Luftforsvarets kontroll- og varslings- varslings-tjeneste – Per Gavinvarslings-tjeneste – Per Gavin

13.2.5.1 PER GAVIN

Per Gavin tjenestegjorde med enkelte avbrudd ved Luftforsvarets stasjon (lst.) Sørreisa i årene 1976-1984. I 1982 var han sjef for operasjonsavde-lingen og fungerende stasjonssjef. Denne stasjonen var en radar- og stridsledelsesstasjon i den norske de-len av NATOs bakkebaserte system for luftovervåk-ning og stridsledelse (NADGE¹³⁴), og hadde

overord-net ansvar for Finnmark og Troms. Stasjonen var overordnet ytterligere tre organisatoriske enheter i Finnmark; lst. Honningsvåg, lst. Kautokeino og lst.

Vardø. Lst. Sørreisa rapporterte i sin tur til sektor-kommandoen (ADOC¹³⁵/SOC¹³⁶) ved Forsvarskom-mando Nord-Norge, Reitan.

I NRK Brennpunkt-produksjonen Vanskelige vit-ner, sto Gavin i 2002 frem for offentligheten med en forklaring som blant annet gikk ut på at han som sjef for Forsvarets radarstasjon Sørreisa (CRC Sørreisa) 11. mars 1982, observerte Harriere fra RAF 1. skva-dron ta av fra Langnes med kurs østover, at flyene deretter forsvant fra radaren øst av forbudssonen ved 24. lengdegrad, og at han senere fikk anmodning over radio fra ett av flyene om å avklare prioritert landing på Langnes med tårnet der.

13.2.5.2 KONTAKTMELLOM PER GAVINOG FLY

-HAVARIKOMMISJONENVEDDENFØRSTE GRANSKNINGENIPERIODEN 1982-84?

Det praktiske arbeidet med å gi Flyhavarikommi-sjonen tilgang til registreringer fra radaren, ble i den første fase etter ulykken foretatt av personell ved lst.

Honningsvåg, hvor toktet var blitt registrert, og som det for øvrig geografisk soknet til. Fungerende sjef ved stasjonen i Honningsvåg i mars 1982 var kaptein Nils Olav Kristiansen. I september samme år ble

ra-134. NADGE: NATO Air Defence Ground Environment.

135. ADOC: Air Defence Operation Center.

136. SOC: Sector Operation Center.

darbåndet overført til lst. Sørreisa for videre analyse der. I anledning FHKs kontakt med Forsvaret, her-under Luftforsvarets radarstasjoner, i perioden 1982-84, er det ingen indikasjoner på at Forsvarets personell har gitt representanter for FHK opplysnin-ger som kunne tyde på at britiske jaopplysnin-gerfly hadde vært på tokt øst av 24. lengdegrad ulykkesdagen. Så vidt kommisjonen har fått brakt på det rene, var det heller ingen formell eller uformell kontakt mellom FHK (eller representanter for denne) og Per Gavin i perio-den frem til FHK avga sin første rapport om ulykken i 1984.

13.2.5.3 KONTAKTMELLOM PER GAVINOG FLY

-HAVARIKOMMISJONENVEDDENFORNYEDE GRANSKNINGENIPERIODEN 1987-88 Etter at den utvidede FHK hadde tatt opp sitt ar-beid i februar 1987, ble det 11. mars 1987 gjennom-ført et besøk til Forsvarskommando Nord-Norge på Reitan ved Bodø. Her ble radarregistreringer og rada-renes kapasitet ved ulykkesstedet drøftet med repre-sentanter fra Forsvaret. Et hovedtema for møtet – slik det fremgår av referatet fra FHK – var å klargjøre hvorvidt man, ut fra registreringene gjort av radaren, kunne ha noen begrunnet oppfatning av om det hadde vært andre fly i nærheten av LN-BNK da flyet hava-rerte. Det ble i forbindelse med møtet besluttet at re-presentanter fra FHK også skulle besøke radarstasjo-nen ved Honningsvåg. Per Gavin, som på dette tids-punktet var stasjonssjef ved lst. Honningsvåg, deltok ikke på møtet ved FKN, Reitan.

