Gjennom en kvalitativ studie har jeg forsøkt å besvare problemstillingen Hva slags
innvirkning har digital hjemmeundervisning hatt for en samfunnsfagklasse på videregående skole? Klassen og samfunnsfaglæreren som er undersøkt i denne studien har delt av sine personlige erfaringer og opplevelser fra overgangen til digital hjemmeundervisning og tiden som fulgte 12. mars 2020. Deres opplevelser kan være unike, men digital
hjemmeundervisning som fenomen var og er noe hele skole-Norge kollektivt fikk erfare, og slik utgjør denne klassen kun én av mange som møtte liknende utfordringer og muligheter.
Alt tatt i betraktning har digital hjemmeundervisning hatt ulik innvirkning på elevgrupper, og fått betydning for forskjellige aspekter ved undervisning. Å få en helhetlig forståelse av hva slags innvirkning digital hjemmeundervisning har hatt, er svært komplekst og omfattende fordi det griper inn på mange områder. I denne studien har jeg rettet søkelys mot tre aspekter ved digital hjemmeundervisning, og funnene viser at det har medført en rekke utfordringer.
Digital hjemmeundervisning har for eksempel gått på bekostning av læringsutbytte,
skolemotivasjon og psykisk helse. Likevel er det overordnede inntrykket at alle mener det har gått ganske bra, kanskje fordi digital hjemmeundervisning også har gitt noen nye muligheter.
Eksempler på muligheter er tettere dialog rundt hvordan klassen på best mulig måte kunne løse situasjonen sammen og ikke minst elevmedvirkning. Elevmedvirkning og samarbeid mellom elever og lærer er noe som var vanlig før pandemien også, men denne studien indikerer at når undervisning i klasserommet opphører og blir digital, er evne og vilje til å inkludere elever i prosessen svært verdifull. I delkapittel 5.4 la jeg frem implikasjoner for studien. Med særlig søkelys på demokratiopplæring og samfunnsfagets formål har jeg kort diskutert hva slags betydning digital hjemmeundervisning har hatt for disse. Det er ikke uproblematisk å diskutere demokrati og samfunnsfagets formål uten å gå i dybden av
Side 74 av 101 eksisterende definisjons- og formålsdebatter. Jeg valgte likevel å bruke de her, fordi funn fra denne studien indikerer at selv om mye ble forandret, så er mye mulig å få til digitalt.
Samtidig så vet vi ennå ikke langtidskonsekvensene av digital hjemmeundervisning, og en kan ikke unngå å se på de negative sidene. Like fullt er det av betydning å trekke frem aspekter ved digital hjemmeundervisning som har fungert og som har gitt nye muligheter og perspektiver på undervisning som vi er vant med. Digital hjemmeundervisning var og er en unntakstilstand, og som resultat av en krise, er det mange lærere og elever som kan si seg fornøyde med håndteringen, tross alt.
Side 75 av 101
Referanser
Amundsen, B. (2020, 6. mai). Pandemier kommer til å skje med om lag ti års mellomrom, sier helseministeren til VG. Stemmer det? https://forskning.no/a/1679870
Astrup, E., Elstrøm, P., Greve-Isdahl, M., Johansen, T. B., Rotevatn, T. A., & Surén, P.
(2021). Evaluering av effekt av smitteverntiltak i skoler februar-april 2021 (s. 1–52).
Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/publ/2021/evaluering-av-effekt-av-smitteverntiltak-i-skoler-februar-april-2021/
Austvik, J., & Rye, S. A. (2011). Digitale medier, samfunnsfag og samfunnsengasjement. I 100. Universitetet i Agder. https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/handle/11250/135077 Bakken, A., Pedersen, W., von Soest, T., & Sletten, M. A. (2020). Oslo-ungdom i
koronatiden—En studie av ungdom under covid-19-pandemien (NOVA Rapport Nr.
