Kompetanse

til å gå ut på gangen for å, holdt på å si, ta vare på meg selv også roe meg ned, bruke de hjelpemidlene jeg hadde på en måte, også komme inn igjen, var veldig positivt for min del.»

Carina fikk lov til å sitte i grupperom istedenfor klasserommet og fikk pauser fra store menneskesamlinger. I tillegg ble det lagt opp til at hun kunne ha presentasjoner for en lærer og noen få medelever. En slik positiv erfaring gir tro på at tilrettelegging kan ha effekt. For det er ikke nødvendigvis slik at elever med selvmordstanker ofte befinner seg i en akutt selvmordsfare, men det er en langvarig prosess som går opp og ned. Den indre prosessen kan innbefatte faser som overveielser, ambivalens, forberedelser og implementering (Hjelmeland

& Knizek, 2013). Det er mange følelser i sving i løpet av en slik prosess. Å føle at det er plass til egne følelser var viktig for Carina, og var noe som gjorde henne friskere. Det Carina forteller står i kontrast med Shamoo & Patros (1999) forklaring om at unge ofte tenker på døden fordi de ikke har gode nok problemløsningsevner. Det handler like mye om å få rom til å ta i bruk de hjelpemidlene man har og trenger for å roe ned og da snu tankene sine.

skal ha ansvar for, og om dette vil gå på bekostning av skolens mandat om faglig utvikling?

Mange lærere uttrykker et personlig engasjement og ønske om å bidra til et psykisk helsefremmende arbeid, men føler at de ikke strekker til (Ekornes, 2018). Det kan bli en individualisert ideologi hvis ikke andre kollegaer og ledelsen ser på dette som et felles ansvar. Manglende støtte og begrenset tilgang på gode rammefaktorer kan skape stress hos lærere som ønsker å tilrettelegge for elever med ulike psykiske problemer (Ekornes, 2018).

Ekornes (2018) beskriver at gode rutiner for samarbeid med hjelpetjenesten, tilbud om opplæringsprogrammer og konkrete råd og hjelp i daglig tilrettelegging av undervisningen kan være elementer som støtter lærerens arbeid med å fremme psykisk helse. Livsmestring i skolen kan være en anledning for å ta opp temaer som interesserer og engasjerer elevene, og diskutere disse på en nøktern måte. Selvmord er ikke en sensasjon. Ofte er det en siste utvei for mennesker som har det skikkelig vondt. Et annet viktig aspekt om livsmestring kan være tilgjengeliggjøring av informasjon. Hvor kan man oppsøke hjelp til seg selv eller andre? Det handler om å ruste elevene til å ta vare på seg selv og sine nærmeste.

Kompetansen hos de ansatte ved skolen har mye å si for hvordan disse elevene føler seg møtt.

Carina fant styrken til å fortelle helsesykepleieren om selvmordstankene før hun byttet skole, men ble avvist med at dette ikke var et problem.

Carina: «For det er, jeg tenker at det er veldig viktig å spesielt når man har funnet styrken til å si at man har et problem og da begynner å bli frisk igjen holdt jeg på å si, og da tar den kampen så er det veldig viktig å oppleve å få støtte og ja, ha positive opplevelser rundt det og ikke måtte sloss med systemet for å bli trodd.»

Da Carina første gang fortalte til helsesykepleieren at hun slet fikk hun til svar at "klarer du å dusje, så er du ikke deprimert". Dette utsagnet vitner om mangelfull kompetanse om psykisk helse. Når en elev kommer med en selvmordsmeddelelse, er det viktig å bli med eleven inn i det vonde. Unge trenger å få bekreftet at deres følelser er ekte (Ribe, 2015).

Edwin Shneidman (1985, s.219) mener at det kan være en «viktig oppgave å gi skoler

informasjon om hvordan oppdage selvmordssignaler». Å oppdage selvmordstanker og -atferd er ikke alltid like lett, særlig i en skolehverdag som ofte kan oppleves hektisk for ansatte.

Uttrykk lærere kan se etter er manglende konsentrasjon, brå endringer i skolefremmøtet, skoleprestasjoner og atferd, depresjon, angst, voldsom atferd og klager om fysiske

plager(Shamoo, Patros, 1999). Som tidligere nevnt er det ikke nødvendigvis snakk om dårlige skoleprestasjoner, men heller motsatt, overveldende faglig fokus. Høyt press kan øke

fraværet på skolen. Tre av informantene forteller om dager eller perioder de ikke orket å være på skolen.

