5 Oppsummerende diskusjon
5.3 Studiens begrensninger og videre forskning
Det har skjedd store endringer innad i skoleverket siden disse informantene gikk på skolen.
En informant uttrykker at hun tror at dagens skole er flinkere til å oppdage problemer og tilrettelegge for den enkelte elev. Nye læreplaner er i anmarsj, der mestring av livet spiller en større rolle enn det noensinne har gjort i skolesammenheng. Dette vil i stor grad ha betydning for fremtidens skole, hvordan det implementeres gjenstår å se. I et større samfunnsperspektiv lanserer Helsedirektoratet en ny handlingsplan mot selvmord i løpet av høsten 2020. Dette vil påvirke hvordan Norge framover skal forebygge og arbeide med å minimere antall som tar livet sitt, denne handlingsplanen kan ha ringvirkninger på skolearenaen. Allerede 18.juni 2020 presenterte regjeringen en nullvisjon for selvmord, der helseminister Bent Høie kommenterer at visjonen også preger skolen og måten alle barn skal bli sett på og hørt (Helse- og Omsorgsdepartementet, 2020).
Det hadde vært svært interessant å gjennomføre et gruppeintervju med disse fire
informantene, og se om de sammen hadde klart å gjenkalle andre minner hos hverandre. En mulighet for dette kunne være at noen gjenkjenner seg i andres beskrivelser av følelsene rundt skolehverdagen og selvmordstanker. Det kan også tenkes at informantene hadde opplevd det som en positiv erfaring å høre andres historier om selvmordstanker. Kanskje de selv hadde fått noen nye perspektiver på sin egen situasjon og tydelig sett at de ikke var alene om å ha selvmordstanker i løpet av skolegangen.
I dette studiet er det begrenset mulighet for å generalisere resultatene ut ifra studiets utvalg, men informantenes viktige erfaringer kan være utgangspunkt for videre fagutvikling. I løpet av denne forskningsperioden har skolen plutselig befunnet seg i en situasjon hvor ingen av elevene kunne være på skoleområdet, og all undervisning måtte skje over internett. Når slike store omveltninger finner sted går dette ofte ut over de mest sårbare av oss (Trommald, et al., 2020). Hvordan lærere har bevart relasjoner til sårbare elever under en pandemi, kan være interessant utgangspunkt for senere forskning.
Jeg har i løpet av denne forskningsprosessen hatt en veldig interessant samtale med en mor som har en datter som hadde selvmordstanker i ung alder. Hun etterlyser oppfølgning fra skole og hjelpeapparatet for pårørende når barnet sliter med selvmordstanker. Dette er en gruppe pårørende mennesker som heller ikke alltid kommer til ordet i diskusjoner om temaet selvmord. Et slikt perspektiv kan gi spennende ideer til videre forskning.
Mot sluttfasen av dette forskningsprosjektet lanserte organisasjonen Psyktærlig rapporten
#chatsafe som handler om hvordan kommunisere om selvmord på sosiale medier. Å forske mer på unges bruk av sosiale medier kan være relevant, også fra et pedagogisk perspektiv.
For hvordan kan skolen lære sine elever å benytte seg av medieplattformer på en
hensiktsmessig måte? Et lavterskeltilbud gjennom skolen er for eksempel en helsesykepleier som bruker snapchat. Hvilken funksjon dette har i de unges liv kan være interessant å forske på. Å utforske om dette kan være en plattform for selvmordsforebygging er en spennende vinkling for senere forskning.
