I kvalitative studier brukes begrepene troverdighet (credibility), overførbarhet
(transferability), pålitelighet (dependability) og bekreftbarhet (confirmability) for å vise kvaliteten på studien (Ary, Jacobs & Sorensen, 2010). Disse begrepene er utgangspunktet for å reflektere og argumentere over prosjekters samlede kvalitet.
3.5.1 Troverdighet
Troverdighet i kvalitativ forskning gjelder evidensen i undersøkelsens funn. Forskeren
etablerer troverdighet til resultatene ved å presentere deltakere og kontekst. Metoder for å øke troverdigheten er kategorisert i fem typer evidens: Strukturell bekreftelse, enighet,
fortolkningsdekning, teoretisk tilstrekkelighet og kontroll i forhold til metode-skjevhet.
Strukturell bekreftelse kan oppnås ved å benytte seg av flere metoder, slik kan dataene fra de ulike metodene støtte opp eller vise motsetninger til tolkningen. Metodetriangulering er å benytte seg av flere metoder. En annen form for triangulering er å gjennomføre samme metode flere ganger (Ary et al., 2010). Jeg gjennomførte det samme halvstrukturerte
intervjuet fem ganger. Noen ganger bekrefter informantene hverandre andre ganger kommer ulike perspektiv fram.
Funnene fra mine intervju ble satt opp mot tidligere forskning. Det gir troverdighet til mine funn. Denne formen for troverdighet er å vise til en enighet i beskrivelsene og tolkningen (Ary et al., 2010). Med tanke på kausalitet, årsak/virkning kan man finne mulige
sammenhenger, men det kan også være andre årsaker til virkningen. Derfor blir jobben å
42 argumentere ved hjelp av et teoretisk resonnement som støttes av annen forskning og teori (Postholm & Jacobsen, 2018).
Fortolkningsdekning vurderes opp mot, i hvilken grad man klare å presentere deltakernes mening, synspunkt, tanker, følelse, intensjoner og erfaring nøyaktig (Ary et al., 2010). Ved å bruke diktafon eller lydopptaker gir det mulighet til å transkribere ord for ord som gir
nøyaktighet. Da kan man benytte seg av informantenes egne termer og akkurat de ordene de brukte. I tillegg gir det mulighet til å høre på lydopptaket flere ganger som gir mulighet til å undersøke konteksten flere ganger. Kritikken mot temaanalyser går på å se på temaene hver for seg og ikke i dataenes kontekst, slik som i den transkriberte teksten (Thagaard, 2018). De transkriberte intervjuene gir mulighet til å få tilbakemelding i fra deltakerne (Ary et al., 2010).
Deltakerne i dette forskningsprosjektet fikk forespørsel om å delta i et intervju og dermed oppleves det som å be om for mye å be om tilbakemelding på sitatene. Diktafonen og transkripsjonen gjør at informantenes perspektiv skal bli gjengitt nøyaktig, selv om kommunikasjonen kan ha blitt misforstått.
Teoretisk tilstrekkelighet er i hvilken grad de teoretiske beskrivelsene passer til dataene. Teori triangulering innebærer vurdering av hvordan fenomenet i studien kan forklares av flere teorier. Flere teorier gir også forskeren bedre innsikt (Ary et al., 2010). Ved å benytte seg av flere teorier kan det representere empirien på en mer nyansert måte. Tykke empiriske
beskrivelser gir leseren mulighet til å vurdere om det er samsvar mellom begrepene og empirien (Postholm & Jacobsen, 2018). Sitatene ble presenter slik at leseren kan vurdere sammenhengen mellom empiri og teori. I presentasjonen av teorier kommer flere perspektiver fram for å vise nyansene og for at ulikhetene skal komme til syne. Forhåpentligvis gir dette dypere innsikt i min problemstilling.
Forskeren selv kan gi skjevhet til dataene ved å velge ut det som passer sin egen forståelse.
Strategien for å unngå skjevheter er å reflektere over forstyrrelser å lete etter mulige
skjevheter (Ary et al., 2010). Gjennom hele analyseprosessen har jeg reflekter over hvordan min forståelse kan ha påvirket resultatene. Teorien som er valgt ut tar utgangspunkt i min forforståelse, men teorien er med på å støtte opp om at flere sier seg enige i at dette er aktuelt, for dette temaet.
