6.1 Innledning
Folketrygdlovens kapittel 15 krever at alle vilkårene må være oppfylt før retten til enslig for-sørger stønad kan innvilges. Medlemmet må ha tilknytning til Norge, er enslig mor eller far og har aleneomsorg for barn. Vedkommende skal ikke bo sammen med sin tidligere frasepa-rert partner eller fraskilt ektefelle. En enslig forsørger kan heller ikke bo sammen med en an-nen enn vedkommende har felles barn med. I følge NAV rundskriv kan ikke en enslig forsør-ger lenforsør-ger beholde retten til ytelsen dersom vedkommende har levd i samboerskap med en annen han/hun har felles barn med i 12 av de siste 18 måneder under stønadsperiode.73
NAV sine statistikker viser at det var registrert 16 049 enslig forsørgere. Av de 16 049, var det flest kvinner som mottok enslig forsørger stønad. Det var registrert 15 225 kvinner og 824 menn i 2016.74 I dette kapittelet skal jeg gjøre rede for vilkårene for retten til enslig forsørger stønad etter folketrygdlovens kapittel 15.
6.2 Formål
Formålet med enslig forsørger stønad er å sikre vedkommende inntekt i en økonomisk vans-keligstilt periode, se ftrl. § 15-1 første ledd. Det blir vanskelig for en enslig mor eller far med småbarn å forsørge seg selv ved arbeidsinntekter. Aktivitetsplikten blir obligatorisk for en enslig forsørger fra barnet fyller ett år. Det er fordi retten til barnehageplass innvilges fra bar-net har fylt ett år. Enslig forsørger stønad er en midlertidig hjelp til selvhjelp inntil vedkom-mende er i stand til å forsørger sin familie ved eget arbeid. Forutsetningen er at enslig forsør-ger har aleneomsorg for barn.
73 NAV – R15-00-H17, side 12. Rundskriv til enslig forsørger stønad.
74 NAV (2017) Stønad til enslig for eller far.
25 6.3 Tilknytning til Norge
Enslig forsørger og barnet må oppholde seg i Norge under stønadsperiode, jf. ftrl. § 15-3 førs-te ledd. Etførs-ter ftrl. § 15-3 andre ledd kan enslig forsørger likevel oppholde seg i utlandet, men i en begrenset periode. Tidligere kunne en enslig forsørger med aleneomsorg for barn oppholde seg i utlandet inntil seks måneder. I dag er regelverket endret og etter ftrl. § 15-3 andre ledd bokstav a er oppholdet i utlandet redusert til seks uker i løpet av et år. 75 Hensikten bak regel-endringen er å styrke reglene om tilknytning til Norge. Både den enslige forsørgeren og barnet må være bosatt i Norge. Bakgrunnen for det er at NAV lettere kan kontrollere at medlemmet oppfyller vilkårene for enslig forsørgerstønad. Disse seks ukene er tilstrekkelig for å ivareta barnets og enslige forsørgerens behov for utenlandsopphold i forbindelse med besøk og ferie-reiser. Et lengre opphold i utlandet enn seks uker kan øke risikoen for trygdemisbruk. Det forekommer trygdesvindel blant enslig forsørger i forbindelse med lengre utenlandsopphold under stønadsperiode.
6.4 Enslig mor eller far, sivilstatus og aleneomsorg.
Stønader etter ftrl. kapittel 15 ytes til enslig mor eller far. Forutsetningen er at vedkommende har aleneomsorg for barn, se ftrl. § 15-4 første ledd. En enslig mor eller far er etter loven den som har fått omsorg for sine biologiske barn eller som har fått foreldreansvar ved adopsjon.76 Hvis en av foreldre dør kan gjenlevende forelder få foreldreansvar for barnet. Det gjelder også hvis en annen person ved rettsavgjørelse får foreldreansvar for barnet etter dødsfall hos begge foreldrene.77 Vedkommende i slike tilfeller vil ansees som enslig forsørger.
Sivilstatus er avgjørende for retten til overgangsstønad. Det innebærer at medlemmet må en-ten være gjenlevende ektefelle, ugift, separert eller skilt, se ftrl. § 15-4 tredje ledd.78 Samlivet til to parter må være opphørt og paret skal ha flyttet fra hverandre. Et ekteskap anses oppløst etter søknad om separasjon og skilsmisse hos fylkesmannen. For å opprettholde status som enslig forsørger skal ikke vedkommende bo sammen med sin tidligere partner han eller hun har felles barn med. Medlemmet kan heller ikke leve i et ekteskapslignende forhold med en annen person i en felles husholdning. Videre hvis et medlem får et nytt barn med samme part-ner under stønadsperioden vil verken mor eller far anses som enslig forsørger etter ftrl. § 15-4 tredje ledd fjerde punktum.
