Informasjonssektoren brukes ofte som en samlebetegnelse på alle næringer som produserer IKT-relaterte varer og tjenester. Det er særlig to trekk ved den norske informasjonssektoren vi framhever her:
• Sektoren er mangfoldig, men sammenlignet med andre land er den norske produksjonen av IKT-relaterte varer og tjenester liten. Noe av produksjonen er imidlertid svært spesialisert.
• IKT-sektoren er forskningsintensiv.
Nedenfor ser vi nærmere på dette.
5.1.1 Mangfoldig, liten og spesialisert sektor
Informasjonssektoren produserer varer og tjenester for informasjonssamfunnet.
Sektoren består av to undersektorer, IKT-sektoren og innholdssektoren.
IKT-sektoren omfatter i praksis flere undersektorer og bransjer.14 Det er både bedrifter som utvikler og produserer utstyr for kommunikasjon, hardware, software og informasjonsbehandling, og bedrifter som tilbyr tjenester basert på bruk av IKT. Målt i omsetning er IKT-sektoren den fjerde største sektoren i landet, med en omsetning i 2005 på 177 milliarder kroner. Målt i verdiskaping er sektoren den syvende største, med om lag 54 milliarder kroner i 2003. Sektoren sysselsatte 63 528 personer i 2004, noe som utgjorde 4,2 prosent av sysselsettingen i fastlandsøkonomien.
Innholdssektoren består av næringsgrupper som produserer og distribuerer innhold gjennom ulike medier, og omfatter næringsgruppene forlagsvirksomhet, informasjons-tjenester, radio og fjernsyn og film og video. Innhold er i denne sammenheng definert som tekst, lyd, bilde eller en kombinasjon av disse. En svakhet ved klassifiseringen er at det ikke er gjort skille mellom elektroniske og tradisjonelle medier i forbindelse med distribusjon av innhold. Innholdssektoren omsatte for milliarder kroner. Målt i omsetning er innholdssektoren den syvende største sektoren i landet, med en omsetning i 2005 på 53 milliarder kroner. Målt i verdiskaping er sektoren 11. Størst, med 18 milliarder kroner i 2003. Forlagsvirksomhet sto for hele 60 prosent av verdiskapingen.
14 IKT-konsulentvirksomhet, Telekommunikasjon, IKT-varehandel og IKT-industri.
57
Sektoren sysselsatte i 36 608 personer i 2004, noe som utgjorde 2,4 prosent av sysselsettingen i fastlandsøkonomien unntatt offentlig forvaltning.
I figur 5.1 viser vi omsetningen i IKT-sektoren og innholdssektoren brutt ned på ulike bransjer.
Figur 5.1 Omsetning i IKT-sektoren og innholdssektoren fordelt på bransjer
Kilde: SSB, Informasjonssamfunnet 2005
Med en omsetning på 61 milliarder kroner var telekommunikasjon den klart største bransjen innenfor IKT-sektoren i 2005. IKT-industri er den minste næringsgruppen, med en omsetning på 25 milliarder. IKT-konsulentvirksomhet hadde en økning på 15 prosent fra 2004 til 2005, som var den største prosentvise økningen innenfor IKT-sektoren.
Norge har en avgrenset produksjon av forbruksvarer innenfor IKT av typen datamaskiner, mobiltelefoner osv., sammenlignet med andre vestlige land. Eksport-statistikken viser at telekommunikasjonsutstyr står for den største delen av norsk IKT-eksport. Den norske IKT-industrien opererer i stor grad i markedsnisjer som i utgangs-punktet må defineres som globale. De største IKT-bedriftene er fremdeles hjemmebaserte, og mange av produktene er bestillingsverk for enkeltkunder. IKT-industrien står i dag overfor en økende konkurranse av standardiserte produkter fra store internasjonale selskaper. Bedriftene sin evne til å kommersialisere FoU avhenger blant annet av de markedene de opererer i.
OECD påpeker at det sterke ingeniørmiljøet, teknologibasen og de geografiske utfordringene har medført at Norge har utviklet nisjeekspertise ofte direkte eller indirekte knyttet til den dominerende offshoresektoren, maritime næringer, konstruksjons- og byggesektoren med flere.
