Konsekvenser for gehørtreningsfaget

7.7 Konsekvenser for gehørtreningsfaget

Den ensidige vektleggingen av de grunnleggende ferdighetene som PISA testene måler har rammet flere fagområder i skolen som ikke anses for å være spesielt nyttige. Ett av disse er musikkfaget. Utviklingen gjør noe med de ubevisste antakelsene man har i samfunnet generelt om verdien av og statusen til musikk som skolefag. Vi kan kalle dette for en del av en nyliberalistisk diskurs som har sitt utspring i de sosiale strukturene som jeg tidligere har beskrevet.

Jordhus-Lier (2012) har skrevet en masteroppgave om musikkfaget i grunnskolen etter Kunnskapsløftet. I en artikkel i Musikkultur der hun presenterer sine funn, hevder hun at «utelatelsen av kulturell kompetanse i LK06 er med på å svekke musikkfaget⁵⁹». Videre viser hun til at musikklærerne hun intervjuet mente at faget ofte ikke ble ansett som viktig. Norsk forskning viser at mange lærere som underviser i musikkfaget ikke har utdanning i faget, spesielt i småskolen⁶⁰ (Sætre, Ophus og Neby, 2012).

Nedprioriteringen av programområdet musikk i videregående skole kom strukturelt til uttrykk gjennom et redusert timetall i musikkfagene ved innføringen av LK06. Nedprioriteringen av gehørtreningsfaget kom til uttrykk gjennom et redusert omfang av undervisningen i gehør i 1.klasse og at musikk fordypning ble et valgfritt programfag i 2. og 3.klasse med et udefinert timetall i gehørdelen. Jeg vil hevde at disse strukturelle endringene kombinert med den politiske dreiningen av kunnskapsbegrepet mot nytte og vekk fra dannelse med utspring i OECD og PISA, har svekket gehørtreningsfaget.

59 https://musikkultur.no/fagartikler/musikkfaget-etter-kunnskaps loftet-6.54.112196.a9e75e170b

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26998/OPPGAVENxpdf.pdf?sequence=2&isAllowed=y

60 https://utdanningsforskning.no/artikler/musikkfaget-i-norsk-grunnskole-lareres-kompetanse-og-valg-av-undervisningsinnhold-i-musikk/

89

7.8 Oppsummering

I dette kapitlet har jeg analysert noen av de sosiale strukturene som omgir gehørtreningsfaget i videregående skole.

Nyliberalisme, globalisering, kunnskapssamfunnet og læreplanverket LK06 er eksempler på slike strukturer. Jeg har vist til endringen i betydningen av begrepet kunnskap fra å være noe man har inne i seg til å være noe som er utenfor mennesket. Videre har jeg hevdet at kunnskapsbegrepet har blitt rekontekstualisert i kunnskapssamfunnet, og det har oppstått en nyliberalistisk diskursorden.

Jeg har analysert den sosiokulturelle konteksten rundt gehørtreningsfaget. Her har jeg funnet at de nære omgivelsene til faget kan variere sterkt fra skole til skole. Jeg viser her til skolene C og E i forstudien som har helt ulike tilnærminger til gehørtreningsfaget. Jeg hevder at skole C gir gehørtreningsfaget en sentral plass i opplæringen, mens dens fagprofil er mer utydelig på skole E. Forskjellene mellom disse skolene demonstrerer også den makten som ligger i den

økonomiske strukturen og i holdningene til avdelingslederne.

Et viktig begrep i kunnskapssamfunnet er globalisering. Jeg har gjort rede for dette, og vist til at Hovdenak og Stray knytter det til ideologi og politisk-økonomisk styring (Hovdenak og Stray, 2015, s.62). De viser til at i faglitteraturen knyttes det ideologiske aspektet ved globaliseringen som oftest til begrepet nyliberalisme (ibid.). De hevder at den viktigste teoretiske tilnærmingen som dominerer kunnskapspolitikken er den økonomiske (ibid., s.60). Hovdenak og Stray hevder at når myndighetene overfører slike begreper direkte fra næringslivet til skolen, er de ikke kompatible med skolens samfunnsoppdrag (ibid.).

Hovdenak og Stray viser til at PISA-testene har dominert norsk skole siden 2000, og var en sterk drivkraft bak

innføringen av LK06 (Hovdenak og Stray, 2015, s.64,). Briseid bekrefter dette (Briseid, 2018, s.9). Lauder, Brown et al.

hevder at utdanning har gått fra å være et kollektivt til et individuelt anliggende (Lauder, Brown et al., 2006, s.50 – 56). Formålet med utdanning har blitt flyttet fra dannelse til nytte når staten krever at eleven skal ta ansvar for egen læring, regulere seg selv og planlegge for fremtiden for å tilpasse seg arbeidsmarkedet (Lauder, Brown et al., 2006, s.50).

