Sykepenger etter folketrygdlovens kapittel 8 er en korttidsytelse. Et yrkesaktiv medlem mottar full kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt i motsetning til dagpenger og arbeidsavkla-ringspenger. Det innebærer at medlemmet kan motta sykepenger inntil 6 ganger grunnbeløp.61 Forutsetning er at fravær fra jobb skyldes sykdom eller skade, se ftrl. § 8-1.
Det fremgår av NAV sine statistikker, at det var 223 461 antall personer som fikk utbetalt sykepenger i 2016.62 Sammenlignet med alle andre land i Nord Europa er sykefraværet veldig høyt i Norge.63
60 Arbeids- og velferdsforvaltning av 16. juni 2006, nr 20 § 14a. (NAV-loven).
61 Jf. ftrl. § 8-10. Regnstykket blir: 93 634 x 6 = 561 804 kroner.
62 NAV (2017). Arkiv- Sykepengestatistikk 4. kvartal 2016.
63 Proba samfunnsanalyse, 2014 side 1 og 58. Sykefravær.
21
I dette kapittelet skal jeg gjøre rede for vilkårene for sykepenger i folketrygdloven.
5.2 Opptjeningstid og inntektstap
Det er to generelle vilkår som må være oppfylt før retten til sykepenger kan innvilges. Det er tilknytning til arbeidslivet og tilknytning til det norske samfunnet.
Det første vilkåret er krav om opptjeningstid det vil si krav om tilknytning til arbeidsliv, se ftrl. § 8-2 første ledd. Medlemmet må ha vært i arbeid i minst ”fire uker umiddelbart” før vedkommende ble arbeidsufør. Dette ble endret fra to til fire uker. Bakgrunnen for endringen er å styrke sykepengeordningen for medlemmer som allerede har en sterk tilknytning til ar-beidslivet, jf. forarbeidene til loven.64 Videre må medlemmet sørge for å ha gyldig fravær i et arbeidsforhold. Det er kun gyldig fravær som tas med i vurderingen av opptjeningstiden.
For å ha retten til sykepenger må vedkommende også ha tapt pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførhet, se ftrl. § 8-3 første ledd. Det betyr at medlemmet må på årsbasis ha pensjonsgivende arbeidsinntekter som minst utgjøt 50 % av grunnbeløpet det vil si 46 818,- kroner og det utgjør inntektsgrunnlaget for sykepenger.65 Med dette er sykepengegrunnlaget lav og nesten alle med inntektsgivende arbeid har krav på sykepenger. Derimot er det en viss gruppe som faller utenfor disse rettighetene og det gjelder elever, studenter og hjemmeværen-de.
Medlemmer som mottar sykepenger må oppholde seg i Norge, jf. ftrl. § 8-9 første ledd. Det er kravet om tilknytning til det norske samfunnet. Vedkommende må sørge for å bli frisk og komme tilbake til arbeidslivet. NAV kan vanskelig kontrollere om medlemmet oppfyller vil-kårene for retten til sykepenger dersom vedkommende oppholder seg i utlandet. Etter ftrl.
§ 8-9 tredje ledd kan medlemmet gis dispensasjon etter søknad om utenlandsopphold under stønadsperiode med sykepenger. Forutsetning for utenlandsoppholdet er at medlemmets hel-setilstand ikke forverres og forlenger arbeidsuførheten. Oppfølging og kontroll fra NAV sin side skal skje som planlagt.
5.3 Arbeidsufør, sykdom og skade
Et medlem er berettiget sykepenger dersom vedkommende er ”arbeidsufør” på grunn av
”sykdom eller skade,” jf. ftrl. § 8-4 første ledd første punktum. Det fremgår av ordlyden
64 Ot. prp. nr. 10 (2003-2004) side 14.
65 Jf. ftrl. § 8-3 andre ledd. Grunnbeløpet 93 634 / 2 = 46 818 kr.
22
beidsufør” at medlemmet ikke er i stand i å arbeide. I vurderingen skal det tas hensyn til med-lemmets evne og mulighet til å skaffe seg arbeidsinntekter. Det foreligger et skille mellom den yrkesmessige uførhet og den ervervsmessige uførhet.66 Den yrkesmessige uførhet innebæ-rer at vedkommende ikke er i stand til å utføre sitt vanlige arbeid på sykmeldingstidspunktet.
Dersom vedkommende har smerter i skjelett og muskel og ikke kan utføre løft på arbeid, men kan kjøre traktor med redskaper, er vilkåret om arbeidsuførhet ikke oppfylt. Det er fordi ved-kommende kan utføre andre arbeidsoppgaver på arbeidsstedet og vil ikke anses som ervervs-messig ufør.
Den viktigste inngangsporten for sykepenger er begrepet ”sykdom eller skade.” Begrepene er ikke definert i lovbestemmelsen. I følge NAV rundskriv, er sykdomstilstand avhengig av me-disinsk vitenskap. Det er den meme-disinske vitenskapen som avgjør hva en sykdom er og hvor-dan sykdomsbegrepet har utviklet seg i praksis hos arbeids- og velferdsetaten.67 En naturlig språklig forståelse av begrepet ”skade” er en ytre fysisk påkjenning på kroppen. Medlemmet har for eksempel snublet og brekket beinet eller vært i slåsskamp og fått bruddskader.
