Deltakerne i denne studien opplevde den første nedstengingen. Selv om de var i samme situasjon, vil mange ha både liknende og individuelle opplevelser. I spørsmål om hva de tenkte da det ble bestemt at all undervisning skulle bli digital, er elevene litt uenige rundt den
Side 43 av 101 første reaksjonen. Likevel er de samstemte i at det raskt ble problematisk å følge med i
undervisningen.
Flere av elevene forteller at de i begynnelsen var positive, og nesten alle syntes at det var fint å kunne sove litt lenger om morgenen. Anne sparte for eksempel halvannen time med
reisevei. På tross av dette sier elevene at de ikke skjønte omfanget av situasjonen i starten, og det ble både kjedelig og utfordrende. Gaute meddeler at han synes det var litt gøy å prøve noe nytt [å ha digital hjemmeundervisning] og at han i utgangspunktet var litt lei skolen på dette tidspunktet. «Det var etter jul og lenge igjen til sommeren […] det føltes som at vi hadde vært der lenge […] så jeg ble egentlig ganske glad, men det tok ikke så lang tid før jeg ble
skikkelig lei», forteller han. Opplevelsen av å prøve noe nytt og spennende gikk med andre ord raskt over. Jørgen forteller at han gamer en del til vanlig og derfor ble ikke overgangen noe særlig problematisk fordi: «jeg bruker jo mye digitale verktøy hele tiden». I tillegg synes han at det var fint å være hjemme fordi han kunne bruke pausene/friminuttene til å spille eller se på serier.
Andre elever var litt mer skeptiske fra starten av. Selv om det var positivt å kunne sove lenger, synes ikke Ragnhild at det har vært noen særlige fordeler med å ha digital hjemmeundervisning, og i hvert fall ikke når det gjelder faglig utbytte. Hun forteller for eksempel at hun tenkte at det kom til å bli vanskelig å følge med på hva læreren sa når undervisningen skjedde via en skjerm. Ragnhild utdyper at det er: «ganske mye annerledes måte å ta til seg informasjon på». At digital hjemmeundervisning har ført til et lavere
læringsutbytte er noe som konkluderes med i flere studier (Bakken et al., 2020; Fjørtoft 2020;
Kindt & Rogstad, 2020; og Nordahl, 2020). Det betyr at Ragnhilds refleksjoner stemmer overens med tendenser blant et flertall av elever i Norge generelt også.
Tilsvarende nevner Mina at: «det ble vanskelig med beskjeder og sånt, siden det kom så brått på så visste vi jo ikke hvor vi skulle snakke med de forskjellige lærerne og sånt. Det var mye å finne ut av». Elevene forteller altså om ulike førsteinntrykk av den nye digitale hverdagen, men alle har til felles at de erfarte at det tidvis var tungt eller tyngre å følge digital
hjemmeundervisning, sammenlignet med ordinær klasseromsundervisning. At det er tyngre å følge undervisning digitalt er noe Nordahl (2020) også peker på. Nordahl (2020) viser til blant annet rastløshet som forstyrrende faktor for elever. Funn i denne studien viser likevel at samtlige sitter på både positive og negative opplevelser og hva som har fungert for dem.
Side 44 av 101 Utover å kunne sove lenger på morgenen, er det flere som synes det er fordelaktig å jobbe hjemme, og at en hadde en helt annen frihet i hvordan en kunne disponere tiden sin. Jørgen likte at han kunne ta pauser etter behov, og at han kunne variere hvor han satt. Gaute synes at noen typer undervisning passer godt til å sitte hjemme for der får han ro. Han utdyper at hvis de kun skal gjøre oppgaver, kan han like godt sitte hjemme. Samtidig presiserer han at dersom lærer skal gå gjennom nytt pensum «vil jeg være på skolen ti av ti ganger». I spørsmål om hva som opplevdes som positivt med digital hjemmeundervisning, forteller Gaute at det er:
Mer frihet […] det er både positivt og negativt og det henger litt sammen med – det er lettere å hoppe av [undervisningen], men du fikk litt mer frihet i når du måtte gjøre ting og det kan passe bra hvis man har andre viktige ting å gjøre […] man velger å utsette ting eller ta noe litt før hvis det ligger på nett, så ja, mer frihet rett og slett.