Den 3. april 1987 gjennomførte representanter fra FHK et besøk ved lst. Honningsvåg, hvor de blant andre møtte den stedlige stasjonssjef, oberstløytnant Per Gavin. FHKs referat fra møtet gjengis i sin hel-het:

”Møte Luftforsvarets stasjon Honningsvåg 3.

april 1987 kl 0900 – 1200.

Tilstede: S. Eriksen, Borchsenius, Øie, Rygne-stad.

Oberstløytnant Gavin og major Gulbrandsen, Luftforsvaret.

Møtet besto i at Luftforsvarets representanter ori-enterte om og demonstrerte radaren på stasjonen.

Kommisjonens representanter fikk ved selvsyn an-ledning til å studere radarens begrensninger i lave høyder i angjeldende havariområde og ble orientert utførlig om falske ekko. Det ble også demonstrert manuell oppdatering i angjeldende område. Kommi-sjonen fikk anledning til å stille alle relevante spørs-mål, og svar med utførlig forklaring ble gitt.”

Oberstløytnant Per Gavin, som i 1982 hadde tje-nestegjort ved Sørreisa med majors grad, hadde i mellomtiden, i perioden august 1982 til august ’84, tjenestegjort ved RAF Boulmer i England, og deret-ter tjenestegjort ett år ved Operasjonsstaben ved For-svarskommando Nord-Norge, før han i august 1985

ble beordret til lst. Honningsvåg som stasjonssjef.

Der tjenestegjorde Gavin til han, i en alder av nær 58 år, gikk av med pensjon 1. juli 1988.

Kommisjonen legger til grunn at Gavin da møtet fant sted 3. april 1987 var vel kjent med hovedinnhol-det i mandatet for FHKs fornyede undersøkelser, her-under også fordi han i egenskap av stasjonssjef ved Honningsvåg allerede 27. januar 1987 hadde over-sendt kopi av loggmateriale fra radarstasjonen til ADOC/SOC ved Forsvarskommando Nord-Norge i anledning Forsvarets egen granskning av saken. Fra oversendelsesbrevet, undertegnet av Gavin, gjengis:

”KOPIER AV LOGGBØKER I FORBINDELSE MED WF 933 ULYKKEN 11 mars 1982.

1. Vedlagt følger kopier av de aktuelle sidene fra våre loggbøker for torsdag 11 mars 1982.

2. Vedlegg 1 er kopier fra MC/FA logg 3. Vedlegg 2 er kopi fra TPO logg 4. Vedlegg 3 er kopi fra MIO logg

5. Vedlegg 4 er kopi fra RECORDING logg 6. Alt radar- og datautstyr ved stasjonen var

opera-tivt hele den aktuelle dagen.”

Tilsvarende loggmateriale for Sørreisa ble sam-me dato også oversendt FKN fra stasjonssjefen ved lst. Sørreisa, Ivar Jensen. Selv om de originale logg-bøkene som dekker 11. mars 1982 ved lst. Honnings-våg og lst. Sørreisa senere er makulert, er kommisjo-nen som følge av disse oversendelsene likevel i besit-telse av kopiene som stasjonssjefene sendte over til FKN i 1987.

Det fremgår ikke av referatet fra FHKs møte med Gavin at han under møtet skulle ha opplyst at han var på vakt ved lst. Sørreisa ulykkesdagen, eller at han hadde førstehånds kjennskap til at britiske Harriere hadde krysset forbudssonen øst av 24 grader øst den-ne dagen. Denden-ne type opplysninger fremkommer hel-ler ikke i anledning Gavins oversendelse av loggma-teriale fra lst. Honningsvåg til sine overordnede ved Luftoperasjonssenteret/FKN. Så vidt kommisjonen har kunnet bringe på det rene, meddelte Gavin – så lenge han var i aktiv tjeneste – i etterhånd intet om sine opplevelser 11. mars 1982, verken til sine over-ordnede eller til FHK.

Det motsatte er riktignok hevdet av Ulf Larsstu-vold overfor NRK Finnmark (radio) i et intervju kringkastet 20. november 2002:

”[Ulf Larsstuvold:] ... Da saken kom opp på nytt i 1987, så var Per Gavin sjef for radarstasjonen i Hon-ningsvåg, og fikk Flyhavarikommisjonen med Wil-helm Mohr og Ragnar Rygnestad som medlemmer på besøk ved radarstasjonen, fordi de skulle sette seg inn i radarens virkemåte.

