4.1. Forskningsdeltakerne og skolen
Alle forskningsdeltakere unntatt én hadde musikkfaglig kompetanse. Den yngste var 40 år, og den eldste 62 år. De to forskningsdeltakerne med kortest erfaring hadde undervist ved musikk, dans og drama i 10 år, og den med lengst erfaring hadde undervist i 34 år. Fem hadde erfaring også fra Reform 94. På fem av de sju skolene oppga
avdelingsleder at de tidligere hadde undervist i gehørtrening eller gjorde det skoleåret 2016 - 2017.
Som gruppe hadde de derfor høy troverdighet. Noen faktaopplysninger om musikk fordypning 1 (andreklassen) fra hver skole er framstilt i følgende tabell:
skole Antall
42
Bare én av skolene hadde elever i andreklassen som ikke hadde musikk fordypning 1. På denne skolen utgjorde dette en fjerdedel av klassen (5 elever). Disse elevene hadde programfag fra studiespesialisering i stedet for musikk fordypning 1, og avdelingsleder ga uttrykk for at de måtte ha mulighet til det hvis de ønsket det. På de andre skolene fortalte avdelingslederne at elevene ikke fikk velge noe annet enn musikk fordypning 1, eller ikke kjente til at de kunne gjøre det.
En av skolene organiserte undervisningen i 60 minutters timer. Avdelingsleder fra denne skolen ga uttrykk for at dette ga utfordringer i organiseringen av instrumentaltimene, mens det fungerte bra i de øvrige musikktimene fordi det ga 50 minutters effektiv arbeidstid.
Tre av skolene ga plass til gehørtrening to timer i uka i andreklassen ved å integrere formidlingsdelen av musikkfordypning 1 i samspillstimene.
4.2 Begrunnelsen for organiseringen av gehørundervisningen
Organiseringen av undervisningen i hele faget musikk fordypning 1 varierte veldig mye fra skole til skole. På den ene siden prioriterte to av skolene egne timer i gehørdelen av faget høyt, og hadde undervisning i faget to timer i uka i grupper på åtte og fem. Den ene skolen begrunnet organiseringen med at de kom tettere på hver elev, hadde bedre
43
muligheter for å gi tilpasset opplæring siden det var et stort sprik mellom elevene i faget, og ga elevene større
trygghet i mindre grupper. Gehørtrening var et uttalt prioritert område på denne skolen. Forskningsdeltakeren mente det var avgjørende med gruppeundervisningen i gehør. De hadde prøvd fulle klasser med to-lærer system, men var veldig fornøyd da de fikk gruppene tilbake. Så lenge de klarte å beholde gruppene mente de at den modellen de hadde fungerte godt.
Den andre skolen som prioriterte egne timer i gehørtrening høyt var også den som brukte mest tid på faget (2,6 × 45 min). Begrunnelsen fra forskningsdeltakeren var at faglærer vektla modulene gehørtrening og
arrangering/komponering/satslære, og mente det var mest hensiktsmessig og logisk å fordele disse jevnt utover timene. Selv om det ikke ble gitt som en direkte begrunnelse, nevnte avdelingslederen at skolen hadde flere lærere som hadde tatt videreutdanning i hørelæremetodikk og det kunne synes som om god kompetanse på dette feltet hadde innvirkning på skolens prioriteringer.
På den andre siden finner man skolen som hadde en modell der gehørtrening skulle være i fokus i alle musikkfag, og de knyttet faget mye opp mot instrumentalundervisningen. De hadde en time i uka med egen undervisning i faget i en relativt stor gruppe (15 elever). Denne skolen begrunnet organiseringen med at de ønsket å få musikkfagene til å henge ordentlig sammen. De hadde prøvd mye forskjellig i gehørtrening, og det hadde fungert best når
gehørtreningen var knyttet til instrumentalopplæringen.
På tre av skolene var det de samme lærerne som underviste i alle delene av faget musikk fordypning 1, og
forskningsdeltakerne grunnga dette med et ønske om at elevene skulle oppleve at de forskjellige delene av faget hang sammen. En av disse skolene ga den helhetlige tenkningen som årsak til at de ikke tallfestet antall uketimer i
gehørtrening. Denne skolen og en til hadde et to - lærer system som gjorde at de kunne differensiere og periodisere ut fra behovene til elevene. Men det syntes heller ikke å ha vært noen motsetning mellom å ha et helhetlig fokus på musikk fordypning 1 og å tallfeste egne timer i gehørtrening, og tre av skolene framhevet at de gjorde begge deler.
Et annet interessant funn var knyttet opp til utdanningsbakgrunnen til forskningsdeltakerne. De to avdelingslederne fra skolene som hadde gehørtrening to timer i uka i mindre grupper, hadde begge instrumentalutdanning fra musikkonservatorier. Av de øvrige avdelingsledere, var en dansepedagog og resten hadde universitetsutdanning i musikk. Disse syntes ikke å være like opptatt av å ha et høyt antall egne gehørtimer i mindre grupper.
Elevtallet varierte også mye fra skole til skole; en skole var vedtatt lagt ned, mens en annen var blitt forsøkt lagt ned, men klarte å drive videre. Noen av skolene kunne ha lave søkertall et år, for så å få flere søkere igjen året etter. Dette kunne også innvirke på valg av modell for musikk fordypning 1, siden skolene var avhengige av å ha nok lærerkrefter til enhver tid. Det kunne synes som om denne faktoren var helt vesentlig på en av skolene, der forskningsdeltakeren sa at skolen foretrakk at nye musikklærere også hadde andre undervisningsfag hvis de skulle få jobb der.
44
4.3 Konklusjon
De sju nordnorske videregående skolene med musikklinjer organiserte undervisningen i gehørtrening på ulike måter.
Faktorer som påvirket organiseringen kunne være størrelsen på klassene, ønsket om å gjøre musikk fordypning til et mer helhetlig fag, tilgangen på lærerkrefter og kompetansen disse hadde i gehørtrening, og ulik vektlegging av de forskjellige delene av faget musikk fordypning 1.
Resultatene av undersøkelsen min ga ikke noe grunnlag for å påstå at ferdighetsnivået i gehør var gått ned etter innføringen av Kunnskapsløftet. Det var kun organiseringen av undervisningen jeg undersøkte, og ikke innholdet i denne eller elevresultater. Men resultatene i undersøkelsen tegnet et bilde av et fagområde med usikker status, som strever noe med å finne sin plass i andreklassen. På tre av skolene som hadde egne gehørstreningsgrupper, var gruppene store, med de utfordringene det gir når nivået på elevene spriker veldig mye. På to av skolene var ikke mengden gehørtrening fastsatt, med de utfordringene det ga når det gjaldt kvalitetssikringen av fagområdet. Det var kun to skoler som hadde en bevisst prioritering av gehørtrening i andreklassen med undervisning to timer i uka i mindre grupper.
45