Prosjektets kvalitet

Validitet, reliabilitet og generalisering er viktige faktorer å belyse i et forskningsprosjekt (Kvale & Brinkmann, 2015).

Validitet

Validitet, direkte oversatt fra engelsk betyr gyldig, og innebærer hvor gyldig det

informantene har uttalt i intervjuene (Kvale & Brinkmann, 2015). Gjennom prosjektet har vi tenkt og planlagt med utgangspunkt i de syv stadiene som er sentrale for validitets aspektet;

tematisering, planlegging, intervjuing, transkribering, analysering, validering og rapportering (Kvale & Brinkmann, 2015). Ved å ha fokus på validitet gjennom alle stadiene kunne vi konsekvent kontrollere prosjektet vårt, og til en viss grad understreke eller unngå eventuelle feilkilder (Kvale & Brinkmann, 2015). Kvale & Brinkmanns (2015) fortolkningskontekster kunne prosjektets validitet ses i lys av disse. Gjennom selvforståelsesnivået avhenger validiteten om vi som forskere har klart å forstå meningene til informantene korrekt.

Validiteten knyttet til kritisk forståelse basert på sunn fornuft omfavnet en bredere forståelsesramme enn kun informantenes egne meninger. Gjennom en tematisk

strukturanalyse foretok vi begge stegene; selvforståelsesnivået og kritisk forståelse basert på sunn fornuft hver for oss på alle transkripsjonene, hvor vi sammenlignet og diskuterte

resultatene sammen og kom frem til hovedtemaer. Validitet knyttet til teoretisk forståelse dreier seg om hvorvidt tolkningene har sammenheng med det teoretisk rammeverket. Vi utarbeidet intervjuguidene gjennom en induktiv og deduktiv tilnærming, som gjorde at vi tok utgangspunkt i teorien når vi utarbeidet spørsmål til intervjuene. Dette ble da grunnlaget for videre teoretisk forståelse i lys av prosjektets begreper; deltakelse og selvbestemmelse.

Reliabilitet

Spørsmålet om reliabilitet gjaldt derfor i alle prosjektets faser. Vi har underveis i prosjektet forsøkt å være så transparente og “gjennomsiktige” som mulig ved å beskrive hvordan empirien har forekommet, hvilken fremgangsmåte vi har anvendt, hvordan vi har rekruttert deltakere til prosjektet, vår rolle som forskere, analyse og tolkningsprosesser. Målet med dette er at leseren av oppgaven skal få et godt innblikk i forskningen vi har gjort, og ta stilling til om forskningen er av kvalitet (Tjora, 2017). Ved at vi har forsøkt å gjengi vår

forskningsprosess i punktene 4.2-4.4.2.1 håper vi at prosjektets har høy grad av pålitelighet,

28 men det vil likevel ikke kunne gjenskapes eksakt av en annen forsker selv med vår

redegjørelse av vår fremgangsmåte.

Reliabilitet, også kjent under begrepet pålitelighet, og har med forskningsresultatene konsistens og troverdighet å gjøre (Cohen, 2018). Reliabiliteten referer til hvor troverdige resultatene fra forskningen er, og hvorvidt resultatene kan reproduseres på andre tidspunkter av andre forskere ved bruk av like metoder (Kvale & Brinkmann, 2015; Thagaard, 2011).

Selv om forskeren studerer samme situasjon gjentatte ganger greier ikke forskeren å opptre på lik måte og få de samme resultatene hver gang. Dermed måtte vi som forskere fokusere på å redegjøre for hvordan våre data ble utviklet i løpet av forskningsprosessen. Spørsmålet om reliabilitet gjaldt derfor i alle prosjektets faser. Vi er klar over at vår forståelse om emnet kan ha påvirket de resultatene som fremkommer i datamaterialet, og som igjen vil kunne påvirke gyldigheten og påliteligheten av disse (Maxwell, 2013). Vår forståelse er et viktig grunnlag for prosjektet, samtidig som vi måtte være åpne for informantenes synspunkter om emnet. Vi er to personer som har gjennomført prosjektet sammen, noe som kan bidra til å styrke

reliabiliteten i prosjektet fordi vi har hatt muligheten til å diskutere og drøftet sammen. Vi har også etter sjekket hverandres arbeid og tolket funn fra ulike synspunkter før vi sammen har diskutert. Vi har beskrevet stegene i prosjektet så godt som mulig, fra valg av metode, planleggingsprosessen, gjennomføring og til etterarbeidet. Ved å forklare ulike steg i forskningsprosessen og ved valg av analysemetode gir det andre forskere et lignende utgangspunkt for et slikt studie i senere tid (Dalen, 2011).

