Arbeidstimer

Medlemmet skal oppgi antall timer vedkommende har vært i arbeid uansett natt eller dag, lørdag eller søndag. Av NAVs rundskriv fremgår det at alt av lønnet og ulønnet arbeid skal føres på meldekortet. Dette gjelder også når inntekten kommer senere. Dersom medlemmet får lønn for flere timer enn det vedkommende faktisk har jobbet for, skal det i utgangspunktet føres på meldekortet.⁹⁴

Etter en grundig gjennomgang av trygderettkjennelser i 2016 har jeg kommet frem til at halv-parten av ankesakene omhandler underrapportering av arbeidstimer. Trygderetten har behand-let 19 av 39 ankesaker som omhandler underrapportering av arbeidstimer under stønadsperio-den med arbeidsavklaringspenger. Til sammenlikning er 10 av 20 ankesaker om underrappor-tering av arbeidstimer under stønadsperiode med dagpenger.⁹⁵ Den ankende part har også i noen tilfeller unnlatt å rapportere NAV om utbetalt etterlønn fra arbeidsgiver.⁹⁶

Det er ingen klare svar i velferdsteorien om bakgrunnen for at medlemmer velger å oppgi uriktige opplysninger på meldekort. Media har avdekket saker om underrapportering av mel-dekort blant menn, kvinner, yngre, eldre og med ulike yrkesbakgrunn og profesjoner. Dette kan illustreres med noen eksempler fra rettspraksis.

Agder lagmannsrett LA-2013-191456 behandlet en sak om en 60 år gammel kvinne som ble funnet skyldig i grovt trygdebedrageri av dagpenger. Hun unnlot å føre opp samtlige arbeids-timer på meldekortet og mottok 140 000,- kroner for mye i dagpenger.⁹⁷ Rettspraksis uttaler generelt at mottaker av trygdeytelser plikter å gjøre seg kjent med informasjon vedrørende ytelser medlemmet mottar. Reelle hensyn tilsier at mottaker av en ytelse skal innhente bistand fra sin saksbehandler hos NAV dersom det oppstår usikkerhet ved utfylling av meldekort.

93 NAV-R04-00-J17, side 83. Nav rundskriv til dagpenger

94 Ibid

95 Se vedlegg 3 og 4.

96 Trygderettkjennelser 15/04301, 15/03210, 15/1600310.

97 LA-2013-191456, side 3 og 4. Agder Lagmannsrettdom.

30

Underrapportering av arbeidstimer bevisst eller ubevisst fører til administrative eller straffe-rettslige sanksjoner.

Dette kan også illustreres med trygderettkjennelse 02/03536 der en kvinne hadde svart ”nei”

på spørsmål om inntektsgivende arbeid på meldekortet og hadde oppgitt null timer. I realite-ten hadde hun vært i arbeid i ti timer per uke. Vedkommende hadde handlet slik i åtte uker.⁹⁸ Retten la avgjørende vekt på kvinnens bakgrunn. Hun hadde en kompetanse på høyskolenivå og hadde praktisert som lærer i mange år. Hun pliktet derfor å gjøre seg kjent med regelver-ket.

Meldekortets oppbygning og lite veiledning vedrørende utfylling av meldekort kan forårsake trygdemisbruk blant mottakere av ytelse. Dette kan illustreres med trygderettkjennelse TRR-2012-1059. I kjennelsen var en drosjesjåfør rimelig sikker på at det kun var ”effektiv arbeids-tid” som skulle føres på meldekortet.⁹⁹ Det er i utgangspunktet den effektive arbeidstiden som utgjør grunnlag for arbeidslønn. Valgalternativet på meldekortet er kun mellom en til åtte ar-beidstimer og et skift hos en drosjesjåfør kan strekke over to datoer. Enten avsluttes vakten tidlig på morgen eller senere på kvelden på dag to. Meldekortet gir ingen instrukser eller vei-ledning for utfylling av meldekort i slike saker. Etter forvaltningspraksis, jf. NAV rundskriv skal drosjesjåfører føre faktisk arbeidstid på meldekortet.¹⁰⁰ Dette innebærer at drosjesjåfører skal føre hele vakten på meldekortet, også den tiden vedkommende venter på oppdrag.¹⁰¹ Bakgrunnen for denne praksisen er at arbeidstaker ikke vil ansees som tilgjengelig for ar-beidsmarkedet i den perioden vedkommende venter på oppdrag.