Da fortalte Per Gavin hva han selv hadde opplevd denne dagen. Og i stedet for at herrene Mohr og Ryg-nestad satte seg ned og tok et ordentlig avhør med Per Gavin, så fikk han en omgang med verbal pryl fra kommisjonsleder Mohr, og fikk beskjed om at det

han hevdet han hadde sett, hadde han aldeles ikke sett i det hele tatt. I min sjel er det ingen tvil om at Wil-helm Mohr helt bevisst har tildekket både årsak og forhold rundt ulykken.”

Som det fremgår av møtereferatet, var imidlertid Wilhelm Mohr ikke til stede ved anledningen. Han og et annet kommisjonsmedlem (Hallvard Vikholt) var da i Skien i forbindelse med en flyulykke der.

Gavin har i sine vitneprov for nærværende kom-misjon ikke kunnet gi noen forklaring på hvorfor han ikke under møtet med FHKs representanter i Hon-ningsvåg 3. april 1987 fortalte om sine opplevelser og observasjoner fra lst. Sørreisa ulykkesdagen 11.

mars 1982. Han har forklart at han i dag ikke har er-indring om at FHK overhodet besøkte hans arbeids-plass i Honningsvåg i 1987, langt mindre at han ved en slik anledning skal ha fått ”en omgang med verbal pryl av Mohr”. Det siste knytter han nå til en senere telefonsamtale med Wilhelm Mohr, for øvrig den eneste gang han ifølge sin forklaring for kommisjo-nen har snakket med Mohr. Under avhør 5. mai 2004 forklarte han om dette:

”Vitnet har snakket med general Mohr en gang på telefon, men han kan ikke huske når det var. Vitnet ble veldig skuffet og irritert på denne samtalen, for Mohr fortalte hva vitnet hadde sett eller ikke sett.”

Kommisjonen kommer i det følgende tilbake til dette.

Med kjennskap til hva Per Gavin på et langt sene-re tidspunkt har formidlet om sine opplevelser ved lst. Sørreisa ulykkesdagen, finner kommisjonen alle-rede nå grunn til å bemerke at det umiddelbart frem-står som vanskelig å forstå at Gavin senest i 1987 ver-ken fant grunn til å orientere sine overordnede eller FHK om hendelsen. Kommisjonen finner i den an-ledning grunn til å fremheve at Gavin ikke har gitt ut-trykk for at han på noe tidspunkt har vært pålagt eller for øvrig har ment seg bundet av noen spesiell taus-hetsplikt vedrørende opplysninger som kan ha betyd-ning for å fastlegge årsaksforholdene til Mehamn-ulykken.

13.2.5.4 HELGE SØRHAUGSKONTAKTMED PER

GAVINI 1997. ETTERFØLGENDEUNDER

-SØKELSERGJENNOMFØRTAV FORSVARET OG HAVARIKOMMISJONENFORSIVIL LUFTFART

I januar 1997 kom Helge Sørhaug gjennom sin onkel Jon Hovring i kontakt med Per Gavin. Med grunnlag i to telefonsamtaler med Gavin, satte Sør-haug 26. januar 1997 opp et referat fra samtalene:

”Referatet er basert på telefonsamtaler med vit-net, den 25 og 26 januar 1997.

Vitnet tok for omlag 2 år siden kontakt med Jon Hovring, bror av kapteinen på LN-BNK, idet vitnet

hadde opplysninger av betydning for årsaken til ha-variet. Dette er bakgrunnen for at undertegnede tok kontakt med vitnet. Vitnet er ikke formelt avhørt av flyhavarikommisjonen, men vitnet har hatt en samta-le med den tidligere formann i kommisjonen, Mohr, uten at de opplysninger som fremkommer nedenfor ble meddelt Mohr.

Vitnet opplyser at han i perioden 1976 til 1982 var operativ sjef på Sørreisa radarstasjon/flykontroll.

Han hadde i denne forbindelse også ansvaret for Honningsvåg, Kautokeino og Vardø radarstasjoner.

