Hvem har rett til dagpenger?

Det er oppstilt fire hovedvilkår som må være oppfylt før en søker kan innvilges rett til dag-penger. De fire hovedvilkårene fremgår av kapittel 4 i folketrygdloven. Det er kravet om opp-hold i Norge, tapt arbeidsinntekt og arbeidstid, minsteinntektskravet, og kravet om å være reell arbeidssøker. Jeg skal ta for meg alle hovedvilkårene kronologisk jf. loven. Deretter skal jeg ta for meg unntaksbestemmelser som er relevante for oppgaven.

3.3.1 Kriteriet om opphold i Norge

Det første vilkåret som er oppstilt i loven er at medlemmet må oppholde seg i Norge jf. ftrl

§ 4-2 første ledd. Hensynet bak denne regelen er å kontrollere at vedkommende oppfyller kra-vene til dagpenger. NAV kan enklere kontrollere at en dagpengemottaker oppfyller krakra-vene til ytelsen dersom vedkommende befinner seg i Norge. Medlemmet skal aktivt søke arbeid og takke ja jobbtilbud eller arbeidsmarkedstiltak, se ftrl. §4-5. Dersom medlemmet befinner seg i utlandet vil han ikke anses for å være tilgjengelig for det norske arbeidsmarkedet og for NAV.

En som mottar dagpenger skal også hver fjortende dag melde seg til NAV, se ftrl. § 4-8.

Det fremgår av ftrl. § 4-2 andre ledd og av dagpengeforskriftene at et medlem kan unntas fra kravet om opphold i Norge.³⁸ Et medlem som oppholder seg på Svalbard kan motta dagpeng-er unddagpeng-er forutsetning av vedkommende takkdagpeng-er ja til jobbtilbud på fastlandet. I andre tilfelldagpeng-er har vi arbeidstakere som kommer til Norge for å jobbe. De får ulike arbeidsoppdrag og blir i

36 NAV R04-00-J17, side 11. NAV Rundskriv til dagpenger.

37 Ibid s 11.

38 Forskrift av 16 september 1998, nr. 890 s 3. Forskrift om dagpenger.

12

landet så lenge de har arbeid. Det hender også at bedriften de er ansatt hos går konkurs. De er dermed unntatt fra kravet om opphold i Norge når de mottar dagpenger som forskutterte lønnsgarantimidler eller dagpenger ved konkurs. Forutsetningen er at de er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten.³⁹

Videre har vi medlemmer som ønsker å etablere egen virksomhet utenfor Norge. Disse med-lemmene må særskilt søke om å beholde dagpenger utenfor Norges grenser.⁴⁰ En slik søknad kan kun innvilges dersom oppholdet i utlandet er nødvendig og er en del av etableringsproses-sen. En dagpengemottaker har også mulighet til å dra på jobbintervju i et annet EØS land un-der forutsetning av at det blir fremlagt en søknad om det, og oppholdet i utlandet ikke varer mer enn tre dager.⁴¹ Medlemmer som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker har krav på fire ukers ferie, se ftrl. § 4-5 tredje ledd. I slike tilfeller er de unntatt fra kravet om å være reell arbeidssøker og unntatt fra kravet om opphold i Norge.

3.3.2 Tapt arbeidsinntekt og arbeidstid

Det er videre oppstilt vilkår om ”tapt arbeidsinntekt” som arbeidstaker, se ftrl. § 4-3 første ledd. En arbeidstaker er enhver som har arbeidsinntekt i, eller utenfor et tjenesteforhold og dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Det gjelder også frilansere og ansatte i sitt eget aksjeselskap.⁴² En naturlig språklig forståelse av ordlyden ”tapt arbeidsinntekt” er at medlemmet mister arbeidsinntekt på grunn av arbeidsledighet. Tap av arbeidsinntekt og ar-beidstid henger sammen. Reduksjon av den fastsatte arar-beidstid på arbeidskontrakten vil føre til reduksjon av arbeidsinntekter.