Generalisering

Begrepet generalisering er synonymt med overførbarhet, og forklares om den kunnskapen og forståelsen leser får ut av en studie. Selv om utvalget er lite, har den kvalitative tilnærmingen ført til grundig analyse og tolkninger av datamaterialet som fremkommer gjennom

intervjuene. Datamaterialet i studien er analysert og tolket ut fra relevant teori. Studiens funn vil først og fremst gi eksempler på noen viktige faktorer som kan danne et grunnlag for nye spørsmål innen forskning studier på samme emneområde. Dersom leseren selv jobber med overgangen fra videregående skole til arbeidsliv kan kanskje studien bidra til at de reflekterer over hvordan denne organisasjonen får det til.

29

4 Presentasjon av funn

I dette kapittelet presenteres analysen og resultatene av funn gjort i denne undersøkelsen. Vi har kombinert en deduktiv tilnærming med en induktiv analyse som er gjennomført i lys av de teoretiske begrepene, deltakelse og selvbestemmelse. Vi har hatt en hermeneutisk tilnærming med utgangspunkt i informantenes temaer der vi vektlegger forståelse og

fortolkning (Dalen, 2011). Vi har forsøkt å få tak i en grundigere forståelse av deres utsagn, ved å sette disse inn i en sammenheng ved hjelp av en tematisk strukturell analyse (Braun &

Clarke, 2006). Datamaterialet består av informasjon fra leder, jobbspesialister og arbeidstaker med lett utviklingshemming. For å anonymisere informantene har vi valgt å omtale alle med hunkjønn. Vi ønsker å presentere ‘Organisasjonen’ med stor O for å tydeliggjøre at det dreier seg om en spesifikk organisasjonen. I jobbsammenheng blir den unge voksne med

utviklingshemming omtalt som arbeidstaker og i andre sammenhenger vil vi ta i bruk betegnelsen unge voksne. Når vi tar i bruk ‘nærpersoner’ inngår signifikante andre.

Analysen presenteres med utgangspunkt i de tre fortolkningskontekstene selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse (Kvale & Brinkmann, 2015).

Den første konteksten selvforståelse, handler om å formulere informantens utsagn i

kondensert form, basert på informantenes selvforståelse (Kvale & Brinkmann, 2015). Vi har forsøkt å forstå og notere informantenes meninger med egne uttalelser, altså informantens selvforståelse. Sitater som blir brukt for å belyse de ulike temaene er satt med innrykk i kursiv. Disse sitatene er valgt ut for å underbygge fortolkningen. Deretter beskriver vi vår fortolkning av informantenes utsagn gjennom en kritisk forståelse basert på sunn fornuft.

Dette innebærer å fortolke datamaterialet i en videre forståelsesramme (Kvale & Brinkmann, 2015). Fortolkningskonteksten en teoretiske forståelse vil bli presentert nærmere i et eget kapittel sammen med presentasjon av analyse av funn (Kvale & Brinkmann, 2015).

I presentasjon av dette datamaterialet tar vi utgangspunkt i hovedtemaene som er utledet fra leder og jobbspesialister, og undertemaene som er blitt identifisert ut fra hovedtemaene presenteres. Uttalelser fra arbeidstaker blir brukt som et supplement til funn fra leder og jobbspesialister. Her møtte vi på noen utfordringer som vil bli utdypet i prosjektets metodiske utfordringer. Tabell 2 (som vist nedenfor) vises hovedtemaene med de respektive

undertemaene hos leder og jobbspesialister (samlet), men arbeidstaker presenteres i sin helhet i punkt 4.5.

30 Tabell 2: Oversikt over samlet hovedtemaer og undertemaer hos leder og jobbspesialister

LEDER OG JOBBSPESIALISTER HOVEDTEMA

Organisasjonens tilbud er kun rettet mot personer med lett