12; s. 77). Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet.
https://fagarkivet.oslomet.no/bitstream/handle/20.500.12199/4221/NOVA-rapport-12-2020.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Baltzersen, R. K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I R. Svanberg & H. P. Wille (Red.), La stå! Læring—På veien mot den profesjonelle lærer (s. 113–161). Gyldendal Akademisk. https://core.ac.uk/download/pdf/249938478.pdf
Bawden, D. (2001). Progress in documentation--Information and digital literacies: A review of concepts. Journal of Documentation, 57(2), 218.
Befring, E. (2016). Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap (s. 20–27). Cappelen Damm akademisk.
Black, P., & Wiliam, D. (2009). Developing the theory of formative assessment. Educational Assessment, Evaluation and Accountability, 21(1), 5–31.
https://doi.org/10.1007/s11092-008-9068-5
Blikstad-Balas, M. (2016a). Literacy i skolen (Universitetsforlaget).
Side 76 av 101 Blikstad-Balas, M. (2016b). “You get what you need”: A study of students’ attitudes towards
using Wikipedia when doing school a. SCANDINAVIAN JOURNAL OF EDUCATIONAL RESEARCH, 16.
Blikstad-Balas, M., & Klette, K. (2020). Still a long way to go. Nordic Journal of Digital Literacy, 15(01), 55–68. https://doi.org/10.18261/issn.1891-943x-2020-01-05 Borgebund, H. (2015). Demokratisk danning: Realistisk eller idealistisk demokratisyn? I K.
Børhaug, O. R. Hunnes, & Å. Samnøy (Red.), Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s.
87–102). Fagbokforlaget.
Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77–101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Brevik, L. M., Gudmundsdottir, G. B., Lund, A., & Strømme Aanesland, T. (2019).
Transformative Agency in Teacher Education: Fostering Professional Digital
Competence. Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies, 86. https://doi.org/10.1016/j.tate.2019.07.005
Bubb, S., & Jones, M.-A. (2020). Hjemmeskole opplevelsen i Tysvær kommune under korona krisen: Hva kan læres? Universitetet i London, Institute of education & NTNU.
https://www.tysver.kommune.no/images/filer/Skular/Covid-19/Hjemmeskole%20opplevelsen%20i%20Tysv%C3%A6r%20kommune%20under%
20korona%20krisen%20-%20Sara%20Bubb%20Associates%20May%202020%20002.pdf
Børhaug, K. (2005). Hvorfor samfunnskunnskap? I K. Børhaug, A. B. Fenner, & L. Aase (Red.), Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv. (s.
171–183). Fagbokforlaget.
Side 77 av 101 Børresen, B. (2016). Samtalen i klasserommet—Samtale og læring. I K. Kverndokken (Red.),
101 måter å fremme muntlige ferdigheter på—Om muntlig kompetanse og muntlighetsdidaktikk (s. 89–102). Fagbokforlaget.
Chaudhari, S. (2018, 28. desember). Descriptive Statistics. Towards data science.
https://towardsdatascience.com/descriptive-statistics-f2beeaf7a8df
Cilliers, E. (2017). The challenge of teaching generation Z. PEOPLE: International Journal of Social Sciences, 3, 188–198. https://doi.org/10.20319/pijss.2017.31.188198 Consultancy.uk. (2015, 28. mai). Generation Y less satisfied than other generations.
https://www.consultancy.uk/news/2061/generation-y-less-satisfied-than-other-generations
Creswell, J. W., & Miller, D. L. (2000). Determining Validity in Qualitative Inquiry. Theory Into Practice: Getting Good Qualitative Data to Improve Eduational Practice, 39(3), 124–130. https://doi.org/10.1207/s15430421tip3903_2
Dalen, M. (2019). Intervju som forskningsmetode—En kvalitativ tilnærming (2. utg.).
Universitetsforlaget.
Danielsen, A. G., & Tjomsland, H. E. (2013). Mestingsforventning, trivsel og frafall. I R. J.
Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning. En Antologi. (s. 441–
466). Fagbokforlaget.
