Ett år og tre måneder etter skolestenging og oppstart av digital hjemmeundervisning er det fortsatt skoler som har hybrid- eller fjernundervisning for å begrense smitte.
Folkehelseinstituttet har lagt frem en rapport der de evaluerer effekten av smitteverntiltak i skoler fra februar til april 2021. Et av hovedfunnene i denne rapporten er at det ikke er en
Side 71 av 101 signifikant endring i nedgang i smitte mellom rødt nivå 7 og hjemmeskole. Det betyr at
innføringen av rødt nivå førte til en smittenedgang, mens hjemmeskole ikke har gitt samme resultat (Astrup, Elstrøm, Greve-Isdahl, Johansen, Rotevatn & Surén, 2021). Allerede nå vet vi at digital hjemmeundervisning som tiltak har store og veldokumenterte negative
konsekvenser, og denne kunnskapen har implikasjoner for hvordan videre håndtering av pandemi og undervisningstilbud vil se ut (Astrup et al., 2021).
Denne studien har gjort et spadestikk i forskningsfeltet rundt digital hjemmeundervisning.
Mer kunnskap om digital hjemmeundervisning har implikasjoner for elever med høyt fravær.
Noen har fravær grunnet skolevegring, andre på grunn av kronisk sykdom (Holterman, 2018).
Det perioden med digital hjemmeundervisning har vist, er at det er mulig å inkludere elever i undervisningen, uavhengig av hvor de fysisk befinner seg. Denne muligheten kan bety et enormt løft for elever som til vanlig ikke kan være på skolen eller som har mye fravær.
Digital hjemmeundervisning har videre økt den digitale kompetansen blant lærere (Federici &
Vika, 2020). Behovet for økt digital kompetanse er fortsatt der, men digital hjemmeundervisning under pandemien har gitt lærere og skoler et digitalt løft
(Gudmundsdottir & Björnsson, 2021; Wøien & Welle, 2020). Det er noe også Lise forteller om. Digital kompetanse ser ut til å være i en konstant utviklingsprosess, men pandemi og digital hjemmeundervisning har fremskyndet denne prosessen betraktelig. Økt digital kompetanse er viktig for alle lærere, men kanskje særlig blant samfunnsfaglærere som i tillegg har i oppgave å undervise digitalt medborgerskap. Med øye for løsning og innovasjon fremfor kaos og krise, kan dette ha videre betydning for samfunnsfaget og hvordan digital teknologi kan bidra til å styrke undervisningen. Digital teknologi gir et hav av muligheter og ressurser, men uten tilstrekkelig kompetanse som anker, kan havet oppleves som
overveldende og dermed begrense undervisningen, fremfor å forbedre den.
For at samfunnsfagundervisningen skulle fungere, forteller deltakerne i denne studien at elevmedvirkning har vært viktig. Skolen skal fremme demokratiske verdier og holdninger, og har i oppgave å gi elever mulighet til å medvirke og lære hva demokrati er i praksis
(Koritzinsky, 2020; Stray, 2012). Borgebund skriver at «utgangspunktet for den demokratiske danningen er at for å styrke demokratiet må man danne og utdanne fremtidige generasjoner av
7 Trafikklysmodellen beskriver ved hjelp av fargene grønt, gult og rødt hvilke smitteverntiltak skolene skal følge og er laget for å unngå helt stengte skoler og barnehager (Utdanningsdirektoratet, 2021b).
Side 72 av 101 borgere til å være i stand til å delta i politikken på en meningsfull måte» (Borgebund, 2015, s.
89). Et aktivt medborgerskap er blant formålene i samfunnsfag, og gir dermed samfunnsfaget en klar rolle som pådriver for å skape oppslutning om demokratiske verdier (Borgebund, 2015). Stray problematiserer kunnskap om demokratisk medborgerskap fordi at det fremstår som et «vagt begrep med utydelig innhold» (Stray, 2012, s. 18), hvilket betyr at lærere i stor grad selv bestemmer hva som legges i det. Det fremmes derfor en tredelt forståelse av begrepet som vektlegger både intellektuell kompetanse, verdi- og holdningskompetanse og handlingskompetanse – også beskrevet om læring om demokratiet, samt for og gjennom demokratisk deltakelse (Koritzinsky, 2020, s. 101; Stray, 2012, s. 21). I sammenheng med elevmedvirkning blir særlig den siste – læring gjennom demokratisk deltakelse – av betydning.
Opplæring gjennom demokratiet er en praktisk tilnærming der elevene får prøve og erfare hvordan demokratiske prosesser fungerer og hvordan elevene selv kan medvirke (Stray, 2012). Med elevmedvirkning får altså elevene praktisert og øvd seg på å medvirke i egen hverdag, og får et innblikk i demokratiske prosesser. I henblikk til denne studiens didaktiske betydning, viser det seg at både elevmedvirkning og opplæring gjennom demokratiet er mulig å få til, også digitalt. Spørsmålet blir heller hvorvidt elevmedvirkning og betydningen av den blir tilstrekkelig synliggjort i undervisningssituasjonen for elevene. Slik både Elstad og Christophersen (2016) og Krumsvik et al. (2013) påpeker, så kan det være utfordrende med klasseledelse i en-til-en-klasserom, og i heldigitale klasserom øker muligens utfordringen ytterligere. Med god digital kompetanse kan lærer likevel tilrettelegge for både god
klasseledelse (Krumsvik et al., 2013) og som vist i denne studien, er det også mulig å ivareta sentrale verdier og formål med samfunnsfaget.
Koritzinsky (2020) mener at lærestoffet og diskusjonene i samfunnsfaget er av betydning i seg selv, fordi mange elever synes det som skal læres er interessant, eller nyttig for eget liv.
Lise forteller at undervisningen ble tørrere i perioden med digital hjemmeundervisning, og elevene meddeler at det ble mer selvstendig arbeid og mye oppgaver fra læreboken. At utviklingen ble slik med digital hjemmeundervisning, kan ha vært uheldig med tanke på elevenes oppfatning av faget og hvor interessant de synes faget er. Fagdidaktikeren Audigier (1996) mener at samfunnskunnskapsfaget i de fleste land mangler en tydelig fagdidaktisk kanon der både hensikt, mål, innhold og arbeidsmåter tydeliggjøres (i Kjetil Børhaug, 2005, s.
171). Siden 1996 har nok mye skjedd, men i denne studien kan det virke som at læreren Lise
Side 73 av 101 følte på en tilkortkommenhet i møte med fagets innhold og hvordan løse
undervisningssituasjonen digitalt. Dette taler for et økt behov for en tydelig digital
samfunnsfagdidaktikk. Ikke kun fordi skole-Norge har vært gjennom og fortsatt delvis er i en unntakstilstand med digital hjemmeundervisning, men også fordi økt digitalisering øker behovet for digital kompetanse. Med en bred digital kompetanse, blir det også enklere å oppøve elevens digitale medborgerskap i samfunnsfag.