Oppgavens formål og problemstilling var hvordan avveiningen mellom hensynet til barnets beste blir vurdert opp mot innvandringsregulerende hensyn, herunder hvorvidt denne avvei-ningen er avklart. Gjennomgangen av rettspraksis og drøftelsen ovenfor viser at avveiningen mellom hensynet til barnets beste og innvandringsregulerende hensyn byr på mange utford-ringer. Debatten om lengeværende asylbarn har gjennom årene blitt et stort medieomtalt tema, med ulike meninger fra mange politiske hold. En stor del av utfordringene kan føres tilbake til at politikerne lar innvandringspolitiske hensyn herje over hensynet til barnets beste. Av hen-synet til kontroll med innvandringsstrømmen er det på den ene siden ikke ønskelig å honorere foreldre som bruker sine barn for å få opphold. På den annen side så er det ikke riktig at barn blir identifisert med foreldrenes handlinger. Det er også viktig å poengtere at vi står overfor barn med lang tilknytning til Norge, og som har blitt en del av samfunnet vårt. Livet i Norge er det eneste de kjenner til, og vi må se hen til at hensynet til barnets beste også innebærer å sørge for at barna får et verdig liv.
Barnekomiteen understreker at barnets beste skal vektlegges som ”et grunnleggende hensyn”.
Barnekomiteen åpner for at motstående hensyn kan vektlegges, men det er likevel de interes-sene som tjener barnet som skal prioriteres, og motstående hensyn må begrunnes særskilt.
Ordlyden i utl. § 38 samsvarer med BK. art. 3. nr. 1 ved at den fremhever barnets beste som
”et grunnleggende hensyn”. Utl. § 38 åpner samtidig for at det ”kan” legges vekt på innvand-ringsregulerende hensyn, også denne formuleringen er i takt med BK. art. 3. nr. 1. Forarbei-dene til utlendingsloven sier imidlertid at motstående hensyn i utgangspunktet kan tillegges
”like stor eller større vekt” enn hensynet til barnets beste.299 Denne formuleringen synes ikke å være i samsvar med BK. art. 3 nr. 1 da den gir inntrykk av at hensynet til barnets beste vekt-legges på lik linje med andre hensyn som utgangspunkt.
Videre sier forarbeidene at barnets beste kan være altfor tungtveiende til at innvandringsregu-lerende hensyn kan tillegges vekt, og jo større betydning avgjørelsen har for barnets situasjon, desto mer skal til for å vektlegge innvandringsregulerende hensyn.300 Dette synes å være mot-stridende med at innvandringsregulerende hensyn i utgangspunkt kan ha ”like stor eller større vekt”. De motstridende uttalelsene om vektleggingen av hensynene fører til misoppfatninger og ulike tolkingsmåter av barnets beste fordi det blir vanskelig for rettsanvender å vite i hvilke tilfeller barnets beste skal være utslagsgivende. Det er derfor viktig med ytterligere presise-ring om at hensynet til barnets beste skal være grunnleggende under enhver omstendighet, og at innvandringsregulerende hensyn må begrunnes særskilt.
299 NOU 2004:20 s. 92 jf. Innst. O nr. 42 (2007-2008), s. 27
300 Innst.O.42 (2007-2008) s. 26
91
Rettskildene som er gjennomgått tyder på at barnekomiteens uttalelser i liten grad blir anvendt som tolkningsuttalelser, fordi de ikke er formelt bindende for konvensjonspartene. Rettsprak-sis viser også at det er uenigheter om hvilken vekt de generelle kommentarene skal ha. Det er imidlertid slik at inkorporasjonen innebærer både konvensjonsbestemmelsens ordlyd og kon-vensjonens folkerettslige innhold. Folkerettslige tolkningsuttalelser bør inkorporeres i vår nasjonale lovgivning, fordi de gir uttrykk for hvordan konvensjonsbestemmelsene skal tolkes.