Selvstendighet i hvordan han kan legge opp skoledagen og frihet til å gjøre egne prioriteringer er faktorer Gaute anser som positive med tiden fra heldigital hjemmeundervisning, og dette er tanker som deles av flere. Anne vil helst ha undervisning i klasserommet, men erkjenner at tiden med hjemmeskole har gjort henne mer strukturert. «Det er liksom det jeg tar med meg spesielt – å klare og sitte hjemme og gjøre oppgaver og sånt» forklarer hun. Anne har med andre ord erfart at hun kan motivere seg selv og arbeide godt hjemme, og dette er en ferdighet hun føler er blitt styrket etter nedstengingen av skolen. At elever har blitt flinkere til å
strukturere hverdagen og lære på egenhånd, sammenfaller med funn fra Sandvik et al. (2020).
De finner at elever i perioden med digital hjemmeundervisning har opplevd å få tillit fra lærerne, og dette har gitt elevene en fleksibilitet som mange har satt pris på. Tilsvarende finner Bubb og Jones (2020) at elever har blitt mer selvstendige i samme periode, og dette har vært positivt for mange.
Andreas er blant dem som er mest positiv til digital hjemmeundervisning og kommenterer:
«jeg synes det er kjempedeilig med digital hjemmeundervisning […] jeg fokuserer mye mer».
Andreas virker med dette som å være en elev som lærer best med ro og stillhet rundt seg. Han er enig i at digital hjemmeundervisning ble kjedelig i lengden og at han tidvis hadde
problemer med internettilkobling, men utover det gikk det greit. «Det er mindre fristelser hjemme som gjør at jeg gjør ting med en gang», forteller han videre. Andreas er blant de få som likte digital hjemmeundervisning svært godt. Det faktum at han også mener han
Side 45 av 101 konsentrerte seg mye bedre står i noe kontrast til funn fra Nordahl (2020) som finner at elever generelt jobbet dårligere og var mer rastløse da de hadde digital hjemmeundervisning. De fleste elevene i denne studien oppgir imidlertid at de arbeidet dårligere og hadde mindre motivasjon og konsentrasjon, i likhet med hva Nordahl (2020) beskriver.
I spørsmål om hvorvidt læreren Lise følte seg forberedt for digital hjemmeskole, var svaret et kontant nei. For henne var en nedstenging helt usannsynlig. «Nei, jeg så ikke for meg dette scenarioet […] det kan jo ikke skje». Lise svarer altså i likhet med funn fra Gudmundsdottir og Hathaway (2020) at hun ikke følte seg forberedt for å bli en digital pedagog over natten.
Samtidig verdsetter hun organiseringen fra skolens side og forteller at de hadde
arbeidsgrupper bestående av kolleger med samme fag. Gruppene hadde de før koronakrisen inntraff, men disse fortsatte inn i perioden med digital hjemmeundervisning, og på den måten hadde hun kollegial støtte og lærerne samarbeidet om praktiske løsninger og delte ideer for å få undervisningen til å fungere. Det var likevel mye nytt for henne å sette seg inn i, og mye ble funnet ut av i det digitale klasserommet sammen med elevene.