Et konkret eksempel som lærere kan se etter er temaer som elever skriver om i noveller, essays eller stiler. Malin forteller at særlig i norskfaget kom det fram i ulike oppgaver at hun ikke hadde det helt bra, men ingen snakket med henne om det hun skrev. En slik oppgave kan være en god start for en samtale der læreren kan uttrykke sin bekymring, og samtidig utforske hva som ligger bak tematikken sammen med eleven. For Malin var hennes plutselige endring av atferd det som fikk lærerne til å oppfatte at noe var galt.

Malin: «Men jeg har tenkt på det i ettertid at jeg har vært veldig heldig med at de så meg i det hele tatt. Og tenkt at en bias i systemet med at når en flink pike går fra å være liksom veldig flink til å ikke være flink så er det veldig lett å ønske å hjelpe den

personen. Kontra de som kanskje er mer utagerende eller de som bare slutter å møte opp, de som ikke, de som er deprimerte men har andre symptomer på en måte. Og jeg hadde mange, altså, jeg hadde jo symptomer på at jeg hadde lyst til å gi faen og jeg hadde lyst til å vise fingeren til lærerne på en måte, av og til. Men jeg undertrykte det veldig og var veldig opptatt av å holde en slags fasade på en måte.»

Malin kritiserer skolesystemet for hvem det er som blir fanget opp og hvem som ikke blir sett grunnet deres atferd. Denne kritikken er et viktig perspektiv å være bevisst i arbeidet med å oppdage selvmordstanker, noe som er vesentlig i forebygging av selvmord.

Line etterspør at lærere har mer kunnskap om psykisk helse.

Line: «Jeg skulle ønske at de kunne mer om spiseforstyrrelse og selvskading. Hvordan de på en måte skulle forholde seg til meg som hadde det. Sånn at det ikke ble triggende.

Unngå for eksempel å si da "du fryser fordi du ikke spiser".»

Dette eksempelet var et utsagn fra en lærer som ble sagt i et klasserom med andre elever til stede. Noe mer prat om spiseforstyrrelsen hennes ble det ikke. Det er svært kritikkverdig oppførsel av en lærer. Læreren dømte Line ut ifra handlingene hennes og avviste å utforske hva som ligger bak atferden. For å skape forståelse av en slik atferd må læreren avklare hvordan eleven ser på seg selv (Hjelmeland & Knizek, 2013). Ekornes (2018, s. 74) påpeker at en mer fruktbar tilnærming kan være å si, under fire øyne, «Jeg har sett du har spist lite i det siste. Dersom det er noe du har lyst til å snakke om, så vil jeg gjerne høre det. Men ta det når du er klar». Å henvise til en tydelig observasjon og uttrykke egen bekymring for hva

(Berg, 2005). Dette er en metode som ikke bryter ned elevens grenser ved å la eleven ta det opp når han eller hun er klar for det. Samtidig må ikke eleven føle at alt ansvaret nå er på hans eller hennes skuldre og at læreren har fraskrevet seg ansvaret. Læreren må fortsette å vise at hos han eller henne er det trygt å dele tanker, følelser og opplevelser.

Når Siri får spørsmål om hva hun tror kunne ha forbedret hennes situasjon på skolen forteller hun:

Siri: «Hvis det var litt mer åpent om det kanskje.»

Siri ønsker mer informasjon om psykisk helse og selvmord til alle på skolen. Dette ønsket møter konsensus i intervjuet med Line. I Ekebergs (2016c, s. 162) bok Praktisk

selvmordsforebygging står det at «man bør være forsiktig med å introdusere teamet selvmord for elever som ikke har noe bevisst forhold til dette og heller ikke til alvorlige psykiske lidelser». Her blir det ikke beskrevet nøyere hvor forsiktig man skal gå fram. En slik

problematisering av åpenhet kan være uheldig da det kan oppstå usikkerhet rundt et tema som for mange er tabu. Ekeberg (2016c, s. 162) skriver også «generell kunnskap rundt selvmord kan være gunstig i befolkningen». Hvor skal denne kunnskapen komme fra? Dette kan oppleves som to motstridende formuleringer fra Ekeberg. Barn og unge i dag har enkel tilgang til internett, og hvis det er noe de er nysgjerrige på er det fort gjort å søke det opp. Det som kan være uheldig i en slik situasjon er at det er vanskelig å kontrollere hva unge møter på nettet. Selvmord er en tematikk som har blitt aktualisert i flere ungdomsserier i senere tid, blant annet 13 Reasons Why, Euphoria og The Politician. Dermed møter mange unge

selvmord på arenaer, som for eksempel sosiale medier, før de har fått noen form for

undervisning om temaet. Skolen kan komme andre arenaer i forkjøpet ved å gi aldersadekvat informasjon om psykisk helse. En annen måte å anskaffe lærerpersonalet tilstrekkelig

kunnskap om selvmord er gjennom å samarbeide med andre instanser og eksperter.