Litteraturliste
Aamodt, L.G. (2014). Den gode relasjonen. Oslo: Gyldendal Akademisk
Andreassen, P (2019). Det enkle er det beste. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo) Lastet ned 31.10.19 fra https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/69962/1/Masteroppgave---Pia-Andreassen.pdf
Andvig, E. (2010). Å forske på eller sammen med mennesker som hører til “sårbare grupper”
– gjør det en moralsk forskjell? I: Hummelvoll, J.K, Andvig, E, Lyberg, A. Etiske utfordringer i praksisnær forskning (s. 49-62). Oslo: Gyldendal akademisk
Anvik, C. H. (2016). Ikke slipp dem! Sårbare unge i vanskelige møter. I Follesø., R., Halås., C. T., Anvik, C. H. (red.): Sett, hørt og forstått? Om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner. (s. 28-47). Oslo: Universitetsforlaget
Anvik, C. H. & Gustavsen, A. (2012). Ikke slipp meg! Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. Bodø: NF-rapport nr. 13/2012
Baastad, N. (2008). Tidlig gjenkjenning av selvmordsrisiko hos ungdom. (Masteroppgave, Høgskolen i Oslo) Lastet 05.03.20 fra https://oda.hioa.no/nb/tidlig-gjenkjenning-av- selvmordsrisiko-hos-ungdom-en-kvalitativ-studie-av-profesjonelle-hjelperes-dilemmaer-i-arbeidet-med-a-identifisere-ungdom-med-selvmordsatferd
Bath, H. (2008). The Three Pillars of Trauma-Informed Care. Reclaiming Children and Youth. Vol. 17, nr. 3. (s. 17-21)
Behn, M. A. (2020, 03.januar) Maud Angelicas minneord til faren. NRK. Lastet ned 06.02.20 fra https://www.nrk.no/video/maud-angelicas-minneord-til-faren_5ceb99dd-9ef1-4f66-80be-982152010226
Befring, E. (2012). Forebygging – tidlig innsats til barns beste. I Bjørnsrud, H og Nilsen, S.
(red.): Tidlig innsats. Bedre læring for alle?. (s. 21-36) Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Befring, E. (2014). Den forløsende pedagogikken : læringsvilkår som gjør gode skoler gode.
Oslo: Gyldendal akademisk
Berg, N.B.J. (2005). Elev og menneske. Psykisk helse i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk Borge, A.I.H. (2003). Psykologi og forskningsetikk: Kan deltagelse i forskningsprosjekt gi psykiske skader? I Ruyter, K. (red.) Forskningsetikk. Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn. (s. 93-108). Oslo: Gyldendal akademisk
Braarud, H.C. og Nordanger, D.Ø. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 51, nr. 7 (s.
530-536)
Buli-Holmberg, J & Ekeberg, T. R. (2009). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget
Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode (2. utg.). Oslo: Universitetsforlag Damsgaard, H. L. (2003). Med åpne øyne. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Damsgaard, H. L., & Eftedal, C. I (2014). … men hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring i videregående skole, Oslo: Cappelen Damm
De Vaus, D.A. (2014). Surveys in Social Research. An Introduction, 6th ed. London:
Routledge
Drugli, M.B. (2012). Relasjonen lærer elev. Avgjørende for elevens læring og trivsel.
Trondheim: Cappelen Damm Akademisk
Dyregrov, A. (2010). Barn og traumer – en håndbok for foreldre og hjelpere. (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget
Dønnestad, E. (2016). Når uro er tegn på trygghet. RVTS Sør. Lastet ned fra 01.06.20:
https://rvtssor.no/aktuelt/18/nar-uro-er-tegn-pa-trygghet/
Eckhoff, C., Sørvold, M. T. & Kvernmo, S. (2019). Adolescent self-harm and suicidal behavior and young adult outcomes in indigenous and non-indigenous people. European Child & Adolescent Psychiatry, 10.1007/s007-019-01406-5. Advance online publication.
DOI: https://doi.org/10.1007/s00787-019-01406-5
Ekeberg, Ø. (2001). Villet egenskade, parasuicid eller selvmordsforsøk?. Suicidologi, nr. 1.
