At befolkningen og husstandene har tilgang til forskjellige IKT-plattformer, kan ha mindre å si. Hva vi bruker tilgangen til, er kanskje av større interesse. Vi skal her i første rekke se nærmere på hva vi bruker Internett til. I tillegg skal vi se nærmere på utbredelsen av nettsamfunn, såkalte ”communities”, som fenomen.
4.2.1 Hva bruker vi Internett til?
Statistikker viser at de nordiske landene ligger helt i front når det gjelder prosentvis andel av befolkningen som bruker Internett.
36
Figur 4.1 Regulær bruk av Internett. Prosentvis andel av befolkningen
Kilde: Eurostat 2005
Om lag 59 prosent av brukerne oppgir at de bruker Internett daglig. Med andre ord er i underkant av halvparten av den norske befolkningen på Internett ”minst en gang per dag”. Det er forskjeller mellom menn og kvinner i bruken. Om lag to av tre menn oppgir at de er på nettet minst en gang per dag, mens kun halvparten av kvinnene melder samme bruksfrekvens. Går vi inn i undergruppene, viser det seg at de hyppigste brukerne finnes i de yngste aldersintervallene og blant de med høyest utdanning. Av nettbrukerne under 25 år sier tre av fire daglig bruk, mens andelen for de over 65 år ligger på en av fem.
Alle bruker nettet til informasjonssøk og til å sende og motta e-post. Går vi litt utenfor disse funksjonene, er det overraskende mange som bruker nettet til nettbanktjenester og kontakt med offentlige myndigheter.
37
Figur 4.2 Hva bruker vi Internett til? (siste 3 mnd bruk) Per 2 kvartal 2006.
Universitet/høyskole 95 94 16 38 99 88 80 11
Uoppgitt 94 89 31 84 97 69 61 21
Arbeidssituasjon
Student 98 94 25 88 100 78 71 23
Ansatt 90 90 16 36 98 87 73 7
Selvstendig
næringsdrivende 85 85 14 22 96 85 63 2
Pensjonist 80 80 10 14 95 64 58 0
Arbeidsledig 88 81 8 40 100 66 71 13
Annet 79 79 14 45 90 59 50 2
Kilde: SSB. IKT i husholdningene. http://www.ssb.no/ikthus/
Tar vi høyde for de 20 prosentene ikke-brukere, viser det seg at hver tredje voksne nordmann benytter seg av nettbank og godt over halvparten oppgir at de har kontakt med offentlige myndigheter på nettet. Ikke overraskende er det er de yngste som er de flittigste brukerne av chattetjenester som MSN og AOL. Det er også de som i størst grad oppgir at de benytter seg av taletelefoni over nettet. Heller ikke uventet er det de yngste som oftest deltar i kurs og utdanning over nett. Mens om lag hver tiende voksne nettbruker oppgir dette, oppgir nesten hver fjerde student det samme.
Syv av ti nettbrukere, eller godt over halvparten av den voksne befolkningen, oppgir at de bruker nettet for å ta kontakt med offentlige etater (stat, fylkeskommune og kommune). IKT har vært et virkemiddel for en mer moderne og effektiv offentlig sektor. Spesielt i den siste eNorge-planen vektlegges det at tjenestene skal være tilgjengelige for alle. Eksempler her er MinSide, digital likning og AltInn. eNorge-planene har også vært overbygning for kommunesektoren.
Fra et komparativt perspektiv skiller de norske nettbrukerne seg i første rekke ut ved at vi i stor grad bruker nettbank og nettbasert media (i2010 Annual report 2007). I tillegg ligger vi høyt oppe når det gjelder kjøp og salg over nett.
38
Figur 4.3 Bruk av nettbank. Prosentvis andel av internettbrukere.
Kilde: Eurostat 2005
Figur 4.4 e-handel siste 3 mnd. Prosentvis andel av internettbrukere.
Kilde: Eurostat 2005.
39
4.2.2 Nettsamfunn som fenomen
De siste tre årene har det skjedd en voldsom utvikling i innholdet på Internett.
Brukergenerert innhold i form av tekst, bilde og video har hatt en eksplosjonsartet vekst, titalls millioner av mennesker har opprettet egne blogger, og deling av informasjon og relasjoner mellom mennesker i online sosiale nettverk preger nåtidens utvikling mer enn noe annet.
Denne utviklingen beskrives ofte med uttrykk som social computing (sosial nettverking), eller som en del av det større begrepet Web 2.0 – en vid betegnelse på det mange ser som annen generasjons Internett.
Noen eksempler på veksten og omfanget:
• MySpace, verdens største nettsamfunn, hadde før nyttår 2006 oppnådd 130 millioner registrerte brukere.
• Videodelingsfenomenet YouTube byr på mer enn 100 millioner videosnutter, og mer enn 65 000 nye lastes opp daglig.
• Det brukergenererte oppslagsverket Wikipedia inneholder etter hvert over 5 millioner artikler om ethvert tenkelig tema brukerne er opptatt av.
• 1 av 20 besøk på Internett er til nettsamfunn, og trenden er sterkt økende.
(eMarketer)
• DU ble valgt til årets person 2006 av tidsskriftet TIME, ettersom hver og en av oss sammen former informasjonsalderen. (Time)
Deling og utveksling av informasjon, sosiale nettverk, transaksjoner og online spill har eksistert i mange år. Den første bloggen så faktisk dagens lys i 1994, og diskusjonsforum, fansider og nyhetsgrupper på Internett har eksistert omtrent like lenge (Wikipedia). Tidslinjen under representerer ulike aktiviteter og nettsteder som gjerne forbindes med nettsamfunn, og omtrentlige tidspunkter de slo igjennom eller i det minste ble allment kjent.
Figur 4.5 Ulike aktiviteter og nettsteder som forbindes med nettsamfunn
Kilde: Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Virtual_community. Bearbeidet av Econ Pöyry
Fra 2004 og begynnelsen av det mange omtaler som Web 2.0, har det skjedd en eksplosjonsartet vekst og utvikling som har plassert nettsamfunn på alles lepper, anført av ”lokomotiver” som MySpace og YouTube. I likhet med mange innovasjoner utgjør disse sidene nye kombinasjoner av gamle teknologier. MySpace er i utgangspunktet en stor samling med utsmykkede blogger. YouTube er en enorm kolleksjon med videoklipp i samme format. Det nye med de store suksessene er først og fremst en ny måte å bruke Internett på, der innholdet og attraksjonen baseres på relasjonen mellom brukerne, framfor kvaliteten på applikasjonene.
40
Forestillingen om et levende og demokratisk Internett der brukerne produserer innholdet og samhandler direkte i globale nettverk, er like gammel som nettet selv. Når nettsamfunn slår igjennom for alvor etter nærmere ti år, skyldes det at en rekke sentrale forutsetninger har brukt lang tid på å modnes. På den ene siden har den tekniske infrastrukturen blitt god nok og kostnadene ved kontinuerlig internettbruk så lave at folk flest kan håndtere dem. På den andre siden har det skjedd mye med folks holdninger, der grunnleggende skepsis og mangel på ferdigheter gradvis har blitt erstattet med fortrolighet med Internett og aksept for online sosialisering.
En stor drivkraft for utviklingen av nettsamfunn og brukergenerert innhold er folks ønske om å se, dele og bli sett. Kostnadsfrie blogger og personlige profiler har gitt en mulighet for kontakt og eksponering som før ikke eksisterte, og med gratis videoopp-lasting, integrerte musikkspillere og fri programvare for layout har de eksplodert for alvor. Enkel tilgang og enorm kontaktflate gjør at forskjellige typer nettsamfunn appellerer sterkt til alle som ønsker å vise seg fram, møte likesinnede, utveksle informasjon og få respons på eget materiale.
En annen viktig drivkraft er muligheten for kreativ presentasjon av seg selv. Alle spiller ulike ”roller” i hverdagen, på jobben, blant venner og i kjærlighetslivet. Det å møte andre via digitale identiteter gir store muligheter til å presentere seg selv etter eget ønske, framheve visse attributter eller rett og slett late som man er noen helt andre.
Personlige profiler og ”avatarer” (rollefigurer i nettsamfunn) gir frihet til å forme måten vi står fram på, uten restriksjonene fra det virkelige liv. Denne muligheten appellerer både til privatpersoners sans for identitetsbygging så vel som til profesjonelle med nye tanker om markedsføring.
Nettsamfunn kan også berike demokratiet gjennom at samfunnsdebatt blir lett tilgjengelig for mange flere enn de som ønsker å delta på fysiske møter. Flere og flere organisasjoner og partier benytter seg av nettsamfunnets mulighet for kommunikasjon, dialog og debatt.