DiCTE. (2019). The PEAT model. https://dicte.oslomet.no/dicte/
Dons, C. F., Irgens, E. J., & Skoglund, K. N. (2020). Skoleledelse—Koronakrisen som innovasjon i norsk skole. Bedre skole, 3, 28–32.
Drange, E.-M. D., & Birkeland, N. R. (2016). 3 Digitalt innfødte eller digitalt velfødde? I E.
S. Tønnesen, N. R. Birkeland, E.-M. D. Drange, G. Kvåle, G.-R. Rambø, & M. Vollan (Red.), Hva gjør lærerstudenter når de studerer? (s. 53–70). Universitetsforlaget;
idunn.no. https://doi.org/10.18261/9788215026312-2016-04
Side 78 av 101 Dysthe, O. (2013). Dialog, samspill og læring. I R. J. Krumsvik & R. Säljö (Red.),
Praktisk-pedagogisk utdanning. En antologi. (s. 81–116). Fagbokforlaget.
Elstad, E., & Christophersen, K.-A. (2016, 1. desember). Klasseledelse og undervisning i teknologitette klasserom. Utdanningsforskning.no.
https://utdanningsforskning.no/artikler/klasseledelse-og-undervisning-i-teknologitette-klasserom/
Engh, R. (2004). Kompetanse i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 88(06), 453–466.
Eriksen, K. G. (2018). Digitalt medborgerskap i fremtidens skole. Utdanningsforskning.no.
https://utdanningsforskning.no/artikler/digitalt-medborgerskap-i-fremtidens-skole/
Erstad, O. (2016). Navigering i læringens grenseland—Om grenseflater mellom formell og uformell læring. I R. J. Krum (Red.), Digital læring i skole og lærerutdanning (2.
utg.). Universitetsforlaget.
Everett, E. L., & Furseth, I. (2012). Masteroppgaven. Hvordan begynne—Og fullføre. (2.
utg.). Universitetsforlaget.
Federici, R. A., & Vika, K. S. V. (2020). Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoleledere, skoleeiere og lærere under korona-utbruddet 2020 (NIFU Nr. 13). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
https://www.udir.no/contentassets/865c9aebe7af4770ab520e65598cb474/raport13_20 20.pdf
Fjørtoft, H. (2009). Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen.
(2. utg.). Fagbokforlaget.
Fjørtoft, S. O. (2020). Nær og fjern. Læreres erfaringer med digital hjemmeskole våren 2020 (2020:00805; s. 72). SINTEF Digital.
https://sintef.brage.unit.no/sintef-
xmlui/bitstream/handle/11250/2676094/Fj%25C3%25B8rtoft%2b-Side 79 av 101
%2bN%25C3%25A6r%2bog%2bfjern%2b-%2btil%2bpublisering.pdf?sequence=2&isAllowed=y
Frøyland, L. R. (2017). Ungdata—Lokale ungdomsundersøkelser. Dokumentasjon av variablene i spørreundersøkelsen. NOVA.
https://www.ungdata.no/wp-content/uploads/2020/09/Ungdata-Dokumentasjonsrapport-2010-2019-PDF-1.pdf Furberg, A., & Lund, A. (2016). En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer? Muligheter og
utfordringer i teknologirike læringsomgivelser. I R. J. Krumsvik (Red.), Digital læring i skole og lærerutdanning (2. utg., s. 26–48). Universitetsforlaget.
Gilje, Ø. (2020, 24. mars). Klasseledelse når veggene forsvinner. uv.uio.no.
https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/stengte-skoler-digital-hjemmeundervisning/FIKS-reflekterer/klasseledelse-nar-veggene-forsvinner.html Gilje, Ø., Thuen, F., & Bolstad, B. (2020). Hjemmeskole under korona-pandemien—Hva
forskningen kan fortelle. Bedre skole, 3, 13–17.
Gourvennec, A. F., & Nielsen, I. (2019). «Du er nødt til å ha endringskompetanse som lærer, hvis ikke så dør du ut, altså». Lærerperspektiv i digitaliserte klasserom. I M.-A. Igland
& D. Husebø (Red.), Ny hverdag? Literacy-praksiser i digitaliserte klasserom på ungdomstrinnet (s. 101–130). Universitetsforlaget.
https://doi.org/10.18261/9788215031606-2019-06
Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Fagbokforlaget.
