I de neste avsnittene vil jeg beskrive og begrunne de metodene jeg har brukt for å samle inn data og hvordan rekruttering av deltakere har foregått. Videre følger en diskusjon rundt begrensninger ved denne studien. De kvalitative intervjuene med elever og lærer utgjør den viktigste kilden i datamaterialet, men datamaterialet består også av en digital
spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsens hensikt har vært å gi bakgrunnsinformasjon om læringsmiljøet i klassen samt videreutvikle og skape ramme rundt intervjuene.
3.2.1 Semistrukturerte intervjuer og utviklingen av intervjuguider
Kvalitative intervjuer er den metoden jeg vurderte som den mest hensiktsmessige for å frembringe den type data jeg trenger for å besvare problemstillingen. Jeg vurderte gruppeintervjuer for å kunne snakke med en større andel av klassen, men besluttet å gjennomføre individuelle intervjuer. På den måten behøver ikke informanten å tenke på hvordan vedkommende fremstår overfor de andre i gruppen. I tillegg er individuelle intervjuer nyttige ettersom jeg ønsker «å få frem hvordan den enkelte oppfatter en situasjon» (Postholm
& Jacobsen, 2018, s. 65), som her er opplevelser av digital hjemmeundervisning i samfunnsfag. En-til-en-intervjuer får frem «detaljerte beskrivelser av informantenes
forståelse, følelser, erfaringer, oppfatninger, meninger, holdninger og refleksjoner knyttet til et fenomen» (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2019, s. 144).
Side 28 av 101 Med spesifikke temaer jeg ønsket å undersøke, fremstod det klart at jeg måtte utarbeide
spørsmål på forhånd slik at jeg fikk svar på nettopp dette. Samtidig ville jeg at
intervjusituasjonen skulle tilrettelegge for at jeg kunne stille oppfølgingsspørsmål, og at informanten kunne komme med tilleggsinformasjon. Denne formen for intervju kalles semistrukturert (Larsen, 2017; Thagaard, 2009). En semistrukturert tilnærming har tema og spørsmål forskeren ønsker svar på, men er fleksibel. Forskeren har på den måten planlagt for det uplanlagte med tanke på hva som kan bli sagt underveis i intervjuet (Thagaard, 2009) og intervjusituasjonen får en mer dialogisk karakter.
Vellykkede intervjuer kjennetegnes ved at forskeren har satt seg inn i informantenes situasjon og at spørsmålene oppleves som relevante for dem (Thagaard, 2009, s. 91). Derfor var det viktig å gjøre med kjent meg tidligere forskning på feltet og derfra utarbeide intervjuguider. 4 Ettersom jeg ønsket å intervjue både elever og samfunnsfaglærer lagde jeg to intervjuguider.
Elevenes intervjuguide ble formulert på en noe enklere måte enn den som ble brukt i
lærerintervjuet. I sistnevnte inkluderte jeg også spørsmål rettet mot undervisningssituasjoner.
Jeg delte intervjuguidene opp i tematiske bolker som Samfunnsfag og digital
hjemmeundervisning og Digitale ferdigheter, og fulgte deretter generelle konvensjoner for utformingen av spørsmålene. Eksempelvis var de første spørsmålene mer generelle, og ble etter hvert mer spesifikke. Jeg stilte åpne spørsmål for at informantene kunne fortelle om sine opplevelser med egne ord. I tillegg ville jeg unngå spørsmålseffekten og formulerte derfor spørsmålene slik at de ikke skulle være ledende, men konkrete og tydelige (Dalen, 2019;
Larsen, 2017). Intervjuene ble avsluttet med spørsmål som åpnet for at informantene kunne reflektere fritt om sine opplevelser av digital hjemmeundervisning eller legge til informasjon de mente var relevant.
Ettersom jeg brukte en semistrukturert tilnærming var jeg fleksibel med tanke på rekkefølgen på spørsmålene, og jeg kunne stille oppfølgingsspørsmål der det var naturlig.
Oppfølgingsspørsmålene varierte etter behov, men kunne eksempelvis være «kan du fortelle hva du mener med …» eller «forstår jeg deg riktig når …». Dette er metoder for både å fortsette samtalen, få mer utfyllende informasjon eller oppklare potensielle misforståelser (Thagaard, 2009). Det ble også gjort lydopptak av alle intervjuene etter samtykke fra
4 Elever og samfunnsfaglærer har ulik intervjuguide. Disse er å finne i vedlegg C og D.
Side 29 av 101 informantene. Gode lydopptak som senere blir grunnlaget for detaljerte transkripsjoner er viktige for å skrive en god analyse (Tjora, 2021, s. 181).
3.2.2 Spørreundersøkelse og spørreskjema
Spørreundersøkelse anses å være en kvantitativ metode fordi dataen som genereres er som oftest tellbare (Larsen, 2017). Viktige fordeler er at data som samles inn er avgrenset til spørsmål som er formulert i spørreskjemaet og en kan eksempelvis lage oversiktlige tabeller av funnene. Omvendt kan det være en ulempe på samme grunnlag. Datamaterialet er
begrenset og kan miste viktig informasjon fordi respondentene ikke får forklart sine svar på samme måte som for eksempel i et intervju (Larsen, 2017). Fordeler og ulemper kan altså være både styrker og svakheter samtidig, og det kommer an på formålet med undersøkelsen.