(s.6-7). DOI: https://doi.org/10.5617/suicidologi.1399
Ekeberg, Ø. (2016a). Definisjoner. I Ø. Ekeberg, & E. Hem (Red.), Praktisk selvmordsforebygging (s. 11-13). Oslo: Gyldendal akademisk
Ekeberg, Ø. (2016b). Risikofaktorer. I Ø. Ekeberg, & E. Hem (Red.), Praktisk selvmordsforebygging (s. 28-44). Oslo: Gyldendal akademisk
Ekeberg, Ø. (2016c). Generell selvmordsforebygging. I Ø. Ekeberg, & E. Hem (Red.), Praktisk selvmordsforebygging (s. 161-169). Oslo: Gyldendal akademisk
Ekeberg, Ø. & Hem, E. (2019). Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge?. Lastet ned 25.03.20 fra:
https://tidsskriftet.no/2019/07/kronikk/hvorfor-gar-ikke-selvmordsraten-ned-i-norge Ekornes, S. (2018). Lærerprofesjonalitet i arbeidet med psykisk helse i skolen. Bergen:
Fagbokforlaget
Espeland, K.N (2014). En kvalitativ studie om identifisering av ungdommer med
selvmordsatferd i skolen. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo). Lastet ned 31.10.19 fra https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/41343/1/Master-DUO.pdf
Fahlman, S.A., Mercer K.B., Gaskovski, P., Eastwood, A.E. & Eastwood, J.D. (2009). Does a lack of life meaning cause boredom? Results from psychometric, longitudinal, and
experimental analyses. Journal of Social and Clinical Psychology, Vol. 28, No. 3.(s. 307-340) DOI: https://doi.org/10.1521/jscp.2009.28.3.307
Federici, R.A., Helleve, A., Midthassel U.V. og Bru, L.E. (2019). Samarbeid mellom skole og skolehelsetjenesten - en undersøkelse. Bedre skole, nr. 1. (s. 46-53)
Fjelldal, C. & Follesø, R. (2016). Jeg kommer aldri til å glemme blikkene! I Follesø., R., Halås., C. T., Anvik, C. H. (red.): Sett, hørt og forstått? Om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner. (s. 48-61). Oslo: Universitetsforlaget
Flack, T. (2010). Innblikk. Et sosial-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing. Stavanger: Senter for Atferdsforskning
Folkehelseinstituttet (FHI) (2013). Dødsårsaksregisterets statistikkbank. (Oppdatert 04.12.19). Lastet ned 11.02.20 fra http://statistikkbank.fhi.no/dar/
Folkehelseinstituttet (FHI) (2014). Selvmord i Norge. (Oppdatert 08.01.20). Lasted ned 22.01.20 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/selvmord-i-norge/.
Folkehelseinstituttet (FHI) (2019). Kan fastleger bidra mer til selvmordsforebygging? Lastet ned 03.04.20 fra
https://www.fhi.no/nyheter/2019/kan-fastleger-bidra-mer-til-selvmordsforebygging/
Forskergruppen (2009). Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet.
Utdanningsdirektoratet. Lastet ned 19.02.20 fra:
https://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Materiell/Bedre_laringsmiljo_materiell.pdf Gamst, K. M. T. (2017). Profesjonelle barnesamtaler. Å ta barn på alvor. Oslo:
Universitetsforlaget
Giorgi, A. (2009). The descriptive phenomenological method in psychology. Pittsburgh, Pennsylvania: Duequesne university press
Grøholt, B. (2016). Selvmordsatferd blant barn og unge. I Ø. Ekeberg, & E. Hem (Red.), Praktisk selvmordsforebygging (s. 76-90). Oslo: Gyldendal akademisk
Halvorsen, K. (2005). Ensomhet og sosial isolasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk
Hauge, S. I. H. (2005). Jeg vil ikke dø, men jeg orker ikke å leve! : om selvpåført skade blant ungdom, og deres opplevelser og tanker omkring skolens rolle. (Masteroppgave,
Universitetet i Oslo)
Helmikstøl, Ø. (2014). Hva er galt med selvmord? Lastet ned 07.05.20 fra:
https://psykologtidsskriftet.no/intervju/2014/03/hva-er-galt-med-selvmord
Helsedirektoratet (2017). Selvskading og selvmord - veiledende materiell for kommunene om forebygging. Kap.1.1 Lastet ned 24.02.20 fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-
rad/selvskading-og-selvmord-veiledende-materiell-for-kommunene-om- forebygging/innholdet-i-tjenestetilbudet/det-er-et-stort-potensiale-for-a-redusere-forekomsten-av-selvskading-og-selvmord-ved-hjelp-av-kommunens-tjenesteapparat
Helse- og omsorgsdepartementet (2020, 18. juni). Nullvisjon for selvmord i Norge. Lastet ned 22.06.20 fra:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nullvisjon-for-selvmord-i-norge/id2714530
Hem, E. (2016). Selvmord og medieomtale. I Ekeberg, Ø. & Hem, E. (red.), Praktisk selvmordsforebygging (s. 186-194). Oslo: Gyldendal akademisk
Henriksen, J.O. (1994). Innledning: Hva er hermeneutikk?. I Henriksen, J.O. (red.), Tegn, tekst og tolk (s.13-17). Oslo: Pensumtjeneste AS
Henschien, S. (2020, 01.juni). Jennie (13) tok sitt eget liv.. TV2. Lastet ned 01.06.20 fra https://www.tv2.no/spesialer/longread/jennie-13-dode-samme-dag-som-hun-skulle-fatt-hjelp?fbclid=IwAR11WSz9tWryQU020Uj4JzgjPEBABgLsEO_MBmSSzaxX6RSK5nfeAoll _xU
Herheim, Å. (2020). Å forstå psykologien bak selvmord er ingen sjekklisteoppgave. Lastet ned 05.03.20 fra: https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2020/03/forsta-psykologien-bak-selvmord-er-ingen-sjekklisteoppgave
Hjelmeland, H. & Knizek, B.L. (2013). Hva er meningen? Selvmordsatferd som kommunikasjon. SOSIOLOGI I DAG, årg. 43, nr. 1. (s. 7–30)
Hokland, M. (2006). Kan noen traumatiserte pasienter ta skade av eksponering for minner om traumer? Lastet ned 07.05.20
fra: https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2006/10/kan-noen-traumatiserte-pasienter-ta-
skade-av-eksponering-minner-om-traumer?fbclid=IwAR0YampN2oxrTDOGB4tebJbeauADMn2CIeEtPPI7pAgSBrQYlLcQfvc t1M0
Holter, H. (1996). Fra kvalitative metoder til kvalitativ samfunnsforskning. I Holter, H. &
Kalleberg, R. (red.), Kvalitative metoder i samfunnsforskning (2.utg.). (s. 9-25). Oslo:
Universitetsforlaget
Idsøe, E. C. & Idsøe, T. (2016). Mobbing i et traumeperspektiv. I Bru, E., Idsøe, E. C. &
Øverland, K. (red.), Psykisk helse i skolen (s.109- 124). Oslo: Universitetsforlaget Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet. Oslo: Pedagogisk forum
Karlsen, R.K. & Skoglund, U. (2019). Media fortsatt varsom ved omtale av selvmord. Lastet ned 19.06.20 fra: htttps://www.napha.no/selvmord_media_panelsamtale/
Klomek, A.B., Sourander, A., Niemelä, S., Kumpulainen, K., Piha, J., Tamminen, T., Almqvist, F. & Gould, M.S. (2009). Childhood Bullying Behaviors as a Risk for Suicide Attempts and Completed Suicides: A Population-Based Birth Cohort Study. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, vol. 48, issue 3, (s. 254-261) DOI:
https://doi.org/10.1097/CHI.0b013e318196b91f
Klomsten, A.T. & Stenseng, F. (2019). Behovet for å lære om egne følelser. Bedre skole, nr.
1, (s. 55-61.)
