I det følgende gir vi en kort presentasjon av de to casene vi har studert, bak-grunnen for at de jobber med hatefulle ytringer, og hvordan de jobber med denne tematikken.
Hatkrim-gruppa i Oslo politidistrikt
Bakgrunnen for opprettelsen av hatkrim-gruppa var at Oslo politidistrikt erkjente at de ikke hadde hatt tilstrekkelig oppmerksomhet på hatkriminalitet, på tross av Riksadvokatens presisering om at denne sakstypen skal prioriteres.
Informantene i studien forklarer at denne erkjennelsen i stor grad kom etter press fra sivilsamfunnet, og at hatkriminalitet i mindre grad var noe politiet selv
hadde vært særlig opptatt av. Dette virker å være et ganske utbredt fenomen.
I den internasjonale litteraturen pekes det nettopp på at sivilsamfunnet har mye av æren for at hatkriminalitet har kommet på den politiske og sosiale agendaen (Chakraborti 2014: 16). Som diskutert i gjennomgangen av anmeldelses-statistikken (kapittel 3), antas det å være store mørketall når det gjelder anmeldelser av hatkriminalitet og hatefulle ytringer, og ett av målene bak opp-rettelsen av gruppa var nettopp å forsøke å redusere omfanget av mørketall.
Våren 2016 besto hatkrim-gruppa av en leder, fire etterforskere på heltid og en fagansvarlig jurist, som også jobber med andre saker. Gruppa skal etterforske alle anmeldte hatkriminalitetssaker i Oslo politidistrikt, og opparbeide spesiali-sert kunnskap og kompetanse om sakstypen.
Hatkrim-gruppa er en etterforskningsgruppe. Primæroppgaven er altså å etter-forske alle saker som registreres som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt. Oslo politidistrikt har utarbeidet følgende definisjon av hatkriminalitet, som definerer hvilke saker som faller i denne kategorien:
Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger på grunn av etnisitet, religion, homofil orientering og/eller nedsatt funksjonsevne. (Oslo politidistrikt 2016: 3)
Erfaringen til informantene er at mange i politidistriktet har fått med seg at slike saker skal sendes videre til hatkrim-gruppa, men at anmeldelsene som kommer inn til gruppa, ofte er for dårlig belyst til at de kan avgjøre om det er hat-kriminalitet. Det finnes ofte ikke nok informasjon til å kunne påvise om det er et hatefullt motiv rettet mot et av grunnlagene i definisjonen av hatkriminalitet som ligger bak handlingen. Lederen for hatkrim-gruppa forklarer at de likevel har forsøkt å være «veldig på tilbudssiden». De tar sakene selv om informa-sjonen som meldes, er mangelfull, og gjør selv en ekstra jobb for å belyse motivet.
I etterforskningsarbeidet legger hatkrim-gruppa spesielt vekt på å følge opp fornærmede, og de har et eget program for dette. I rapporten Hatkriminalitet understreker Oslo politidistrikt at det er viktig hvordan personer som anmelder hatkriminalitet, blir mottatt, og at etterforskningen viser at politiet tar saken på alvor. Dersom det blir en henleggelse, bør det kommuniseres til fornærmede på en måte som gjør at det er tydelig at henleggelsen ikke betyr at saken ikke ble tatt på alvor (Oslo politidistrikt 2013: 31).
En annen viktig oppgave for hatkrim-gruppa er intern opplæring i politi-distriktet. Som vi har vært inne på i diskusjonen av anmeldelsesstatistikken i
kapittel 3, snakker man om «doble mørketall» når det gjelder hatkriminalitet.
Mørketallene er store, ikke bare fordi folk kvier seg for å anmelde slike hendelser, men også fordi ikke alle anmeldelser som burde vært registrert som hatkriminalitet, blir identifisert og registrert som dette av politiet. Dermed er det viktig med opplæring om fenomenet, og om hva som skal registreres, og hvordan det skal registreres (jf. LDO 2015). Et viktig mål med opplæringen er også å skape god fenomenforståelse og å jobbe med politiets holdninger. Ifølge en rapport fra Oslo politidistrikt (2016: 9) har samtlige ordensavdelinger hatt dagskurs i hatkriminalitet rettet mot fenomenkunnskap og straffelovens bestemmelser. I tillegg har flere etterforskere, krimvakta og påtalejurister hatt opplæring om temaet. Informantene i studien understreker at det er krevende å komme gjennom alle med opplæring fordi det er så mange ansatte i distriktet.