Vitnet fungerte i denne forbindelse som operativ sjef for nevnte radarstasjoner under Nato øvelsen Alloy Express som ble avviklet i februar/mars 1982.

Vitnet opplyser at man under nevnte øvelse had-de betyhad-delige problemer med britiske RAF skvadron 1 (RAF 1) som gjentatte ganger fløy udisiplinert.

Dette gikk på manglende rapportering om posisjon og flyging øst for 24 grader øst som på denne tiden var forbudt. Vitnet beordret på denne bakgrunn fly-forbud for RAF 1, men dette ble opphevet av en over-ordnet.

Den 11 mars 1982 (samme dag som havariet) tok 3-4 Harrier jagere fra RAF 1, av fra Langnes flyplass ved Tromsø, med kurs øst – nordøst. Vitnet så selv at flyene tok av på radaren. Senere vet vitnet at de sam-me flyene passerte 24 grader øst grensen. Vitnet antar at dette ble opplyst fra radarstasjonen på Kautokeino.

Under alle omstendigheter var vitnet i kontrollappa-ratet og visste til enhver tid hvor fly skulle og hvilket antall. Etter at angjeldende Harriere samme dag had-de passert østgrensen begynte had-de å gå så vidt lavt at man mistet kontakten med dem på radaren. Senere samme dag, etter lunch, kan ha vært kl. 1300 eller 1400 observerte vitnet 2 av de nevnte Harrier jagere.

Flyene kom fra nordøst. Ett av flyene landet på Bar-dufoss. Det andre flyet ba om prioritert landing på Langnes. Flyet som landet på Langnes skal ha fått an-vist parkeringsplass i en hangar som ble lukket. Vit-net er forundret over at han ikke er gjort kjent med rapporter vedrørende sistnevnte fly, idet det fikk pri-oritert landing og da han senere er kjent med at flyet var skadet.

Vitnet er forøvrig kjent med at RAF 1, Harrier flygere er eksperter på å fly uten å bli observert på ra-dar. Han mener at flyene uten problemer kunne ha beveget seg videre opp til havaristedet uten å bli sett på radar.

Vitnet har forøvrig studert radarplottene slik dis-se er predis-sentert i den utvidede kommisjonens rapport.

Han mener at radarplottene kan være forenlige med at det har vært et annet fly på stedet forut for havariet, eller samtidig med havariet.

Dette referatet er sendt vitnet til gjennomlesing og underskrift. Evt. korreksjoner bes påført neste side før underskrift.”

Gavin har på kommisjonens spørsmål bekreftet at Sørhaugs referat er korrekt i all hovedsak. Det er da et tankekors at han i samtale med Wilhelm Mohr skal ha fått en ”omgang verbal pryl” med ”beskjed om at det han hevdet han hadde sett, hadde han alde-les ikke sett i det hele tatt” (ifølge Ulf Larsstuvold), når de opplysninger som fremkommer i Sørhaugs no-tat overhodet ikke var meddelt Mohr, jf. annet avsnitt i sitatet ovenfor.

Da Sørhaug gikk ut i media med saken i januar 1997, var det blant annet med grunnlag i opplysnin-ger han hadde mottatt fra Per Gavin. Sørhaug formid-let 17. februar 1997 en anonymisert – sladdet – utga-ve av referatet fra samtalen med Gavin til HSL, som samme dato anmodet Forsvarets overkommando om å undersøke opplysningene.

Selv om referatet var søkt anonymisert – sladdet – ble Forsvaret relativt raskt kjent med at det var pen-sjonert oberstløytnant Per Gavin som var Sørhaugs kilde. Sjef for luftstridskreftene i Nord-Norge, gene-ral Kjell Lutnes, tok kontakt med Gavin og det ble avtalt og senere gjennomført et møte mellom Lutnes og Gavin 3. mars 1997. General Lutnes’ notat fra samtalen, datert samme dag, gjengis:

”I felles søken etter mulige nye opplysninger og fakta som kan kaste nytt lys over den tragiske ulyk-ken ved Gamvik den 11 mars 1982, har jeg i dag 3 mars 97 mellom kl 1015 og 1115 hatt en samtale med oblt (R) Per Gavin, 8215 Valnesfjord.