Kvaal, J.N. (2018). Hva gjør vi med alle selvmordene? Lastet ned 20.02.20 fra:
https://forskning.no/partner-psykiske-lidelser-depresjon/hva-gjor-vi-med-alle-selvmordene/1244965
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo:
Gyldendal akademisk
Kvalsund, R. (2005). Coaching; metode, prosess, relasjon. Tønsberg: Synergy Publishing Kvernebekk, T. (2002). Vitenskapelige perspektiver. I Lund, T. (red.) Innføring i
forskningsmetodologi. (s.19-78) Bergen: Fagbokforlaget
Larsen, J. F. (2017). Selvmordsuttrykk på facebook: hjelperens erfaringer. (Masteroppgave, Høyskolen i Oslo og Akershus) Lastet ned 18.02.20 fra
https://oda-hioa.archive.knowledgearc.net/bitstream/handle/10642/5617/Larsen.pdf?sequence=2&isAllo wed=y
Li, D., Bao, Z., Li, X., Wang, Y. (2016). Perceived School Climate and Chinese Adolescents' Suicidal Ideation and Suicide Attempts: The Mediating Role of Sleep Quality. J. SCH.
Health 86 (2), (s. 75-83). DOI: 10.1111/josh.12354
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lastet ned 15.06.20 fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 Madjar, N., Walsh, S.D., Harel-Fisch, Y. (2018). Suicidal ideation and behaviors within the school context: Perceived teacher, peer and parental support. Psychiatry Research vol. 269, (s. 185-190). DOI: https://doi.org/10.1016/j.psychres.2018.08.045
Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. (4.utg) Oslo:
Universitetsforlaget.
Mead, G. H. (1934). Sindet, selvet og samfunnet. København: Akademisk forlag.
Mehlum, L. (2015). Selvskading - hva handler det om? I Mehlum, L. & Ribe, K. Ut av selvskading: veier til forståelse. (s.13-19). Bergen: Fagbokforlaget
Mevik, K. & Follesø, R. (2016). Foreldres møte med hjelpeapparatet. I Follesø., R., Halås., C. T., Anvik, C. H. (red.): Sett, hørt og forstått? Om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner. (s. 81-96). Oslo: Universitetsforlaget
Midthassel, U. V. (2013). Hva er autoritativ klasseledelse? Lastet ned 03.06.20 fra:
https://laringsmiljosenteret.uis.no/skole/klasseledelse/hva-er-klasseledelse/autoritativ-klasseledelse/hva-er-autoritativ-klasseledelse-article117071-21747.html
Moland, A. & Solvang, R. (2019, 27.oktober). Det skjulte nettverket. NRK. Lastet ned 04.02.20 fra: https://www.nrk.no/spesial/det-skjulte-nettverket-1.14739159
Nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) (2016).
Forskningsetiske retningslinjer for samfunnskunnskap, jus, humaniora og teologi. (4.utg).
Lastet ned 25.11.19 fra: https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/60125_fek_retningslinjer_nesh_digital.pdf
Nordahl, T., Sørlie, M-A., Manger, T. & Tveit, A. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og - forebygging (NSSF) (2016). Statistikk.
(Oppdatert 19.03.20). Lastet ned 25.03.20 fra:
https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kunnskapsressurser/statistikk-selvmord/
Ogden, T. (2015): Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Olsen, M. I. & Traavik, K.M. (2010). Resiliens i skolen. Om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge. Teori og tiltak. Bergen: Fagbokforlaget
Olsen, M. I. & Holmen, L. (2018). Tett på. Frafall i skolen og psykisk helse. Bergen:
Fagbokforlaget
Postholm, M.B & Jacobsen, D.I. (2018). Forskningsmetode for masterstudenter i lærerutdanning. Oslo: Cappelen Damm