Gudmundsdottir, G. B., & Björnsson, J. K. (2021). Hvor godt er lærere forberedt på den digitale hverdagen? I Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. (s. 57–86). Cappelen Damm Akademisk.
https://doi.org/10.23865/noasp.123
Side 80 av 101 Gudmundsdottir, G. B., & Hathaway, D. M. (2020). «We Always Make It Work»: Teachers’
Agency in the Time of Crisis. Journal of Technology and Teacher Education, 28(2), 239–250.
Gudmundsdottir, G. B., & Ottestad, G. (2016). Veien mot profesjonsfaglig digital kompetanse for lærerstudenten. I Digital læring i skole og lærerutdanning (2. utg., s. 70–82).
Universitetsforlaget.
Hargittai, E., & Shaw, A. (2014). Mind the skills gap: The role of Internet know-how and gender in differentiated contributions to Wikipedia. Information, Communication &
Society, 18(4), 424–442. https://doi.org/10.1080/1369118X.2014.957711
Helsedirektoratet. (2020, 12. mars). Helsedirektoratet har vedtatt omfattende tiltak for å hindre spredning av Covid-19. Helsedirektoratet.
https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/helsedirektoratet-har-vedtatt-omfattende-tiltak-for-a-hindre-spredning-av-covid-19
Hess, D. (2009). Controversy in the classroom: The democratic power of discussion.
Routledge.
Hoëm, I. (2017). «Hva er en krise?» Norsk antropologisk tidsskrift, 28(01), 35–46.
https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898-2017-01-04
Holterman, S. (2018, 11. juni). 22.000 skolebarn har bekymringsfullt mye fravær.
https://www.utdanningsnytt.no/barneskole-fravaer-grunnskole/22000-skolebarn-har-bekymringsfullt-mye-fravaer/156000
Holterman, S. (2020). Tror på en bedre hverdag for hjemmebarna. Utdanning, 7, 10–13.
Hunnes, O. R. (2015). Å undervise verdiar og haldningar i samfunnsfag. I K. Børhaug, O. R.
Hunnes, & Å. Samnøy (Red.), Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken (s. 123–142).
Fagbokforlaget.
Side 81 av 101 Haakstad, J. (2011). Læringsutbytte: Begrepets anvendelighet i kvalitetsvurdering av høyere
utdanning. Uniped, 34(04), 72–81. https://doi.org/10.18261/ISSN1893-8981-2011-04-06
Imsen, G. (2015). Elevenes verden. Universitetsforlaget.
Instefjord, E. (2016). Appropriering av digital kompetane i lærerutdanning. I R. J. Krumsvik (Red.), Digital læring i skole og lærerutdanning (2. utg., s. 101–119).
Universitetsforlaget.
James, N., & Busher, H. (2016). Online Interviewing. I D. Silverman (Red.), Qualitative Research (4. utg., s. 245–260). SAGE.
Johannessen, A., Tufte, P. A., & Christoffersen, L. (2019). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (5. utg.). Abstrakt forlag.
Jære, L. (2018, 13. august). Digitalisering er mer enn automatisering [NTNU]. Viderebloggen - NTNU. https://www.viderebloggen.no/digitalisering-er-mer-enn-automatisering/
Kahne, J., Lee, N., & Feezell, J. T. (2012). Digital media literacy education and online civic and political participation. International Journal of Communication (Online), 1–25.
Kelentrić, M., Helland, K., & Arstorp, A.-T. (2017). Rammeverk for lærerens
profesjonsfaglige digitale kompetanse [Senter for IKT i utdanningen]. Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse.
https://www.udir.no/contentassets/081d3aef2e4747b096387aba163691e4/pfdk-rammeverk-2018.pdf
Kindt, M. T., & Rogstad, J. (2020, 4. mai). Med Netflix på timeplanen. Aftenposten.