Enkelt ganger kan medlemmet også møte på overraskelser i form av vedtak om tilbakebeta-lingskrav fra NAV. Nettavisen skriver om et lignende tilfeller. Etaten varslet en døv kvinne om tilbakebetaling av for mye utbetalte dagpenger.¹⁰² Vedkommende ble beskyldt for trygde-svindel fordi hun ikke hadde ført alle arbeidstimer på meldekortet. Hun jobbet som sovende nattevakt ti timer hver dag, men fikk kun utbetalt for fem timer. På meldekortet førte hun bare de timene hun fikk lønn for og ikke resterende arbeid på fem timer.

Disse eksemplene tydeliggjør at meldekortets oppbygging kan være årsaken til trygdesvindel.

En forklaring kan være at det foreligger lite veiledning om utfylling av meldekort og med-lemmer misforstår spørsmålene. Den andre forklaringen kan være at medmed-lemmer godtar en

98 Trygderettkjennelse 02/03536, side 6.

99 TRR-2012-1059, side 8. Trygderettkjennelse.

100 NAV-R04-00-J17, side 22. Nav rundskriv til dagpenger

101 TRR- 2002-2235, side 5. Trygderettkjennelse.

102 Nettavisen (2013) Jeanette varslet ikke om ulønnet arbeid

31

passiv holdning til lite kunnskap om regelverket helt frem til NAV Kontroll oppdager tryg-demisbruket. I de nevnte trygderettskjennelsene påberoper medlemmer seg at de har blitt gitt feil informasjon fra NAV. Det gjøres gjeldende først når de mottar varsel om tilbakebetaling av ytelsen. Rettspraksis påpeker at det er medlemmets ansvar å sørge for å undersøke regel-verket og hindre at vedkommende mottar uriktig beløp. Trygdeytelser utgjør ofte store beløp som utbetales over lengre periode.

Det er et flertall anmeldte personer på dagpenger og arbeidsavklaringspenger sammenlignet med andre sakstyper på NAVs statistikker om trygdemisbruk. Opplysninger medlemmer opp-gir på meldekort er avgjørende for utbetaling av ytelser. Det typiske eksemplet er ftrl. § 4-3 første og andre ledd. Arbeidstiden skal være redusert med minst 50 %. Det betyr at medlem-met mister retten til ytelsen dersom vedkommende for eksempel arbeider mer enn den tillatte grensen uansett om det tilsvarer ti minutter eller en halv time.

Det ble utført en storaksjon mot en restaurant i Bergen i regi av Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Mattilsynet og NAV.¹⁰³ Det ble oppdaget at arbeidstakere hadde signert seg inn på vaktlistene klokken 15.00, men i realiteten hadde de vært på jobb siden klokken 14.00. I slike tilfeller ønsker trygdemottakere å beholde retten til dagpenger og oppgir derfor mindre arbeidstimer.

Dette er en bevisst handlemåte og målet er å beholde både arbeidslønn og dagpenger. Det kan være enkelt å misbruke systemet på den måten. Det kan tenkes at et medlem ikke tenker seg om flere ganger før vedkommende velger å underrapportere arbeidstimer på meldekort. Bak-grunnen kan være dårlig økonomi eller kan skyldes andre forhold. Det er ikke ført statistikker på årsaker bak medlemmets bevisste handlemåte, men det eksisterer uttalelser og intervjuer av medlemmer som tidligere har blitt dømt for trygdesvindel.

Nettavisen har intervjuet tre medlemmer som ble dømt for trygdesvindel i 2014 og en av dem er en gutt på 22 år.¹⁰⁴ Vedkommende mottok dagpenger etter at han ble arbeidsledig. Kort tid etter fikk han seg en ny jobb, men opplyste ikke NAV om dette. Vedkommende syntes det var for fristende å huke av at han fremdeles var uten jobb og mottok 56 863,- kroner i dagpenger han ikke hadde krav på. ”Jeg undervurderte systemet. Jeg tenkte at det er jo så mange som går på Nav at de ikke ville merket det,” uttaler 22 åringen til nettavisen E24.¹⁰⁵ Hans inntrykk er at mange ikke tenker gjennom konsekvenser det kan medføre selv om det virker enkelt å jukse med meldekort. Han uttaler også i avisen at det ikke er lett å komme seg unna trygdesvindel.

