I begynnelsen av kapittelet beskrives transparents som essensielt for å kunne bedømme troverdighet og kvalitet i forskning. Dette handler om at forskningen skal være åpen for innsyn og være underordnet grunnleggende etiske vurderinger (Befring, 2016). Det skal med andre ord dekke idealet om forskningens etterprøvbarhet (Everett & Furseth, 2012). For å skape gjennomsiktighet må elementer som kan ha påvirket forskningen redegjøres for. Det handler med andre ord om å vise hvordan analysen er grunnlaget for konklusjoner som trekkes og hvordan de begrunnes (Larsen, 2017).
3.5.1 Forskerrollen
Å være bevisst sin rolle som forsker har blant annet å gjøre med mulige forskerbias forskeren tar med seg inn i forskningsfeltet, bevisst eller ubevisst. Bias kan være forskerens
førforståelse, posisjonalisering og hvilke sosiale, historiske og kulturelle krefter som kan påvirke tolkningen (Creswell & Miller, 2000). Forskningen må altså være refleksiv slik at en foretar en tolkningen av den tolkningen en gjør, for å undersøke om det er noe som påvirker forskningen (Tjora, 2021). For eksempel er jeg uerfaren som forsker og feil kan forekomme dersom jeg ikke grunner over hva som kan begrense kvaliteten. Det vil alltid være et
asymmetrisk maktforhold mellom forsker og informant i intervjusituasjoner (Larsen, 2017;
Leseth & Tellmann, 2014), og dette må en være bevisst. Jeg har også vært i samme situasjon (hatt digital hjemmeundervisning), som elevene jeg intervjuer, hvilket er blant årsakene til at jeg valgte temaet i utgangspunktet. Dermed er det fare for at min interesse og holdning til digital hjemmeundervisning kan skinne gjennom i reaksjoner på det informantene forteller.
Dette kalles både kontroll- og intervjueffekten (Larsen, 2017, s. 124), og jeg har forsøkt å minimere risikoen for å påvirke informantene ved å være nøytral til det de forteller.
I tillegg var det fordelaktig at klassens lærer (og min tidligere praksisveileder) gikk god for meg foran klassen. Dette kan ha økt deres velvilje mot meg, men også påvirket innsamlet datamaterialet. Det kan for eksempel tenkes at noen ikke ville delt særskilte detaljer fra den første tiden med digital hjemmeundervisning dersom det hadde kunnet gå utover læreren som
Side 38 av 101 de vet jeg allerede kjenner til. Imidlertid er ikke dette like relevant for denne klassen da det ikke er samme lærer som var deres samfunnsfaglærer i mars 2020, samtidig som at jeg ikke sitter igjen med et inntrykk av at de holdt informasjon tilbake.
3.5.2 Validitet
Det er mye som kan svekke kvaliteten i forskning, men det er også flere grep en kan ta for å forbedre og heve den. Patton (1999) beskriver ulike måter å redusere forskerbias ved for eksempel triangulering. I denne studien har jeg triangulert med datakilder og i noen grad metoder. Med førstnevnte har jeg innhentet data fra både et lærerperspektiv og elevenes perspektiv, for deretter å se deres oppfattelse av fenomenet digital hjemmeundervisning under covid-19 pandemien. På den måten har jeg kunnet sammenligne opplevelser og beskriver på tvers av perspektiver og slik fått en bredere forståelse av fenomenet (Patton, 1999, s. 1195).
Med noen grad av triangulering av metoder refererer jeg til bruk av både intervjuer og spørreundersøkelse. Alle metoder har styrker og svakheter, og ved å triangulere dem kan de utfylle hverandre (Patton, 1999). I denne studien har dog spørreundersøkelsen i hovedsak hatt til hensikt å skape et helhetlig bilde av klassen og underbygge funn fra intervjuene.
Spørreundersøkelsen er på denne måten en supplementær datakilde.
Larsen (2017) skriver at validitet i forskning handler om gyldighet og relevans, hvilken igjen refererer til bekreftbarhet. På hvilken måte er for eksempel innsamlet data relevant for problemstillingen og undersøkes det som skal undersøkes? Dersom svarene på dette er ja, er også slutninger som trekkes valide (Larsen, 2017, s. 93). Datamaterialet skal ikke kun beskrives, men også fortolkes, og validitet viser til hvorvidt en fortolkning er gyldig for den virkeligheten som undersøkes (Larsen, 2017). Dette kan også knyttes til begrepsvaliditet (Kleven & Hjardemaal, 2018; Leseth & Tellmann, 2014). Dersom begrepene som anvendes er tydelig definert og operasjonalisert slik at deltakerne i studien forstår dem likt, har
forskningen begrepsvaliditet. Operasjonalisering er konkretisering av problemstilling og begreper slik at de kan brukes i forskningen (Johannessen et al., 2019, s. 58). I denne studien fikk jeg erfare at begrepet digitale ferdigheter ikke var tydelig for elevene. Derfor var det viktig å presisere betydningen i intervjusituasjonen.