Slik det fremkommer av rettspraksis er det sjeldent at barnet blir hørt direkte, og det er stadig forvaltningen som bestemmer om barnet kan uttale seg. Det virker som at UNE vurderer hvorvidt barnet skal innkalles til nemndsmøte ut fra om de forventer at barnet kunne komme med avgjørende opplysninger om saken eller ikke. En slik praktisering av barnets uttalerett kan ikke anses å være i samsvar med BK. art. 12. Vi må derfor sørge for at barn i større grad bør være med å bestemme muligheten for å uttale seg, og det skal ikke være opp til forvalt-ningen å høre barnet ut i fra hvorvidt de kan tilføre nye opplysninger.
Stortingsmelding nr.27 fra 2012 påpeker at praksis fra UNE viser at innvandringsregulerende hensyn har fått større vekt enn hva som har vært forutsatt da regelverket kom, samt at praksis har vært lite entydig. Derfor ønsket regjeringen å klargjøre gjeldende rett om opphold på grunn av sterk tilknytning til Norge. Formålet med forskriftsendringen i § 8-5 fra høsten 2014 var å fremheve barnets beste i større grad slik at det skulle veie tyngre ved vurdering mot inn-vandringsregulerende hensyn i forhold til tidligere. Spørsmålet er om disse har bidratt til å avklare avveiningen?
Enkeltsaker fra domstolene og noen av sammendragene til enkeltsakene fra UNE som jeg har gjennomgått tyder en praksis der avveiningen mellom hensynene er uklart. Innvandringsregu-lerende hensyn får etter min mening forrang i de fleste tilfeller uten særskilt begrunnelse, selv om hensynet til barnets beste taler for at oppholdstillatelse innvilges. Dissenser fra plenums-dommene både fra 2012 og 2015 viser at det er uavklart hvordan avveiningen skal foregå mel-lom de to hensynene. Det er ikke entydig i praksis når et lengeværende asylbarn i henhold til utlendingsloven anses å ha tilstrekkelig opphold for å innvilges opphold på humanitært grunn-lag. UNEs rapport fra 18. januar 2016 om praksis etter forskriftsendringen fra 2014, viser også at det fremdeles ikke er en fast grense for når det blir gitt opphold på grunnlag av barns tilknytning. Det påpekes samtidig at det heller ikke er klart i praksis ”hvordan manglende medvirkning til å avklare identitet og muliggjøre retur blir vektlagt”301. UNEs rapport ”Ett år etter barn på flukt” tydeliggjør på samme måte at det ikke er en fast grense for når det blir gitt opphold på grunnlag av barns tilknytning.
301 UNE. Rapport til Justis- og beredskapsdepartementet, 18. januar 2016
92
Avgjørelser fra EMD hvor Norge har blitt kritisert og dømt for å ha ilagt innvandringsregule-rende hensyn avgjøinnvandringsregule-rende vekt, samt kommentarer fra barnekomiteens vurderingsrapport nr. 4 viser at Norge må jobbe mer for å styrke barnets rettssikkerhet etter barnekonvensjonen.
Utfallene fra rettshjelpsaksjonen ”Rettshjelp fra NOAS”, tyder på at det er viktig at lengevær-ende barn får muligheten til å få overprøvd UNEs beslutninger. Rettshjelpaksjonen samt gjen-nomgangen av rettspraksis viser at vi har å gjøre med mange uholdbare vedtak fra UNE. Juri-disk bistand vil bevare rettssikkerheten til familiene på et sikrere vis. Det er samtidig viktig at klager og omgjøringsbegjæringer blir gjennomført hurtigere. En mer effektiv saksbehandling vil bidra til å hindre at denne problematikken utvikler seg. Myndighetene bør bli raskere til å behandle saker og vedta utvisningsvedtak.
