6. ANALYSE AV FOKUSGRUPPEINTERVJUET PÅ DISKURSANALYSENS ANDRE NIVÅ: SOSIAL PRAKSIS
6.8 Diskursordener
Diskursordener er et begrep Fairclough har lånt fra Foucault. Fairclough definerer diskursordener som et nettverk av sosiale praksiser som velger ut visse ting og ekskluderer andre (Fairclough, 2003, s.24). Det går an å beskrive musikklinjenes sosiale praksis i videregående skole som en slik diskursorden. Man kan hevde at noe som blir ekskludert fra denne diskursordenen er en problematisering av at de lokalt gitte eksamener kan ha ført til en praksis
53 https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/270307
77
der nivået som kreves av elevene har variert for mye fra skole til skole. Dette kan utgjøre et demokratisk problem, da det kan gjøre det vanskeligere for ungdommer fra enkelte områder i landet å bestå opptaksprøvene til høyere
utdanning i musikk.
Det er også mulig å se på Kunnskapsløftet som en slik diskursorden. Det er fordi LK06 innebar en betydelig endring av kurs for norsk skole. Nytteverdien av fag kom mye sterkere i fokus, og dannelsesaspektet av skolen ble nedtonet, i tråd med den nyliberalistiske ideologien som LK06 bygger på54. LK06 har fokusert på noen grunnleggende ferdigheter som alle elever skal mestre, der målet er å utdanne ungdommer som kan konkurrere i et internasjonalt
kunnskapssamfunn. Det har ført med seg en markert dreining vekk fra fagområder som de praktiske-estetiske fagene i grunnskolen, og andre fagområder som ikke anses som viktige for å skape økonomisk vekst. Det går derfor an å beskrive overgangen fra R94 til LK06 som et skifte i diskursordenen, det Fairclough kaller for «a shift in orders of discourse» (Fairclough, 2010, s.233).
6.9 Oppsummering
I dette kapitlet har jeg analysert fokusgruppeintervjuet på diskursanalysens andre nivå: sosial praksis. Jeg har karakterisert fokusgruppeintervjuet som en genre, og funnet subgenrene fagmøte, samarbeidsmøte, tilbakemelding til myndighetene og forskertenkning. Jeg har også karakterisert stilen til hver av forskningsdeltakerne. Videre har jeg funnet to diskurser i betydning språk knyttet til feltet undervisning i gehørfaget i videregående skole. Disse er den musikkfaglige diskursen og lærernes pedagogiske diskurs.
Begrepet diskurs kan også forstås som ulike posisjoner eller perspektiver som sosiale aktører har, og jeg har identifisert flere perspektiver av denne typen i fokusgruppeintervjuet. I denne delen av analysen har jeg knyttet forskningsdeltakernes posisjon til den offentlige diskursen i Musikkultur i 2015 om nivået på musikklinjene. En av diskursene er perspektivet på Kunnskapsløftet, som jeg hevder kun er internalisert hos deltakerne på noen områder, men ikke på andre. Et annet perspektiv er den positive elevsentrerte diskursen til lærerne. Videre har jeg identifisert deltakernes didaktiske perspektiv ved hjelp av kategoriene i den didaktiske relasjonsmodellen: elev- og
læreforutsetninger, mål, rammer, innhold, læringsaktiviteter og vurdering. I tillegg har jeg identifisert et hermeneutisk perspektiv som jeg hevder er hovedposisjonen i deltakernes didaktiske diskurs.
Videre har jeg undersøkt interdiskursivitet i fokusgruppeintervjuet, og identifisert mange andre diskurser eller perspektiver som ‘klinger med’ i intervjuet. Noen av disse komplementerer hverandre, slik som det didaktiske perspektivet på deltakernes skole og det som er til stede i debatten fra 2015 i Musikkultur. Andre av perspektivene kan stå i et motsetningsforhold til hverandre. Eksempler er lærernes didaktiske perspektiv og den fylkeskommunale diskursen om økonomi, og lærernes perspektiv og det fylkeskommunale perspektivet på skriftlig eksamen.
54 Se Hovdenak og Stray, 2015, s.84-920 og Dale, 2010, s.21-22.
78
Rekontekstualisering handler om at fremmede diskurser og sosiale praksiser blir internalisert i en ny kontekst. Her hevder jeg at musikkfagene ble rekontekstualisert ved overgangen fra R94 til LK06. De ble tvunget inn i en strukturell mal som primært var beregnet på studiespesialisering. Dette førte til at noen av fagene ble satt sammen på en kunstig måte. Det har bidratt til at de utgjør en ustabil sosial praksis, eller et ustabilt sosialt felt. Det går også an å hevde at begrepet kompetansemål, som ble innført med LK06, var en rekontekstualisering av en del av en næringslivsdiskurs, og er dermed mindre egnet til musikkfag.
Begrepet antakelser har med den implisitte betydningen av tekster å gjøre. Jeg har identifisert flere antakelser i fokusgruppeintervjuet. En sentral verdiantakelse hos deltakerne er at gehørtrening er et viktig fag som må ha et visst timetall i mindre grupper. De antar også at det er en sammenheng mellom mindre grupper og god undervisning. En annen verdiantakelse er at deltakerne mener at formidling ikke hører naturlig sammen med gehørtrening og
komponering, og har derfor flyttet det ut av faget musikk fordypning, og over til samspill. Enda en antakelse som var implisitt i en del av spørsmålene mine, var at nivået på musikklinjene har sunket, noe som ingen av deltakerne imøtegikk.
Til slutt undersøkte jeg diskursordener i intervjuet. Diskursordener er nettverk av sosiale praksiser som velger ut visse ting og ekskluderer andre. Jeg beskrev den nasjonale musikklinjediskursen som en slik diskursorden. Her fant jeg ut at deltakerne ekskluderte en sterkere problematisering av at de lokalt gitte eksamener kan ha ført til en praksis der nivået som kreves av elevene varierer for mye fra skole til skole. Jeg har beskrevet dette som et demokratisk problem.
Jeg beskrev også Kunnskapsløftet som en diskursorden som innebar en betydelig endring av kurs for norsk skole der nytteverdien av fag kom i sterkere fokus. Overgangen fra R94 til LK06 kan derfor kalles for en forandring i
diskursordenen.
I det neste kapitlet undersøker jeg de sosiale strukturene som omgir fokusgruppeintervjuet.
79