Et annet trekk ved validitet og en måte å styrke troverdigheten, er ved å tilbakeføre resultater og få dem bekreftet enten av deltakerne eller en annen kompetent. I denne studien vil funn fra
Side 39 av 101 andre undersøkelser brukes som grunnlag for dette, da det tidsmessig og på grunn av
pandemien ble vanskelig å gjennomføre «member checking» (Creswell & Miller, 2000, s.
127; Johannessen et al., 2019, s. 230). I så måte er det kanskje mer relevant å snakke om bekreftbarhet som refererer til i hvilken grad valg underveis i forskningsprosessen er redegjort for og på den måten kan gjennomføres av andre forskere. Tilsvarende funn av tilsvarende undersøkelser styrker bekreftbarheten (Johannessen et al., 2019, s. 232). I tillegg handler bekreftbarhet om hvorvidt en undersøker det en forsøker å undersøke (Larsen, 2017, s. 93).
Innledningsvis ble overføringsverdi introdusert. I denne studien er altså fokuset på å gjøre et spadestikk i forskningsfeltet, og funn er først og fremst gyldige for deltakerne. Likevel gjør teorier og begreper som brukes for å se funnene i en større sammenheng det mulig å overføre kunnskap om situasjon og fenomen (Johannessen et al., 2019). På den måten kan altså funn fra denne studien potensielt ha overføringsverdi til klasser i liknende situasjoner.
3.5.3 Reliabilitet
Reliabilitet i kvalitativ forskning utartes noe annerledes enn i kvantitative undersøkelser, men omfatter likevel vurdering av dataens kvalitet og selve fremgangsmåten (Leseth & Tellmann, 2014). Det knyttes til troverdighet og hvorvidt de empiriske funnene samsvarer med faktiske forhold (Larsen, 2017, s. 95). Pålitelighet er derfor et nøkkelord i denne sammenhengen (Johannessen et al., 2019). I denne studien har jeg forsøkt å bevare reliabiliteten ved å formulere spørsmål som ikke misforstås eller er ledende, transkribert lydopptak så nøyaktig som mulig, og ved hjelp av empirinære koder, analysert teksten. Der misforståelser har oppstått har jeg redegjort for det, ved for eksempel uklarheten rundt begrepet digitale ferdigheter for elevene. Utover dette er reliabilitet i forbindelse med kvalitativ forskning vanskelig å redegjøre for fullstendig på grunn av samtaleformens karakter i intervjuet, kontekst og forskerens erfaringsbakgrunn. Ved at forskningsprosessen er åpen og detaljert fremstilt, veies noe av dette opp for (Johannessen et al., 2019; Leseth & Tellmann, 2014).
3.6 Oppsummering
I dette kapittelet har jeg vist hvordan jeg har brukt metodene intervju og spørreundersøkelse for å besvare problemstillingen. Gjennomgående har jeg begrunnet og reflektert over valg som er tatt, samtidig som jeg har vært åpen om formål og fremgangsmåte i hele
forskningsprosessen. Jeg har stegvis gitt en beskrivelse av hvordan jeg har gått frem i
Side 40 av 101 analysen som sammen med funn vil bli presentert i neste kapittel. Avslutningsvis har jeg reflektert rundt studiens kvalitet.
Side 41 av 101
4 Funn og analyse
Digital hjemmeundervisning som resultat av koronakrisen har didaktiske implikasjoner for hvordan samfunnsfaget har blitt undervist. Det er av betydning å undersøke hvordan undervisningen endres slik at det blir mulig å diskutere hva endringene har å si. I dette kapittelet vil jeg fremstille funn fra intervjuene og noen tall fra spørreundersøkelsen, og deretter analysere ut ifra det teoretiske rammeverket som er presentert i kapittel 2. I tillegg vil jeg knytte funn fra denne undersøkelsen til funn fra tidligere forskning. Med
forskningsspørsmålene som utgangspunkt er kapittelet delt inn i tre hoveddeler. I første del vil informantenes skildringer av overgangen fra ordinær klasseromsundervisning til digital hjemmeundervisning og hvilke opplevelser de har fra tiden etter dette, presenteres. Del to tar for seg hvordan undervisningen i samfunnsfag endret seg, med særlig fokus på deltakelse og muntlighet. Den siste delen vil konsentrere seg om hva informantene svarer i spørsmål knyttet til selvrapportert digital kompetanse og hvordan dette har påvirket den digitale
hjemmeundervisningen og elevenes mestringsfølelse. Hensikten bak spørreundersøkelsen var å danne et bilde av klassen som helhet, og vil derfor bli brukt til å underbygge, støtte eller kontrastere det intervjudeltakerne forteller om. Undersøkelsen betraktes dermed som en supplementær datakilde. Gjennomgående vil didaktiske og pedagogiske utfordringer og muligheter som oppstod under digital hjemmeundervisning identifiseres. I tillegg er det interessant å se på hvilke tanker elevene og lærer har om de ulike utfordringene og
mulighetene. Innledningsvis vil jeg kort beskrive klassemiljøet og hvordan deltakerne ser ut til å like samfunnsfag.