Det er leger som vurderer om medlemmet har en nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade og hvor stor grad av arbeidsevne er nedsatt. Det må foreligge en diagnose eller symptomer som legen kan dokumentere. I følge NAV rundskriv er det utarbeidet diagnoselis-ter med koder ICP (Indiagnoselis-ternational Classification of Primary Care) og ICD-10 (Indiagnoselis-ternational Classification of Diseases).68 En sykdomstilstand som faller inn under disse vil betegnes som sykdom og medlemmet vil være berettiget for sykepenger. I motsetning til det vil ikke alle sykdomstilstander falle inn under disse kategoriene. Leger møter ofte sine pasienter på et tid-lig stadium av sykdomsutviklingen og ofte er mye uavklart. Dette tas hensyn til ved vurdering av sykdomsbegrep og symptomer. Eksempler på sykdom og symptomer er hodepine, kvalme, feber og andre uspesifiserte sykdomstilstander som smerte eller tretthet. Rettspraksis viser til
”symptomenes art og grad,” for å avgjøre om det foreligger en sykdom.69 Ryggsmerter ble ansett som sykdom selv om årsaksforholdene rundt lidelsen ikke var klarlagt. Retten la ve-sentlig vekt på smertetilstand hos vedkommende.
Kravet om sykdomstilstand er ikke like strengt for sykepengemottaker i motsetning til motta-ker av uføretrygd. I deres tilfelle må det foreligge en varig sykdom, jf. ftrl § 12-6.
66 NAV – R08-00-H17, side 43. Rundskriv til sykepenger
67 Ibid, s. 37.
68 Ibid, s. 38.
69 LG-2002-3880. RG 2004-987 s. 8. Lagmansrett dom.
23
Videre har ikke medlemmet krav på sykepenger dersom arbeidsuførhet skyldes sosiale eller økonomiske problemer, se ftrl. § 8-4 første ledd siste setning. En naturlig språklig forståelse av sosiale og økonomiske problemer er livskriser, skilsmisse, arbeidskonflikter, dødsfall i familien, økonomiske problemer, permittering eller konkurs.
5.4 Dokumentasjon og medvirkning
Det kreves medisinsk dokumentasjon eller legeerklæring ved sykdom utover arbeidsgiverpe-rioden, se ftrl. § 8-7 første ledd. En arbeidsgiverperiode er 16 kalenderdager og det er ar-beidsgiverens ansvar å utbetale sykepenger opptil 16 første sykmeldingsdager, jf. ftrl.
§ 8-19 første ledd. En arbeidstaker kan benytte seg av egenmelding de tre første sykmeldings-dager og melde i fra til arbeidsgiver om sin sykdom under forutsetning av at vedkommende har vært ansatt i minst to måneder.70 Deretter kan en arbeidsgiver kreve legeerklæring og do-kumentasjon på at fravær fra jobb skyldes sykdom, jf. ftrl. § 8-24 femte ledd.
Legeerklæring er kun godkjent når medlemmet har vært hos legen og blitt undersøkt. Etter unntaksbestemmelsen kan en legeerklæring likevel godtas dersom medlemmet har vært for-hindret fra å oppsøke lege og det er sannsynlig at vedkommende var syk fra et tidligere tids-punkt.71 Slike tilfeller kan være når medlemmet blir sengeliggende og ikke har mulighet til å oppsøke lege før helsetilstanden er noe bedre. Konsultasjon hos en lege innebærer en vurde-ring av arbeidsuførhet og funksjonsevne hos medlemmet. I følge NAV rundskriv er det bare leger som kan dokumentere det.72 Etter unntaksbestemmelsen jf. ftrl. § 8-7 sjette ledd kan annet helsepersonell enn fastlege skrive legeerklæring. Det kan for eksempel være manuell-terapeuter eller kiropraktorer.
Etter ftrl. § 8-4 andre ledd plikter medlemmet å være i aktivitet innen åtte uker av sykmel-dingsperioden. Dersom vedkommende ikke er i aktivitet skal vedkommende dokumentere det med en utvidet legeerklæring.
Den sykmeldte plikter å gi opplysninger til arbeidsgiver og til NAV om sin helse og funk-sjonsevne, jf. ftrl. § 8-8 første ledd. Vedkommende skal delta på hensiktsmessige tiltak og utprøve sin funksjonsevne. Det gjør vedkommende ved å delta på behandling, rehabilitering, og er på arbeidsutprøving. En arbeidsgiver skal også sørge for å tilrettelegge for arbeidstaker slik at vedkommende er i stand til å utføre arbeidsoppgaver. Videre er det viktig at
70 NAV – R08-00-H17, side 123. Rundskriv til sykepenger og jf. ftrl. § 8-24 første ledd.
71 Jf. ftrl. § 8-7 andre ledd andre punktum.
72 NAV – R08-00-H17, side 56. Rundskriv til sykepenger.
24
met medvirker ved utarbeiding av aktivitetsplaner sammen med NAV og deltar på dialogmø-ter. Det er viktig at både NAV, arbeidsgiver og den sykmeldte har god dialog med hverandre.
Hensikten bak disse reglene er å unngå lange sykmeldingsperioder. Den sykmeldte skal ikke være en passiv mottaker av sykepenger, men medvirke til at helsen forbedres. Målet er å gå tilbake til arbeidslivet.