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/P9JjRX/med-netflix-paa-timeplanen-marianne-takvam-kindt-og-jon-rogstad
Kleven, T. A., & Hjardemaal, F. R. (2018). Innføring i pedagogisk forskningsmetode (3. utg.).
Fagbokforlaget.
Side 82 av 101 Koltay, T. (2011). The media and the literacies: Media literacy, information literacy, digital
literacy. Media, Culture & Society, 33(2), 211–221.
https://doi.org/10.1177/0163443710393382
Koritzinsky, T. (2020). Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. (5. utg.).
Universitetsforlaget.
Krejsler, J. (2001). At undervise gennem selvbestemmelse. Om lærerens praksis i
spændingsfeltet mellem social ingeniørkunst og sand dialog. I T. Kvernbekk (Red.), Pedagogikk og læreprofesjonalitet (s. 49–65). Gyldendal.
Krumsvik, R. J. (2013). IKT i skolen. I R. J. Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning. En Antologi. (s. 521–551). Fagbokforlaget.
Krumsvik, R. J., Egelandsdal, K., Sarastuen, N. K., Jones, L. Ø., & Eikeland, O. J. (2013).
Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring (KS. ØstlandsSamarbeidet Sluttrapport; s. 395). Forskningsgruppen Digitale
Læringsfellesskap ved Universitetet i Bergen. https://www.iktogskole.no/wp-content/uploads/2014/05/Sluttrapport_SMIL.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2013, 12. juni). Læreplan i samfunnsfag (SAF1-03).
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/lareplan-hele/
Kunnskapsdepartementet. (2017a). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Kunnskapsdepartementet. (2017b, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/
Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04).
https://www.udir.no/lk20/saf01-04
Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Akademisk.
Side 83 av 101 Larsen, A. K. (2017). En enklere metode. Veiledning i samfunnsvitenskapelig
forskningsmetode (2. utg.). Fagbokforlaget.
Leseth, A. B., & Tellmann, S. M. (2014). Hvordan lese kvalitativ forskning? (1. utg.).
Cappelen Damm Akademisk.
Littleton, K. (2010). Social Interaction and Learning. I International Encyclopedia of Education (Bd. 6, s. 698–704).
Manger, T., & Wormnes, B. (2015). Motiavsjon og mestring. Utvikling av egne og andres ressurser. (2. utg.). Fagbokforlaget.
Mathé, N. E. H., & Elstad, E. (2018). Students’ Perceptions of Citizenship Preparation in Social Studies: The Role of Instruction and Students’ Interests. JSSE - Journal of Social Science Education, 17(3), 75–87. https://doi.org/10.4119/jsse-881
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020—En kartlegging av 9-18 åringers digitale medievaner. Medietilsynet.
https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier- undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Miller, J., & Glassner, B. (2016). The «Inside» and the «Outside»: Finding Realities in Interviews. I D. Silverman (Red.), Qualitative Research (4. utg., s. 51–66). SAGE.
Nordahl, T. (2020, 28. mai). Skole er best på skolen. Høgskolen i innlandet.
https://www.inn.no/om-hoegskolen/nyheter/skole-er-best-paa-skolen
Patton, M. Q. (1999). Enhancing the Quality and Credibility of Qualitative Analysis. Health Services Research, 34(5 pt 2), p. 1189–1208.
Postholm, M. B., & Jacobsen, D. I. (2018). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Side 84 av 101 Prensky, M. (2001a). Digital Natives, Digital Immigrants Part 1. On the Horizon, 9(5), 1–6.
https://doi.org/10.1108/10748120110424816
Prensky, M. (2001b). Digital Natives, Digital Immigrants Part 2: Do They Really Think Differently? On the Horizon, 9(6), 1–6. https://doi.org/10.1108/10748120110424843 Roe, A., Blikstad-Balas, M., Klette, K., & Dalland, C. P. (2020, mai 12). Hjemmeskole under
korona: De minste elevene hadde minst kontakt med læreren [UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning]. Hjemmeskole under korona: De minste elevene hadde minst kontakt med læreren. https://www.uv.uio.no/ils/om/aktuelt/aktuelle-saker/2020/hjemmeskole-under-korona-de-minste-elevene-hadde-m.html Ryen, A. (2016). Research Ethics and Qualitative Research. I D. Silverman (Red.),
Qualitative Research (4. utg., s. 31–48). SAGE.
