Hvilke konsekvenser har hatytringer for dem ytringene rettes mot? Man kan tenke seg mange ulike konsekvenser av hatytringer, og her vil vi bare ta for oss én mulig konsekvens, nemlig å trekke seg tilbake fra det offentlige rom.
Kvalitative studier av personer i Norge som har opplevd ulike former for digitale krenkelser, har vist at erfaringene kan føre til tilbaketrekning, både fra digitale arenaer og fra det fysiske offentlige rom (Eggebø mfl. 2016). Således kan hatytringer bidra til at stemmer forsvinner fra offentligheten, noe som er problematisk i et demokratisk perspektiv.
I SMIPS-undersøkelsen fikk alle som svarte at de hadde mottatt hatefulle ytringer, et oppfølgingsspørsmål om opplevelsen har gjort at de kommer til å være mer forsiktige med å si sin mening offentlig. Det samme spørsmålet ble også stilt i ytringsfrihetsundersøkelsene i 2013 til dem som hadde fått konkrete trusler. Dette gjør det mulig å sammenligne innvandrere med majoritetsbefolk-ningen. Vi ser først på resultatene for befolkningen som helhet og hvordan selv-begrensning varierer etter bakgrunnskjennetegn. Til slutt ser vi på forskjellen mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen.
Tabell 12 viser svarfordelingen på spørsmålet om framtidig selvbegrensning, etter de to definisjonene av hatytringer (vernede grunnlag og utvidet definisjon).
Tabell 12. Vil være mer forsiktig med å si sin mening offentlig etter å ha mottatt ytringer som oppleves som hatefulle. Vernede grunnlag og utvidet definisjon. Prosent
Vernede grunnlag Utvidet definisjon
Ja 27,2 26,4
Nei 66,3 67,1
Vet ikke / ønsker ikke å svare 6,5 6,5
N (uvektet) 73 179
Kilde: SMIPS (2016).
Note: Spørsmålsformulering: «Har opplevelsen gjort at du kommer til å være mer forsiktig med å si din mening offentlig?». «Vernede grunnlag» inkluderer hatefulle ytringer rettet mot religion, etnisitet, hudfarge, nasjonalitet, seksuell orientering og funksjonsevne. «Utvidet definisjon» inkluderer i tillegg personlige egenskaper / personlighet, kjønn og utseende. Vektet etter kjønn, alder og utdanning.
Tabellen viser at 26–27 prosent av dem som har fått hatefulle ytringer, svarer at opplevelsen har gjort at de kommer til å være mer forsiktige med å si sin mening offentlig. Dette gjelder uavhengig av hvordan vi definerer hatytringer, og indikerer således at konsekvensene på aggregert nivå kan være like store uavhengig av hvilke grunnlag ytringene rettes mot.
Det er naturlig å tenke seg at ulike personer reagerer ulikt på hatytringer. Tabell 13 viser andelen som svarte at de ville bli mer forsiktig med å si sin mening offentlig, etter bakgrunnskjennetegn. Siden relativt få personer i materialet har opplevd å få hatefulle ytringer, benytter vi her grovere kategorier enn i tabellen tidligere i kapitlet, og vi har av samme grunn utelatt politiske partier. Særlig med hensyn til ytringer som er rettet mot vernede grunnlag, bør resultatene tolkes varsomt, ettersom disse bygger på få respondenter (n = 73).
Tabell 13. Vil være mer forsiktig med å si sin mening offentlig etter å ha mottatt ytringer som oppleves som hatefulle. Vernede grunnlag og utvidet definisjon. Bakgrunnskjennetegn. Prosent
Vernede grunnlag Utvidet definisjon
Mann 16,6 16,9
Kvinne 50,1 38,5
Sig. (F-test) 0,002** 0,001***
15–29 år 22,1 22,9
30–49 år 27,9 26,7
50+ år 46,9 35,8
Sig. (F-test) 0,350 0,390
Utdanning lav 21,1 24,7
Utdanning høy 44,5 30,7
Sig. (F-test) 0,049* 0,410
Oslo/Akershus 34,1 22,9
Østlandet ellers 23,7 29,9
Sørlandet/Vestlandet 32,1 23,7
Trøndelag/Nord-Norge 19,4 28,8
Sig. (F-test) 0,720 0,850
Ideologi
Venstre 59,3 33,2
Sentrum 20,7 27,1
Høyre 23,9 25,7
Sig. (F-test) 0,026* 0,689
Deler meninger og synspunkter på internett
Ofte 19,8 13,5
Sjelden/aldri 30,2 31,2
Sig. (F-test) 0,366 0,017*
n (total, uvektet) 73 179
Kilde: SMIPS (2016). Sig. nivå: †≤ 0,1 * ≤ 0,05 ** ≤ 0,01 *** ≤ 0,001.
Note: Spørsmålsformulering: «Har opplevelsen gjort at du kommer til å være mer forsiktig med å si din mening offentlig?». «Vernede grunnlag» inkluderer hatefulle ytringer rettet mot religion, etnisitet, hudfarge, nasjonalitet, seksuell orientering og funksjonsevne. «Utvidet definisjon» inkluderer i tillegg personlige egenskaper / personlig-het, kjønn og utseende. Vektet etter kjønn, alder og utdanning.