Da jeg begynte utformingen av intervjuguiden fant jeg ut at flere av spørsmålene egnet seg godt som spørsmål i en spørreundersøkelse. I tillegg ville jeg gjennom intervju kun ha tid til et begrenset antall intervjuer. Derfor bestemte jeg meg for å utforme et spørreskjema som var ment for hele klassen slik at det kunne danne et informasjonsgrunnlag som kunne
sammenlignes med intervjudeltakernes skildringer. Dette er en metode som er mindre
tidkrevende enn intervju og i tillegg ga den meg mulighet til å endre intervjuguiden ut ifra de svarene jeg fikk fra spørreundersøkelsen.
Spørreskjemaet 5 består av tematiske bolker som Klassemiljø, Digitale ferdigheter, Digital hjemmeundervisning i samfunnsfag og Mestring og oppfølging under koronakrisen. Hver bolk har ladete påstander og elevene skal vurdere hvorvidt de er helt enig, litt enig, litt uenig eller helt uenig i påstandene. Erfaringsmessig erklærer respondenter seg enig eller uenig i noe, uten at dette nødvendigvis representerer egne holdninger (Grønmo, 2004, s. 205). Derfor
inkluderte jeg en mellomkategori med verken eller og en kategori med ikke relevant for at ingen av elevene ble tvunget til å ta stilling til påstandene. Svaralternativene blir slik
«innbyrdes eksklusive og samlet sett uttømmende for alle mulige svar på spørsmålet»
(Grønmo, 2004, s. 203). Denne måten å måle holdninger på kalles Likert-skala (Grønmo, 2004, s. 205). Bolken Klassemiljø er hentet fra undersøkelsen Ungdata som er et
«kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring» (Frøyland, 2017, s. 13). Påstandene i
5 For en oversikt over spørreundersøkelsen og hva elevene svarte, se vedlegg E og F.
Side 30 av 101 Digitale ferdigheter tar utgangspunkt i ferdighetsområdene i rammeverket for digitale
ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2017). Jeg brukte begrepet digitale ferdigheter fremfor digital kompetanse i både intervjuer og spørreskjema fordi det er det begrepet som brukes i rammeverket. De resterende påstandene og de to åpne spørsmålene til slutt er utviklet spesifikt etter problemstilling og er i noen grad inspirert av tidligere forskning. Utover dette har jeg etter beste evne forsøkt å følge nyttige råd ved utforming av spørreskjema (Larsen, 2017, s. 53–54).
3.2.3 Utvalg
Utvalget for denne studien er en 2. klasse på videregående skole. Skolen ligger sentralt på Østlandet, har mange linjer og etterspørselen for å få plass på skolen er stor. Dette gjenspeiles i snittet for å komme inn. Deltakerne i denne studien går på studiespesialiserende linje og jeg fikk tilgang til klassen via veilederen jeg hadde i praksis, tidligere i studieløpet. Tidligere veileder hadde på forhånd snakket med elevene om at jeg skulle komme, samt kontaktet samfunnsfaglæreren de hadde skoleåret 2019/2020. Rekruttering av deltakere baserer seg dermed på tilgjengelighet (Thagaard, 2009, s. 56). Tilgjengelighet gjennom bekjentskap kan også knyttes til snøballmetoden (Larsen, 2017, s. 90).
I begynnelsen av desember fikk jeg mulighet til å komme innom klassen og møte dem. Den dagen presenterte jeg prosjektet mitt og samlet inn samtykkeerklæring fra de som takket ja til å delta i spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen ble gjennomført og jeg rekrutterte
informanter samme dag. I klassen er det til vanlig 30 elever, men to elever var fraværende.
Blant de som var til stede deltok 25 elever (17 jenter og 8 gutter) i undersøkelsen og de fikk tilgang til den via en lenke som deres lærer postet på Teams. Undersøkelsen er laget i nettskjema som er en sikker løsning for datainnsamling (Universitetet i Oslo, 2021a).
Rekrutteringen av informanter baserer seg på frivillighet. Jeg informerte elevene og læreren om intervjuets tematikk og at jeg ønsket både de som var positive, negative og nøytrale til digital hjemmeundervisning. Videre opplyste jeg om at det var fordelaktig med både gutter og jenter, og litt etter litt kom det seks hender i været. Det ble foretatt en vurdering av hvor mange informanter som var nødvendig for å kunne belyse problemstillingen (Johannessen et al., 2019). Fordi dette er en studie med begrenset tid og økonomi, falt valget på fem-seks elever av totalt 30 elever i klassen.
Side 31 av 101 Nedenfor har jeg laget en tabell med oversikt over informantene. Alle har fått pseudonymer.