Raundalen, M. & Schultz, J.-H. (2006). Krisepedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget Raundalen, M. & Schultz, J.-H. (2011). Barn av virkeligheten. Læring for livet. Oslo:
Universitetsforlaget
Raundalen, M. & Schultz, J.-H. (2016). Seksuelle overgrep og vold - forebyggende undervisning i skolen. Oslo: Universitetsforlaget AS
Retterstøl, N. (1995). Selvmord. (5.utg.) Oslo: Universitetsforlaget
Ribe, K. (2015). Befriende ekte. I Mehlum, L. & Ribe, K. Ut av selvskading: veier til forståelse. (s.116-118). Bergen: Fagbokforlaget
Ringereide, K. E. (2016). Å høre til i livet. (Masteroppgave. Universitetet i Agder) Lastet ned 05.03.20 fra
https://uia.brage.unit.no/uiaxmlui/bitstream/handle/11250/2414413/Ringereide%2c%20Karen
%20Elise.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. (2.utg.) Oslo: Universitetsforlaget RVTS Sør. (U.Å). Toleransevinduet - Daniel Siegel. Lastet ned 23.05.20 fra:
https://www.traumebevisst.no/edukasjon/filer/toleransevinduet.pdf
RVTS Vest (2020). Livet på timeplanen. Verktøy. Lastet ned 13.06.20 fra:
https://livetpatimeplanen.no/verktoy/
RVTS Øst. (2020). Førstehjelp ved selvmordsfare 26. og 27.november 2020. Lastet ned 13.06.20 fra: https://rvtsost.no/kurs/forstehjelp-ved-selvmordsfare-26-og-27-november-2020 Schultz, J.H. & Langballe, Å. (2016). Læringssamtalen – læreren som ressurs for
traumatiserte elever. I Øverlien, C., Hauge, M.I. & Schultz, J.H. (red.). Barn, vold og traumer – møter med unge i utsatte livssituasjoner. (s. 220-236). Oslo: Universitetsforlaget
Schelderup, G. & Reinholdt, P. (2012). Selvmordsforebygging ved regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-Øst). Suicidologi, nr. 1. (s. 16-18).
DOI: https://doi.org/10.5617/suicidologi.2118
Seltzer, W. J. (2006). Flerfaglig integrering av forskning og klinisk praksis. I Halvorsen, I., Ropstad, I., Rund, B.R., Seltzer, W.J. Foreldre og fagfolk i samspill. (s. 17-38). Stavanger:
Hertervig Forlag
Shamoo, T. K. & Patros, P. G. (1999). Depresjon og selvmordstanker hos barn og unge.
Oslo: Tano Aschehoug
Shneidman, E. (1985). Definition of suicide. New York: Regina Ryan Publishing Enterprises Skaalvik, E.M. & Skaalvik, S. (2013). Skolen som læringsarena. Oslo: Universitetsforlaget Sorthe, M.N. (2016, 4.september). Veien til læring ligger i relasjonen. Lastet ned 30.05.20 fra:
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/3Q17e/veien-til-laering-ligger-i-relasjonen-martine-naess-sorthe
Spurkeland, J. (2011). Relasjonspedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget
Stangeland, T. (2020). Unnvikende selvmordsforebygging. Lastet ned 05.03.2020 fra:
https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2020/03/unnvikende-selvmordsforebygging?fbclid=IwAR0h9tBE24bjC4rVf8V80hUpjUFCDpgU4SPd3VYC89K 9NPqdHF4-sAAv3Y8
Strand, M. K (2019). PISA – verdens største elevtest. Lastet ned 30.05.20 fra
https://www.utdanningsnytt.no/pisa-senterpartiet/pisa--verdens-storste-elevtest/223019 Sørlie, K. & Bjørk, H.G. (2018). Arbeid med sårbare elever og psykisk helse i skolen er et kollektivt ansvar. Lastet ned 01.06.20 fra: https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel/arbeid-med-sarbare-elever-og-psykisk-helse-i-skolen-er-et-kollektivt-ansvar/110388
Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse : en innføring i kvalitative metoder. (3. utg.).