Jeg har gjort rede for framveksten av «New Right» ideologien på 1980-tallet for å kaste lys over framveksten av kunnskapssamfunnet. Hovdenak og Stray hevder at menneske- og samfunnssynet i denne ideologien er preget av depersonaliserte sosiale relasjoner der det er nytten og kostnadene som er viktigst (Hovdenak og Stray, 2015, s.75).

Nordenbo viser til at følgeforskningen på LK06 stadfester at begrunnelsen for reformen primært var av økonomisk art (Nordenbo, 2013, s.392). Hovdenak og Stray hevder at LK06 er en nyliberalistisk læreplan som kjennetegnes sterkt av den nyliberale delen av New-Right ideologien (Hovdenak og Stray, 2015, s.76).

Jeg har også gjort rede for noe av følgeforskningen på LK06 for å knytte forstudien og fokusgruppeintervjuet til diskursen om de sosiale strukturene som omgir gehørtreningsfaget. Dale tar et oppgjør med industrisamfunnets kunnskapsbegrep og mener at den gamle generelle delen av læreplanen må oppdateres og tilpasses

90

kunnskapssamfunnets kunnskapsbegrep (Dale, 2010, s.108). Han tar til ordet for en oppvurdering av praktisk kunnskap. Den gamle delen av læreplanen er nå revidert, og en ny generell del ble vedtatt i 2017. Denne planen har også et spesielt fokus på dybdelæring. Siden revisjonen av de fagspesifikke læreplanene må være forankret i den nye generelle delen av planen hevder jeg at denne delen av den nye planen er viktig for framtiden til gehørtreningsfaget.

Den bør føre til at faget får en mer sentral plass blant musikkfagene enn det den har hatt siden LK06 ble innført.

Dale argumenter også for at læreplanverket trenger å bli utformet mer tydelig enn i dag (Dale, 2010, s.17) og på denne måten bekrefter han synspunktene til deltakerne i fokusgruppeintervjuet.

Jeg har også referert fra Nordenbos’ synteseforskning på LK06 (2013). Han slår fast at det er et stort antall dokumenter å forholde seg til i LK06, og at noen av temaene som tas opp i noen av stortingsmeldingene er helt fraværende i andre dokumenter, noe som kan forvirre (Nordenbo, 2013, s.396). Han bemerker at lærerne får

betydelige profesjonelle utfordringer når kravene til både elevenes faglige nivå og tilpasset opplæring har økt. Videre tviler han på at metoder og mål i LK06 kan være så uavhengige av hverandre som LK06 dokumentene hevder de skal være. Han hevder derfor at når Kunnskapsdepartementet har fastlagt kompetansemålene, så fastlegger de også det virkefeltet som de lokale myndighetene, skole og lærere kan bevege seg innenfor. Han angir dette som en mulig forklaring på at det har blitt en sterkere sentralstyring av opplæringen etter hvert. Dette er forhold som

forskningsdeltakerne kommenterer i fokusgruppeintervjuet, og følgeforskningen bekrefter på denne måten det lærerne hevder i intervjuet.

Nordenbo refererer også kritikken som er blitt reist mot det som er blitt omfattet som en top-down implementering av LK06 (Engelstad, 2008, referert i Nordenbo, 2013, s.397). Han omtaler også det han mener er en flertydig konflikt fordi styringsdokumentene på en og samme tid både er åpne for mange tolkninger og samtidig ikke gir klare, konkrete anvisninger for handling (Hodgson mfl. 2010a og 2010b, referert i Nordenbo, 2013, s.397). Dette er også forhold som forskningsdeltakerne kommenterer i intervjuet.

Jeg trekker noen slutninger om konsekvensene av LK06 for gehørtreningsfaget ut fra de sosiale strukturene jeg har analysert. En av disse er at dagens nyliberalistiske diskurs har gjort at samfunnet har ubevisste antakelser om den lave verdien og statusen til musikk som skolefag. En annen konsekvens er den nedprioriteringen av gehørtreningsfaget som jeg hevder har funnet sted i LK06.

Jeg omtaler eksamen som en byråkratisk struktur der det er spenninger mellom LK06s fokus på lokalt læreplanarbeid og et nasjonalt behov for sterkere resultatstyring. Jeg beskriver dette som en kamp mellom forskjellige strukturer i og rundt LK06. Dette er også et emne forskningsdeltakerne omtaler i fokusgruppeintervjuet.

Til slutt hevder jeg at den generelle pedagogiske diskursen på en skole, og utdanningsavdelingens holdninger, vil ha betydning også for gehørtreningsfaget. Her nevner jeg at elevene aldri er blitt trukket opp til eksamen i programfaget musikk på skole C, noe som jeg mener vil kunne påvirke statusen til faget negativt.

91