Tabell 13 viser at kvinner i langt større grad enn menn svarer at opplevelser av hatytringer fører til selvbegrensning. Dette gjelder både opplevelser med ytringer som er rettet mot vernede grunnlag, og opplevelser med ytringer som er rettet mot de grunnlagene som inkluderes i den utvidete definisjonen.
Utover dette er det begrenset med signifikante variasjoner. Personer som har mottatt hatefulle ytringer rettet mot de vernede grunnlagene, og som har høy utdanning og/eller befinner seg på den politiske venstresiden, svarer oftere enn andre at de vil være mer forsiktige med å si sin mening offentlig. Ser vi på den utvidete definisjonen, er det kun signifikante variasjoner knyttet til hvor ofte en selv deler meninger og synspunkter på internett. De som gjør dette ofte, uttrykker i mindre grad enn de som gjør det sjelden eller aldri, at erfaringen med hatytringer har betydning for selvbegrensning. Dette virker logisk:
Personer som allerede deler meningene sine i begrenset grad, svarer også at de har blitt mer forsiktige. Således bekrefter tallene at hatytringer kan ha negative konsekvenser for demokratisk deltagelse.
Til sist viser tabell 14 svarfordelingen på et tilsvarende spørsmål i ytrings-frihetsundersøkelsene fra 2013, blant henholdsvis innvandrere fra Øst-Europa, Asia og Afrika og majoritetsbefolkningen inntil 50 år. Spørsmålene ble stilt på litt ulik måte i de to undersøkelsene. I innvandrerundersøkelsen ble det stilt spesifikke oppfølgingsspørsmål både knyttet til ubehagelige eller nedlatende kommentarer og knyttet til trusler. I majoritetsutvalget ble det kun stilt et generelt spørsmål til dem som hadde opplevd å få trusler. Tabellen viser svar på alle tre spørsmålene. Antallet respondenter er følgelig begrenset, og vi ser derfor utelukkende på de aggregerte tallene.
Tabell 14. Vil være mer forsiktig med å si sin mening offentlig etter å ha mottatt ubehagelige kommentarer og trusler. Innvandrere og majoritetsbefolkningen. Prosent.
Innvandrere inntil 50 år (2013) Majoritet inntil 50 år (2013) Ubehagelige
kommentarer Trusler Trusler
Ja 35,7 49,0 17,8
Nei 59,2 42,2 72,1
Vet ikke /
ønsker ikke å svare 5,1 8,8 10,1
Sig. (innvandrere vs.
majoritet) 0,025* 0,011*
-n 82 21 83
Kilde: Status for ytringsfriheten (2013). Sig. nivå (t-test): * ≤ 0,05 ** ≤ 0,01 *** ≤ 0,001.
Note: Spørsmålsformuleringer: (innvandrere) «Har opplevelsen med ubehagelige eller nedlatende kommentarer gjort at du kommer til å være mer forsiktig med å si din mening offentlig?», «Har opplevelsen med konkrete trusler gjort at du kommer til å være mer forsiktig med å si din mening offentlig?» (majoritet) «Har opplevelsen gjort at du kommer til å være mer forsiktig med å si din mening offentlig?». Vektet etter kjønn, alder og utdanning.
Tabellen viser at en betydelig høyere andel av innvandrerne enn av majoritets-befolkningen svarer at opplevelsene har ført til at de vil bli mer forsiktige med å si sin mening offentlig. Det er svært få respondenter i innvandrerutvalget som danner grunnlag for dette tallet (n = 21), men andelen som svarer «Ja», er høyere også når vi sammenligner innvandreres erfaring med ubehagelige eller nedlatende kommentarer med majoritetsbefolkningens erfaringer med trusler.
Men selv om variasjonen er statistisk signifikant, skal vi være varsomme med å konkludere for bastant når antallet respondenter er såpass lavt og, som beskrevet over, når vi ikke kan vite om innvandrerutvalget er representativt. Resultatene må derfor tolkes som tendenser. Basert på det foreliggende materialet kan det imidlertid se ut som at erfaringene har større konsekvenser for personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn enn for majoritetsbefolkningen. Vi kjenner ikke til det konkrete innholdet i kommentarene og truslene, men en hypotese er at innvandrere opplever relativt sett «tøffere» ytringer enn det majoritetsbefolk-ningen gjør. Det er behov for mer forskning for å forstå hvilke konsekvenser hatefulle ytringer har for ulike grupper i befolkningen.
For å oppsummere har den siste delen av kapitlet vist at om lag en fjerdedel av dem som har fått hatytringer, svarte at dette har gjort at de vil være mer forsiktige med å si sin mening offentlig. Videre kan det se ut til at hatytringer har større konsekvenser for kvinner enn for menn, og det er også en tendens til at opp-levelser med ubehagelige kommentarer og trusler har større konsekvenser for
personer med innvandrerbakgrunn fra Øst-Europa, Asia og Afrika enn for majoritetsbefolkningen.