Grunnet den pågående smittesituasjonen og at skolen hadde et slags rulleringssystem (eller hybrid undervisning) for hvem som var på skolen når, ble flere av intervjuene gjennomført digitalt over Zoom. Intervjusituasjonen og varighet inkluderes derfor i Tabell 1. I forkant av intervjuene informerte jeg om at jeg gjorde lydopptak og spurte om de hadde noen spørsmål på forhånd. I overganger mellom temaer underveis i intervjuet opplyste jeg om dette ved å for eksempel si «nå skal jeg stille deg noen spørsmål om …». På den måten fikk informantene omstilt seg.
Fiktive navn Dato og intervjusituasjon Varighet
Lise (lærer) 10.12.20. Digitalt. Noen forstyrrelser på grunn av internettilgang. Gikk ellers som planlagt.
Ca 49 min Anne (elev) 9.12.20. Digitalt. Lite forstyrrelser, gikk som planlagt. Ca 19 min Ragnhild (elev) 11.12.20. Digitalt. Tekniske problemer. Avbrytelser i
zoom i begynnelsen. Etter hvert ingen forstyrrelser.
Ca 22 min Gaute (elev) 16.12.20. Digitalt. Gikk som planlagt. Ca 28 min Jørgen (elev) 18.12.20. Ønsket å bli intervjuet på skolen. Booket
grupperom med lyssensor. Lyssensoren forstyrret intervjusituasjonen noe, men ellers gikk det som planlagt.
Ca 17 min
Andreas (elev) 18.12.20. Grupperom på skolen. Småforstyrrelser pga lyssensor. Gikk ellers som planlagt.
Ca 19 min Mina (elev) 8.1.21. Digitalt. Gikk som planlagt. Ca 24 min
Tabell 1 – Informantene og intervjuoversikt
3.2.4 Begrensninger
Ideelt sett skulle jeg ha gjennomført en pilotering på tilsvarende aldersgruppe. Pilotering av både spørreskjema og intervjuguide er nyttig for å få tilbakemeldinger på hva som fungerer godt og hvilke formuleringer en kanskje må arbeide mer med (Dalen, 2019, s. 30). På grunn av pandemien ble muligheten for pilotering begrenset, og jeg gjennomgikk intervjuguidene og spørreskjemaet kun med veileder og medstudenter. Selv om dette hjalp, innså jeg først i intervjusituasjonen at spørsmålene knyttet til digitale ferdigheter var vanskelig å svare på for elevene. Etter er vurdering valgte jeg likevel å beholde spørsmålene. Thagaard skriver at abstrakte spørsmål er et problem i mange intervjuundersøkelser og reduserer kvaliteten på intervjuet (Thagaard, 2009, s. 95). Selv om informantene forstod spørsmålene litt ulikt og dermed svarte litt forskjellig på spørsmålene, så reflekterte de likevel rundt interessante aspekter ved tematikken. Fordi informantene holdt seg innenfor tematikken i svarene sine,
Side 32 av 101 valgte jeg derfor å beholde spørsmålene. Dette var én misforståelse jeg identifiserte. Jeg kan ikke utelukke andre misforståelser.
En annen utfordring med gjennomføringen av intervjuene var tekniske problemer. Ved flere av de digitale intervjuene opplevde jeg dårlig lydkvalitet eller internettilgang (se Tabell 1).
Dette gjorde det tidvis noe problematisk å transkribere intervjuene i etterkant, men fordi jeg startet transkriberingen raskt etter hvert intervju og hadde dem friskt i minne, kunne jeg likevel forstå og høre det aller meste som ble sagt. Til tross for utfordringer er det mange fordeler med lydopptak og digitale intervjuer (James & Busher, 2016, s. 249). For det første blir alt som sies bevart (Thagaard, 2009). For det andre er det både tids- og
kostnadsbesparende og både jeg og informantene var fleksible på tidspunkt. Samtidig må det bemerkes at de intervjuene som fant sted på skolen fikk en annen flyt, sammenlignet med digitale intervjuer. Den spontane samtalen eller kommentarer underveis blir begrenset når samtalen og bildet for eksempel lagger og/eller fryser grunnet dårlig internettforbindelse.
Et tredje dilemma med både intervjuguidene og spørreskjemaet er at jeg ønsket svar på tidligere forhold eller det Grønmo kaller retrospektive spørsmål. Slike spørsmål kan være vanskelig å besvare fordi de som svarer må huske forholdene eller situasjonen slik det var.
Erindringsproblemer kan dermed påvirke resultatene (Grønmo, 2004, s. 199). Likevel er denne situasjonen litt annerledes da digital hjemmeundervisning ble noe klassen måtte forholde seg til høsten 2020 og videre inn i vårsemesteret 2021. Derfor kan det tenkes at svarene er mindre preget av erindringsproblemer, og at de erindringsproblemene som oppstod, hovedsakelig er knyttet til samfunnsfaget spesifikt og ikke opplevelsen av digital hjemmeundervisning. I tillegg er det hva informantene forteller om egne erfaringer som er av interesse. Opplevelsene som skildres er informantenes subjektive virkelighet og forsøker ikke å omtale objektive sannheter (Miller & Glassner, 2016). En må videre alltid ha i bakhodet at det kunne vært annerledes. Type og rekkefølge på spørsmål, dagsform og omgivelser kan ha påvirket svarene.