Denne oppsummeringen er ikke forelagt Per Ga-vin for eventuell godkjennelse, og vil derfor ikke i ut-trykk og vektlegging representere ham. Vi var enige om at jeg skulle skrive ned hovedpunktene og sende de til Havarikommisjonen for sivil luftfart (HSL).

Finner HSL opplysningene av interesse og/eller øn-sker HSL å møte Per Gavin for direkte samtaler, vil han bidra positivt til at så kan finne sted.

På spørsmål om han hadde hatt kontakt med HSL eller fremsendt informasjoner omkring Gamvik-ulykken tidligere, svarte han benektende.

Oblt (R) Per Gavin var den 11 mars 1982 sjef for operasjonsavdelingen ved Luftforsvarets stasjon CRC/Sørreisa. Han var på vakt angjeldende dag.

Per Gavin uttrykte skuffelse over at HSL i 1982 ikke hadde tatt kontakt med Sørreisa i forbindelse med undersøkelsene etter havariet ved Gamvik. Sør-reisa’s funksjon i forbindelse med NATO-øvelsen Alloy Express var å ha oversikt over, og følge all mi-litær lufttrafikk.

Per Gavin hadde lenge ønsket å gi uttrykk for en tankerekke knyttet til begivenheter den 11 mars 1982.

Fra sin posisjon som leder for Operasjonsavde-lingen ved Sørreisa hadde han den 11 mars 1982 ob-servert 2 til 4 Harriers fra RAF No 1 SQN ta av fra Langnes/Tromsø og fly østover. De hadde ikke ”se-condary radar” på. Hvorvidt dette var en naviga-sjonstur eller en tur for å bli kjent med norske flyfor-hold vites ikke.

Senere via Luftforsvarets stasjon Kautokeino fikk han rapportert inn radarinformasjoner om et fly-tokt rett øst av 24 grader øst. Det ble ikke observert andre fly i området. Det forelå heller ikke reiseplan for fly i det aktuelle området. Radarplottet indikerte hastighet langt over hva en Twin Otter kunne fly.

Han reagerte sterkt på hendelsen og bruddet på flyforbudet øst av 24 grader øst. Han ringte straks sje-fen for RAF no 1 SQN på Langnes/Tromsø og ga or-dre om å stoppe all flygning som ikke var en del av NATO-øvelsen.

På direkte spørsmål om tidspunktet for radarob-servasjonen var sammenfallende med ulykkestids-punktet for Widerøe-flyet, svarte han at det nå i

etter-tid ikke lot seg gjøre å etter-tidfeste observasjonen nøyak-tig.

Videre hadde han gjennom andre hørt om det skadde Harrierflyet som hadde landet på Langnes/

Tromsø i samme tidsrom. Flyet var blant annet obser-vert av et Widerøe-fly under landing på Langnes.

Jeg sammenlignet hans opplysninger med loggen om Harrierflyet som fikk skade under våpentrening på Setermoen, og landet Bardufoss, mens det andre flyet returnerte Langnes.

På denne bakgrunn mente han at det sannsynlig-vis var blitt en sammenblanding av de faktiske for-hold.

Per Gavin hadde hørt forskjellige teorier knyttet til flyging under Alloy Express og andre øvelser uten at han ville gå god for sannhetsgehalten i dem.”

Notatet ble, sammen med et kortfattet notat med Lutnes’ oppsummering av de undersøkelser FKN hadde gjort på grunnlag av samtalen med Gavin, oversendt HSL 5. mars 1997:

”FKN har på bakgrunn av de gitte opplysninge-ne, forsøkt å bekrefte disse ved å gjennomgå aktuelle vaktjournaler.

Det forutsettes at, under normale omstendigheter, ville et etablert, men ikke identifisert radarplott (track) føre til anmerkning i vaktprotokollen. I tillegg ville normalt uidentifiserte allierte fly utfra norske baser, som fløy øst av 24 grader øst, bli anmerket og rapportert.

Vaktprotokollen for CRC Sørreisa for angjelden-de dag er på grunn av tidsperioangjelden-den (15 år) makulert.