Noe av årsakene til at innvandringsregulerende hensyn får forrang er at domstolene ikke kan prøve ut den konkrete avveiningen mellom hensynene. Det er derfor viktig at domstolene kan prøve ut skjønnet til avveiningen. Jeg viser til at Høyesterett har prøvingskompetanse til å prøve ut om et vedtak er i strid med Grunnloven og menneskerettigheter jf. Grl. § 92, 89. Si-den hensynet til barnets beste nå er hjemlet i Grunnloven, så taler det for at Høyesterett skal kunne prøve det konkrete skjønnet til forvaltningen i saker som omhandler barnets beste.
Det ovennevnte tyder på at avveiningen mellom hensynet til barnets beste og innvandringsre-gulerende hensyn ikke er avklart. På bakgrunn av min gjennomgang er det grunnlag for å fo-reslå at Stortinget tar ansvar for rettsutviklingen og tydeliggjør hvilken vekt hensynet til bar-nets beste skal ha i forhold til innvandringsregulerende hensyn, og sørge for at loven skiller tydelig mellom hva som er tungtveiende og ikke tungtveiende innvandringsregulerende hen-syn. Jeg vil også anbefale at Norge ratifiserer tilleggsprotokoll om individuell klageadgang, det vil føre til at vår praksis blir mer i samsvar med barnekonvensjonen. På den måten vil bar-nets rettsstilling bli styrket.
93 Litteraturliste
Loveregister og forskrifter 1814
1999
Kongeriket Norges Grundlov av 17. mai 1814. (Grl.)
Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett 21. mai 1999 nr. 30. (mrl.).
2008
2005
Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her av 15.
mai 2008 nr. 35. (utl.)
Lov om mekling og rettergang i sivile saker av 17. juni 2005 nr.
90. (tvisteloven)
2009 Forskrift om utledingers adgang til riket og deres opphold her av 15. oktober 2009 (utlendingsforskriften)
2016 Lov om vergemål av 26. mars 2016 nr. 9 (vergemålsloven)
Traktater Tiltrådt
Barnekonvensjonen FN- konvensjonen om barnets rettigheter (BK.) 20. november 1989
EMK Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 4. novem-ber 1950
Flyktningkonvensjonen FNs konvensjon om flyktningers stilling av 18.juli 1951 og protokoll 31. Januar 1967
Wien konvensjonen Wien konvensjonen om traktatretten, Wien 23. mai 1969
Ikke tiltrådt Optional Protocol to the Rights of the Child on a communica-tions Procedure, 19. desember 2011
Forarbeider NOU
NOU 2004:20 Ny utlendingslov Proposisjoner
Ot. prp. nr. 75 (2006-2007)
Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
94 Ot. prp. nr. 104
(2008-2009)
Om lov om endringer i barnelova mv. (flytting, delt bosted, sam-vær, vold mv.)
Innstilliger til Odelstinget Innst. O. nr. 42
(2007-2008)
Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
Innstilliger fra kommunal- og forvaltningskomiteen Innst.186 S
(2013-2014)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovs forslag
Forarbeider til FNs barnekonvensjon
Technical Review of the first reading of the Draft Convention on the Rights of the Child-
“Legislative History of the Convention on the rights of the child volume I”- United Nations, New York and Geneva, 2007 s. 343
http://www.ohchr.org/Documents/Publications/LegislativeHistorycrc1en.pdf , sitert 09.10.2016
Stortingsdokumenter Dokument nr.16 (2011-2012)
Rapport til stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsut-valget om menneskerettigheter i Grunnloven
Stortingsmelding nr.
