I gjennom hele prosjektet fra lesning av litteratur om tema til analysering av datamaterialet, har problemstillingen vært ei god retningslinje. Gjennom diskusjonen av funnene fra
informantintervjuene, er likheter og ulikheter satt opp mot hverandre. Videre undersøkes det om teorien støtter opp om funnene eller om det fins nyanseforskjeller. Målet er å besvare problemstillingen: Hvordan kan læreren avdekke ensomhet, og tilrettelegge for at ensomme elever får gode relasjoner?
Temaet ensomhet fikk underkategoriene: «Lærerens tanker og erfaringer om ensomhet» og
«lærerens mulighet til å oppdage ensomhet». I underkategorien «lærerens tanker og erfaringer om ensomhet» kom det fram at lærerne hadde ulike forestillinger og erfaringer med hvordan ensomhet uttrykkes. Funnene fra intervjuene viste at ensomhet kunne synes med å ha få venner, gå alene, dårlig kvalitet i relasjonene, og å bli utestengt eller ikke invitert. Dette samsvarte med teorien, bortsett fra at man ikke nødvendigvis er ensom, selv om man går alene (Galanaki & Vassilopoulou, 2007; Halvorsen, 2005, 2008; Peplau & Perlman, 1982; Rönkä et al., 2017; Weiss et al., 1973). Lærerens kunnskap om ensomhet kan være med å påvirke i
74 hvilken grad læreren klarer å avdekke ensomme elever. I underkategorien «lærerens mulighet til å oppdage ensomhet» ble tre metoder presentert: Selvrapportering, logg og undersøkelser.
Ved selvrapportering muntlig eller skriftlig, er det mulig å få direkte innsikt i elevens opplevelse av ensomhet (Halvorsen, 2008). Her kan elevene også på en mer indirekte måte, der eleven ikke sier det rett ut, at man er ensom, komme frem. Undersøkelser gir ofte mer indikatorer på elevenes ensomhet (Asher et al., 1984), fordi spørsmålene er mindre direkte, som kan føre til at er det lettere å svare ærlig der. Problemstillingens første del er: Hvordan kan læreren avdekke ensomhet? Prosjektet får frem at læreren kan avdekke ensomhet ved å ha kunnskap om hvordan ensomhet kommer til uttrykk, og ved elevenes selvrapportering, og undersøkelser.
For å besvare problemstillingens andre del gjennomgås temaene lærerrollen og relasjoner.
Lærerrollen har underkategoriene «Lærerens ferdigheter til å skape et miljø» og «lærerens ferdigheter i møte med elevene». Ferdighetene lærerne benyttet seg av for å skape miljø var regler, familien som bilde og forutsigbarhet i skoledagen. Regler ble benyttet for å fremme ønsket atferd og verdien, inkludering (Bergkastet et al., 2015; Drugli, 2012). Regler kan også bidra til et trygt miljø med lite forskjell mellom intensjonen for miljøet og realitet (Bergkastet et al., 2013). Ved å benytte seg av familiemodellen som et bilde på miljøet i klassen, gir også noen retningslinjer, slik som regler. Klassen preges av åpenhet, nærhet og toleranse som blir rammene og normene for det sosiale samspillet (Bergkastet et al., 2015). Mangfold og toleranse gir rom for å være unik, dette er holdninger skolen er satt til å fremme
(Læreplanverket for kunnskapsløftet, 2006). Nærhet i lærer-elev-relasjon kan bidra til mindre emosjonell ensomhet (Ekornes, 2018; Weiss et al., 1973). Rutiner og forutsigbarhet kan gi trygghet (Bergkastet et al., 2013). Lærernes forventinger er kjent for elevene noe som kan føre til mindre irettesettelser og dermed skape et positivt miljø. Underkategorien «lærerens
ferdigheter i møte med elevene» er det å vise interesse, positiv tid, tilrettelegging, samtale, lytte og prøve å se fra elevens perspektiv, framhevet. Relasjonskompetansen til lærerne viser seg i deres evner til å se, anerkjenne og vise interesse for å tilrettelegge for hver enkelt elevs behov (Bergkastet et al., 2013; Juul & Jensen, 2003; Røkenes & Hanssen, 2012; Spurkeland, 2005, 2011). Lærernes ønske er gjennom samtale og lytte til elevenes problemstillinger, som igjen kan gi lærerne mulighet til å se utfordringene fra elevenes perspektiv (Drugli, 2012;
Schibbye, 2009). Møtene mellom elev og lærer former relasjonen. Relasjonskompetansen til læreren kan etablere, bedre eller reparere relasjoner som er utfordrende mellom elever, og mellom lærer og elev (Spurkeland, 2005). I problemstillingens siste del står: Hvordan kan
75 læreren tilrettelegge for at ensomme elever får gode relasjoner? I lærerrollen tilrettelegger læreren for gode relasjoner ved å forme miljøet. Regler, rutiner og bilder kunne være med å få fram verdier og atferd som var ønsket i miljøet. Læringsmiljø preget av mangfold og
inkludering virker framtredende som også styringsdokumenter legger føringer for
(Læreplanverket for kunnskapsløftet, 2006; Utdanningsdirektoratet, 2018b). Trygghet kan også oppnås med regler og rutiner som kan gi grunnlag for å danne relasjoner. Lærerens evner til å se, å lytte og anerkjenne er elementer i relasjonskompetansen som også får fram lærerens ønske om å gjøre det beste for elevene. For å gjøre det beste for elevene benytter de den anerkjennende væremåten for å prøve å se elevens perspektiv. Det er ulike ferdigheter læreren benytter seg av for å få en lærer-elev-relasjon.