I tillegg til at hatkrim-gruppa driver med etterforskning og internopplæring, har de utstrakt foredragsvirksomhet, og de har tett kontakt med sivilsamfunns-organisasjonene, for eksempel Antirasistisk senter og FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Kripos’ arbeid med politiets tilstedeværelse på nettet
Norsk politi har over lang tid vært til stede på nettet på ulike måter, men dette har gjerne hatt en skjult karakter, for eksempel i forbindelse med etterforskning.
Kripos så imidlertid at det var et behov for å etablere en mer åpen og synlig tilstedeværelse på nettet, og å ha en kontaktflate ut mot publikum. I denne sammenheng har vi vært interessert i to av satsingene til Kripos, nemlig Politiets nettpatrulje – Kripos (også referert til som nettpatruljen) og Kripos’
tipsmottak på nettet.
Nettpatruljen er en side på Facebook, som drives av Kripos. Kripos forklarer formålet med etableringen av en Facebook-side slik:
Ved å etablere oss på Facebook ønsker vi å drive et åpent, forebyggende politiarbeid på en plattform der vi møter folk flest. Vi ønsker å være en premissleverandør for trygg og god nettbruk og et synlig politi som er tilgjengelig for folk på internett. (Kripos 2016)
Nettpatruljen jobber med en rekke ulike temaer, inkludert hatefulle ytringer.
Andre temaer de har rettet oppmerksomhet mot den siste tiden, er radikalisering, trygg databruk og datakriminalitet. Nærmere bestemt jobber nettpatruljen med:
• Rådgivning i form av å svare på henvendelser fra publikum
• Utadrettet informasjonsvirksomhet hvor de publiserer innhold og formidler informasjon og kunnskap om ulike temaer. Dette er gjerne basert på fag-artikler de skriver i samarbeid med andre fagmiljøer, og formålet er å få oppmerksomhet om temaer de mener er viktige
• «Utrykninger» som svar på aktuelle saker. Et eksempel på denne arbeids-formen er å vurdere diskusjoner i sosiale medier. Informantene trekker fram en konkret sak der de hadde fått inn svært mange tips om innholdet i en gruppediskusjon på Facebook. I dette tilfellet valgte de å gjøre en vurdering av innholdet i diskusjonen i samråd med en jurist, og gikk ut med en sak om hva som var politiets standpunkt, nemlig at innholdet var usmakelig, men neppe i strid med norsk lov
• Dialogmøter «der vi gir publikum en trygg arena for diskusjon, og oss selv en mulighet for korreksjon av feilinformasjon» (Kripos 2016). Dette gjøres for eksempel ved å legge ut aktuelle saker hvor de forventer og legger opp til en diskusjon etter saken. Nettpatruljen svarer på spørsmål og moderer disku-sjonen. Formålet er at ulike grupperinger skal møtes til debatt på deres sider, og forhåpentligvis komme nærmere en felles forståelse. Dette er en arbeids-form som politiet bruker ellers, og som nettpatruljen jobber med å overføre til nettet.
I tillegg til nettpatruljen er tipsmottaket en sentral del av Kripos’ åpne tilstede-værelse på nettet. https://tips.kripos.no er et nettbasert tipsmottak for noen utvalgte typer saker. Relevant i denne sammenheng er tipsmottaket for «Radikalisering og voldelig ekstremisme på Internett» og for «Rasistiske ytringer på Internett». Andre sakstyper det er mulig å tipse om, er seksuell utnytting av barn, menneskehandel og straffbar omsetning av kjemiske stoffer.
Det er historiske grunner til hvilke saker det er åpnet for på tipsmottaket, for eksempel at det kun er rasistiske ytringer som dekkes, mens ytringer rettet mot de andre grunnlagene i § 185 ikke er med.
Informantene påpeker at politiet mangler et godt tipsmottak som fungerer på alle typer saker. Den eksisterende portalen er utformet som et tipsmottak for noen få saksfelt, men det er en åpning for å melde inn tips om «Andre forhold».
En av informantene på Kripos sier:
Burde vi hatt en egen inngang for hatefulle ytringer? Ja. Det er ganske mange temaer vi burde hatt en inngang for. Det er ikke godt ivaretatt på den eksisterende løsningen.
Når det kommer inn et tips til tipsmottaket, gjør Kripos en førstelinjevurdering på om det er noe straffbart, eller om det er andre grunner til at politiet bør reagere på tipset. Informantene beskriver at det er stor bredde i det som kommer inn fra publikum, og at ikke alt rammes av straffelovens bestemmelser. Hvis tips om rasistiske eller hatefulle ytringer skal behandles, er første steg å identifisere hvem som fremsetter ytringen som er meldt inn, før de sender saken videre til lokalt politi. Vi kommer tilbake til den lokale oppfølgingen av tips og saker senere i kapitlet.