Sander, K. (2020, 15. desember). Endringskompetanse. eStudie.no.
https://estudie.no/endringskompetanse/
Sandvik, L. V. (2020, 14. august). Slik gikk det med den digitale undervisningen i skolen.
Khrono. https://khrono.no/a/507070
Sandvik, L. V., Sommervold, O. A., Angvik, S. A., Smith, K., Strømme, A., & Svendsen, B.
(2020). Opplevelser av undervisning og vurdering i videregående skole under COVID-19s hjemmeskole (s. 23). Institutt for Lærerutdanning, NTNU.
https://www.ntnu.edu/documents/1272530013/1284701070/Rapport-undervisning-
vurdering-hjemmeskole-Covid-19.pdf/841a710d-3d73-b1fe-ef76-125e9b7e9600?t=1597388448186
Shanahan, T., & Shanahan, C. (2008). Teaching Disciplinary Literacy to Adolescents:
Rethinking Content-Area Literacy. Harvard Educational Review, 78(1), 40-59,279.
Side 85 av 101 Skjeggestad, T. O. G. (2019). Læringsutbytte – definisjoner og dimensjoner.
Utdanningsforbundet.
https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2019/laringsutbytte--definisjoner-og-dimensjoner/
Slettemeås, D., & Storm-Mathisen, A. (2020). Digitalt koronaliv 2020: Norske husstanders digitale håndtering av koronapandemien (SIDO RAPPORT 7-2020 Nr. 7; s. 64).
Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet – storbyuniversitetet.
https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/3104
Solhaug, T. (2006). Strategisk læring i samfunnsfag. I A. Turmo & E. Elstad (Red.), Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis (s. 227–244). Universitetsforlaget.
Sporstøl, E. (2020, 13. august). Pandemien påvirker skolegangen for 706 millioner unge [FN-sambandet. Nyheter]. https://www.fn.no/nyheter/pandemien-paavirker-skolegangen-for-706-millioner-unge
Statistisk Sentralbyrå. (2021). Bruk av IKT i husholdningene [SSB].
https://www.ssb.no/statbank/table/11000/tableViewLayout1/
Statsministerens kontor. (2020, mars 12). Omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset.
regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-tiltak/id2693327/
Stray, J. H. (2012). Demokratipedagogikk. I J. H. Stray & K. L. Berge (Red.), Demokratisk medborgerskap i skolen (s. 17–33). Fagbokforlaget.
Svenkerud, S., Klette, K., & Hertzberg, F. (2011). Opplæring i muntlige ferdigheter. Studies in Education, 32, 35–49.
Svenkerud, S., & Opdal, L. (2016). Digitale verktøy i arbeid med muntlige ferdigheter. I K.
Kverndokken (Red.), 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på—Om muntlig kompetanse og muntlighetsdidaktikk (s. 103–118). Fagbokforlaget.
Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper. Cappelen Akademisk.
Side 86 av 101 Säljö, R. (2015). Læring—En introduksjon til perspektiver og metaforer. Cappelen Damm
Akademisk.
Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse—En innføring i kvalitativ metode (3. utg.).
Fagbokforlaget.
Tjora, A. (2018). Viten skapt (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Tjora, A. (2021). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (4. utg.). Gyldendal Norsk Forlag.
