5.4 IKT og produktivitetsvekst
5.4.4 Høye IKT-investeringer i enkeltsektorer
For Norges vedkommende har utviklingen innenfor privat tjenesteyting først og fremst representert ved varehandel og innenriks samferdsel, løftet den gjennomsnittlige TFP-veksten på 1990-tallet, se figuren under. Samferdselssektoren, som omfatter blant annet post- og telekommunikasjon, har opplevd en rask teknologisk utvikling gjennom økt bruk av IKT. Posten har gjennom store strukturendringer og omfattende
21 Kilde: SSB, IKT-barometeret 2001
22 Vi Vivian Reding, tale London september 2005,
http://www.i2010.org.uk/keynote_speeches_Viviane_Reding.html
73
bemanninger kombinert med tunge investeringer i IKT trolig oppnådd betydelige effektivitetsgevinster.
Transportnæringen, som er av stor betydning for det øvrige næringslivets logistikk, har videre opplevd en betydelig kvalitetsforbedring i transportnettverkene, blant annet som følge av at nye nettverk og modernisering (digitalisering, kapasitetsutvidelser) av eksisterende infrastruktur har lagt grunnlaget for utrulling av en rekke nye produkter og tjenester. Reve og Jakobsen (2001) viser for eksempel at arbeidskraftsproduktiviteten hos nettverksoperatørene økte med 144 prosent fra 1995 til 1998.
Figur 5.11 Utvikling i totalfaktorproduktivitet i utvalgte sektorer
90 100 110 120 130 140 150 160 170
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Verkstedprodukter
Varehandel Jernbane og sporvei Post- og telekommunikasjon Bank og forsikring Skogbruk
Kilde: SSB, Statistikkbanken. Bearbeidet av Econ Pöyry
Varehandelen har tilsvarende vært gjennom en periode med høy omstillingstakt både strukturelt og teknologisk. Strukturelt har vi sett en rask framvekst av integrerte kjeder, samtidig som det har skjedd en betydelig konsentrasjon i markedet (de fleste bransjene har i dag en oligopolstruktur, jf. for eksempel varehandelen). Teknologisk har varehandelen vært en foregangsnæring når det gjelder å ta i bruk IKT, for eksempel i form av elektronisk varemerking og skanning, automatiske bestillingssystemer, kundekort og elektroniske betalingssystemer. Disse omstillingene har gitt grunnlaget for realisering av betydelig rasjonaliseringsgevinster gjennom blant annet forbedret logistikk og vareflyt.
Innenfor bank og forsikringssektoren skjedde det også mye på de ti årene mellom 1994 og 2004. Bankene har hatt en gjennomsnittlig årlig produktivitetsforbedring på 5,6 prosent, det vil si mer enn det dobbelte av økonomien for øvrig. Til tross for at bankene bare sysselsetter 2,5 prosent av alle sysselsatte, har de bidratt med nesten 9 prosent av
74
økonomiens samlede produktivitetsvekst siden 1990. Bankenes høye produktivitets-vekst avspeiler en vesentlig effektivisering og nedbemanning i perioden. I toppåret 1987 jobbet det nesten 68 000 personer i finansnæringen. I 2004 var det under 48 000 tilbake, noe som innebærer at nesten én av tre har forlatt bank og forsikring til fordel for jobber andre steder i økonomien. De to tredjedelene som er igjen produserer nesten 40 prosent mer enn hele arbeidsstokken klarte i 1987. Effektiviseringen avspeiler en rivende teknologisk utvikling i bankene i perioden. Blankettbaserte betalinger er erstattet av nettbank, autogiro og e-faktura. I 2004 var bare én av ti betalinger blankettbaserte, mot seks av ti for ti år siden. Nettbank, som ble introdusert så sent som i 1998, har vært en særlig suksess, med en tredvedobling av antall transaksjoner siden da. I handelen har betalingskort erstattet kontanter og sjekk. Bare de ti siste årene er antall betalingsterminaler i butikkene tredoblet, mens antall transaksjoner i slike betalings-terminaler er nesten femdoblet. Ingen bruker betalingskort så mye som oss.
75
Referanser
Ark, B. van og R. Inklaar (2005), Europes’s Productivity Gap: Catching Up or Getting Stuck?, Paper presentert på Eurostats konferanse Knowledge Economy – Challenges for Measurement, 8–9 Desember
Bresnahan (2002), The Right Remedy. Working Paper 233. Stanford University
Buland, T. (1996), «Norsk IT-politikk: visjon eller virkelighet?» Forskningspolitikk, 3.
Norsk Institutt for studier av forskning og utdanning Cap Gemini, Online availability of public services (2006) e-kommune 2009 – det digitale spranget, strategiplan KS
e-Norge 2009 – det digitale spranget, strategiplan for regjeringens IKT-politikk ECON (2003), IKT og produktivitet. ECON-notat 2003-031
Ekeland, A., M. Broch, T.B. Hansen og N.H. Solum (2005), IT Funkprosjektenes skjebne 1998 – 2004. NIFU-STEP Arb.notat. 38/2005
EU-kommisjonen, Benchmarking Access and Use of ICT in European Schools 2006 EU-kommisjonen, e-Business Readiness Index 2005
EU-kommisjonen, i2010 – Annual Information Society Report 2007
Fornyings- og administrasjonsdepartementet (2006), Underveisrapport eNorge 2009.
