Oppsummering

For å oppsummere gjøres dette i lys av prosjektets problemstilling: “Hva kjennetegner suksessfaktorer ved en Organisasjon som lykkes i å bidra til en god overgang fra

videregående skole til ordinært arbeidsliv for unge voksne med lett utviklingshemming?”

som vi har forsøkt å besvare gjennom forskningsspørsmålene;

1. Hvordan arbeider Organisasjonens for å øke deltakelse til unge voksne med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv?

2. Hvordan arbeid Organisasjonen for å gi den unge voksne motivasjon for å kunne delta i det ordinære arbeidsliv?

Datamaterialet vi har samlet sammen peker på flere faktorer som blant annet betydningen av å øke deltakelse i ordinært arbeidsliv og betydningen av å motivere unge voksne til å delta.

6.2.1 Organisasjonens arbeid for å øke deltakelse til unge voksne med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv

Organisasjonens arbeid for å øke deltakelse i ordinært arbeidsliv ble vurdert ut ifra

miljøbetingelsene; tilgjengelighet, adgang, kostnad, tilpasning og aksept (Maxwell, Granlund og Augustine, 2018). Organisasjonens arbeid med å gjøre ordinært arbeidsliv tilgjengelig handlet om å synliggjøre jobber og fremme mulig deltakelse. Organisasjonen legger inn mye innsats for å være synlige på de arenaene hvor unge voksne med utviklingshemming befinner seg. Ved å synliggjøre mulighetene skaper de entusiasme om å delta, som er gjeldene for både for unge voksne og bedrifter. En god match skapes når arbeidstaker får utnyttet sitt fulle potensial gjennom arbeidsoppgavene arbeidsgiver ønsker utført. Ved å løfte frem

arbeidsplassene gjennom blant annet reportasjer og ‘de gode historiene’ viser

Organisasjonene at disse jobbene oppnåelige. Når ordinært arbeidsliv er tilgjengelig for unge voksne med lett utviklingshemming er det en forutsetning at arbeidstaker opplever å ha adgang til disse jobbene (Maxwell, Granlund og Augustine, 2018). Organisasjonens arbeid med å gi unge voksne adgang til ordinært arbeidsliv handler om å gi gode forutsetninger og muligheter for å delta. Dette gjorde de ved å gi tilgang til arbeidslivet gjennom to betingelser;

diagnose utviklingshemming og uføretrygd. Betingelsen om diagnose sørget for å øke

deltakelsen til personer med utviklingshemming, slik at historien om at de presses ut av tilbud ikke gjentar seg. Betingelsen om uføretrygd bidrar til økonomisk sikkerhet for den unge voksne, samtidig som det tilbyr lave kostnader for en bedrift ved ansettelse. Ved å gjøre det

69 som forskning omtaler som barrierer om til betingelser for å delta, bidrar Organisasjonen til å åpne en dør som tidligere har vært stengt. Når mulighetene i arbeidslivet er etablert er det minst like viktig at den unge voksne med utviklingshemming har muligheten til å utvikle ferdighetene som behøves for å delta. Organisasjonen tilbyr et kompetanseprogram og arbeidsrettet praksis ved siden av videregående skole. Kompetanseprogrammet gir den unge voksne muligheten til å bli kjent med arbeidslivets forventninger og krav, som kan gi gode forutsetninger for å delta i ordinært arbeidsliv. Tilbudet om en reell arbeidspraksis kombinert med kompetanseprogrammet kan bidra til at den unge voksne får brukt sine forutsetninger i en praksisbasert sammenheng. Miljøbetingelsene tilgjengelighet og adgang forutsetter videre at kostnaden for å delta ikke er høyere enn det vedkommende får ut av deltakelsen i form av tid, innsats og energi (Maxwell, Granlund og Augustine, 2018). Organisasjonens arbeid med å utarbeide en enkel søknad gjør det tidseffektiv for den unge voksne å søke på jobber i ordinært arbeidsliv. Gjennom grundige intervjuer forsøker Organisasjonen å finne arbeidsplasser basert på arbeidstakerens ønsker og forutsetninger, slik at arbeidstaker

opplever at det er verdt å gjøre en innsats. For at arbeidsinnsatsen ikke skal kreve mer energi enn det gir den unge voksne, tilbyr Organisasjonen en fire ukers praksisperiode er for å kunne avdekke eventuelle utfordringer før en ansettelse. Når den unge voksne opplever at kostnaden er verdt innsatsen forutsetter det videre tilpasninger på arbeidsplassen for at denne

opplevelsen skal opprettholdes. Dette gjøres gjennom tilpasninger av arbeidsoppgaver slik at arbeidstakeren opplever mestring. Når arbeidsplassen har utført nødvendige tilpasninger er det en forutsetning for å øke deltakelse, at arbeidstakeren opplever å være akseptert i fellesskapet (Maxwell, Granlund og Augustine, 2018). Organisasjonen jobber for at arbeidstakeren skal oppleve aksept ved å forbereder Organisasjonen personalgruppen i forhold til hva de kan forvente seg, hvordan de bør opptre og hvordan tilpasse miljøet til den aktuelle arbeidstakeren. For at det skal være optimale vilkår for aksept er det en fordel om ansettelsen tar utgangspunkt i et ønske fra personalgruppe. Derfor ønsker Organisasjonen å snakke med toppledelsen, slik at de kan videreføres til arbeidsgivere med gode holdninger som gjenspeiler seg i arbeidsmiljøet (Maxwell, Granlund og Augustine, 2018).

