for hvor gode resultater den enkelte virksomhet klarer å oppnå. Næringslivets evne til å utvikle og bruke kunnskap til å styrke produktkvalitet, produktivitet og verdiskaping får stadig større betydning. OECD legger også stor vekt på at informasjon og kompetanse vil få stadig økende betydning. Kunnskap, kompetanse og kreativitet overtar for kapital, naturressurser og billig arbeidskraft som de viktigste innsatsfaktorene i produksjonen.
Kunnskap og læring har alltid vært viktig for næringsutvikling, men betydningen har trolig økt gjennom de siste tiårene. Det kan være flere årsaker til dette; generelle utviklingstrekk som mer skreddersøm av produkter, kortere produktsykluser, hardere konkurranse, større usikkerhet, rask teknologisk utvikling og raskere informasjonsflyt.
Dette gir et behov for hyppigere endringer av produkter og produksjonsmåte, endringer som stiller krav til næringers og foretaks kompetanse og evne til innhenting og oppbygging av kompetanse. Sterkt stilisert kan det sies at kunnskap er den mest fundamentale ressurs og læring den viktigste prosess i økonomien.
En kritisk faktor i kompetansebildet er tilgangen på IKT-kompetanse i næringslivet.
Dette gjelder både i form av det en kan kalle strategisk IKT-kompetanse, som er nødvendig for effektivt å utnytte potensialet som ligger i teknologien, og spisskompetanse på teknologi, som er en forutsetning for videre innovasjon og utvikling i IKT-industrien. I tillegg kommer behovet for operativ IKT-kompetanse. Stadig flere bedrifter kjøper dette som eksterne tjenester i stedet for å investere i eget utstyr og egne tjenester. På denne måten ønsker bedriftene å lette tilgangen til og forbedre utnyttelsen av IKT-utstyr, programvare og kompetanse til fordel for alle parter. Sist, men ikke minst, har næringslivet behov for brukerkompetanse.
64
Utdanningsnivået i Norge er høyt, og figuren under viser at Norge ligger på topp sammen med USA når en ser på andelen av befolkningen som har fullført høyere utdanning. I Norge har i underkant av 30 prosent av de mellom 25 og 64 år fullført en utdanning på dette nivået, og sett i forhold til de nordiske landene er nivået klart høyere i Norge.
Figur 5.5 Andelen av befolkningen mellom 25 og 64 år som har oppnådd videregående opplæring eller høyere utdanning. 2002.
Kilde: OECD
Det er imidlertid store forskjeller i utdanningsnivået blant de sysselsatte i ulike næringer i Norge. Det høyeste utdanningsnivået finnes innenfor offentlig forvaltning og tjeneste-sektoren, hvor andelen som har fullført høyere utdanning ligger omkring 40 prosent.
Innenfor tradisjonell industri finner vi det høyeste utdanningsnivået blant sysselsatte i teknologi- og prosessindustrien. Her er andelen som har fullført høyere utdanning på 17–18 prosent.
65