27 (2011-2012)
Stortingsmelding om barn på flukt
Bøker
Eckhoff, Torstein, Jan E. Helgesen, Rettskildelære, (2001), 5. Utgave
Haugli ,Trude, ”Hensynet til barnets beste”, I: Barnekonvensjonen: Barna rettigheter i Norge (red.) 3. utgave 2016 s. 51-73
Høstmælingen, Njål, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg (red.), Barnekonvensjonen, Barns rettigheter i Norge, 3. utgave, 2016
Høstmælingen, Njål, Internasjonale menneskerettigheter, (2012)
95
Klipperberg, Elise, ”Barnets rettigheter og familiesplittelse i asylsaker”, I: Når verden banker på : Nye utfordringer for profesjonsutøvelse, (red.) 2015
Sandberg, Kirsten, ”Barnets rett til å bli hørt”, I: Barnekonvensjonen: Barna rettigheter i Norge (red.) 3. utgave, 2016
Vevstad, Vigdis, Grete Brochmann, Henrik Bull og Mi Christansen, Utlendingsloven kom-mentarutgave (2010)
Øyen, Øyvind Dybvik (red.), Lærebok i utlendingsrett (Oslo, 2013)
Tidsskrifter
Einarsen, Terje, ”Plenumsdommene om domstolsprøving: kan barnets bets interesser være underlagt forvaltningens frie skjønn?”, Jussens venner, vol.- 48, 5, 2013 s. 287-319.
Fause, Anett Beatrix Osnes. “Kravet til legalitet, nødvendighet og proporsjonalitet når det utøves polisiær eller påtalemessig myndighet som griper inn i vernet etter EMK art. 8 nr. 1”, Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 2014.
https://www.idunn.no/tidsskrift_for_familierett_arverett_og_barnevernrettslige_sp/2015/03/gr unnloven_104_og_barnets_beste_hoeyesterett_viser_vei, sitert 07.08.2016
Hagen, Marianne, Thale Skybak, Redd barna. ”Barns rettigheter taper i kampen mot innvand-ringsregulerende hensyn”. Kritisk juss. 2008
Sigurdsen, Randi. ”Den rettskildemessige betydningen av barnekomiteens generelle kommen-tarer”, Retfærd Årgang 37. 2014 NR 1/144 s. 43-58
Stang, Elisabeth Gording. ”Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1. I asylsaker”, Kritisk Juss ,2008 s. 116-124
Aasen, Henriette Sinding, ”Grunnloven § 104 og barnets beste; Høyesterett viser vei”, Tids-skrift for strafferett, s. 197-201, FAB 2015-3
https://www.idunn.no/tidsskrift_for_strafferett/2014/01/kravet_til_legalitet_noedvendighet_o g_proporsjonalitet_naar_, sitert 07.05.2016
96 Internasjonale anbefalinger og kommentarer FNs komite for barns rettigheter.
CRC/GC/2005/6. GENERELL KOMMENTAR NR. 6 (2005) BEHANDLING AV ENSLIGE BARN OG ENSLIGE BARN MED FØLGEPERSONER UTENFOR DERES OPPRINNE-LIGE HJEMLAND
(CRC/C/GC/12). GENERELL KOMMENTAR NR. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt
(CRC/C/GC/14). Generell kommentar nr. 14 (2013) om barnets rett til at hans eller hennes beste skal være et grunnleggende hensyn (art. 3, para. 1)*
CRC/C/NOR/CO/4. 29. Januar 2010. Komiteens femtitredje sesjon.
Vurdering av rapportene som partene har lagt fram i henhold til konvensjonens artikkel 44.
Instruks og rundskriv utgitt av departementet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Rundskriv. Ikraftsetting av forskrift om endringer i utlendingsforskriften (sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket, oppholdstillatelse når det foreligger praktiske hindringer for retur). (A-25/2007). 01.06.2007.
Arbeids-og inkluderingsdepartementet. Rundskriv. Ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. Januar 2010 (A-63/09). Vedlegg nr. 8 .12 02. 2009.
Justis og beredskapsdepartementet. Høringsnotat G-06/2014, Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn. Ref. 14/1667-TFN. 06.06.2014
Rapporter
Utlendingsnemndas rapport til Justisdepartementet. Ett år etter ”Barn på flukt”. 17.juni 2013 http://www.une.no/Documents/Tiltak%203%20st%20meld%20%20barn%20p%C3%A5%20f lukt%20rapportering.pdf, sitert 14.03.2016
Stang, Elisabeth Gording og Hilde Liden, Barn i asylsaker: Evaluering og kartlegging av hvordan barns situasjon blir belyst i Utlendingsnemndas saksbehandling, herunder høring av barn. NOVA. Rapport nr. 1/14. Januar 2014.