Universitetet i Oslo. (2020, 11. november). Forskningsetikk. UiO.
https://www.uio.no/om/regelverk/etiske-retningslinjer/forskningsetikk.html Universitetet i Oslo. (2021a). Nettskjema. UiO.
https://www.uio.no/tjenester/it/adm-app/nettskjema/index.html
Universitetet i Oslo. (2021b). Nettskjema-diktafon-appen. UiO.
https://www.uio.no/tjenester/it/adm-app/nettskjema/hjelp/diktafon.html Universitetet i Oslo. (2021c). F4transkript. UiO.
https://www.uio.no/tjenester/it/forskning/datafangst-og-analyse/f4-transcribe/index.html
Utdanningsdirektoratet. (2016). Læringsutbytte—Kvalitet i fagopplæringen. Udir.
https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kvalitet-i-fagopplaringen/Administrasjon/Laringsutbytte/
Utdanningsdirektoratet. (2017). Ferdighetsområder i digitale ferdigheter. Udir.
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/
Utdanningsdirektoratet. (2019). Dybdelæring. Udir. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/
Side 87 av 101 Utdanningsdirektoratet. (2020). Privat hjemmeundervisning. Udir.
https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Skoleeiers-ansvar/Udir-05-2013?depth=0&print=1
Utdanningsdirektoratet. (2021a,1. mars). Digital undervisning. Udir.
https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/digitale-ressurser/
Utdanningsdirektoratet. (2021b). Trafikklysmodellen. Udir. https://www.udir.no/kvalitet-og- kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/smitteverntiltak-for-barnehager-og-skoler/
Vygotsky, L. S. (2001). Internalisering av høyere psykologiske funksjoner. I E. L. Dale (Red.), & B. Christensen (Overs.), Om utdanning. Klassiske tekster. (s. 143–166).
Gyldendal Akademisk.
Wegerif, R. (2007). Dialogic education and technology: Expanding the space of learning.
Springer.
Wilkinson, S. (2016). Analysing Focus Group Data. I D. Silverman (Red.), Qualitative Research (4. utg., s. 83–100). SAGE.
Wøien, K., & Welle, K. B. R. (2020, 24. mai). Kan korona-krisen bli en game-changer i norsk skole? Utdannignsnytt.no. https://www.utdanningsnytt.no/digital-kompetanse-korona-timeplan/kan-korona-krisen-bli-en-game-changer-i-norsk-skole/243392
Side 88 av 101
Vedlegg
Vedlegg A: Informasjonsskriv og samtykkeerklæring, intervju.
Vil du delta i forskningsprosjektet
«En samfunnsfagklasses opplevelse av digital hjemmeundervisning.»
Dette er et spørsmål til deg om å delta i et forskningsprosjekt hvor formålet er å samle informasjon, tanker og refleksjoner om hvordan en klasse opplevde koronakrisen og hvordan det påvirket undervisning og arbeidsmåter. Digitale verktøy og hvilke muligheter og
begrensninger dette ga samfunnsfagundervisningen fra denne perioden er av interesse. I dette skrivet gir vi deg informasjon om målene for prosjektet og hva deltakelse vil innebære for deg.
Formål
Formålet er å gjøre en casestudie av en klasse og elevers og lærers refleksjoner rundt samfunnsfagundervisning, og hvordan koronakrisen påvirket deres arbeidsmåter.
Hovedfokuset er å få innblikk i elevenes opplevelse av digitale verktøy og arbeidsmetoder.
Ved å inkludere samfunnsfaglærers erfaringer, kan opplevelser sammenlignes og potensielt utfylle hverandre. Prosjektets overordnede problemstilling er å undersøke hvordan
koronakrisen påvirket undervisning og bruk av digitale verktøy. Herunder blir det sentralt å undersøke hva som var annerledes eller utfordrende med hjemmeundervisning og
undervisning på nett og om det er noe fra den digitale hverdagen som er tatt med videre til ordinær undervisning. Dette forskningsprosjektet er en 30-poengs masteroppgave i
samfunnsfagsdidaktikk knyttet til Lektorprogrammet ved Universitet i Oslo.
Hvem er ansvarlig for forskningsprosjektet?
Instituttet for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo er ansvarlig for prosjektet.
Hvorfor får du spørsmål om å delta?