Siste tema er relasjoner med to underkategorier: «Utfordrende relasjon» og «inkludering».
Miljø er et utgangspunkt for å danne gode relasjoner (Bergkastet et al., 2015; Skaalvik &
Skaalvik, 2005; Utdanningsdirektoratet, 2016a). Prosjektet viser at det kan oppstå utfordringer for ensomme elever med inkludering i miljøet og dannelsen av relasjoner. Informantene reflekter over ensomhetsutfordringene. Både informantene og teorien vektlegger viktigheten av lærernes tålmodighet og ansvarlighet for relasjonsdannelse. Lærer-elev-relasjonen er essensiell for å komme i hjelperposisjon til eleven (Ekornes, 2018). Læreren kan i lærer-elev-relasjonen ved å ha en konstruktiv innstilling unngå at eleven opplever seg selv som
problemet (Juul & Jensen, 2003). Elever med relasjonsutfordringer kan være utagerende, innagerende/tilbaketrukne og eller ha et unaturlig avhengighetsforhold til læreren (Drugli, 2012; Ekornes, 2018; Galanaki & Vassilopoulou, 2007). Elever i disse uttrykksmåtene kan alle kjenne på ensomhet (Halvorsen, 2008). Elever som kjenner på ensomhet, kan få noe av sitt sosiale behov dekket i kontant med læreren (Galanaki & Vassilopoulou, 2007). Det er en balansegang mellom å vedlikeholde relasjonen til eleven og utfordre eleven til å danne nye relasjoner (Drugli, 2012; Galanaki & Vassilopoulou, 2007). Underkategorien inkludering viser til elevers inkluderingstilstand, om å la de være alene, eller ha den rollen de har, i vennskap. Elever kan være i en uheldig rolle, usikker, ønske om å være alene, ønske om å delta, men ikke ta initiativ og frivilligheten i vennskap, er noen av utfordringene for om elever skal inkluderes, eller få være i selvønsket situasjon. Elever som ønsker å være alene, kan for eksempel være i «solitude» (Halvorsen, 2005, 2008), men læreren har ansvar for å inkludere alle (Læringsmiljøsenteret, 2017; Utdanningsdirektoratet, 2016a). Lærere kan inkludere og støtte i sosiale situasjoner med tilstedeværelse i det sosiale miljøet og delta i aktiviteter.
Elever med pro-sosiale ferdigheter er en gode for andre, men det kan også gå på bekostning
76 av seg selv, for eksempel med å ta ansvar for å inkludere og ta initiativ (Sandsmark, 2012).
Elever som har havnet utenfor jevnalderfellesskapet kan gi opp, da kan ensomheten gi motivasjon til å komme tilbake (Pakhurst & Hompeyer i Galanaki & Vassilopoulou, 2007).
Den siste delen av problemstillingen trekkes fram igjen: Hvordan kan læreren tilrettelegge for at ensomme elever får gode relasjoner? Det er noen utfordringer for læreren i å tilrettelegge for gode relasjoner. Læreren selv kan få utfordringer med å danne en relasjon til eleven, og dermed ikke være i posisjon til å hjelpe eleven til å danne relasjoner med jevnaldrende.
Relasjonen mellom lærer-elev kan være preget av avhengighet eller for lite kontakt og positive erfaringer. Inkluderingsutfordringene er det en balansegang mellom å la eleven selv få velge og å ha tro på at eleven selv vet best, eller bistå i å få eleven inkludert. Elever som har utfordringer med å innordne seg initiativ eller ta initiativ, dette skal ikke gå på bekostning av andre. Vennskap er gjensidig og frivillig. Motivasjonen som finnes i å være ensom, kan gi driv til å jobbe med å danne relasjoner for og kjenne seg inkludert.