Parallellen til andre teknologiske revolusjoner

Som vi har belyst, endrer IKT våre liv og våre markeder. Langt på vei må det være mulig å snakke om en teknologisk revolusjon der produktivkreftene endres, for å låne et

17

begrep av Marx. Mens Marx så vannkraften og spinnemaskinene i Manchester endre folks liv og arbeid, er kanskje elektrisiteten en sterkere parallell til IKT-teknologien.

Nøyaktig 100 år før vi tidfestet IKT-revolusjonen, endret elektrisiteten, med glødelampens opprinnelse i 1881, ”alt”. Elektrisiteten har hatt en enorm betydning for samfunnets økonomiske utvikling og velferd de siste 100 årene. Vår påstand er at IKT med framveksten av Internett vil få en lignende betydning: IKT er grunnleggende samfunnskritisk infrastruktur og noe alle tar for gitt. Dermed kan historien om elektrisiteten være et nyttig referansepunkt for en debatt om IKT-teknologiens samfunnsmessige virkninger.

Figur 2.3 er ment å illustrere hvordan IKT, på linje med elektrisiteten, går fra sin spede begynnelse med en tidlig fase med standardisering og produksjon, til en mellomfase preget av innovasjoner og utvikling av nye anvendelsesområder, til en mer moden fase hvor infrastrukturen er samfunnskritisk – vi klarer oss ikke uten. De samfunnsmessige konsekvensene av teknologien tiltar nærmest eksponensielt, og teknologien veves inn i alle sider av økonomi og samfunnsforhold. Sett i forhold til elektrisiteten, kan vi illustrere dette poenget med at elektronisk industri vokser fram (produksjon av lamper), men mest av alt endrer elektrisitet produksjonen i all annen industri.

Figur 2.3 Utviklingstrekk, elektrisitet vs IKT

1881

1991 2020

1936

Siemens kjøleskap på 60 L, 1936-modell

Vi får en utvikling med distinkt ulike kjennetegn for teknologiprodusentene og de samfunnsmessige ringvirkninger. For å gi en illustrasjon på hvordan vi kan tenke rundt IKT og samfunnsmessig endringsdynamikk, har vi sammenlignet elektrisitet og IKT.

Tabell 2.1 oppsummerer tre utbredelsesfaser for elektrisitet og IKT; tidlig fase, mellomfase og en moden fase.

18

Tabell 2.1 Sammenligning ulike faser, elektrisitet og IKT

Elektrisitet IKT

-Stor kreativitet i å utvikle stadig nye anvendelser styring internt og mellom bedrifter, bedre logistikk, e-handel (B2B) ) -Stor kreativitet i å utvikle stadig nye anvendelser, produktinnovasjoner (nettaviser, digitale bilder, spill) -Store og økende nettverkseffekter

Moden fase

-Sårbarhet for avbrudd (klarer oss ikke uten)

-Kritisk infrastruktur som brukes til alt

-Fordelene er åpenbare for alle, elektriske produkter over alt -Kreativiteten er normalisert -Elektronisk industri rasjonaliseres og reduseres i betydning

-Sårbarhet ift IKT blir mer framtredende

-Kritisk infrastruktur som brukes til alt. Brukergrensesnitt forenkles -Fordelene er åpenbare for alle, IKT over alt og i alt

-Kreativiteten er normalisert -IKT-industri rasjonaliseres og reduseres i betydning

Tidlig fase for elektrisiteten refererer seg i vår analyse fra perioden 1881 med oppfinnelsen av glødelampen og fram til 1936. Perioden er kjennetegnet ved at forholdene i fabrikklokalene forbedres, med lys og varme. Videre går elektrisitet over til å erstatte damp. Perioden er også kjennetegnet ved at det foregår omfattende arbeid nasjonalt og internasjonalt med å etablere elektriske standarder. Dette muliggjør masseproduksjon og framvekst av ulike tekniske apparater. Bedre arbeidsmiljøforhold og nytt utstyr øker produktiviteten i industrien i denne fasen.

Tidlig fase for IKT refererer til perioden fra 1960-tallet og fram til Internetts inntreden i begynnelsen av 1990-årene. Perioden er som omtalt ovenfor i begynnelsen kjennetegnet av store maskiner som fungerte i lukkede proprietære systemer. Datakraften økes særlig etter 1980-årene og PCer kobles sammen i nettverk. IKT bidrar i denne perioden til å rasjonalisere og styre produksjonen i industrien. Produksjonslinjene effektiviseres ved hjelp av datamaskiner. Roboter erstatter menneskekraft. Et annet kjennetegn ved perioden er standardisering og masseproduksjon av IKT-utstyr.

Mellomfase for elektrisiteten refererer til perioden fra 1936 til om lag 1965. I denne perioden etableres elektrisitet som en grunnleggende infrastruktur. Elektrisitet bidrar til å redusere produksjonskostnadene overalt. Det er også stor kreativitet, og perioden er kjennetegnet ved omfattende produktinnovasjoner. Vi får massive prosessinnovasjoner, spesielt i kraftkrevende industri. Videre er perioden kjennetegnet ved stor utbredelse av

19

både lamper og apparater for koking og oppvarming. Det er interessant at man var svært opptatt av å måle hvor mange apparater man produserte og hvem som produserte dem.