Både lærer og elever forteller at de sammen i det digitale klasserommet snakket om hva som fungerte godt, og hva som kunne endres. For eksempel fikk elevene i starten av perioden mange innleveringsoppgaver i de ulike fagene, og arbeidsmengden ble stor. Da de sa ifra om økt arbeidsmengde, gjorde lærerne om på opplegget. Både Jørgen, Andreas og Mina forteller også at de i samfunnsfag ofte fikk tilbud om to litt forskjellige opplegg der de selv kunne velge det som engasjerte mest. «Det var jo veldig mye med sånn motivasjon også da, på den tiden, at vi skulle holde motivasjonen oppe. Jeg tror det var derfor vi hadde litt flere valg», forklarer Mina. Elevene opplevde med andre ord å bli hørt når arbeidsmengden ble for stor, og erfarte at Lise forsøkte å gi dem oppgaver som både motiverte og engasjerte. I likhet med funn fra Gudmundsdottir og Hathaway (2020) viser dette at Lise var villig til å «go the extra mile» for å imøtekomme nye behov og utfordringer i undervisningen. Lise beskriver det samme, men vektlegger at hun hadde det siste ordet i avgjørelsene. Hun forteller:
Jeg spurte dem, hvordan skal vi løse dette […] hva synes dere om dette? Og vi ble enige om hvordan vi skulle få til vurderingssituasjoner […] men det ble jo likevel til at jeg hadde det siste ordet og gjorde det sånn som jeg var komfortabel med der og da.
Side 46 av 101 Her kommer asymmetrien i maktrelasjonen frem. Selv om elevene ble inkludert i prosessen, var Lise den som tok beslutningene.
Informantene trekker altså frem noen fordeler eller positive aspekter ved digital
hjemmeundervisning i samfunnsfag. Blant annet var det tett kontakt og oppfølging mellom Lise og elevene. I spørreundersøkelsen svarer 18 av 25 at de hadde jevnlig kontakt med sin samfunnsfaglærer (og kontaktlærer), og 19 av 25 oppgir at de var fornøyde med hvordan Lise gjennomførte digital hjemmeundervisning i denne perioden. I likhet med funn fra Roe et al.
(2020) som finner at jo eldre elevene er, jo mer kontakt hadde elevene med sin lærer, finner altså denne studien at de aller fleste elevene hadde jevnlig kontakt med Lise. Kontakt og oppfølging er blant de positive trekkene ved digital hjemmeundervisning som deltakerne trekker frem. Det de fleste deltakerne likevel snakker om i intervjuene og trekker frem i sin gjengivelse og opplevelse fra denne perioden, er diverse utfordringer.
Elevene forteller om utfordringer knyttet til internettilkobling og at det var vanskelig å holde seg konsentrert over lenger tid digitalt. Når skjermen i tillegg lagget på grunn av dårlig internettilkobling, mistet flere fort motivasjonen. Videre er flere enige i at digital
hjemmeundervisning er kjedeligere enn ordinær klasseromsundervisning. «Hvis man ikke har nok selvdisiplin så går det ikke så veldig bra», meddeler Gaute. Anne sier at hun følte seg alene og isolert. Flere synes det var tungvint å spørre om hjelp fordi en måtte ringe læreren.
Anne forteller for eksempel at en måtte ringe fordi: «det kan være vanskelig å forklare noe på melding, og det opplevdes som litt ukomfortabelt [å ringe] og man ville ikke forstyrre
læreren». Også Lise forteller at det var vanskeligere å undervise i det digitale klasserommet fordi hun ikke så elevene. Hun fikk dermed ikke plukket opp når elever sleit eller behøvde hjelp. Hun var i større grad avhengig av at elevene tok kontakt med henne. «Det ble vanskeligere for læreren å se hva behovene til elevene er når man bare ser gjennom en skjerm», utdyper Ragnhild. Rundt samme tematikk kommenterer Lise: «jeg synes jo det er trist da, ikke sant, jeg har jo ikke blitt lærer for å sitte bak en pc».
Andreas synes det var særlig utfordrende at alt i begynnelsen var kaotisk. De fikk nye programmer å forholde seg til, og ettersom dette var nytt for lærerne også, ble det tidvis vanskelig å møte på rett sted til rett tid. Funn fra spørreundersøkelsen viser at 13 elever synes at det var tungt å følge samfunnsfagundervisningen da den ble digital. Fem elever svarer verken eller på denne påstanden, mens seks er uenige i samme påstand. Det er med andre ord
Side 47 av 101 ulike oppfatninger rundt hvordan det var å ha digital hjemmeundervisning, både generelt og i