Status for måloppnåelse og tiltak – oktober 2006
Gulek, J.C. og H. Demirtas (2005), «Learning With Technology: The Impact of Laptop Use on Student Achievement.» The Journal of Technology, Learning and Assessment, volume 3, number 2
Halvorsrud, R., J.E. Natvig og K. Kvale (2007), Eldre og IKT, status 2006.
Forskningsrapport nr. 3/2007. Telenor R&I
Hansen, I.L.S. og J. Svalund (2007), Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. Et oversiktsbilde. Oslo: Fafo-notat 2007:04/Afi-notat n2007:2
Haraldsen, A. (2003), 50 år og bare begynnelsen. Norsk IT-, tele- og Internetthistorie gjennom drøyt 50 år. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
Heim, J. og P.B. Brandtzæg (2007) Patterns of media use among Citizens in Europe.
User groups and user communities in countries hosting CITIZEN MEDIA Testbeds.
(www.ist-citizenmedia.org). Gjengitt i pressemelding fra SINTEF, Norge har de største IKT-forskjellene (http://www.sintef.no/Presserom/Forskningsaktuelt/
Norge-har-de-storste-IKT-forskjellene-/)
76
ITU-monitor 2005
Kvale, K., J.E. Natvig, P.O. Heggtveit, K Nordby og P. Helmersen (2004), Teletjenester for flest mulig – hvordan redusere barrierene? FoU R33/2004, Telenor.
Midtsundstad, T. (2002), AFP-pensjonisten: Sliten – eller frisk og arbeidsfør? En analyse av tidligpensjonering og bruk av AFP i privat sektor. Oslo: Fafo-rapport 385
Midtsundstad, T. (2005), Ikke nødvendigvis sliten… En analyse av tidligpensjonering og seniorpolitikk i staten. Oslo: Fafo-rapport 482
Moderniseringsdepartementet (2005), eNorge 2009 – det digitale spranget
Norges forskningsråd (2003), Skole for digital kompetanse – om fremtidig behov for bredbånd i utdanningssektoren
NOU 1978:48, Desentralisering og effektvisering av offentlig databehandling. Elgaas-utvalget
Nærings- og handelsdepartementet (1998), It-politisk redegjørelse. Statsråd Lars Sponheims redegjørelse til Stortinget 2. april
Nærings- og handelsdepartementet (2000), eNorge 2000. Regjeringens prosessdokument for IT politikk.
Nærings- og handelsdepartementet (2000), Regjeringens IT-politikk – det digitale Norge skal bli et bedre samfunn for alle. IT-politisk redegjørelse 2000 i Stortinget 9. Mai. Nærings- og handelsminister Grete Knudsen.
Nærings- og handelsdepartementet (2001), It-politisk redegjørelse. Nærings- og handelsminister Grete Knudsen. Debattinnlegg i Stortinget 14. mai
Nærings- og handelsdepartementet (2002), eNorge 2005
Nærings- og handelsdepartementet (2002), En verden i forandring. Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen. It-politisk redegjørelse for Stortinget 14. mai OECD (2004), ICT and Economic Growth
OECD (2004), ICT Diffusion to business: Country Report: Norway OECD (2005), e-Government Studies, Norway
Ot.prp. nr. 44. (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).
Planleggings- og samordningsdepartementet (1997), It-politisk redegjørelse.
Planleggingsminister Bendik Rugaas redegjørelse for Stortinget 28. januar
Samferdselsdepartementet (1996), Den norske IT-veien. Bit for bit. Rapport fra statssekretærutvalget for IT. Januar
Steine, T.O. (1992), Fenomenet Norsk Data. Universitetsforlaget
77
Storsul, T. (2002), Transforming Telecommunications. Democratising Potential, Distributive Challenges and Political Change. Department of Media and Communication, University of Oslo, Unipub AS.
St.meld. nr. 49 (2002–2003) – Breiband for kunnskap og vekst St.meld. nr. 17 (2006–2007) – Eit informasjonssamfunn for alle SSB, IKT-barometeret 2001
SSB, Informasjonssamfunnet 2005
Transport- og kommunikasjonskomiteen (2007), Innst.S.nr.158 (2006-2007) om eit informasjonssamfunn for alle
Trygstad, S.C. og E. Løken (2006), Den nye staten. Kortversjon. Oslo: Fafo-rapport 537 VOX (2005, 2006) VOX-barometeret virksomheter 2005. VOX-barometeret
virksomheter 2006. VOX-barometeret befolkning 2006.
Diverse pressemeldinger
FAD 07.04.06: Regjeringen satser på åpne IT-standarder FAD 26.04.06: Ønsker sterkere statlig styring
FAD 06.10.06: Storsatsing på åpne IT-standarder og open kjeldekode i 2007 FAD 27.10.06: Eit eNorge i god utvikling
FAD 22.11.06: Fra åpne standarder til internasjonal suksess
Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo
www.fafo.no
Ståstedet
Fafo-rapport 2008:35 ISBN 978-82-7422-645-6 ISSN 0801-6143
Dette er ståstedsrapporten fra 2007 om Informasjonsteknologiens betydning for
samfunnsutviklingen. IKT og samfunnsutvikling er et felles prosjekt mellom Econ Pöyry og Fafo. Rapporten inngår sammen med fem delstudier i kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med ulike framtidsbilder om hvordan IKT kan bidra til å forme det norske samfunnet de neste 15 årene.