Figuren nedenfor viser utbredelsen av ulike elektriske apparater. Den viser dels den raske veksten, men like interessant er nettopp at det ble meningsløst å måle antall elektriske apparater ettersom de ble en selvfølge. En parallell kan være målingen av antall mobilabonnenter som dels har det samme forløpet, og som dels vil kunne bli en stadig mindre viktig variabel for å måle ulike samfunns IKT-modning.

Figur 2.4 Utbredelsen av ulike elektriske apparater

0

Kilde: SSB Historisk statistikk. http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/aarbok/tab-2000-10-25-01.html.

Bearbeidet av Econ Pöyry

Mellomfasen for IKT refererer til perioden fra 1990 og fram til 2015. Fra sin spede begynnelse med oppringt Internett til kommersiell introduksjon av bredbånd i 1999, blir Internett (som elektrisiteten) etter hvert en integrert del av samfunnet. På samme måte som elektrisiteten har en mellomfase med stor utbredelse og adapsjon av elektriske apparater, observerer vi utover 1990-tallet en betydelig utbredelse av mobiltelefoni, Internett basert på ISDN, bredbånd (fra 1999), PDAer med mer. Dette er selvsagt knyttet til at prisene på produktene faller og at ulike IKT-løsninger gradvis blir allemannseie.

20

Figur 2.5 Adapsjon av mobiltelefoner

NMT

Kilde: Post- og teletilsynet: Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2007.

I motsetning til elektrisiteten som i hovedsak bidro til å redusere produksjons-kostnadene, bidrar Internett til i tillegg å redusere transaksjonskostnadene. IKT bidrar både til prosessinnovasjoner gjennom bedre systemer for logistikk og bruk av e-handel, men også produktinnovasjoner, som for eksempel nettbaserte reisebestillinger, nettbankløsninger med mer.

Reduserte transaksjonskostnader mellom virksomheter og innad i virksomheter med-fører at evnen til å utvikle organisasjoner og til å ta i bruk den sosiale kapitalen som finnes i organisasjoner er avgjørende. Nettopp evnen til å omstille og utvikle organisasjoner trekkes stadig oftere fram som et særtrekk ved norsk økonomi i debatten om ”en norsk modell”. Ikke minst et nært samarbeid mellom ansatte og ledelse, og mellom de ansattes organisasjoner og arbeidsgiversiden, står sentralt i denne prosessen.

I praksis betyr det evne til å håndtere implementerting av IKT-løsninger i organisasjoner på en bedre måte enn i land hvor relasjonene mellom ansatte og ledelse er svakere og partsforholdet i arbeidsmarkedet dårligere utviklet. IKT er med andre ord nært koblet til den norske modellens mikrodynamikk.

Mot slutten av mellomfasen regner vi med at næringslivet vil høste større gevinster gjennom integrering av IKT i sine forretningsprosesser. Dette er tidkrevende prosesser, der investeringer i IKT må kompletteres med etablering av nye forretningsmodeller og organisasjonsmessige tilpasninger. En studie fra OECD¹ viser at for hver krone som investeres i IKT, kreves det gjerne 8–9 kroner i organisasjonsutvikling for å hente ut gevinstene. I tillegg vil det i denne fasen fortsatt skje en betydelig utvikling særlig når det gjelder hardware, men også software.

1 OECD (2003) Seizing the Benefits of ICT in a Digital Economy

21

Moden fase for elektrisiteten refererer til perioden fra 1965. Teknologien er blitt samfunnskritisk, den brukes til alt over alt. Samfunnet blir sårbare for strømbrudd.

Videre er perioden kjennetegnet ved at kreativiteten i utviklingen av nye elektriske produkter avtar, elektronisk industri rasjonaliseres og reduseres i betydning.

Kreativiteten i utviklingen normaliseres. Ikke minst er fascinasjonen av å måle utbredelsen av elektrisk utstyr mindre.

En moden fase for IKT vil kunne opptre fra 2015. Årstallet er i denne sammenheng mer en illustrasjon enn et forsøk på en nøyaktig forutsigelse. Med den raske endringstakten, er det svært vanskelig å spå om IKT-framtiden. Sammenligningen med elektrisiteten er en måte å vise hvordan en slik moden fase kan arte seg. I den grad parallellen er relevant, vil IKT på dette stadiet ikke bare være over alt, men i alt. Mulighetene for å sende informasjon, oppdatere informasjon, sikre posisjoneringsdata og gjøre avanserte kalkulasjoner vil kunne være en integrert del i mange produkter, enten det er en seng eller et kjøleskap. At kjøleskapet bestiller melk i en butikk eller at sengen sender blodtrykksmålinger til primærlegen, kan bli en selvfølgelig side ved produktene. Evnen til å lagre store mengder data og å transportere dem, er en selvfølgelig infrastruktur. Det er mulig at IKT-kreativiteten er mindre i en viss forstand, men kreativiteten og evnen til å samarbeide, kommunisere og organisere mennesker i organisasjoner og virksomheter er en stadig mer kritisk kompetanse.

1990 – IKT for de få

- Under 15 prosent har PC. Forbeholdt store bedrifter i offentlig og privat sektor.

Forsvaret, universiteter og høgskoler.

- En Mac Classic koster om lag 12 000 kr / ca. 8 prosent av disponibel årsinntekt.

- 1 av 20 har mobiltelefon.

- Telefax = hurtigpost

- E-post i ulike nett, men problemer med samspill - Internett for akademia

- Datarom i skolen, men meget lav PC-tetthet.

- 30 prosent har tilgang til kabel-TV, 7 prosent til parabol.