Kvinesdal er en kommune i Vest-Agder med rundt 5800 innbyggere. Det er gjort vedtak om å ta imot 80 flyktninger fordelt over perioden 2014–2016. Andelen innvandrere og
norskfødte barn av innvandrere var 1. januar 2015 8,7 prosent (Statistisk sentralbyrå 2015). Dette er en sterk økning fra tidligere år. I 2013 bosatte Kvinesdal 25 flyktninger.
Det ga 4,2 bosatte flyktninger per 1000 innbyggere. Overgangen fra introduksjons-program til arbeid og/eller utdanning var 51,9 prosent for årene 2011–2013 (IMDi 2014). Kvinesdal er en kraftkommune med relativt god økonomi. Informantene fortalte at kommunen stort sett har tilstrekkelig med kommunale boliger. Kommunen har 40 kommunale boliger, hvorav 15 er for personer med rusproblematikk. Resten er til flyktninger. I tillegg bruker man i økende grad det private utleiemarkedet. Kommunen stiller da som garantist. Kommunen er også i gang med å bygge flere kommunale boliger.
I Kvinesdal er det NAV som har ansvar for å skaffe bolig og følge opp flyktninger, både når det gjelder veiledning og praktiske gjøremål. Det er også NAV som har hoved-ansvar for å koordinere introduksjonsprogrammet. NAV er flyktningenes kontaktpunkt i møte med kommunen. Bosetting av flyktninger defineres klart som en ordinær kom-munal driftsoppgave, og det fremstår for oss som at det er god planlegging av arbeidet.
Enheten som arbeider med bosetting og oppfølging av flyktninger, er lokalisert i NAV.
Både sosialtjeneste, ruskonsulent, arbeidet med flyktninger og ansvar for Husbankens ordninger er samlokalisert der. Boliger til ulike grupper vanskeligstilte styres også fra samme enhet. I denne jobber fire flyktningkonsulenter. Informantene fremhever at samlokaliseringen i NAV gir godt samarbeid innad i kommunen:
«Jeg føler vi har oversikt over både de kommunale og statlige tiltakene. Og hadde vi plassert det en annen plass, så måtte vi ha opparbeidet et samarbeid med NAV eller opparbeidet samarbeid med Boligkontoret osv., nå har vi det innen samme tak og kontorene sammen.»
Informantene fremhever at dette gir en rekke fordeler, som blant annet enkel kommu-nikasjon på tvers av tjenester, god samhandling og lettere oversikt over tiltak. Det gir muligheter for koordinering av ulike tjenester rundt samme person, slik at brukeren ikke trenger å forholde seg til mange ulike tjenester. Kommunen jobber systematisk med både bosetting og oppfølging. Man har fått økt vekt på gjennomstrømning og å prøve å få flyktninger videre fra kommunale boliger. Veiledning rundt kjøp av egen bolig har vært del av dette, og man har hatt gode resultater med overgang fra leid til eid bolig, blant annet blant flyktninger med burmesisk bakgrunn.
Kommunestyrets vedtak om å bosette 80 flyktninger over tre år, fra 2014 til 2016, representerer en betydelig økning i antall bosettinger. Dette vil skape utfordringer fremover, som en informant sentralt i administrasjonen fortalte:
«En veldig stor utfordring for oss, det er det. Men det tar vi mot, og vi gjør så godt vi kan, og vi kommer i mål i år. 2015 er et helt nytt år. Vi begynner med ingen bo-liger, det er jo en ny situasjon, sånn som det er i dag, så har vi ingen ting ledig, alle er bosatte i år. Vi har sagt opp de personene vi mener skal kunne klare å finne noe selv, men det blir en jobb der å gjøre, med å få frigjort noe der.»
En annen utfordring i kommunen er at flyktninger som skal bosettes, konkurrerer i leiemarkedet med flyktninger fra det desentraliserte asylmottaket. Samme informant sa:
«Det største problemet som jeg ser det, er at i tillegg til at vi skal bosette 80 stykker på tre år, så er det et asylmottak i kommunen som har 160 asylsøkere, som er ute i samme marked. […] Nå leier de ikke 160 leiligheter, men de leier veldig mange likevel, som gjør at markedet er veldig sprengt på det området.»
4.7 Oppsummering
Kommunene vi har besøkt, ble valgt ut i samarbeid med IMDi og Husbanken på grunnlag av gode resultater knyttet til bosetting, integrering og kvalifisering samt ulike innovative grep. Våre casehistorier gir et enkelt innblikk i arbeidet som gjøres. I tillegg til å beskrive sider ved bosettings- og integreringsarbeidet som kommunene er fornøyde med å ha fått til, har vi også ønsket å vise utfordringer tjenestene står overfor.
Bergen har for eksempel imponerende bosettingsresultater, men den store bruken av det private utleiemarkedet gir ustabile boforhold som kan påvirke utdanningssituasjo-nen til unge enslige i negativ retning. I Hammerfest oppnår Flyktningtjenesten svært gode resultater ved å gå «på tvers av byråkratiet», være fleksible og løsningsorientert.
Samtidig etterlyser de selv mer koordinering og planmessighet i arbeidet. I Kvinesdal er bosetting av flyktninger samlet med øvrige bolig- og velferdstjenester i NAV. Dette har gitt god samhandling i kommunen. Samtidig står kommunen overfor nye utfordringer med økt bosetting i årene fremover, få kommunale boliger og økende konkurranse i det lokale utleiemarkedet, blant annet på grunn av desentralisert asylmottak.
5 Samordning mellom Husbanken, IMDi og kommunene
Husbanken og IMDi har begge viktige roller i arbeidet med å legge til rette for kom-munenes arbeid med å skaffe nok boliger og gode boliger for nyankomne flyktninger.
I hvilken grad og på hvilken måte de samordner sin innsats og evner å dra nytte av hverandres kompetanse, er derfor sentrale spørsmål. Ved å ta utgangspunkt i hvordan samordningen foregår på regionsnivå mellom 1) Husbanken og IMDi og 2) Husbanken, IMDi og kommunene, vil vi diskutere hvordan god samordning kan skape positive resultater for bosettings- og integreringsarbeidet i kommunene. Gjennomgående temaer som ligger til grunn for gjennomgangen er 1) konkrete utfordringer med å samordne, 2) hvordan dette er løst, 3) hvordan samordning kan bedre arbeidet med å skaffe gode boliger til flyktninger og 4) hva bedre samordning ikke kan løse. Videre ser vi nærmere på fylkesmennenes rolle, ettersom fylkesmannsembetene har et eget ansvar for å samordne statlige, regionale og kommune aktører i sitt fylke. Samordning mellom Husbanken og IMDi har også blitt belyst i tidligere forskning, som vist i kapittel 2 (Husbanken & Rambøll 2012; Thorshaug m.fl. 2011; Thorshaug m.fl. 2013).
Som nevnt i kapittel 2 definerer vi samordning som at «ulike mål, verdier, aktivi-teter, ressurser eller andre premisser blir sett i sammenheng, prioritert, avveid og tilpasset til hverandre» (Difi 2014:14). Samordningsbegrepet omfatter og overl apper med begreper fra dagligtalen som koordinering, samarbeid og samhandling, og det er vanskelig å skille klart disse begrepene fra samordning. Også informantene ved regionskontorene hadde refleksjoner omkring hva samordning kan innebære, som vi vil komme inn på.