Analyse av datamaterialet

3.3.1 Transkribering

Transkribering handler om å gjøre materialet fra intervjuene klar for analyse (Kvale &

Brinkmann, 2015). Intervjuopptakene blir importert inn til NVivo, der alt som ble sagt blir skrevet ned ordrett. Ved transkribering kan det oppstå flere dilemmaer når det kommer til både teknikken og fortolkningen av intervjuene. Det er ikke alltid like lettvint å overføre muntlig språk til skriftspråk, det er heller ikke utarbeidet mange regler for dette (Kvale &

Brinkmann, 2015). Elementer som kroppsspråk, tonefall, mimikk og tempo faller vekk når intervjuet skal gjengis i tekst. Allikevel er dette elementer som intervjueren skrev ned underveis, og det blir lagret som merknader i transkriberingen.

Selvmord kan oppleves som et tabuisert tema, og det kan være fare for stigmatisering av informantene (Holter, 1996). Med dette i bakhodet blir dialektord normalisert og alt som blir nevnt av egennavn og stedsnavn anonymisert. Opptakene blir slettet etter transkriberingen.

Disse tiltakene er med på å opprettholde avtalen om konfidensialitet mellom intervjuer og informantene, dette vil bli ytterligere omtalt i punkt 1.3.4.

3.3.2 Analysemetode

Studien dreier seg om informantenes livsverden og hvordan de i retroperspektiv reflekterer over deres skolehverdag, og hvordan datamaterialet forstås gjennom det fenomenologiske grunnlaget og den abduktive tilnærmingen. Målet er å få fram informantenes egne

beskrivelser, noe som betyr at forskerens forhåndskunnskapen kommer i andre rekke (Kvale

& Brinkmann, 2015) Det å analysere datamateriale som baserer seg på livserfaringer kan anses som en kompleks og kreativ prosess (Van Manen, 2016 ref. i Postholm & Jacobsen, 2018).Temaene som er utgangspunkt for intervjuguiden blir utarbeidet på bakgrunn av problemstillingen, forhåndskunnskaper og hypoteser. Disse temaene er sosialt samspill med

forbedringspotensial i skolen. I etterkant av intervjuene blir informantenes valg av utdypende temaer med på å forme hvilke temaer som blir analysert. De to hovedtemaene handler om skolehverdagen og personlige inntrykk. På den måten blir den abduktive tilnærmingen brukt, en arbeidsprosess der teori og empiri påvirker hverandre dynamisk.

Analysedelen av oppgaven blir preget av Kirsti Malteruds systematisk tekstkondensering analysesystem som er en modifisering av psykologen Amadeo Giorgis fenomenologiske analyse. Dette er et system som legger vekt på en deskriptiv analyse av data (Giorgi, 2009;

Dalen 2011). Giorgi (2009) mener at i en slik analyse blir det forsøkt å forstå meningen av beskrivelsene fra informantene, ene og alene basert på det som presenteres i dataene. I korthet er det fire trinn som utgjør en systematisk tekstkondensering (Malterud, 2017), disse er:

1) Helhetsinntrykk

2) Meningsbærende enheter 3) Kondensering

4) Syntese

I det følgende beskrives hvordan dette analysesystemet anvendes i dette forskningsprosjektet.

Det første nivået i systemet handler om å skape en forståelse av helheten rundt fenomenet, her har forforståelse blitt satt i parentes, samtidig som problemstillingen er i mente (Malterud, 2017). Da all transkripsjon blir lest igjennom for første gang blir det skrevet ned to foreløpige hovedtemaer som handler om alt som skjedde på skolen og det som oppstod på det personlige plan. Etter en slik gjennomgang av overflaten i datamaterialet, blir transkripsjonene lest igjennom flere ganger med det mål å finne de mest meningsbærende dataene. I dette trinnet systematiseres all data som skal bringes videre til dypere analyse. Resten settes på vent, altså ikke forkastet, men satt til side slik at man får fokusert på de enhetene som vil kunne gi mest kunnskap til problemstillingen. I tillegg til kodearbeidet skrives sammendrag for hvert av intervjuene med fokus på de meningsbærende enhetene i samtalen. Disse sammendragene blir brukt som et supplement når jeg begynner med dypere analyse av hvert intervju.