103 TV2 (2016) Storaksjon, Nav-kontrollører

104 E24 (2014) Undervurderte systemet.

105 Ibid

32

Andre eksempler på bevisst handlemåte vedrørende underrapportering av arbeidstimer er NAV Kontrolls avsløringer av massiv trygdesvindel i Hamar. Det ble oppdaget at hver sjette arbeidsledig hadde fått for mye utbetalt i trygd i 2016. NAV Hamar gikk gjennom 450 saker og kom frem til at 72 saker gjaldt underrapportering av arbeidstimer. Flertallet oppgir også mindre timer enn hva A-registeret har registrert. Avdelingsleder ved NAV Hamar uttaler at kontoret har veldig gode informasjonsmøter for alle arbeidsledige og for de som mottar dag-penger. ”Når omfanget er av denne grad er vi rimelig sikre på at de aller fleste har gjort dette med vilje og viten,” bekrefter avdelingslederen.¹⁰⁶

Det er vanskelig å avdekke trygdemisbruk når både arbeidsgiver og arbeidstaker samarbeider om misbruket.¹⁰⁷ Det kan tenkes at arbeidstaker underrapporterer arbeidstimer på meldekort og mottar trygdeytelser, mens arbeidsgiver på den andre siden unngår å betale arbeidsgiver-avgift etter ftrl. § 23-2. En annen storaksjon mot arbeidere i Norge bekrefter at det forekom-mer stor trygdesvindel i samarbeid med arbeidsgiver og arbeidstaker. NAV Kontrollorganet kom frem til at 520 av 1000 sjekkede arbeidstakere ikke hadde arbeidstillatelse, skriver TV2.¹⁰⁸ I samme artikkel uttaler arbeidsminister Anniken Hauglie at disse forbrytelsene inne-bærer ikke kun skatteunndragelse, men også mye trygdesvindel.

Dagpenger og arbeidsavklaringspenger er sakstyper som utgjør flest anmeldte saker på tryg-debedrageristatistikk. Arbeids og velferdsetatens sjef Sigrid Vågeng, uttaler i VG at det ikke nødvendigvis er mange som svindler i dag, men at NAV Kontroll har blitt flinkere til å av-dekke trygdesvindel.¹⁰⁹ Allerede i 2014 og 2015 var bekjempelse mot trygdesvindel av ar-beidsavklaringsenger høyt prioritert. I år 2016 hadde NAV anmeldt trygdesvindel for 233 millioner kroner mot 302 millioner kroner i 2015. Nedgangen skyldes mindre anmeldte saker i forbindelse med arbeidsavklaringspenger. Årsaken var at etaten hadde kontrollert saker ved-rørende arbeidsavklaringspenger flere år tilbake i tid.¹¹⁰

En annen mulig forklaring for at dagpenger og arbeidsavklaringspenger har flest anmeldte saker på trygdebedrageristatistikk skyldes A-ordning som ble innført i 2015. Trygdesvindel blir avslørt på bakgrunn av inntektsopplysninger arbeidsgiver innrapporterer månedlig av sine arbeidstakere. NAV bekrefter at etaten har avdekket 60 % av sakene ved å samkjøre opplys-ninger på offentlige registre sammenlignet med det medlem har oppgitt til NAV.¹¹¹

106 Hamar avisen (2016) Trygdesvidel i Hamar

107 TV2 (2016) Storaksjon, Nav-kontrollørene

108 TV2 (2017) Politiet på døra.

109 VG (2016) NAV-svindlerne

110 NAV (2017) Strengere kontroll og NAV, Årsrapport (2016) side 40.

111 NAV (2017) Strengere kontroll

33

Når antall anmeldte saker vedrørende dagpenger og arbeidsavklaringspenger skal sammenlig-nes med enslig forsørger stønad, kommer jeg frem til kun en sak i 2016 som omhandler feil utbetalt enslig forsørger stønad. Kvinnen hadde fått for mye utbetalt overgangsstønad ved siden av arbeidsinntekter.¹¹² Hun hadde opplyst NAV om arbeidsinntekter, men ikke hva den forventede arbeidsinntekten ville utgjøre. I følge ftrl. § 15-9 første ledd skal overgangsstønad avkortes mot arbeidsinntekter. Det ble utbetalt et større beløp enn det vedkommende hadde krav på. Retten la vekt på at avviket på over 100 000,- kroner var et betydelig beløp og ved-kommende burde ha reagert da overgangsstønad ble utbetalt fra NAV.