70 6.2.2 Organisasjonen arbeid for å gi den unge voksne motivasjon for å kunne delta i det ordinære arbeidsliv

Organisasjonens arbeid for å motivere unge voksne med utviklingshemming til å delta i ordinært arbeidsliv ble vurdert ut ifra selvbestemmelse;autonomi, kompetanse og tilhørighet.

For å tilfredsstille den unge voksnes behov for autonomi har Organisasjonen hovedfokus på den unge voksnes ønsker i samsvar med hva vedkommende har forutsetninger for å kunne klare. Autonomi handler i stor grad om tilgangen til å kunne ta egne valg (Deci & Ryan, 2015). I mange tilfeller vil den unge voksne med utviklingshemming ha behov for støtte og veiledning gjennom andre. Dette er gjerne i tilfeller hvor de ikke er vant med å ta egne valg.

Dette er noe Organisasjonen er bevisste på, og tar derfor alltid grundige samtaler med alle arbeidstakere for å finne ut av hvordan jobb vedkommende ønsker og har forutsetningene for å kunne mestre. Mange unge voksne med utviklingshemming har opplevd at veien har blitt lagt for dem. Dette kan ha betydning for i hvilken grad vedkommende klarer å resonnere seg frem til ønsket jobb. Nærpersonene er ofte sentrale i livene til de unge voksne, og

Organisasjonen jobber derfor for å ha et samarbeid der hvor det er naturlig. Nærpersoner er ofte involvert i større grad i starten av prosessen, og hvor involveringen reduseres i takt med at involveringen av den unge voksne øker. Erfaringer knyttet til videregående skole vil kunne ha innvirkning på den unge voksnes autonomi. Dette kan få uttrykk i hvilke forventninger skolen har til hva den unge voksne kan klare. Dersom skolen undervurderer den unge voksne kan dette ha en negativ påvirkning på hva vedkommende opplever å ha forutsetningene for å klare. Organisasjonens arbeid for å tilfredsstille den unge voksnes behov for kompetanse tar utgangspunkt i å gi muligheten til å utnytte sitt potensiale gjennom tilpassede

arbeidsoppgaver. Det handler i stor grad om å finne ut hvordan personen med

utviklingshemming lærer best, og mindre om personens forutsetninger (Deci & Ryan, 2015).

Organisasjonen arbeider for å fremheve hva unge voksne kan bidra kan bidra med i arbeidslivet. Organisasjonen tilbud om arbeidsrettet praksis ved siden av videregående opplæring kan bidra til å gi unge voksne med utviklingshemming relevant arbeidserfaring, som derav kan øke sjansen for deltakelse i arbeidslivet. Det er et flertall av arbeidsgivere som ikke er kjent med hvilke ressurser unge voksne med utviklingshemming kan være i ordinært arbeidsliv. Et historisk tilbakeblikk viser til hvordan de ofte har blitt undervurdert i forhold til både kompetanse og kunnskap (Ellingsen 2011; Wendelborg, mfl, 2017). Når en person blir undervurdert gjentatte ganger på ulike arenaer kan dette føre til at vedkommende opplever å ha lavere forutsetninger enn realiteten. Organisasjonen opplever ofte den unge voksne som

71 realistisk i form av hva de klarer å gjøre og hva de ikke klarer å gjøre. Samtidig ble det

påpekt at i situasjonene hvor den unge voksne ikke er realistiske handlet dette ofte om at de undervurderer sin egen kompetanse. Derfor handler det ofte om å gi den unge voksne troen på seg selv. Dette gjør Organisasjonen ved å utarbeide og tilpasse arbeidsoppgaver i

samsvarer med forutsetninger og hva vedkommende kan lære seg når forholdene legges til rette for dette. Organisasjonens arbeid for å tilfredsstille den unge voksnes behov for

tilhørighet tar utgangspunkt i fellesskapet på arbeidsplassen (Deci & Ryan, 2015). Gjennom et første møte med personalgruppen gir Organisasjonen råd og innspill til hvordan kollegaer kan inkludere arbeidstakeren. Organisasjonen påpekte kollegaenes betydning i forhold til å inkludere arbeidstakere i fellesskapet, gjennom det sosiale på jobben. Slike aktiviteter kunne være fredagspils, julebord eller dagligdagse ting som å skravle over kaffekoppen. I disse sammenhengene var det viktig for Organisasjonen å understreke at arbeidstakeren er en kollega på lik linje som øvrige kollegaer. Gjennom Organisasjonens arbeid ønsker de å skape et fellesskap på arbeidsplassene hvor det er helt greit å være forskjellig. Deltakelse i

arbeidslivet vil dermed kunne øke opplevelsen av fellesskap og gruppetilhørighet (Deci &

Ryan, 2015). Organisasjonens arbeid for å tilfredsstille arbeidstakerens behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet utgjør samlet et godt utgangspunkt for den optimale opplevelsen av motivasjon for å delta (Deci & Ryan, 2015).