For å belyse forskningsspørsmålene mine med datamaterialet skriver jeg ned ulike analytiske subgrupper som alle informantene snakket om innenfor hvert spørsmål. For

forskningsspørsmål 1: Hvilke hendelser påvirker deres erfaringer? blir de analytiske subgruppene traumer, selvskading og relasjoner fellesnevnere i alle intervjuene. For

forskningsspørsmål 2: Ut ifra et fenomenologisk perspektiv, hva tenker tidligere elever at skolen kan gjøre for å møte andre elever som er lei av å leve? blir de analytiske subgruppene tilpasset opplæring, samarbeid og kompetanse. Deretter bruker jeg intervjusammendragene for å se hva hver enkelt informant sier om de forskjellige analytiske subgruppene. Når jeg har funnet alle sitatene innenfor en subgruppe, kondenserer jeg innholdet med mine egne ord. En slik omformulering av det informantene forteller kaller Malterud (2017) for kondensat. I en slik omformulering blir de begrepene informantene bruker gjengitt, og det skal ikke tas i bruk andre teoretiske begreper (Malterud, 2017). Malterud (2017) forklarer at kondensatet skal være skrevet i jeg-form for å bevare representasjonen av mennesket kondensatet omhandler.

Eksempel på et kondensat som blir utarbeidet:

Jeg skulle ønske at lærerne klarte å gjennomføre den tilretteleggingen som det ble snakket om.

Jeg følte selv at mye av ansvaret lå på meg, og at jeg i den perioden av livet ikke klarte å prioritere riktig. Derfor kunne det ha vært til stor hjelp for meg om jeg slapp å ta valget selv om hvilke fag jeg skulle nedprioritere. Jeg ønsket ikke å svikte noen av lærerne mine. Dette bunner i at jeg følte et stort emosjonelt ansvar, der jeg brydde meg mye om at lærerne syntes jeg gjorde det bra, selv om kanskje ikke lærerne tenkte så mye på det.

Med en slik gjennomgang av datamaterialet får jeg som forsker oversikt over hva

informantene mine sier om de ulike analytiske subgruppe og hva som er relevant av det de forteller når det kommer til forskningsspørsmålene. Etter å ha skrevet ferdig kondensatene i hvert intervju leter jeg etter det Malterud (2017) betegner for «gullsitat». Dette handler om å finne et sitat fra informanten som best representerer kondensatet. Til eksemplet over vil gullsitatet være:

«Jeg ville så gjerne vise de at jeg kunne, og jeg ville så gjerne gjøre de glad og skrive en god tekst og gjøre det bra på prøvene. Så jeg følte et veldig emosjonelt ansvar, selv om de kanskje ikke bryr seg, så var det sånn jeg bryr meg om at du syntes at jeg gjør det bra.»

Analysen avsluttes med å samle de forrige trinnene i prosessen, ved å sette de enkelte delene sammen i en større helhet. Under hele denne prosessen er også problemstillingen Hvordan opplevde elever, som har strevd med selvmordstanker, skolehverdagen sin? med i bakhodet og jeg får oversikt over hvilke sitater som beskriver informantenes erfaringer på en

omfattende og god måte. Kondensatene innenfor de ulike subgruppene blir da omformulert til analytisk tekst. En slik tekst har til hensikt å videreformidle de ulike sidene av forskningens problemstilling og forskningsspørsmål (Malterud, 2017). Denne analytiske teksten blir brukt i

presentasjon av funnene, og viser til likhetstrekk og forskjelligheter i flere historier innenfor hver subgruppe. En slik analyseprosess er med å skape en rød tråd mellom problemstilling, teori, intervju og drøfting. Gjennom utfyllende beskrivelser fra informantene kan man se på variasjoner og likheter innenfor hvert tema som de ulike dataene representerer (Thagaard, 2009).

Et livsverdensintervju kan oppfattes harmonisk (Kvale & Brinkmann, 2015), informant forteller og forsker lytter. I en slik setting kan det oppstå et asymmetrisk maktforhold, enten bevisst eller ubevisst. Er det ubevisst kan det anses som en svekkelse for prosjektet. Som forsker stiller jeg meg undrende til muligheten for å fjerne all makt i en intervjusetting? Det vil være viktig å gjøre refleksjoner rundt egen rolle og anerkjenne hvilke faktorer som påvirker relasjonen i en slik intervjusituasjon. Derfor skal vi se nærmere på prosjektets validitet, reliabilitet og etiske valg.