Den vanlige arbeidstiden må være redusert med minst 50 %, se ftrl. § 4-3 andre ledd. Det be-tyr at arbeidstiden må være redusert med minst 50 % fra den vanlige arbeidstid vedkommende hadde før arbeidstiden ble redusert eller vedkommende ble arbeidsledig. Dersom medlemmet har arbeidet 37,5 timer i uken som sin fastsatte arbeidstid skal dette legges til grunn ved be-regning av dagpenger. En normal arbeidsuke kan ikke overstige 40 timer.⁴³ Det er også mulig å kombinere dagpenger ved siden av arbeid dersom arbeidstiden tilsvarer 50 % eller mindre. I et slikt tilfelle vil medlemmet jobbe 18,75 timer i uken og motta lønn fra arbeidsgiver samti-dig som vedkommende mottar dagpenger for de resterende arbeidstimer. Det fremgår også av ftrl. § 4-13 første ledd bokstav a at et medlem kan motta graderte dagpenger fordi

39 Forskrift av 16 september 1998, nr. 890. §1-1, og §1-2. Dagpengeforskriften

40 Ibid § 1-3 første ledd.

41 Ibid § 1-4

42 NAV-R04-00-J17, side 15. Rundskriv til dagpenger

43 Forskrift av 16 september 1998, nr. 890, § 11-3. Dagpengeforskriften.

13

mende ikke mottar full arbeidsinntekt på grunn av redusert arbeidstid. Medlemmet er delvis arbeidsløs fordi vedkommende ikke er heltidsansatt jf. ftrl. § 4-13 første ledd bokstav b eller at medlemmet er delvis permittert, jf. bokstav c.

Medlemmet har ikke innfridd kravet om ”tapt arbeidsinntekt” dersom vedkommende har krav på lønn i ledighetsperioden, jf. ftrl. § 4-3 første ledd tredje punktum. Lønnsbegrepet i denne bestemmelsen omfatter for eksempel kompensasjonsordning som følge av nedbemanning på arbeidssted eller ved konkurs av firma. NAV rundskriv fastslår at dersom medlemmet avslår tilbudet om slik lønn vil han ikke ha retten til dagpenger den perioden kompensasjonsgraden er ment å dekke hans livsopphold. Det er ikke avgjørende om lønnsutbetalingen har funnet sted, om lønnen utbetales som engangssum eller er delt i flere lønnsutbetalinger. Utbetaling av lønnen kan variere. Enten utbetales lønnen før, eller lenge etter at arbeidsforholdet er opp-hørt.⁴⁴

3.3.3 Minsteinntekt

Det tredje hovedvilkåret er kravet til minsteinntekt. Dette er regulert i ftrl. § 4-4 første ledd bokstav a) at medlemmet i det siste avsluttende kalenderåret skal ha hatt en arbeidsinntekt som ”minst svarer til 1,5 grunnbeløpet på søknadstidspunktet,” eller i løpet av de tre siste kalenderårene hatt en arbeidsinntekt som ”minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknads-tidspunktet,” jf. ftrl. § 4-4 første ledd bokstav b). Grunnbeløpet er i følge ftrl. § 1-4 en bereg-ningsfaktor som anvendes ved fastsetting av ulike trygdeytelser som for eksempel sykepeng-er, grunnpensjon og dagpenger. Denne beregnings- og reguleringsfaktoren ble innført i folke-trygdloven i 1966 og blir regulert 1. mai hvert år av Stortinget. Folketrygdens grunnbeløp i dag utgjør 93 634,- kroner 1. mai 2017.⁴⁵

Minsteinntektskravet utgjør 93 634 x 1,5 = 140 451,- kroner. Dersom medlemmet ikke opp-fyller dette kravet kan han legge til grunn arbeidsinntekt fra de tre siste avsluttende kalender-årene før vedkommende søker dagpenger. Medlemmet må ha tjent en brutto arbeidsinntekt som tilsvarer 3 ganger grunnbeløp og regnstykke blir 93 634 x 3 = 280 902,- kroner. Bak-grunnen for det siste alternativet er å inkludere grupper av arbeidstakere med varierende ar-beidsinntekt og varierende tilknytning til arbeidslivet. Det kan skyldes at denne gruppen av medlemmer er ansatt som vikar eller har deltidsjobb og dermed vil ha vansker med å oppfylle minsteinntektskravet. Minsteinntektskravet skal også sikre en viss tilknytning til arbeidslivet.