Mitt inntrykk er at enslig forsørgere ikke jukser med meldekort i like stor grad som mottakere av dagpenger og arbeidsavklaringspenger. En av forklaringene kan være at det er langt flere med rettigheter til dagpenger og arbeidsavklaringspenger enn enslig forsørger stønad. NAV statistikk fra år 2016 viser at det var registrert 146 246 mottakere av arbeidsavklaringspenger, og 49 766 mottakere av dagpenger.¹¹³ Det var registrert 16 049 mottakere av enslig forsørger stønad i 2016.¹¹⁴ Trygdeytelser som dagpenger og arbeidsavklaringspenger omfatter en større målgruppe enn enslig forsørger stønad. Dette kan bekreftes med at tidligere rehabiliterings-penger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad ble erstattet av arbeidsavklaringspeng-er. Disse reglene ble innført i folketrygdloven og trådte i kraft 1 mars 2010.¹¹⁵ Dette medførte at flere fikk rettigheter til den nye ordningen. Den nye gruppen omfattet unge mennesker uten opptjent arbeidsinntektsgrunnlag, rusmisbrukere og hjemmeværende kvinner med svake norskkunnskaper. Intensjonen var å vurdere arbeidsevnen enn inntektsevnen. Sammendraget av forskningsrapporten bekrefter også at ordningen har blitt vid og inkluderer flere medlem-mer enn det folketrygdytelsen burde.¹¹⁶

Jeg har etter en gjennomgang av mange trygderettkjennelser fått inntrykk av at medlem be-visst svindler med dagpenger og arbeidsavklaringspenger ved å oppgi feil opplysninger om arbeidstimer på meldekort. Ytelsene er tillitsbaserte, men samtidig er det også for enkelte, tilgang til lettjente penger.

En annen mulig forklaring for at underrapportering av arbeidstimer ikke er like utbredt blant enslig forsørger fremkommer av en rapport utarbeidet av Epland og Kirkeberg (2016)¹¹⁷. De

112 Trygderettkjennelse 15/04290 s. 3.

113 NAV (2016) Mottakere av arbeidsavklaringspenger og NAV (2017) Stønader til arbeidssøkere

114 NAV (2017) Stønad til enslig mor eller far.

115 Ikraftsetting av lov 19. desember 2008 nr 106. Om endringer i ftrl. mv.

116 Forskningsrapport (2015) s. 3 og 317. Arbeidsavklaringspenger

117 Epland og Kirkeberg (2016) side 12.

34

har kommet frem til at enslig forsørgere i utgangspunktet har en svakere tilknytning til ar-beidslivet sammenlignet med andre i landet. Seniorrådgiver i arbeids og velferdsdirektoratet Therese Dokken gir uttrykk for at enslige mødre jobber mindre enn gifte eller samboende mødre. I rapporten kommer hun frem til at enslig mødre jobbet 56 timer per måned sammen-lignet med gifte/samboende mødre som jobbet dobbelt så mye i 2011. Antall arbeidstimer har økt noe mer fra 2011 til 2014 blant enslige mødre. Dette kan bekreftes med at 44 % av enslig mødre var sysselsatt i 2011 mot gifte/samboende mødre på 75 %. Andel sysselsetting blant enslig mødre har økt med 3 % fra 2011-2014.¹¹⁸ Selv om andelen har økt med 3 % har enslig forsørgere fortsatt en svakere tilknytning til arbeidslivet sammenlignet med mottakere av dag-penger og arbeidsavklaringsdag-penger. NAV statistikker viser at det er stor andel kvinner som mottar enslig forsørger stønad og bekrefter at det var 15 225 kvinner og 824 menn som mot-tok enslig forsørger stønad i 2016. ¹¹⁹