3.5.2 Overførbarhet
43 Overførbarhet handler om i hvilken grad man kan benytte seg av resultatene i en annen
situasjon, annen gruppe eller generaliseres. I kvalitative studier er ikke et mål at resultatene skal være generaliserbare (Ary et al., 2010). Siden det ikke er et mål at studien skal kunne generaliseres gis det detaljerte beskrivelser av konteksten slik at potensielle brukere får nødvendig informasjon slik at brukeren kan vurdere om det er overførbart. Situasjoner kan ha paralleller til hverandre, men det tilpasses til egen kontekst. Forskningen kan bidra med å være et tankeredskap for å utvikle praksis (Postholm & Jacobsen, 2018). Resultatene i kvalitative studier kan anvendes i andre grupper så lenge omgivelsene og tiden er lik det opprinnelige. Overførbarhet til en annen kontekst avhenger av likhetene mellom mønstrene i en studie til en annen kontekst. For å kunne overføre fra en kontekst eller til andre grupper mennesker så vurderes og sammenlignes sammenhengen. Ved å undersøke flere tilfeller og funnene er like øker det muligheten til å overføre det til andre omgivelser og kontekster. Dette kalles kryss-case-sammenligninger. Noen av lærerne jobber på samme skole, men ulike skoler og kontekster er representert. Det er noen trusler mot overførbarhet: Fenomenene som
undersøkes kan være unikt for enkelte grupper (utvalgseffekter), resultatene kan være på bakgrunn av den spesifikke konteksten som undersøkes (situasjonseffekter) og siste at unike historiske erfaringer kan hindre sammenligninger (historisk effekt) (Ary et al., 2010). Derfor er det prøvd å gi detaljerte bilder av omstendighetene vil hjelpe leseren til å forstå innholdet og dataene og hva som er spesielt eller særegent for denne undersøkelsen. Reaktivitet er også en trussel mot overførbarhet, altså at forskeren påvirker undersøkelsen. Det er umulig å eliminere forskeren innflytelse fordi forskeren benytter seg selv for å innhente dataene (Ary et al., 2010). Derfor beskrives min potensielle innflytelse ved å reflektere over rollen min i situasjonen og intervjuspørsmål. I intervjustudier er dette en større trussel enn ved andre kvalitative metoder (Ary et al., 2010).
3.5.3 Pålitelighet
Pålitelighet omhandler hvordan variasjonen kan forklares. Konteksten blir ofte trukket fram (Ary et al., 2010). Forskeren kommer med sin subjektivitet og individuelle teori og
samhandlingen mellom forsker og deltaker (Postholm & Jacobsen, 2018). Derfor har jeg presentert min forforståelse og hvordan jeg kom i kontakt med informantene. En slik
beskrivelse gir andre innsyn i beslutninger og hva som gjør situasjonen unik. I tillegg hvordan studien er utført, når og hvordan. Det er et kvalitetstrekk for å kunne gjennomføre en
tilnærmet lik studie og teste konklusjonene opp mot teori og tidligere forskning (Ary et al.,
44 2010; Silverman, 2013). I tillegg ble det gjennomført et prøveintervju for å vurdere
intervjuguiden. Dermed har jeg fått noen andres blikk på hva intervjuguidens spørsmål som en sikring på at spørsmålene er tydelige.
Ved å presentere sitatene i presentasjonen av tema, framgangsmåten til de ulike temaene og presentasjon av informantene er for å gi en gjennomsynlig prosess. Sitatene er det nærmeste man kommer data uten forskerens tolkninger. Dataene dannes i samspill mellom informant og intervjuer så dataene vil være noe preget av intervjuer. Lydopptak og transkripsjon av
intervjuene er likevel et tiltak for pålitelige data (Thagaard, 2018). Etter intervjuene noterte jeg ned førsteinntrykket av å ha gjennomført og av læreren som ble intervjuet. Avslutningsvis i det notatet tenkte jeg over hvilke oppfølgingsspørsmål jeg stilte, hva jeg gav bekreftelse til.
Litt generelt om mitt bidrag inn i intervjuet. Oppfølgingsspørsmålene kan også oppklare misforståelser. Skriftlige notat kan gi et metablikk på egen rolle (Postholm & Jacobsen, 2018). En annen grunn til å presentere sitatene er at det gir utenforstående mulighet til å vurdere om funnene samsvare med dataene. Å gjennomføre samme prosedyre å komme fram til omtrent samme konklusjon, styrke påliteligheten (Ary et al., 2010).
En annen måte å vise pålitelighet er å vise til konsekvente funn. Pålitelighet kan demonstreres ved å vise gjentakende funne fra ulike kontekster. Gjentakende funn i forskjellige situasjoner, med forskjellige mennesker og ulike tidsperioder gir funnet mer pålitelighet (Ary et al., 2010).
Dermed blir det presisert når flere lærere snakker om det samme. For at dette skal være mulig å kontrollere en studie må objektiviteten være en stabil virkelighet. I en sosial virkelighet er det få som støtter om en slik tilnærming. Endringer av fenomener kan skje raskt. Det gjør at forskjellen mellom to målinger kan det være at fenomenet allerede har endret seg (Postholm
& Jacobsen, 2018).
3.5.4 Bekreftbarhet
I kvalitativ forskning benyttes begrepet bekreftbarhet for det samme som objektivitet i kvalitativ forskning. Bekreftbarhet i kvalitative studier er om dataene som er samlet inn og konklusjonene kunne bli bekreftet av andre ved å gjennomføre samme studie (Ary et al., 2010). Dermed er det gitt en fullstendig gjennomgang av design, utvalg, gjennomføring analytisk tilnærming. Dette for at andre skal kunne gjennomføre samme studie å komme fram til noenlunde de samme dataene og konklusjonene (Ary et al., 2010).
45