44 NAV-R04-00-J17, side 15 og 16. Rundskriv til dagpenger.

45 Forskrift av 2 juni 2017, nr 679, §1. Forskrift om grunnbeløp fra 1 mai 2017.

14

Det er visse grupper av medlemmer som faller utenfor og som ikke har krav på dagpenger.

Det er studenter, ungdommer og hjemmeværende.

Inntekter vedkommende får ved å delta på arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV regnes ikke i vurderingen av om minsteinntektskravet er oppfylt, jf. ftrl. § 4-4 andre ledd. Arbeidsmarkeds-tiltak innebærer at arbeidssøkere som aldri har vært ansatt i et ordinært arbeidsforhold får mu-ligheten til å delta på tiltak. Dette innebærer at medlemmet får utbetalt lønn som vanlig fra arbeidsgiver, men NAV utbetaler refusjon til arbeidsgiveren. På en annen måte kan vedkom-mende fastslå at det er NAV som utbetaler lønn. Formålet med denne bestemmelsen er å hind-re at medlemmer opptjener dagpengehind-rettigheter uten selv å ha vært i et ordinært arbeidsfor-hold. Svangerskapspenger etter ftrl. kapittel 8 og foreldrepenger er likestilt med ordinær ar-beidsinntekt, se ftrl. § 4-4 andre ledd. Derimot fremgår det av NAV rundskriv at sykepenger eller dagpenger inngår ikke i beregningen av minsteinntektskravet.⁴⁶

En full stønadsperiode er enten 52 eller 104 uker, se ftrl. § 4-15 første ledd. Arbeidsinntekter som legges til grunn under første søknad på dagpenger kan ikke kvalifiseres for en ny stø-nadsperiode. Skal medlemmet søke dagpenger på nytt kreves det at vedkommende har opp-tjent minsteinntektskravet. Medlemmet kan også for eksempel være 50 % i arbeid og motta graderte dagpenger. Når vedkommende har opptjent minsteinntektskravet i dette tilfelle kan han/hun søke dagpenger for en ny periode.

3.3.4 Reell arbeidssøker

Dersom medlemmet ikke oppfyller det grunnleggende kravet om å være reell arbeidssøker vil vedkommende ikke innvilges retten til dagpenger. I slike tilfeller kan medlemmet ha krav på andre trygdeytelser.

Det er i følge folketrygdloven tre grunnleggende krav som må være oppfylt for at medlemmet skal kunne innvilges retten til arbeidsledighetstrygd. For at medlemmet skal ha rett til dag-penger må vedkommende etter ftrl. § 4-5 første ledd være ”arbeidsfør” og ”reell arbeidssø-ker.” Etter ftrl. § 4-8 første ledd skal vedkommende ”stå tilmeldt arbeid- og velferdsetaten.”

En naturlig språklig forståelse av ordlyden ”arbeidsfør” er at medlemmet er i stand til å jobbe og har arbeidsevne. Bestemmelsens ordlyd tolkes strengt i lys av lovens formålsbestemmelse.

En reell arbeidssøker skal ha arbeidsevne som minst tilsvarer 50 % av fulltidsarbeid.⁴⁷ Hvis medlemmet ikke er i stand til å jobbe skal vedkommende dokumentere det med legeerklæring.

46 NAV-R04-00-J17, side 23 og 24. Rundskriv til dagpenger

47 Ibid s. 29.

15

Legen bør angi funksjonsevnen til medlemmet og dokumentere hvilke arbeidsoppgaver ved-kommende kan utføre.

Det kan oppstå sykdom hos en reell arbeidssøker under stønadsperiode med dagpenger. Syke-penger og dagSyke-penger er to helt forskjellige trygdeytelser. Dersom medlemmet blir syk vil vedkommende ha krav på sykepenger, se ftrl. § 8-49. Viser det seg at arbeidssøkeren i stor grad nekter å ta imot arbeidsoppgaver eller nekter å være aktiv arbeidssøker, er vedkommende ikke arbeidsfør og krav på rettigheter til dagpenger.

En ”reell arbeidssøker” skal aktivt søke jobber og er villig til å oppfylle kravene om å være reell arbeidssøker. Hovedhensikten er at enhver skal kunne forsørge seg selv ved arbeid. Det øker ens evne til å forsørge seg selv. Det er ikke nok at medlemmet erklærer at vedkommende er villig til å være reell arbeidssøker, men han/hun viser dette i praksis. En arbeidssøker med små barn uten barnehageplass eller tilsynsordning vil ikke anses for å være reell arbeidssøker.

