3 Oppholdsgrunnlag etter nasjonal rett
3.2 Oppholdsgrunnlag på humanitært grunnlag, utlendingsloven § 38
Dersom utlendingen ikke er ansett som flyktning, må forvaltningen uoppfordret vurdere å innvilge oppholdstillatelse etter utl. § 38. Retten til oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, blir kalt opphold på humanitært grunnlag.57 Bestemmelsen tilsvarer den gamle utlendingsloven av 1988, § 8 annet ledd.58 Be-tegnelsen blir ikke brukt i lovens ordlyd, men den brukes både i forarbeidene og i praksis.59 Utl. § 38 er ikke en rettighetsbestemmelse. Det betyr at en asylsøker med hjemmel i bestem-melsen, ikke har et rettskrav på opphold jf. ordet ”kan”.60 Det beror altså på en konkret skjønnsvurdering om oppholdstillatelse skal innvilges. Hvorvidt det skal gis opphold på hu-manitært grunnlag er en toleddet vurdering. Først må vi avgjøre om det foreligger sterke men-neskelige hensyn eller en særlig tilknytning. Så blir spørsmålet om tillatelse bør innvilges ut fra en avveining av innvandringsregulerende hensyn.61 En nærmere gjennomgang av vektleg-ging av innvandringsregulerende hensyn vil jeg gjennomgå i kapittel 6.
3.2.1 Sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket
Loven oppstiller to alternative grunnlag for tillatelse; særlig tilknytning og sterke menneskeli-ge hensyn. Det viktigste vilkåret i praksis er sterke menneskelimenneskeli-ge hensyn.62
Sterke menneskelige hensyn innebærer at det skal gis tillatelse dersom det ville være urimelig å nekte opphold.63 Hva som menes med sterke menneskelige hensyn beror på en totalvurde-ring som må foretas.64 Det skal etter forarbeidene skje en helhetlig og sammensatt vurdering av alle relevante momenter.65 Det fremgår videre av forarbeidene at det er flere ulike forhold som kan være relevante i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn. Hen-synene varierer fra sak til sak. Det understrekes videre at forskjellige momenter som ikke hver for seg utgjør sterke menneskelige hensyn alene, etter en samlet vurdering kan gi grunnlag for oppholdstillatelse. I utl. § 38 tredje ledd er det fastslått at det gjelder noe lavere terskel for innvilgelse av oppholdstillatelser for barn enn for voksne. I henhold til forarbeidene er dette tatt med i loven for å sikre ”bevissthet” rundt relevansen til hensynet til barnets beste. 66
57 Ot.prp.nr. 75(2006-2007) s. 153.
58 Vevstad, 2010 s. 303
59 Øyen, Øyvind Dybvik (red.), Lærebok i utlendingsrett, 2013, s. 315
60 Ot.prp.nr. 75 (2006-2007) s. 152.
61 Øyen,2013 s. 316
62 Ibid, s. 317
63 Ot.prp.nr. 75 (2006-2007), s. 153
64 Vevstad, 2010 s. 307
65 Ot.prp.nr. 75 (2006-2007)s. 420
66 Ibid, s. 420
19
I utl. § 38 annet ledd er det listet opp en del momenter som er relevante for vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn. Oppstillingen er imidlertid ikke uttømmende. 67 3.2.2 Enslige mindreårige asylsøkere
Utl. § 38 annet ledd, bokstav a legger opp til at det kan legges vekt på om søkeren er en ”ens-lig mindreårig uten forsvar”ens-lig omsorg ved retur”. En person er ansett som mindreårig dersom han eller hun er under 18 år på vedtakstidspunktet, og er uten foreldre eller andre foresatte i Norge.68 Det skal tas utgangspunkt i alderen på vedtakstidspunktet og ikke søknadstidspunktet ved vurderingen.69