75 Prop.115 L (2014-2015), side 21. Endringer i folketrygdloven mv.
76 Lov om barn og foreldre av 8. april 1981, nr 7 §§ 2, 3, 4 og 9 (barnelov) og lov om adopsjon av 28. februar 1986, nr 8 § 13.
77 Ftrl. § 15-4 andre ledd og barneloven § 38.
78 NOU 1990:20 av 11. oktober 1990, side 83. Forenklet folketrygd.
26
Et annet vilkår som må være oppfylt etter folketrygdlovens kapittel 15 er kravet om aleneom-sorg for barn, se ftrl. § 15-4 fjerde ledd. Kravet om aleneomaleneom-sorg for barn innebærer at en mor eller en far ”varig har klart mer” av den daglige omsorgen for barnet enn den andre forelder.
Lovbestemmelsen gir ingen definisjon av ordlyden og det er lite veiledning om dette i NAV rundskriv. En naturlig språklig forståelse av ordlyden er at den ene forelder har større grad av omsorg enn den andre. For å finne ut av det skal foreldrenes samvær med barnet legges til grunn. Hvem av foreldrene bærer alene på tyngre omsorgsoppgaver og har en mer belastning som følge av den daglige omsorgen for barnet? Det fremgår av Trygderettkjennelse at det
”må være en vesentlig forskjell på omfanget av den daglige omsorgen.”79 I andre tilfeller var ikke 56 % av omsorg for barnet nok til å oppfylle kravet om aleneomsorg jf. Trygderett-kjennelse 03/02535 .80
På den andre siden oppfyller en enslig mor eller en far kravet om aleneomsorg dersom ved-kommende kan bevise at samværet med barnet ligger nærmere 60 %.81 Ved tvilstilfeller om hvem av partene har mer av den daglige omsorgen for barnet skal sannsynlighetsovervekt-prinsippet legges til grunn. Dette sannsynlighetsovervekt-prinsippet innebærer at medlemmet har bevisbyrden for at vedkommende oppfyller kravene.
Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorg for barnet hvis det foreligger nære boforhold.82 Det betyr at en enslig mor eller far ikke kan bo i hver sin del av huset eller bo på selvstendige boliger på samme tomt. Det gjelder også samme gårdsbruk. Deres boliger kan ikke ligge på samme gårdstun, samme gate eller at det er tilstøtende boliger med atkomst mellom boligene.
Det samme gjelder boligblokk eller andre boliger med mer enn fire boenheter.83
Hensikten bak lovbestemmelser i ftrl. kapittel 15 er å hindre skilsmisser og separasjoner blant medlemmer kun i den hensikt å oppnå økonomiske goder de ikke har krav på. Kravet om å være enslig forsørger og ha aleneomsorg for barn skal både være formelt og reelt.
6.5 Aktivitetsplikt
En enslig forsørger må sørge for yrkesrettet aktivitet etter ftrl. § 15-6 første ledd. Plikten til å gjennomføre en yrkesrettet aktivitet blir obligatorisk for medlemmet når det yngste barnet har fylt ett år, se ftrl. § 15-6 første ledd bokstav a-d. Vedkommende må enten være i arbeid, være
79 Trygderettkjennelse 07/00365 s. 11 og 12. 06/03966 s. 9.
80 Trygderettkjennelse 03/02535 s. 9 og 10.
81 Trygderettkjennelse 11/00469 s 8.
82 Jf. ftrl. § 15-4, (4), 2 punkt, og ftrl. § 1-5, (4).
83 Forskrift av 21 november 2015, nr. 1341 § 3. Forskrift til enslig forsørger stønad.
27
tilmeldt NAV som arbeidssøker, gjennomfører utdanning eller etablerer egen virksomhet.
Akkurat som mottaker av dagpenger og arbeidsavklaringspenger skal enslig forsørger også sende meldekort og møte på NAV ved innkallinger, se ftrl. § 15-6 andre og tredje ledd.
Kravet om aktivitetsplikt skal tolkes strengt og skal sees i lys av formålsbestemmelsen. Akku-rat som mottakere av dagpenger plikter også en enslig forsørger å takke ja til jobbtilbud og være en reell arbeidssøker. Velger vedkommende å si opp et arbeidsforhold uten rimelig grunn vil det medføre sanksjoner som bortfall av stønad etter ftrl. § 15-5 tredje ledd. Hensik-ten bak dette er å styrke medlemmets tilknytning til arbeidslivet enHensik-ten ved at vedkommende går direkte til jobb eller tar utdanning. Det skal bidra til at vedkommende får lettere innpass i arbeidslivet. Reglene om aktivitetsplikt skal ikke bidra til en passiv trygdetilværelse hos en enslig forsørger, men derimot kreve at vedkommende er aktiv og målrettet.