Humlen, Arild og Jonas W. Myhre. Rapport fra virksomheten og forslag om regelendringer:
Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendigsrett – 2007-2014.
97
2014- https://www.advokatforeningen.no/PageFiles/6731/A_and_P_rapport.pdf , sitert 01.06.2016
UNE. Rapport til Justis- og beredskapsdepartementet: Varig ordning for lengeværende barn, 18. januar 2016
http://www.une.no/Global/Rapport%20til%20Justis%20og%20beredskapsdepartementet_vari g-ordning-web.pdf , sitert 01.06.2016
Forvaltningens interne retningslinjer og praksisnotat
UDIs interne retningslinjer .Helseanførsler i asylsaker- IM 2013-004, av 22.03.2013.
https://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-interne-meldinger/im-2013-004/. Sist besøkt 08.10.2016
UDI. Retningslinjer for høring av medfølgende barn i saker om beskyttelse, av15.02.2010.
https://www.udiregelverk.no/en/documents/udi-circulars/rs-2010-075/ , sitert 01.04.2016 UNE. Betydningen av lang oppholdstid i Norge,
http://www.une.no/no/Praksis2/Notater/Betydningen-av-lang-oppholdstid-i-Norge/, Praksis-notat av 22.09.2009, sitert 05.03.2016
Rettspraksis
Norsk Retstidende: finnes på www.lovdata.no, sist foretatt søk den 22.12.2016 Rt- 2009-1261
Rt- 2012-1985 Rt- 2012-2039 Rt- 2015-93 Rt-2015-1388
Avgjørelser fra underinstanser:
- avgjørelser fra lagmannsretten LB-2011-27823-2
LB- 2014-194223 LB-2015-8850 LB-2016-10920
98 - avgjørelser fra tingretten
TOSLO-2011-36117 TOSLO-2012-92899 TOSLO-2012-81237 TOSLO-2013-54468-2 TOSLO-2013-76824 TOSLO-2013-148635 TOSLO-2015-56331 TOSLO-2016-43841 TOSLO-2015-5651
Avgjørelser fra EMD (Finnes på www.lovdata.no)
Nunez v. Norway - EMD nr. 55597/09
Jeunesse v. the Netherlands - EMD nr. 12738/10 Kaplan v. Norge - EMDN-2011-32504
Avgjørelser fra UNE
www.praksis.une.no- sist foretatt søk den 22.12.2016 N1547641216
N16854089 N157282519 N12691088 N15769149 N11793289 Øvrige
FNs Høykommissær for flyktninger. UNHCR Guidelines on Determining the Best Interests of the Child, 2008, s. 76
Elgesem, Frode, Utredning til Utenriksdepartementet: Vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til FNs barnekonvensjons tilleggsprotokoll om individuell klagerett.
2013,
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/fn/konvensjon_barn.pdf?id=2135 083 . Sitert 05.06.2016.
NOAS. Rettshjelp fra NOAS,2014 http://www.noas.no/hjelp-fra-noas/om-hjelp-fra-noas/ , sist sitert 26.06.2016
99 Utlendingsdirektoratet. Tall og fakta.
https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/arsrapporter/tall-og-fakta-2015/faktaskriv-2015/hvor-mange-sokte-om-beskyttelse/ , sist sitert 05.10.2016
Politiets utlendingsenhet. Årsmelding 2015
https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politiets_utlendingsenhet/Vedlegg_3729.pdf, sist sitert 01.05.2016.
Skoghøy, Jan. Foredrag på Nordisk høyesterettsdommerseminar i Oslo, Hvilken betydning har uttalelser av FNs menneskerettskomite og FNs barnekomite som rettskilder?,
14-15.mars.2016.
https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/artikler-og-foredrag/betydningen-av-uttalelser-av-menneskeretts--og-barnekomiteen---foredrag.pdf , sist sitert 16.04.2016