Om begrepet forsvarlig omsorgsperson fremgår det av juridisk litteratur, at det i utgangspunk-tet er barnets biologiske foreldre som er regnet som omsorgsperson.70 Forarbeidene påpeker at det må foretas en skjønnsmessig konkret vurdering ved spørsmål om andre enn den mindre-åriges biologiske foreldre kan anses som omsorgspersoner etter lovens skjønn.71 Utlendings-myndighetene må vurdere barnets behov for omsorg og om barnet kan få tilfredsstillende om-sorg ved retur til hjemstedet. Aktuelle momenter som inngår i vurderingen, er blant annet bar-nets forhold til omsorgsperson og hjemsted. Det skal ved vurderingen også tas hensyn til ver-dien av å vokse opp med sin egen familie og sin egen kultur.72
Ofte vil omsorgspersonen eller forelderen nekte eller unngå å ta i mot barnet eller skjuler seg før barnet returneres. Foreldrenes mål er å sørge for at barnet får opphold i Norge. Departe-mentet påpeker at det ikke skal gis opphold i sånne situasjoner fordi det vil være å honorere slik opptreden, og dermed gi feil signaler til andre innvandrere.73 Myndighetene står i disse tilfellene overfor et dilemma. Humanitære hensyn på den annen side taler for at barnet bør få opphold i Norge på grunn av den utviklingen og tilknytningen det har fått i Norge. Departe-mentet legger opp til en restriktiv praksis ved slike forhold.74 Selv om hensynet til barnet taler for at det bør innvilges oppholdstillatelse, så kan allmennpreventive hensyn slik om hensynet til likebehandling og statens effektive kontroll med innvandringen trekke i motsatt retning. 75
67 Ibid, s. 420.
68 Øyen,2013, s. 319 og Vergemålsloven av 26. mars 2010, § 1
69 Vevstad,.2010, s. 307
70 Ibid, s.308
71 Ot.prp.nr. 75 (2006-2007) s . 157 jf. Vevstad, 2010 s. 308
72 Vevstad,.2010, s. 308
73 Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s. 157
74 Ibid, s. 160
75 Øyen, 2013 s. 329
20 3.2.3 Helsemessige forhold
I medhold av § 38 annet ledd bokstav b kan det legges vekt på om det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at søkeren har behov for å bli i Norge. Utlendingen har rett til oppholdstillatelse på grunn av sin helsemessige situasjon. En utlending som har fått avslag på asylsøknad og som lider av en kritisk sykdom som ikke kan bli behandlet i hjemlandet, vil ha behov for å få behandling i Norge etter bokstav b. Etter gjeldende praksis vil helseproblemene sjelden bli anført som eneste grunnlag for oppholdstillatelse. Ofte blir helsemessige forhold ved asylsøkeren anført i samsvar med andre grunnlag, slik som hensynet til særlig tilknytning til riket.
Vektleggingen av helseanførselen vil variere fra sak til sak.76 Sentrale momenter ved vurde-ringen av helsemessige problemene, er lidelsens art og alvor, og hvorvidt det er muligheter for å få behandling i hjemlandet og i Norge. Det er her viktig å påpeke at UNE har oppdaterte retningslinjer for behandling av helseanførsler i asylsaker. Ved den konkrete vurderingen må det først avgjøres hvor alvorlig lidelsen er. En veiledende uttalelse om hvilke typer helsepro-blemer som kan gi tillatelse fremgår av NOU 2004:20 s. 266, samt i UDIs egne interne ret-ningslinjer; IM 2013-004. Det følger av forarbeidene at typen tilfeller som i utgangspunktet vil være aktuelt å innvilge opphold for er:
”1. Søkeren lider av en akutt og livstruende sykdom”.
”2. Søkeren lider av kronisk livstruende sykdom, for eksempel kreft eller AIDS og befinner seg i aller siste fase av sykdomsstadiet”.
”3. Søkeren har en kronisk lidelse, og det finnes et tilgjengelig behandlings- eller helsetilbud i Norge som er av avgjørende betydning for å sikre vedkommende en verdig livsutfoldelse”.