Samtlige vilkår må være oppfylt før medlem kan kreve arbeidsledighetstrygd, jf. ftrl. § 4-5 bokstav a-d. Det første vilkåret bokstav a fastslår at medlemmet må være villig til å ta ”et-hvert arbeid” som NAV finner aktuelt for vedkommende. Medlemmet plikter også å takke ja til jobbtilbud vedkommende på egenhånd har tatt initiativet til. Det gjelder ethvert lønnet ar-beid etter tariff eller sedvane. Det fremgår av ordlyden at medlem skal takke ja til jobbtilbud selv om arbeidsinntektene er mindre enn det han/hun mottok tidligere og er villig til å takke ja til alle arbeidsoppgaver og yrker som vedkommende ikke har erfaring med fra tidligere. Der-som medlemmet for eksempel har praktisert Der-som lærer tidligere og får et jobbtilbud Der-som vaktmester, plikter vedkommende å takke ja til jobbtilbudet. Det er NAV og arbeidsgivere som tar en beslutning om vedkommende er kvalifisert for arbeidsoppgaver og yrket. En reell arbeidssøker kan derimot nekte å ta imot jobbtilbud dersom arbeidstilbudet ikke tilfredsstiller kravet om sikkerhet, arbeidsmiljø, bryter med lojalitetsplikt og arbeid som består av provi-sjonslønn.⁴⁸

En reell arbeidssøker plikter å takke ja til arbeid hvor som helst i landet, jf. ftrl. § 4-5 første ledd bokstav b. Vedkommende må være forberedt og påta seg jobb innen kort varsel. Pend-ling til jobb og lange avstander fra hjem og jobb, er ingen gyldig grunn for å nekte jobbtilbu-det. Det kan føre til stans av dagpenger, se ftrl. § 4-21.

”Ethvert arbeid” er både heltids- og deltidsjobb. Det gjelder også vikariat og engasjement, sesongarbeid, se ftrl. § 4-5 første ledd bokstav c). Videre er det ingen gyldig grunn å nekte et

48 NAV-R04-00-J17, side 31. Rundskriv til dagpenger.

16

jobbtilbud på grunn av lønnsforhold og stillingsprosent. Arbeidssøkere plikter også å delta på arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV, se ftrl. § 4-5 første ledd bokstav d.

En arbeidssøker ansees fortsatt som reell arbeidssøker selv om vedkommende nekter å flytte på grunn av jobbtilbud eller kun søker jobber innenfor et geografisk avgrenset område. Det kan ha sammenheng med at flytting ikke er aktuelt fordi tungtveiende sosiale hensyn, alder, omsorgsansvar for små barn tilsier det, se ftrl. § 4-5 andre ledd. Det kan være problematisk for en enslig forsørger å flytte umiddelbart til et nytt sted. Pendling med flere timers reisevei kan også være vanskelig for arbeidssøker med små barn. Vedkommende kan også ha pleie-trengende i familie og flytting kan derfor være vanskelig på grunn av tilknytning til bostedet.

Videre kan også en reell arbeidssøker fremlegge medisinsk dokumentasjon dersom vedkom-mende selv har begrensede muligheter i arbeidsmarkedet på grunn av sin helse eller sykdom.

”Melde- og møteplikten” fremgår av ftrl. § 4-8. Det innebærer at medlemmet skal være til-meldt som arbeidssøker hos NAV og må melde seg hver fjortende dag. Det er NAV som av-gjør meldepliktens form enten ved oppmøte eller ved innsending av meldekort. Vanligvis skal meldekort sendes hver fjortende dag og vedkommende kan velge om meldekortet skal sendes elektronisk eller på papir. Meldekortets funksjon er å gi en egenerklæring om hva vedkom-mende har gjort de siste 14 dagene. Medlemmet skal også melde i fra om han fortsatt ønsker å stå tilmeldt som arbeidssøker hos NAV de kommende 14 dagene.⁴⁹ Dersom vedkommende ikke opprettholder meldeplikten og kontakten med NAV vil dagpengene stanses som en kon-sekvens av det, se ftrl. § 4-8 fjerde ledd.

4 ARBEIDSAVKLARINGSPENGER