Vaktjournalen for RP Kautokeino for angjelden-de dag finnes. Den er gjennomgått og vedlagt slik at HSL besitter en komplett dokumentasjon. Vaktjour-nalen har ingen anmerkninger om spesielle hendel-ser. Den første er meldingen over NRK radio kl 1745, lokal tid.”

NRK-meldingen kl. 17.45 lokal tid gjelder ikke brudd på flyforbudet, men er en anmerkning om at Widerøe-flyet er savnet.

I HSLs rapport til Samferdselsdepartementet 17.

april 1997 er følgende gjengitt fra HSLs kontakt med Gavin, og etatens etterfølgende vurdering av hans opplysninger:

”2.1.2. Den 07.03.97. tok HSL kontakt med oblt (R) Per Gavin¹³⁷. Han bekreftet at det var han som var advokat Sørhaugs anonyme kilde og at han hadde hatt angjeldende samtale med Luftkommandøren i Nord-Norge. Ved samtalen gikk undertegnede gjen-nom notatene til Lutnes, og Gavin bekreftet at inn-holdet var i tråd med hva han hadde uttalt. På fore-spørsel uttalte Gavin at han ikke hadde noen opplys-ninger om annen lufttrafikk som kunne settes i for-bindelse med Twin Otter ulykken, verken med hen-syn til tidspunkt eller posisjon. Han betegnet det hele som en ”tankerekke” omkring hva som kunne ha foregått. Han sa han hadde sett Harrierfly på radaren rundt lunsjtid, både før og etter lunsj (presisert til før og etter kl 1200) og at de fløy øst av 24 grader øst.

137. I HSLs rapport er Gavins navn utelatt. Navnet hans er inn-ført i sitatet av kommisjonen for å lette lesingen.

Han hadde ikke selv observert den angivelige ”prio-riterte landing” med Harrierfly på Langnes omlag en halv time etter ulykken, slik Sørhaug har opplyst.

Denne informasjonen har han fra annet hold, men kunne ikke med sikkerhet si fra hvem, han mente det kunne være fra advokaten selv. Han poengterte at han ikke lenger med sikkerhet kunne huske detaljer om forholdene denne dagen for 15 år siden.

2.1.3. På bakgrunn av de foreliggende opplysnin-ger fra oblt (R) Per Gavin er det ikke noe som tilsier at militære luftfartøy har vært i havariområdet i den aktuelle tidsperioden. HSL har ikke vurdert om uten-landske militærfly har fløyet øst for 24 grader øst denne dagen. Dette er forhold som Forsvaret selv eventuelt må ta seg av. Det kan videre konkluderes med at Per Gavin ikke har bragt frem ny informasjon om den angivelige ”prioriterte landingen” på Lang-nes.”

13.2.5.5 PER GAVINSFORKLARINGSLIKDENBLE FORMIDLETAV NRK BRENNPUNKT 2002 I NRK Brennpunkt-program Vanskelige vitner ble Per Gavins forklaring fremstilt som et sentralt vit-nesbyrd for at det hadde vært britiske Harriere fra Langnes øst av 24 grader øst i Finnmark ulykkesda-gen. Gavins forklaring bandt videre sammen og ga troverdighet til flere andre øyenvitneskildringer som knyttet disse flyene til ulykkesstedet i tiden rundt ha-variet til LN-BNK. Fra programinnslaget med Gavin gjengis:

”[NRK-kommentarstemme:] Her i Troms ligger Luftforsvarets stasjon Sørreisa. Dypt inne i dette fjellanlegget hadde man full kontroll over det militæ-re luftrommet i Nord-Norge i 1982.

For første gang står stasjonssjefen nå åpent fram og forteller om hva som skjedde den dagen Widerøe-flyet styrtet. Daværende major Per Gavin satt selv ved radarskjermen og kunne se all militær trafikk rundt ulykkestidspunktet den 11. mars.

[Per Gavin:] I forbindelse med øvelsen Alloy Ex-press så hadde jeg hovedansvaret for all

[Per Gavin:] I forbindelse med øvelsen Alloy Ex-press så hadde jeg hovedansvaret for all

In document D o k u m e n t n r . 2 4 ( 2 0 0 4 - 2 0 0 5 ) (sider 156-173)