Bergen: Fagbokforlaget
Thorkildsen, S. (2018). Link til livet. Lastet ned 07.05.20 fra:
https://rvtssor.no/aktuelt/179/en-link-til-livet/?fbclid=IwAR2EPqcd20H_D3-KJvmWUijPHc6YNzPK4-4qQ48rUDKxOPb_3AjURIGmPGQ
Tjora, A. H. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. (3.utg). Oslo: Gyldendal akademisk
Trommald, M., Rieber-Mohn, L., Kleiven, A.M.S., Torgersen, J.G., Kvigne, K., Højdahl, T., Surén, P., Grundtjernlien, J.E. (2020). Statusrapport 1 - Utsatte barn og unges tjenestetilbud under Covid19 pandemien. Lastet ned 13.06.20 fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/3f92f45f0b384e0da0b2d89a9f55b7b6/2020-04-20-statusrapport-nr-1-fra-koordineringsgruppe-til-bfd-revidert.pdf
Tørmoen, A.J., Myhre, M., Walby, F.A., Grøholt, B., Rossow, I. (2020) Change in
prevalence of self-harm from 2002 to 2018 among Norwegian adolescents, European Journal of Public Health, 1-5. DOI: https://doi.org/10.1093/eurpub/ckaa042
Utdanningsdirektoratet (UDIR) (2015). Generell del av læreplanen. Lastet ned 07.05.19 fra:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/generell-del-av-lareplanen/
Utdanningsdirektoratet (UDIR) (2016a). Hva er hjem-skole-samarbeid? Lastet ned 08.06.20 fra: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/hjem-skole-samarbeid/oversikt/
Utdanningsdirektoratet. (UDIR) (2016b). Lærer-elev-relasjonen. Lastet ned 30.05.20 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/psykososialt-miljo/larer-elev-relasjonen/
Utdanningsdirektoratet (UDIR) (2018). Selvskading og selvmord som tema i læreplanverket.
Lastet ned 20.05.20 fra: udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/skolens-selvmordsforebyggende-arbeid/selvmord-som-tema-i-lareplanverket/
Utdanningsdirektoratet (UDIR) (2019a). Menneskeverdet. Lastet ned 08.02.20 fra:
https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.1-menneskeverdet/?curriculum-resources=true
Utdanningsdirektoratet (UDIR) (2019b). Et inkluderende læringsmiljø. Lastet ned 08.02.20 fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/3.-prinsipper-for-skolens-praksis/3.1-et-inkluderende-laringsmiljo/
Utdanningsdirektoratet (UDIR) (2019c). Undervisning og tilpasset opplæring. Lastet ned 12.05.20 fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/3.-prinsipper-for-skolens-praksis/3.2-undervisning-og-tilpasset-opplaring/
Utdanningsdirektoratet (UDIR) (U.Å.) Kompetansemål og vurdering. Lastet ned 20.05.20 fra: https://www.udir.no/lk20/rle01-03/kompetansemaal-og-vurdering/kv176?lang=nob Verdens Helseorganisasjon (WHO) (2000). Preventing suicide: A resource for teachers and other school staff. Lastet ned 12.06.20 fra:
https://apps.who.it/iris/bitstream/handle/10665/66801/WHO_MNH_MBD_00.3.pdf?sequenc e=1&isAllowed=y
Vråle, G. B. (2018). Møte med det selvmordstruede mennesket (4. utg.). Oslo: Gyldendal Wendelborg, C. (2020). Mobbing og arbeidsro i skolen 2019. Lastet ned 30.05.20 fra:
https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2020/mobbing-og-arbeidsro-i-skolen-2019_20.pdf
Ystgaard, M. (1999). Hvordan kan skolen bidra i det selvmordsforebyggende arbeidet? I (red.) Mehlum, L. Tilbake til livet. (S.318-340.) Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Ystgard, M. (2003). Villet egenskade blant ungdom: nye forskningsresultater og konsekvenser for forebyggende arbeid. Suicidologi, nr. 8, (s. 7-10). DOI:
http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.1855
Årdal, E., Larsen, T., Holsen, I. & Samdal, O. (2015). Trivsel i skolen. Lastet ned 22.01.20 fra
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/trivsel-i-
skolen/Trivsel%20i%20skolen.pdf/_/attachment/inline/9e76ad2b-14eb-4c5f-bf8b-e157f5efcc06:176ea3b766b3d06407dbd9395c3b1776682c5ab7/Trivsel%20i%20skolen.pdf