”4. Søkeren har en alvorlig helselidelse som man har startet behandlingen av i Norge før sa-ken er avgjort, og det vil ikke være medisinsk forsvarlig å avbryte behandlingen”.77
Når det gjelder psykiske lidelser, fremgår det av UDIs interne retningslinjer at det må forelig-ge en alvorlig sinnslidelse for at helseproblemene alene kan føre til at opphold på humanitært grunnlag kan innvilges. Betegnelsen kan for eksempel gjelde tilfeller hvor personen er under-lagt tvungent psykisk helsevern. Generelt innebærer dette at utlendingen er psykotisk eller har en lignende psykisk lidelse, det kan for eksempel være sykdommen schizofreni. Mindre alvor-lige lidelser slik som angst eller lettere former for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) vil ikke
76 Øyen, 2013 s. 320 jf. Vevstad, 2013, s. 309
77 NOU 2004:20 s. 266
21
alene gi grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. Ved vurdering av lidelsens alvor må det også ses hen til om mindre alvorlige lidelser kan utvikle seg til en alvorlig sinnslidelse.78 Ved fare for selvmord hos utlendingen må saken vurderes særskilt av UDI. Det følger av UDIs interne retningslinjer at faren må ”skyldes en alvorlig og kronisk psykisk lidelse for å kunne få avgjørende vekt i vurderingene”.79 Disse typer tilfeller gir imidlertid ikke automatisk oppholdstillatelse, men det må skje en helhetsvurdering hvor andre momenter må vurderes opp mot situasjonen. De momentene er blant annet behandlingstilbudet i Norge og hjemlan-det, og innvandringsregulerende hensyn.80 Hovedregelen er imidlertid at søker får en verdig livsutfoldelse ved retur.
Videre er det en forutsetning at utlendingen ikke kan få tilstrekkelig og adekvat tilbud/ be-handling i sitt hjemland. Dette medfører et ansvar for utlendingsmyndighetene å undersøke behandlingsmulighetene i hjemlandet ytterligere.81 Det fremgår av UDIs interne retningslinjer samt stornemndsvedtak av mai 2007, at et helsetilbud anses som tilgjengelig ”uavhengig av kostnadene forbundet med å nyttiggjøre seg det, med mindre kostnadene er så høye at bare en liten del av befolkningen kan makte å betale for det”.82 Helsetilbud er også tilgjengelig, selv om det ikke finnes i klagerens hjemmeområde, ”med mindre det foreligger spesielle omsten-digheter ved klagerens situasjon”.83
I henhold til forarbeidene skal helseproblemer generelt hos barn tillegges større vekt enn for voksne.84 Med tanke på lidelsens alvor, settes det en lavere terskel for barn. Det er også strengere krav til hva UDI anser som et adekvat og tilgjengelig behandlingstilbud i hjemlan-det. Foreldrenes helseproblemer kan også ha innvirkning på barnets omsorgssituasjon ved retur til hjemlandet. Forvaltingen må vurdere om foreldrene som følge av deres helsetilstand ikke er i stand til å gi sine barn forsvarlig omsorg.85 Innunder dette må UDI også foreta en vurdering i forhold til om barnet har andre omsorgspersoner i hjemlandet.
78 UDIs interne retningslinjer .Helseanførsler i asylsaker- IM 2013-004, av 22.03.2013. punkt. 4.2
79 Ibid, punkt 4.2
80 Vevstad, 2010 s. 321
81 Øyen, 2013 s. 321
82 IM 2013-004, punkt 5.1
83 Ibid, punkt 5.1
84 Ot.prp.nr. 75 (2006-2007) s. 155 og 421
85 IM 2013-004 punkt 7.1.5
22
3.2.4 Sosiale og humanitære forhold ved retur
Utl. § 38 annet ledd bokstav c åpner for å legge vekt på ”sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen”. Det er ved vurderingen ikke avgjørende om søkeren vil få en bedre leve-standard i Norge enn i hjemlandet.86Det er dermed en forutsetning at søkeren befinner seg i en særlig spesiell situasjon som gjør at vedkommende skiller seg ut. Spørsmålet er om retursitua-sjonen er så alvorlig, at utlendingens menneskerettigheter står i fare. Et illustrerende eksempel er hvor en familie vil stå i fare for å bli henrettet ved retur på grunn av sin politiske eller reli-giøse tro. Dette vil i utgangspunktet være et legitimt grunnlag for oppholdstillatelse etter utl. § 38. Aktuelle momenter som vurderingen beror på er: alder, kjønn, ressurser, støtte fra familie, sosialt nettverk, og de generelle forholdene på hjemstedet, bl.a. sikkerhet, trakassering og dis-kriminering. Utreise for eldre og syke personer kan for eksempel være så vanskelig at retur anses humanitært uakseptabelt.87