5.1.2 Norges plass i den globale produksjonskjeden
Norges posisjon som global industriell IKT-aktør kan vi beskrive i form av vår evne til å anvende teknologien i konkurransekraftige industrielle løsninger og vår betydning og egenart som produsenter av selve teknologien.
I hvilke sektorer hevder Norge seg når det gjelder industriell anvendelse av IKT? Svaret ligger åpenbart ikke alene i investeringsomfanget knyttet til IKT. Teknologiens bidrag til sektorens finansielle, miljømessige og samfunnsmessige anseelse må tillegges større vekt. På en slik samlet bakgrunn framstår olje- og gassektoren som spesielt
58
betydningsfull. Et uttrykk for dette finner vi i at IBM har lagt sitt globale kompetansesenter for olje- og gassindustrien til Stavanger.
Et utvalg leverandørindustrier i olje- og gassektoren med betydelig IKT-andel:
Seismikk: TGS, PGS, Schlumberger.
Topografisk og hydrografisk kartlegging, geodata: Blomgruppen, Geodata.
Engineering Procurement Construction (EPC): Aker Kværner, Vetco.
Engineering: DNV Software, Moss Maritime, Dr. techn. Olav Olsen.
Utvinning, feltdrift: Eiere av rigger (flytende, oppjekkbare) og FPSOer.
Undervannsoperasjoner: FMC, ABB, Kongsberg Maritime.
Automasjon, prosesskontroll: ABB, Bravida.
Operatørene (oljeselskaper, rørledningsselskaper) har omfattende ERP-systemer for drift og vedlikehold av sine installasjoner. Her inngår systemer for ”Asset Integrity Management” (AIM).
Andre betydningsfulle sektorer er skipsfarten (rederier, skipsverft, Det norske Veritas), bygg/anlegg (arkitekter, konsulenter, entreprenører) og prosessindustrien (petrokjemi, metaller, treforedling).
Mange industriselskaper har lagt det operative ansvaret for sine IKT-systemer til egne driftsselskaper. ErgoGroup, EDB og IBM er eksempler på driftselskaper med betydelig driftsportefølje for norsk industri.
Norsk industri er avhengig av effektive betalingssystemer og systemer for andre finansielle transaksjoner. Her kan nevnes bankene selv med sine systemer, BBS, ErgoGroup, EDB, IBM, Oslo Børs, VPS og IMAREX/NOS.
Som IKT-produsent kjennetegnes Norge av en rekke, i global forstand, mindre foretak med spesialiserte produkter og tjenester. Nettbrowseren Opera og søkemotoren FAST er godt kjente eksempler på produkter med stor suksess over lang tid. Andre eksempler er NACRE (kombinert kommunikasjons-head-set og hørselsvern for militært bruk), Trolltech (verktøy for programvareutvikling), CARDIAC (sykehusterminaler for pasienter og helsepersonell), Nordic Semiconductor (mikroelektronikk), Kongsberg Spacetec (bakkestasjoner for satellitt-kommunikasjon) og Norman (informasjonsssikkerhet).
5.1.3 Høy forskningsinnsats
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er global, men den nasjonale forskningen og kunnskapen er likevel avgjørende for evnen til å utnytte teknologien. IKT-næringene er forskingsintensive, og forskningen har først og fremst vært knyttet til komponenter og måten de blir satt sammen på i data- og kommunikasjonssystemer. Men økt utbredelse av IKT vil også føre til økt behov for forsking knyttet til bruk av teknologien.
59
Figur 5.2 Kostnader til innkjøpt FoU og egenutført FoU mellom næringer og næringsgrupper innenfor IKT-sektoren
Kilde: SSB, Informasjonssamfunnet 2005
Næringslivet brukte 12,9 milliarder kroner på egenutført forskning og utvikling i 2004.
IKT-forskningen utgjorde omtrent en tredjedel av dette. Mesteparten av næringslivets FoU er egenfinansiert. IKT står i en særstilling ved at nesten alle bransjer driver med forskning innenfor sitt område. Det er spesielt tjenesteytende næringer som konsentrerer innsatsen rundt IKT. Databehandlingsvirksomhet er den enkeltnæringen som bruker mest ressurser til FoU i næringslivet totalt sett. I 2004 stod den for 14 prosent av næringslivets kostnader til egenutført FoU.