Jeg ønsker å ha med deg i mitt forskningsprosjekt ettersom du enten er elev ved videregående skole og hadde samfunnsfag digitalt, eller er samfunnsfaglærer og underviste digitalt under koronakrisen, våren 2020.
Hva innebærer det for deg å delta?
Dersom du aksepterer å delta i mitt forskningsprosjekt, innebærer det at du gjennomfører et intervju. Intervjuet vil være semistrukturert hvilket betyr at jeg kommer til å stille noen spørsmål knyttet til undervisning og arbeidsmåter under koronakrisen. Jeg er interessert i å høre om dine personlige erfaringer og intervjuet er derfor lagt opp slik at du kan supplere med dine erfaringer hvis du ønsker. Intervjuet varer en times tid, og dersom du tillater det ønsker jeg å gjøre lydopptak av intervjuet.
Side 89 av 101 For å få et helhetlig bilde av en samfunnsfagklasses erfaringer vil jeg både spørre elever og deres samfunnsfaglærer. Samfunnsfaglærer vil ikke bli spurt om personlige opplysninger om enkeltelever, men heller om erfaringer fra hens perspektiv og om klassen som helhet.
Det er frivillig å delta
Det er frivillig å delta i prosjektet. Du kan når som helst trekke samtykket tilbake uten å oppgi noen grunn. Alle dine personopplysninger vil da bli slettet. Det vil ikke ha noen negative konsekvenser for deg hvis du ikke vil delta eller senere velger å trekke deg.
Ditt personvern – hvordan vi oppbevarer og bruker dine opplysninger
Jeg vil kun bruke opplysningene om deg til formålene vi har fortalt om i dette skrivet. Jeg behandler opplysningene konfidensielt og i samsvar med personvernregelverket. Det vil si at informasjon om deg som person og det du svarer i intervjuet vil kodes og anonymiseres slik at det ikke kan spores tilbake til deg. Dersom du godkjenner bruk av lydopptak, vil jeg benytte meg av universitetets egenutviklede diktafon-app og all data vil oppbevares i henhold til retningslinjer om oppbevaring av data fra både NSD og Universitetet i Oslo.
Jeg, Maylinn Devik Langli vil samle inn, bearbeide og transkribere all data. Utover det vil mine veiledere Greta Björk Gudmundsdottir og Elin Sæther ha tilgang til datamaterialet.
Begge er ansatte ved Universitetet i Oslo.
Hva skjer med opplysningene dine når vi avslutter forskningsprosjektet?
Opplysningene anonymiseres når prosjektet avsluttes/oppgaven er godkjent, noe som etter planen er juli 2021. Ved prosjektets slutt vil all innsamlet data bli slettet på forsvarlig vis.
Dine rettigheter
Så lenge du kan identifiseres i datamaterialet, har du rett til:
• innsyn i hvilke personopplysninger som er registrert om deg, og å få utlevert en kopi av opplysningene,
• å få rettet personopplysninger om deg,
• å få slettet personopplysninger om deg, og
• å sende klage til Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger.
Hva gir oss rett til å behandle personopplysninger om deg?
Vi behandler opplysninger om deg basert på ditt samtykke.
På oppdrag fra Instituttet for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo har NSD – Norsk senter for forskningsdata AS vurdert at behandlingen av personopplysninger i dette prosjektet er i samsvar med personvernregelverket.
Hvor kan jeg finne ut mer?
Hvis du har spørsmål til studien, eller ønsker å benytte deg av dine rettigheter, ta kontakt med:
• Instituttet for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Veileder:
Greta Björk Gudmundsdottir, g.b.gudmundsdottir@ils.uio.no eller meg, Maylinn Devik Langli, maylinnl@uv.uio.no.
• Vårt personvernombud: Roger Markgraf-Bye, personvernombud@uio.no
Side 90 av 101 Hvis du har spørsmål knyttet til NSD sin vurdering av prosjektet, kan du ta kontakt med:
Side 90 av 101 Hvis du har spørsmål knyttet til NSD sin vurdering av prosjektet, kan du ta kontakt med: