IKT har hatt stor betydning for personer med redusert funksjonsevne gjennom å bryte ned barrierer og åpne opp for deltakelse på nye områder. De siste 15 årene har det vært en voldsom utvikling av IKT-baserte hjelpemidler, i tillegg til at generell teknologi har blitt et viktig verktøy for de fleste. Bruk av datateknologi som hjelpemiddel for omgivelseskontroll har endret bevegelseshemmedes mulighet for selvstendig liv og autonomi. Tekstmelding (sms), e-post/Internett/chat samtaler via web-kameraer har hatt stor betydning for muligheten for fjernkommunikasjon for døve. I 2005 var det også et forsøk med tegnspråktolketjenester via 3G mobiltelefoner. En slik løsning, med tolking i situasjoner hvor tolken ikke er fysisk til stede gir muligheter for en helt annen fleksibilitet enn det døve opplever i dag. Prosjektet ”Tolk i lomma” konkluderte med at tolk via 3G mobiltelefoner etter hvert kan bli et viktig supplement til den ordinære tolketjenesten.11 Ulike former for taleteknologi har hatt stor betydning for mennesker med kommunikasjonsvansker. Blinde har i lang tid hatt mulighet til å få tekst konvertert til tale for eksempel på Internett, og gjennom dette fått mye større tilgang til informasjon og deltakelse. Foreløpig finnes det få gode norske taleprogrammer, men dette er – som vi går nærmere inn på senere i kapitlet – noe det satses på. Sommeren 2008 lanserte Microsoft i samarbeid med firmaet LingIT en enkel talesyntese på bokmål og nynorsk som kan lastes ned gratis for bruk i operativsystemet Windows, men da bundet til bruk av Microsoft.
Implementering av IKT på arbeidsplassene har åpnet for nye muligheter for deltakelse for flere grupper av funksjonshemmede. Bruk av PC, Internett, elektroniske dokumenter, webmøter osv gir mer fleksibilitet og stiller mindre krav til mobilitet og fysiske ferdigheter. Likevel er det mye som tyder på at dette arbeidsintegrerende potensialet ikke er godt nok utnyttet. Fortsatt er kun under 50 prosent av funksjonshemmede i yrkesaktiv alder sysselsatt (Hansen og Svalund 2007).
IKT åpner for store muligheter til økt deltakelse i samfunnet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Samtidig vet vi at den teknologiske utviklingen også kan medføre en fare for nye former for ekskludering og forsterkede sosiale skillelinjer, dersom en ikke legger vekt på tilgjengelighet og kompatibilitet mellom generell teknologi og individuelle IKT hjelpemidler. Implementering av IKT i et stadig økende selvbetjeningssamfunn skaper store utfordringer med hensyn til digital inkludering.
Dersom vi ser på utviklingen de siste ti til femten årene, er det én utviklingslinje som preger offentlig politikk når det gjelder IKT og funksjonshemmede: Fra å legge vekt på tilgang/formidling av teknologiske hjelpemidler og spesielle teknologiske løsninger for
11 Haualand, H., J. Natvig og A. Ørnes (2006), Tolk i lomma. Prosjekt ”Utprøving av tegnspråktolketjeneste via 3G mobiltelefon”. Fafo-rapport 516.
46
funksjonshemmede, til å fokusere på universell utforming og at den informasjons- og kommunikasjonsteknologien som finnes skal kunne brukes av alle, også funksjonshemmede. Universell utforming, standardisering og tilgjengelighet til maskin- og programvare, herunder nettsider, er viktige stikkord. Manglende standardisering og tilstrebing av universell utforming kan gjøre det vanskelig eller umulig å koble til individuelle hjelpemidler som for eksempel leselist, forstørrelsesprogrammer etc.
Det er ikke bare funksjonshemmede som kan ha behov for at produsenter og utviklere tenker på universell utforming12 (brukbarhet for alle i så stor utstekning som mulig).
Dette gjelder mange av oss, blant annet eldre, personer med dårlig syn, fargeblinde og dyslektikere. Telenor har forsøkt å lage et estimat over hvor mange personer som inngår i gruppen av personer med ulike funksjonsnedsettelser samt eldre med spesielle behov.
Figur 4.8 Klassifisering av personer med funksjonshemming og spesielle behov
Kilde: Kvale mfl. 2004:17.
4.4.1 Universell utforming og IKT
Manneråkutvalgets innstilling Fra Bruker til borger (NOU 2001:22) og senere behandlingen i Stortinget (St.meld. nr. 40 (2002–2003)) har plassert universell utforming på dagsordenen og etablert universell utforming som en av hovedstrategiene for å bygge ned funksjonshemmende barrierer i samfunnet. I 2002 ble Miljøverndepartementet gitt ansvaret for å koordinere arbeidet for universell utforming.
I plan for universell utforming innen viktige sektorområder (Miljøverndepartmenet og
12 Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Sosial- og helsedirektoratet (2003) Universell utforming over alt! Artikkelsamling.
47
Arbeids- og sosialdepartementet 2005), er universell utforming innenfor IKT et viktig område, med særlig vekt på nettsider. Dette har blitt fulgt opp i eNorge-dokumentene.
Selv om det er mer oppmerksomhet omkring universell utforming, er det likevel få rettslige føringer for eller påbud om IKT og funksjonshemmede. Retten til tekniske hjelpemidler er individuelt forankret i folketrygdlovens §10.7. Ekomloven §5-3 gir anledning til å pålegge tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester å sikre tilbud om særlige tjenester til funksjonshemmede og andre sluttbrukere med spesielle behov. Det offentlige Norge (sammen med EU og flere andre land) har forpliktet seg til å følge WAIs retningslinjer for tilgjengelighet på Internett, det siste nærmere spesifisert i eNorges kvalitetskriterier. WAI-retningslinjene ble lansert i 1999.
WAI-kriteriene har som utgangspunkt at så mange som mulig skal få tilgang til en nettside. Nettsidene skal for eksempel fungere godt for blinde og svaksynte. Kriteriene retter seg også mot tilgang for eldre, dyslektikere, folk med belastningsskader og som må bruke spesielle verktøy, og for de som har andre/utdaterte tekniske løsninger enn flertallet, som ISDN-linje, annen nettleser enn Internet Explorer, eller som bruker andre tekniske plattformer (som mobiltelefoner). For eksempel er det en forutsetning for god bruk av verktøy for tekst-til-tale (talesyntese) at nettsiden er godt strukturert, og at for eksempel bildene har en forklarende tekst.
Universell utforming har inntil nå bare vært rettslig forankret i lov om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1.1.2007. Det er for tidlig å si hvilke praktiske konsekvenser loven vil få. Fra januar 2009 vil den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Ot.prp. nr. 44. 2007–2008) vedtatt våren 2008 tre i kraft. Denne loven innebærer et krav om at all IKT rettet mot allmennheten skal være universelt utformet innen 2011.
I St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle, legges det fram flere konkrete tiltak for styrking av digital inkludering og økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Blant annet blir det gitt sterkere føringer for statlige nettsider med hensyn til å følge WAI-kriteriene.
4.4.2 Talesyntese og språkbank er viktige virkemidler
For å kunne gi ”alle” tilgang, har flere pekt på behovet for ytterligere innsats fra det offentlige, og mange aktører har pekt spesielt på tilgang til verktøy for talesyntese og oppretting av en nasjonal språkbank.
Tale har vist seg å være en effektiv måte å presentere informasjon på, enten den blir brukt alene, sammen med teksten eller er synkronisert med teksten ved at markøren viser hvilket ord som blir lest. Taleprogram kan gi mennesker med lese- og skrivevansker tilgang til ulike typer tekst, fra fagbøker til aviser. Mennesker som skal lære norsk vil også kunne ha god nytte av slik funksjonalitet. Sametinget har utredet om det er mulig å utvikle talesyntese for samiske språk. Talesyntesen skal brukes som tilleggsverktøy i kombinasjon med ordinære korrekturprogram. Erfaring viser at bruk av talesyntese støtter både lese- og skriveprosessen. I tillegg vil talesyntese kunne bli brukt som grunnlag for å utvikle et moderne tjenestetilbud på mange felt.
I dag er det et økende antall offentlige virksomheter som kjøper taleløsninger til sine nettsteder. Men en fullt ut effektiv utnytting av syntetisk tale forutsetter at programmet ligger lokalt på hver enkelt datamaskin. Først da kan brukerne lese alt digitalt innhold uavhengig av om talesyntese er tilgjengelig på nettstedet eller ikke.
48
I 2005 kjøpte Rikstrygdeverket enkeltlisenser for cirka 13 millioner kroner til personer med særskilte behov – inkludert program til blinde og svaksynte. I tillegg gir grunnskoler og NAV-kontorene økonomisk støtte til taleprogram til personer som ikke faller inn under folketrygdloven. Det er diagnosen som avgjør om en person får støtte til taleprogram fra folketrygden. Det er pekt på at flere med behov for talesyntese faller utenfor reglene for tildeling av individuelle tekniske hjelpemidler. Søknadsmengden har også økt betydelig de siste to årene. Utvikling av en norsk språkbank kan være et viktig virkemiddel for å utvikle norsk talesyntese til et enda bedre språkverktøy. Norsk talesyntese er ikke bygget opp fonetisk, men rundt en ordbokapplikasjon med et avgrenset antall ord. Dermed ligger det en naturlig avgrensning til det som er lagt inn i ordbokapplikasjonen. En språkbank vil kunne være grunnlaget for en rekke nye tjenester. Noen av de mest aktuelle er automatisk teksting av fjernsynsprogram og situasjoner der talekommandoer er vurdert som bedre enn andre interaksjonsformer. I stortingsbehandlingen av Eit informasjonssamfunn for alle, ble det lagt vekt på bevilgninger til å utvikle av norsk språkbank.
4.4.3 Den digitale generasjonskløften
Telenor R&I13 har kartlagt bruken av IKT i den eldre del av befolkningen. For å få et mest mulig riktig bilde av eldre IKT-brukere, har forskerne sammenstilt resultater og data fra en rekke ulike kilder, som offentlige statistikker og utredninger, andres forskningsarbeid, samt Telenors landsdekkende spørreundersøkelse om bruk og holdninger knyttet til mobiltelefoni, Internett og selvbetjening.
Resultatene viser et tydelig digitalt skille mellom generasjonene. Her er noen eksempler:
• To av tre personer over 55 år bruker ikke IKT. Det tilsvarer ca 800 000 personer.
• Bare 13 prosent av de ”yngre eldre” (67–79 år) bruker IKT på en gjennomsnitts-dag.
• Eldre lar være å bruke PC/Internett i større grad enn yngre, selv om de har tilgang til det. Omkring hver tredje eldre kvinne og hver femte eldre mann bruker ikke sin hjemme-PC.
• Når det gjelder mobiltelefon er det et markant skille mellom ulike grupper av eldre: 92 prosent av 60-åringene har mobiltelefon, mot 70 prosent av 70-åringene.
De eldre ligger også langt under gjennomsnittet når det gjelder daglig bruk av mobiltelefon, både når det gjelder antall samtaler og bruk av SMS.
Noe overraskende fant Telenor at den gruppen eldre som faktisk bruker IKT (seniorsurferne), er som alle andre når det gjelder engasjement og bruksmønster. På noen områder er de til og med mer aktive enn gjennomsnittssurferen, spesielt når det gjelder bruk av nettbank.
Det kan være rimelig å anta at de som har kommet over terskelen og tatt i bruk IKT, vil beholde disse vanene når de blir eldre. Samtidig er det viktig å være klar over at eldre er en svært heterogen gruppe, med et stort aldersspenn, ulike erfaringer og preferanser. For eksempel er det flere eldre som gjør et bevisst valg om å stå utenfor det digitale samfunnet. De ønsker å sette sin egen dagsorden og bruke tid på andre ting.
13 Telenor R&I, forskningsrapport nr. 3/2007 – Eldre og IKT – status 2006.
49
Telenor tror motivasjon og egeninteresse er avgjørende for om eldre velger å bruke IKT mer aktivt. Det er ikke enkelt å være ny på IKT-markedet i godt voksen alder i dag. Det er mange markedsaktører å forholde seg til, noe som for mange eldre representerer en høy terskel i seg selv.
Figur 4.9. illustrerer en eldre kunde i møte med de ulike markedsaktørene innenfor mobiltelefoni.
Figur 4.9 En eldre kunde i møte med ulike markedsaktører
Kilde: Halvorsrud, Ragnhild, Jon E. Natvig og Knut Kvale, Eldre og IKT, status 2006. Telenor R&I R 3/2007.
Utfordringer framover vil være å motivere flere eldre til å ta i bruk IKT, og å avdekke de faktiske barrierene som eksisterer for den delen av den eldre befolkningen som ønsker å bruke IKT mer aktivt. Samtidig er det viktig å ha respekt for de som velger å stå utenfor.